Tipp Wimbledon, vinn ære og berømmelse

Trekningen i Wimbledon er klar, og du finner den på turneringens hjemmeside. Bli med og tipp semifinalister, finalister og vinnere i dame- og herreklassen, slik vi gjorde i Australian Open og French Open. Jeg skal oppdatere poengstillingen etter hver GS-turnering, og etter US Open har vi en vinner.

Kopier teksten under og fyll inn dine svar i en kommentar til denne artikkelen:

Menn:
Semifinalister:
Finale:
Vinner:

Kvinner:
Semifinalister:
Finale:
Vinner:

Ett poeng for hvert riktig navn gir potensielt 14 poeng i en runde.

Reklame

En veldig forsinket og lang finalerapport

Tennis på tv:
Roger Federer – Andy Roddick 5-7, 7-6, 7-6, 3-6, 16-14
Finale, Wimbledon

(Dette ble skrevet dagen etter Wimbledon-finalen, men ikke publisert før nå, av mangel på nettforbindelse på hytta.)

Det eneste slaget som Federer virkelig traff med denne dagen, var serven. Federer var råtten fra grunnlinjen (som jeg sms-et en kamerat under sendingen), klarte aldri å lese seg inn på Roddicks serve og var merkelig dårlig ved nettet. Det mest sjokkerende med kampen var at Roddick var sjefen fra grunnlinjen, og utrolig sterk i hodet. Federers seier skyldes serven, hodet og flaks i det avgjørende gamet på 14-15 i femte sett. Så vidt jeg husker, hadde Roddick to rammetreff der. Det var Federers eneste brudd i kampen.

Kampene mellom Federer og Roddick pleier å følge et fast mønster: Begge holder serve i begynnelsen, før Federer får et break, senker skuldrene og begynner å herje med amerikaneren.

Første sett så ut til å følge manus. De fulgte hverandre til 5-5, hvor Federer satte en breakball ned i Roddicks backhandhjørne og brøt. Det vil si, Roddick protesterte, og Hawkeye viste at han hadde rett. Roddick reddet seg inn og holdt til 6-5. Så ble sendingen brutt. Da bildet kom tilbake, hadde Roddick brutt Federers serve og tatt første sett. Det var åpenbart at kampen var i ferd med å bli noe utenom det vanlige.

Jeg ventet hele tiden på at Federer skulle gire seg opp litt, ta litt med kommandoen utpå der. Jeg syntes han listet seg rundt utpå banen, tydelig ukomfortabel på et vis. Roddick fortsatt å serve fantastisk i andre sett, og Federer levde også på serven. Federer fra grunnlinjen var et ynkelig syn. De gangene han fikk tilbake Roddicks førsteserve på godt vis, var det likevel Roddick som tok kommandoen over ballvekslingen.

Federers backhand ble slicet (slått med underskru) diagonalt til Roddicks backhand, som takket for tilliten med å slå sin egen backhand rakt ned linja og sjefet på den måten. De gangene Federer valgte å gå ned langs linjen med backhanden, var slagene såpass dårlige at Roddick kom i posisjon til å slå forehanden sin brutalt ned mot Federers forehand, med sveitseren på etterskudd hele tiden.

Federers forehand var nølende og upresis, og han slo den ofte ut fra upressede situasjoner. Han traff med noen passeringsslag, men bommet også tilsvarende mange som var overkommelige. Underveis kom jeg til å tenke på mitt eget mønster på tennisbanen: Jeg er best når jeg ikke rekker å tenke, på reaksjonsslag. Får jeg tid til å vurdere og tenke, slår jeg ofte feil. Jeg synes Federer også fulgte det mønsteret i store deler av kampen. Nerver?

Roddick på sin side spilte bedre enn jeg noen gang har sett ham mot Federer. Han hadde en tydelig plan om å serve ned langt midtlinjen og i kroppen på Federer (i motsetning til ut av banen), og det funket nydelig. Han gikk aldri bort fra den taktikken, og Federer fant ingen gode svar. Roddicks backhand var solid på alle måter.

Det mest imponerende var Roddicks mentale styrke. Han ble ikke stresset i andre sett, selv om han hadde det første. Bortsett fra én gang: Han skulle ha tatt en av de fire settballene han hadde på 6-2 i tie-breaket i andre sett. Den ene var et høyt og dårlig passeringsslag som Roddick slo flere meter ut med backhand-volley. Federer snek til seg det settet, og jeg syntes han så litt piggere ut i tredje sett. Da Federer tok kommandoen over tredje setts tie-break og vant det også, var jeg sikker på at han kom til å ta det fjerde settet med klar margin.

Slik gikk det ikke. Jeg var ute en tur for å vise søstera mi veien opp til huset (de var på gjennomreise), og kom tilbake akkurat tidsnok til å se Federer bli brutt til 1-3 i fjerde sett. Roddick servet seg gjennom det uten problemer, og som i fjor var det klart for femte sett.

På dette tidspunktet begynte jeg å tenke på finalen i fjor. Den gikk også til fem sett, men bare takket være Federers to tie-break-triumfer i tredje og fjerde sett.

Federer fant ikke rytmen på annet enn serven i det femte settet mot Roddick, men klarte likevel å spise noen poeng på Roddicks servegames her og der. Da han tok matchballen på 16-14 (16-14!!!) i femte sett, var det første gang han brøt Roddick i hele kampen.

Det er ikke ofte at den som klarer å bryte motstanderen færrest ganger, vinner kampen. Det er heller ikke ofte at vinneren av kampen vinner færre games enn taperen (Federer vant 38, Roddick 39). Men der har du tennis: Det handler om å vinne flest sett, og et sett vunnet 6-0 er ikke verdt mer enn et sett vunnet 7-6.

Federer har nå spilt de seks siste Grand Slam-finalene. I en av dem var han sjanseløs (French Open mot Nadal i fjor). I Wimbledon 2008, Australian Open 2009 og denne Wimbledon-finalen synes jeg Federer har vært anspent og tydelig under sitt beste nivå, samtidig som Nadal i fjor og Roddick i år spilte meget gode kamper. Federer har slitt mer i Wimbledon-finalene sine enn f.eks Sampras gjorde, husk for eksempel at han hadde hendene fulle med Nadal i 2007 også, og ble skremt mot Nadal i 2006 og Roddick i 2004 også.

Jeg likte dette sitatet fra tennis.com-skribent Steve Tignor:

Like the man he passed on the all-time Slam list, Pete Sampras, Federer continues to succeed in his late 20s because he does nothing more, or less, than win. Sometimes that means finding a way to take a match that belongs to someone else.

Finalene mot Nadal i fjor og Roddick i år, er allerede klassikere. Men mest på grunn av dramaet og konteksten, ikke spillet. Hadde Federer spilt sin beste tennis i finalene, ville de blitt kortere og kjedeligere. Jeg er fan av Federer, men mener påstanden holder vann.

Etter årets seier i French Open spådde noen at Federer kom til å spille mer avslappet i de neste Grand Slam-turneringene, siden han hadde tangert Sampras´ rekord på 14 GS-titler, og vunnet den siste av de fire store. Kanskje kommer Federer til å slippe seg mer løs i New York når US Open begynner på seinsommeren? Jeg er ikke sikker, men tror nok han føler presset der også, som mester de siste fem årene.

For to måneder siden så M/S Federer ut som en synkende skip. Federer hadde lagt bak seg en dårlig finale i Australian Open og en miserabel hardcourt-sesong i USA. Ut av ingenting vant han grusturneringen i Madrid, så ble Nadal skadet, forsvant ut av French Open og trakk seg fra Wimbledon. Og i hans fravær vant Federer disse to.

Premissene har også endret seg de siste to månedene. Det siste året har det vært mye snakk om at Nadal, Djokovic og Murray var i ferd med å ta igjen Federer. Ikke uten grunn, for Federer har tapt de fleste kampene mot dem det siste halvåret. Men i French Open og Wimbledon slapp Federer å møte noen av dem. Djokovic tapte mot Kohlschreiber og Haas, Murray mot Gonzalez og Roddick, Nadal mot Söderling i Paris, og deltok ikke i Wimbledon.

Andy Roddick så ut som en knust mann etter finaletapet. Det hadde han all grunn til, for han spilte en fantastisk kamp mot en anspent Federer. Men honnør til Federer som nektet å gi seg selv på en dag hvor han var langt unna toppformen.

Nå har Federer 15 Grand Slam-titler, Nadal har fortsatt 6. Dersom Nadal hadde vunnet de Paris og Wimbledon, ville differansen vært 13-8. Nå virker det plutselig mer usannsynlig at Nadal skal overgå Federers antall.

Noen ferieord om Wimbledon

Sommerferien er her, og jeg tilbringer dagene uten nettforbindelse. Været har vært for bra til at jeg har fått sett noe særlig tennis. Nå er jeg i tettbygd strøk igjen, og dermed nettforbindelse igjen i noen dager.

De første dagene av Wimbledon har jeg vanskelig for å konsentrere meg om selve spillet. Jeg er altfor fascinert av selve banene. Det er noe helt riktig med de nydelig klipte banene, stripene i graset og det nesten lydløse spillet. Grastennis er en lydmessig stor overgang fra skritsjingen og skratsjingen i French Open, og i tillegg er tennisen helt annerledes.

Hva har jeg sett til nå? Noen glimt her og der. Jeg så det tredje settet av Federers seier mot Kohlschreiber, et sett Federer tapte. Jeg synes han spilte veldig passivt der. Da han gikk opp til 4-2, ble han temmelig nonsjalant, og prøve å treffe linjene med alle grunnslag.

På 4-2 trengte Federer bare holde serve to ganger for å ta hjem kampen (Sampras gjorde det i blinde), men klarte det ikke. Kohlschreiber brøt tilbake, og tok settet i tie-break da Federer insisterte på å spille korte, dårlige backhandslicer på settball for tyskeren. Kohlschreiber vant settet på en overskudd backhand diagonalt ut av banen. Etter at NRK satte over til sandvolley tok Federer fjerde sett 6-1.

Jeg så også siste halvdel av tredje sett i Federer-Söderling. Svensken kunne servet hjem det settet, men fikk hetta.

Jeg så også Sharapovas tre siste poeng i turneringen. Jeg lurer på om hun kommer til å bli en trussel igjen. Mange snakker om Nadals spillestil som belastende for kroppen hans, men Sharapova gir også kroppen mye juling med måten hun spiller på.

Av damekampene har jeg sett deler av Safina mot Lisicki, og Safina-Mauresmo. Safina dro i land begge, uten å spille godt. Det tristeste med å se på Safina, er at hun tilsynelatende spiller helt uten glede. Det ser ut som hun er i ferd med å trekke visdomstennene der hun spiller. Jeg tviler på om hun har noen som helst sjanse mot Venus i semifinalen. Venus og Serena har jeg bare sett i glimt, og de spiller skremmende godt.

Hva med Murray? I kampen mot Wawrinka synes jeg det var tydelig at han merker presset fra en sulteforet nasjon. Han er heldig om får gamle Ferrero i neste runde.

Kan ikke love for mye på bloggfronten framover, men håper å skrive noe i morgen også.

Nadal-Federer fra A til Z

Nadal og Federer er på hver sin side av trekningen i Wimbledon, som første- og andreseedet. Får vi en reprise på fjorårets finale?

Uansett er det verdt å lese Wimbledons egen artikkel om spillernes historie mot hverandre.

Søkeordet: «herretennis-turneringen 2000 wimbledon»

I admin-pakken til WordPress kan jeg se hvilke søkeord/-uttrykk som folk brukte på veien til denne bloggen. Det er ofte ganske rare ting. Som en leserservice skal jeg av og til ta et søkeuttrykk og skrive en artikkel basert på det, sånn at jeg gir folk nøyaktig det de ønsker. Artikkel 1: «herretennis-turneringen 2000 wimbledon»:

Wimbledon 2000 ble den siste Pete Sampras vant. Han ble skadet tidlig i turneringen (noe greier i foten), men servet seg gjennom en trekning som var meget heldig. I semifinalen slo han Vladimir Voltchkov, som ingen har om før eller seinere. I finalen slo han Partick Rafter i fire sett. Rafter tok det første settet og hadde en klar ledelse i tiebreaket i andre, før han kastet bort settet og slapp Sampras tilbake. Sampras sine foreldre var på tribunen og så sønnen vinne sin Grand Slam-tittel nummer 13, som var rekord.

Turneringens beste kamp var sannsynligvis semfinalen mellom Rafter og en formsterk Andre Agassi, som hadde vunnet Australian Open tidligere samme vinter. Rafter vant semifinalen i Wimbledon, og fikk dermed revansje for tapet mot Agassi i 1999. Han slo Agassi i semifinalen igjen året etter, også det i en klassiker.

Sånn, nysgjerrige leser, det var det viktigste om «herretennis-turneringen 2000 wimbledon».

Paes om Wimbledon-underlaget

Graset i Wimbledon er mye tregere enn før. Leander Paes er en av de beste doublespillerne fra de siste 20 årene. Her er hans kommentar etter finalen:

“Nadal is a great player. But if Wimbledon would have been the same surface as it was in the early nineties, the scoreline for this year’s final may well have been a repeat of the French. Only that it would have been Federer dominating overwhelmingly.»

Ironisk, men fantastisk

Roger Federer har aldri vært på forsiden av Sports Illustrated, og han blir gang etter gang oversett i bladets kåring av Sportsman of the year. I dette nummeret har SI  – takk og lov – hatt hjerne nok til å sette Wimbledon-finalen på forsiden, etter en kamp som Federer tapte. Kjøp hvis du finner det i norske butikker, for Jon Wertheims artikler er alltid stor lesning.

Litt mer om Wimbledon-finalen

Jeg blir ikke helt ferdig med Wimbledon-finalen mellom Federer og Nadal. Selv om Federer kalte det sitt tøffeste tap noensinne, kan han ta med seg en viktig ting: Turneringen viste at han lever i beste velgående som toppspiller. Ryktet hans ville fått seg en alvorligere knekk dersom han hadde tapt i strake sett, slik han absolutt kunne gjort. I stedet kom han tilbake i to tiebreaks, og presset Nadal til å ta ut det ytterste, og det på en dag hvor han selv var svak fra grunnlinjen.

Federers tap mot Djokovic i Australian Open og Nadal i Paris, var av den ynkelige sorten. Det var ikke Wimledon-tapet. Nadal kommer ganske sikkert til å overta førsteplassen på rankingen, men jeg tror fortsatt Federer kommer til å vinne 14-15 Grand Slam-titler, og gå forbi Sampras. Legg merke til at selv i en dårlig sesong etter Federer-målestokk, er det bare turneringsvinneren som slår ham i Grand Slam-sammenheng. De tåpelige tapene mot Stepanek, Fish og Roddick kommer i mindre turneringer. Federer har kanskje fått noen ord i øret fra Sampras om verdien av å spare seg til de store anledningene, for å ha en lengst mulig karriere.

Apropos Sampras: Med Nadals seier i French Open og Wimbledon, tror jeg han ender året som nummer én. Federers drøm om å kopiere seks strake år som verdensener ved årsslutt, som Sampras var 1993-98, tror jeg blir knust i år.

Et mysterium og mye annet

Tennis på tv:
Rafael Nadal – Roger Federer 6-4, 6-4, 6-7, 6-7, 9-7
Finale, Wimbledon

På engelsk er vilje ikke bare et substantiv, det er også et verb. Roger Federer viljet seg til sett nummer tre og fire i den allerede klassiske finalen mot Nadal. Federers spill var langt under hans beste, men han nektet å gi fra seg Wimbledon-tronen til tross for en dårlig dag på kontoret. Nadal returnerte bedre, spilte bedre fra grunnlinjen og slo fantastiske passeringssslag fra alle kanter. Det var Federers vilje og serving som holdt ham inne i kampen. Seieren var fullt fortjent.

Det merkelige og, for meg som Federer-fan, triste, med kampene mellom Federer og Nadal, er hvor forutsigbare de er blitt. I dagens finale var Federer stiv som en stokk, spent som en kontrabass-streng, kall det hva du vil, men i de tre første settene var taktikken å duellere med Nadal fra grunnlinjen. Det er et spill Federer er dømt til å tape. Nadal spiller med større margin over nettet, holder bedre lengde på slagene, er bedre på både forehand og backhand for øyeblikket og har større tålmodighet enn Federer.

Så hvorfor må Federer spille tre sett med «grus»-tennis mot Nadal før han våkner? Federer havnet igjen og igjen på defensiven og slo grunnslagene sine mens han var på vei bakover i banen. Ingen vinner tenniskamper på den måten. Dette var Wimbledon, centercourten hvor Federer hadde regjert i årevis. Og likevel var det Nadal som styrte. Måten Federer tapte andre sett etter å ha ledet 4-1, minnet mye om gruskampene mot Nadal i vår, hvor han kastet vekk tilsvarende ledelser stadig vekk.

I tre sett servet Nadal til Federers backhand, og Federer klarte ikke å gjøre noe med servene. I stedet slicet han dem tilbake, eller slo svake overskrudde baller som Nadal kunne ta hånd om. Begge disse løsningene er ting som Nadal elsker, for da får han begynt å male med spillet sitt. I rettferdighetens navn må det sies at gresset på Wimbledon nå er så treigt at det ligner en treg hardcourt-bane, og det styrker Nadals massive overskru. Dersom Nadal hadde møtt Federer på gresset som var for ti år siden (vi er inne i hypotese-avdelingen), ville Federer blåst ham av banen. Mener nå jeg.

Pete Sampras har sju Wimbledon-titler, som er to mer enn Federer. Et kjennetegn ved Sampras var at han ofte ga fullstendig beng i mange av motstanderens servegame, både i Wimbledon og US Open. Han sjanset på returene. Ofte gikk de i nettet og utenfor, slik at motstanderen holdt serven ganske greit. Men fikk Sampras snusen på et break, var han helt tent. Jeg lurer på hvorfor Federer lar Nadal gjøre Wimbledon-finalen om til en «grus»kamp. Federer klarer ikke å knekke Nadal-koden ved å prøve seg på finslige returer på backhanden. Først i tie-breaket i tredje sett begynte han å gå rundt Nadals andreserve, og slo dem diagonalt tilbake.

Men så gikk han resten av kampen tilbake til å prøve å returnere Nadals enormt overskrudde server med sin egen backhand. Det var dømt til å mislykkes, men stae Roger fortsatte og fortsatte. De to eneste gode backhandene Federer spilte, var på matchballen i fjerde setts tiebreak, og en matchball i femte sett. Federer brøt Nadal én gang i dag. Hvis jeg var Federer, ville jeg da i slutten av fjerde og begynnelsen av femte tenkt at det var på tide å prøve noe nytt. Hamre løs på hver serveretur, samme hvor ballen havner. Gå på nettet etter hver retur. Hva som helst for å bryte opp Nadals rytme. Det verste som kunne skjedd, var at Federer tapte gamet, og det gjorde han jo uansett med oppskriften han fulgte.

Det skrives mye om rivaliseringen mellom Federer og Nadal. Nadals vinneroppskrift koker ned til dette: Slå mot Federers backhand. Nadal trenger ingen plan B, C eller D, for plan A funker alltid. Dessuten var Federer svak i de avgjørende øyeblikkene i dag, og bommet masse med forehanden. Nadal spilte en perfekt spillemessig kamp, mens Federer imponerte med å dra seg opp etter hårene på en dag hvor han var langt fra sitt beste.

Dette var Nadals femte Grand Slam-tittel. Nå har han vunnet French Open og Wimbledon, som er de to mest ekstreme dekkene. Med andre ord: Gode sjanser for å ta de to hardcourt-slamene også (Australian og US Open). Stay tuned.

Lenker: Tennis-x.com, Sports Illustrated, The Guardian, ja, du finner mer selv.

Federer – Nadal for sjette gang

Har to herrespillere møttes i flere Grand Slam-finaler enn Federer og Nadal? Dette blir sjette gang. Det har i alle fall aldri skjedd i nyere tid (etter 1968).

Før finalen

Jeg kunne sammenlignet slagene til Nadal og Federer, deres vei til finalen, tidligere kamper og bla bla bla, men alt det der finner du andre steder på nettet. Jeg nøyer meg å si at det kommer til å bli en tett kamp, hundre prosent sikkert ikke en tresetter. Nadal har for gode grunnslag og Federer for gode server til at det kan skje.

Nadal var helt middels mot Schüttler i semifinalen. Uheldigvis for Federer pleier Nadal alltid å spille godt mot sveitseren. Men husk: Det er to og et halvt år siden Nadal slo Federer på noe annet enn grus, i Dubai 2006. Siden den gang har Federer slått Nadal to ganger i Wimbledon og to ganger på hardcourt. Jeg tror Federer klarer det igjen. Jeg tror Federer er mindre stresset i år enn i fjor, da han skulle kopiere Borgs fem på rad.

Tilbake fra ferie

Jeg er tilbake i heimen akkurat i tide til å følge innspurten av Wimbledon. De siste sju dagene er blit tilbrakt på ei hytte i Søgne, med skurrete varianter av TV2 og NRK som eneste TV-tilbud. Været har vært for bra til Wimbledon-kikking.

Det lille jeg har fått med meg, er semifinalene til Williams-søstrene. Begge var så overlegne i sine kamper at det aldri ble spennende. At Elena Dementieva er ranket over Serena og Venus på gras, er nok bare et utslag av britisk humor. Finalen mellom søstrene skal jeg kankje se, men jeg har ingen forhåpninger til den. Kampene mellom dem er som regel fulle av feil og små sammenbrudd. Den innbyrdes statistikken viser 8-7 til Serena. Jeg har en følelse av at Venus tar årets finale.

Apropos NRK, så har jeg likt Nachspiel-sendingene deres om kvelden. Min eneste lille klage er at de aldri viser trekningen. Det burde de gjort fra åttendelsfinalene og innover, sånn at folk vet hvem som møter hvem framover. Forresten glimrende med de små analysene som Øyvind Sørvald har innimellom settene i direktesendingene.

Jeg fikk sett deler av Federers kamp mot Safin i dag. Federer virker pigg. Jeg så Schüttler yppe seg mot Nadal i den andre semifinalen, som han selvsagt var sjanseløs i. Likevel var ikke Nadal spesielt imponerende i de glimtene jeg så mot tyskeren. Federer fikk bank mot Nadal i Paris for en måned siden, men jeg tror ikke det betyr så mye nå. Nadal klarer ikke å løpe opp så mange baller her. Federer får mer betalt for serven, og Nadals overskrudde baller spretter ikke så høyt. Jeg har en følelse av at Federer tar seks på rad, selv om jeg ikke vil sette store penger på det.

Serena – Venus. Federer – Nadal. Wimbledon-arrangørene er nok storfornøyde.

Sjokk i alle retninger

Jeg så de to siste poengene av Maria Sharapova sitt tap mot spilleren som jeg allerede har glemt navnet på (sjekke, sjekke: Kudryavtseva. Ranket 154 i verden). Hvis noen klarer å erindre en større bombe i Wimbledon-sammenheng, er jeg lutter øre.

Sharapova servet på 40-40 og 4-5 i andre sett, etter at hun tapte det første 2-6. Det er ikke tidspunktet for å hive inn en dobbeltfeil. Det var akkurat det hun gjorde. Så hadde Kudryavtseva matchball, hvor Sharapova igjen bommet på førsteserven. Andreserven var en fløteball som Kudryavtseva (det begynner å sitte i fingrene nå) tok kontroll på. Vekk med Maria. Sharapova sin pressekonferanse er verdt å lese. Hu er ei proff dame, og veldig sympatisk i mine øyne.

Så noen timer senere tapte Roddick i fire sett mot serbiske Janko Tipsarevic (7-6, 5-7, 4-6, 6-7) . Som du sikkert husker, var Tipsarevic mannen som nesten slo Federer ut av Australian Open tidligere i år. Han er en solid spiller som ikke har respekt for noen. For Roddick er dette bunnpunktet i en dårlig periode som har vart i noen måneder. Dersom du hadde satt en hundrings på at Sharapova og Roddick skulle tape, kunne du bestilt deg bord på byens beste restaurant i kveld.

Tipsarevic i intervjuet etter kampen:

Today I could see that he was tight, and this is one of the reasons why, especially in the important moments, I made him play. I didn’t try to hit great shots like impossible, down the line shots or something like that, which I’m proud of myself.

Tipsarevics seier betyr at en av disse kommer til å spille semifinale: Tipsarevic, Tursunov, Garcia-Lopez, Schüttler, Mathieu, Cilic, Melzer, Clement. Ingen av disse har spilt semifinale i Wimbledon før. Clement og Schüttler har begge fått bank i en Australian Open-finale mot Andre Agassi, men det er mange år siden.

En av disse ukjente mennene kommer sannsynligvis til å møte Nadal i semifinalen. Til tross for alle overraskelser, har Nadal en vrien trekning: I dag tapte han ett sett mot Gulbis, og i neste runde venter Kiefer før Youzhny/Stepanek. Hvis Nadal vinner i år, kan ingen gi æren til en lett trekning. Dersom Nadal slår Kiefer og Youzhny/Stepanek, får han Haas/Murray/Gasquet i kvartfinalen.

Peter Bodo: All kinds of ugly
Jon Wertheim om saken

Og en ting til: James Blake er også ute. For en torsdag.

Fransk uflaks

Tennis på tv:
Ana Ivanovic – Natalie Dechy 6-7, 7-6, 10-8
2. runde, Wimbledon
Bortsett fra Oslo, er Paris den hovedstaden jeg har vært i flest ganger. En gang på interrail, en gang på klassetur, to ganger på partur og tre ganger på tennistur. Jeg holder alltid litt med de franske spillerne. Særlig fordi de aldri het slår til.

Alle franske spillere mangler et eller annet. Gasquet er for svak mentalt. Tsonga er for mye skadet. Grosjean og Clement er for små. Mauresmo er for mentalt ustabil. Pierce (fransk statsborger) er for ustabil og mye skadet. Pioline manglet det siste ekstra i hodet og kroppen for å slå de beste. Leconte var elegant, men ukonsentrert. Jeg kunne fortsatt.

Natalie Dechy har lite av den franske elegansen. Hun spiller en ganske mekanisk tennis, se for eksempel på serven hennes, som er en stilstudie verdt. Helt fint utført, men ganske uten personlighet. Men Dechy er, i motsetning til mange andre franske spillere, ei jente som har fått maksimalt ut av karrieren. I dag hadde hun fortjent å slå ut verdensener Ana Ivanovic, som så rådvill og rusten ut på banen. Jeg kom inn i kampen i begynnelsen av tredje sett, og Ivanovic vant gamene bare på viljen. I andre sett hadde hun reddet matchball mot seg med en forehand som traff nettkanten og datt ned to centimeter inne på Dechys banehalvdel.

Ivanovic ser absolut ikke ut som en Wimbledon-vinner. Hun kan i alle fall ikke klage på trekningen. Hvis hun kommer opp mot normal standard i de neste kampene, tipper jeg hun kommer til semifinale mot Serena Williams i neste uke.

Djokovic ute

Well, Novak Djokovic, du får ta å deg den spisse hatten og stille deg i dumrian-kroken. Det tar seg dårlig ut å være så tøff i trynet den ene dagen, og så tape i strake sett mot Marat Safin i andre runde. Ok, Safin er på sitt beste på Federer-nivå, men det er langt mellom de dagene nå. Og er det ikke et poeng å prøve å gi inntrykk av hvem som er nummer tre i verden, og hvem som ikke er det? Jon Wertheim om saken:

I thought Djokovic played a lazy — dare we even say cowardly? — match. Bad body language, little tactical adjustments, a symbolic double-fault on match point.

Dette er aller best nyheter for Roger Federer, som er kvitt Djokovic på sin side av trekningen. Safin møter Seppi i neste kamp, og deretter Zverev eller Wawrinka. Faktisk er Safins side av trekningen så svak at han kan nå en semifinale. Disse er ikke noe å være redd for: Baghdatis, Bellucci, Stadler, Lopez, Reynolds.

Jeg spår Safin til semifinale. På NRKs utmerkede Nachspiel-sending fra Wimbledon, så jeg Djokovis si at han er mentalt sliten. Vi er knapt halvveis i sesongen, så det lukter ikke akkurat verdensener av slike uttalelser. Samtidig kan han få en god pause nå før den amerikanske hardcourt-sesongen. Djokovic taper mye rankingpoeng med dette tidlige tapet (han var semifinalist i fjor), og har mye å forsvare når ATP-touren fortsetter i USA etter Wimbledon. Stay tuned.

Wimbledon.org: Sensational Safin even surprised himself
Steve Tignor: His day in court

…og halvrusten Roddick

Tennis på tv:
Andy Roddick – Eduardo Schwank 7-5, 6-4, 7-6
1. runde, Wimbledon

Ah, vidunderlige tekniske verden. Mens Vennene på Solflekken var sterkt etterspurt hos husets yngste, kunne jeg se på NRKs Wimbledon-stream på nettet. Ikke like bra som tv-bilder, men mye bedre enn ingenting. Jeg fikk sett de to første settene av Roddicks møte med Schwank.

Roddick var veldig lite framme på nettet. I stedet ble han stående og slå grunnslag med argentineren. Roddick vant de viktige poengene, og brøt Schwank i slutten av de to første settene. Settsifrene ser mer dramatiske ut enn kampen var. Schwank hadde ikke en eneste breaksjanse mot Roddicks serve. Men spillet til Roddick signaliserte ikke at han er en vinnerkandidat i år. Jeg synes han mangler råskapen på forehanden som han hadde før.

Dagens statistikk: Roddicks gjennomsnittlige førsteserve var nesten like hard som Schwank sin hardeste førsteserve.

Halvrusten Djokovic

Jeg fikk sett slutten av første sett og begynnelsen av andre sett da Djokovic slo Berrer. Djokovic virket anspent. Han klarte sjelden å få tunge Berrer ut av spill. Berrer slo noen avgjørende ess, godt hjulpet av det raske dekket. Wimbledon-graset har blitt atskillig tregere de siste årene, men før det blir skikkelig oppharvet er det mulig å slå mange ess. Om to uker spretter ballene nesten til skulderhøyde, perfekt for Nadal. Hvis han kommer så langt.

Sendingen hoppet videre til Stakhovsky-Ferrer. Sistnevnte spilte sin vanlige kvernetennis, og Stakhovsky var for ustabil til å henge med fra grunnlinjen. Jeg duppet faktisk av noen sekunder.

Fikk ikke sett noe av Federer-Hrbaty. Sveitseren vant selvsagt (3-2-2), for Hrbaty er en skygge av den spilleren han var for 4-5 år siden, og kommer nok til å legge oppå snart. Ved siste sidebytte satte han seg ved siden av sin gode venn Roger på pausestolen. Les saken på Daily Telegraph, som hadde en treffende kommentar til hendelsen: «It was also the closest that Hrbaty got to Federer all afternoon, as the Swiss beat his former doubles partner with ease.»

Apropos aviser, så er Wimbledon en høytid. Britiske aviser er kanongode på Wimbledon, selv om de bare er passelig interessert i resten av sesongen. Les for eksempel Daily Telegraph sin kåring av de ti beste finalene for menn og kvinner. Jeg har store problemer med at Federer-Nadal fra 2007 havner bare på åttende plass.

Spådommer: Wimbledon, herreklassen

Dette er turneringen hvor Roger Federer skal vise hva han er verdt. Alle tapene i sesongen til nå vil se mindre dramatiske ut dersom han vinner. Gjør han ikke det, vil snakket om nedturen bare vokse i styrke. Ryker han ut tidlig, kan vi virkelig begynne å snakke om en karriere på bratt nedoverkurve.

Trekningen ble gjort i dag. Sånn ser den ut:

1. kvartal: Federer, Söderling, Monfils, Hewitt, Gonzalez, Berdych, Kohlschreiber, Llodra, Ancic. Jeg ser at en del kommentatorer skriver om Federers harde trekning, og han har noen gode navn i sin kvadrant. Men ærlig talt: Federer er kanskje ikke i sitt livs form, men går det an å tro i fullt alvor at Robin Söderling skal kunne ta TRE sett mot verdenseneren på gras (i så fall i andre runde)? Eller Nishikori/Monfils? Beklager, jeg ser det bare ikke for meg. Ja da, her er både Hewitt, Kohlschreiber og Berdych også. De er barnemat for Federer, og gir ham i beste fall litt oppvarming for større ting.

2. kvartal: Djokovic, Safin, Ferrero, Baghdatis, Lopez, Nalbandian. Hørte jeg en snorkelyd der bak? Djokovic får en billig reise til semifinalen fra denne delen av trekningen. Der møter han trolig Federer, i det som er nødt å bli en kanonkamp. Alt annet enn Djokovic-Federer i semifinalen er en sensasjon.

3. kvartal: Roddick, Mahut, Blake, Mathieu, Davydenko. Igjen: Easy piecy, denne gang for Roddick. Masse ukjente folk og latinere som ikke har en sjanse. Verdensfirer Davydenko prioriterte en grusturnering i stedet for gras som oppvarming, og det viser hvor seriøst han tar Wimbledon.

4. kvartal: Gasquet, Fish, Haas, Murray, Stepanek, Youzhny, Isner, Gulbis, Nadal. Runde to mellom Isner/Gulbis mot Nadal bør bli morsomt, for begge er store menn som slår hardt og server enda hardere. Neppe nok til å slå Nadal, men kanskje ta et sett. Stepanek og Youzhny er også i nærheten av Nadal, og jeg tror de også kan yppe seg mot Nadal.

Wimbledon.org om trekningen
Jon Werteim om trekningen

Lovlige Wimbledon-billetter

Hvis du har tenkt deg til Wimbledon og ikke tar sjansen på svartebørs, kan du stå, ligge og sove i kø. Les mer her. Det er for seint å kjøpe billetter til French Open, men svartebørsen er vanligvis en grei løsning i Paris.

Federer og Sampras´ eneste oppgjør

En av tidenes mest mytifiserte tenniskamper i sin fulle lengde.

10.oktober 2007 av Åsmund Ådnøy product

DVD Wimbledon Classic Matches: Federer-Sampras 2001
Roger Federer – Pete Sampras 7-6, 5-7, 6-4, 6-7, 7-5
Åttendelsfinale, Wimbledon 2001
★★★★★

Mytene om noen idrettsoppgjør vokser og vokser i årene etter. Tennisen har en håndfull slike: Finalen i WCT i 1972 mellom Rod Laver og Ken Rosewall. French Open-finalen i 1999 mellom Steffi Graf og Martina Hingis. Wimbledon-finalen i 1980 mellom Borg og McEnroe ble en liten nedtur da jeg så den på DVD. Spillet var langsomt, spillerne tok en evighet mellom hver serve, banen så ut som en potetåker og begge bommet på slag som så veldig overkommelige ut. Men også fantastiske ting, som tie-breaket i fjerde sett.

Fra de siste årene er det få oppgjør som er mer mytifisert enn Wimbledon-kampen mellom Federer og Sampras i 2001. Det var det eneste oppgjøret mellom de to mens de begge spilte profesjonelt. (De møtes til oppvisningskamp i november.) Nå har de til sammen 12 Wimbledon-titler.

På nettets tennisgrupper er det en evig debatt om hvem av spillerne som var lengst unna sin tennismessige topp da de møttes. Jeg mener det er liten tvil om at Sampras var mye nærmere sin topp enn Federer. Sampras hadde vunnet sju Wimbledon-turneringer av de åtte siste da han møtte Federer. Han var tittelforsvarer, og vant også US Open året etter. Federer var 19 år og hadde ikke vunnet noe stort, men hadde enorme forventninger på seg fra en hel tennisverden.

Etter at jeg kjøpte DVD-en på nettet, har den stått i hylla (oppussing av hus er en tidstyv av de store). I forrige uke så jeg første sett, og her kommer beretningen om det. Jeg kommer til å oppdatere denne artikkelen etter hvert som jeg ser mer av kampen.

Første sett: Begge spillerne holder serve greit i begynnelsen. Det er knapt noen ballvekslinger, det meste avgjøres av serve. Så, på 3-2 til Federer, får sveitseren tre breakballer i Sampras sin serve. Den første og den tredje avgjør Sampras med gode server. Men den andre breakballen viser at Federer er preget av nerver. Sampras server en ganske dårlig andreserve rett til Federers forehand, hvor Federer står og venter – og slår en løs retur rett i nettet.

Spillerne holder serve helt til tie-breaket. Få dueller fra grunnlinjen. En myte blant mange Federer-fans er at han var bedre på nett før, og at han var mer en volley-spiller i Wimbledon tidligere. Det siste er nok rett. I denne kampen går Federer mye på nett. Men jeg synes han gjør det ganske hodeløst, ofte på andreserver. Volleyene til Federer har lite sting sammenlignet med Sampras. De spretter høyt nok til at Sampras får siktet seg inn med passeringsslagene.

En annen myte om Federer er at han slo flatere før, altså med mindre overskru enn i dag. Det er ikke lett å se i denne kampen.

Sampras fikk mye tyn for backhanden sin mot slutten av karrieren, men i dette første settet slår han to nydelige backhandpasseringer ned langs linjen mot Federer. Likevel er det nettopp en slik passering som koster Sampras settet. Amerikaneren kan serve for settet på 5-4 i tie-breaket, men Federer redder seg ut, blant annet med en backhandpassering på et dårlig angrep fra Sampras. På settpoeng for Federer prøver Sampras å passere ned langs linjen med backhanden, men treffer toppen av nettkanten. Ballen detter ned på amerikanerens side – og Federer tar første sett.

Andre sett:

Sampras holder til 1-0, men Federer leser Sampras sin serve godt nå og kommer til 30 i gamet.

Selv holder Federer enkelt, uten å tape poeng, så det blir 1-1.

Sampras har ingen problemer i sitt andre servegame, og tar det blankt, 2-1. Sampras var fortsatt en meget god volleyspiller på dette tidspunktet. Federer får mange server tilbake, men Sampras graver returene opp og får volleyene ut i hjørnene.

Federer får en andreserve knallet tilbake i neste game, og går ned 0-15. Deretter setter Sampras en overkommelig forehandpassering like utenfor – Federer sine volleyer er ikke spesielt gode. Federer slår en dobbeltfeil på 30-30, og Sampras har breakball. Men Federer slår tre førsteserver etter det, og holder til 2-2.

Sampras havner i trøbbel igjen i neste game, hvor Federer slår to nydelige backhander som Sampras ikke klarer å sette bort ved nettet. Federer får to breakballer etter nok en fantastisk diagonal backhand, men Sampras redder seg ut når Federer bommer på en backhand-retur ned langs linjen. Sampras holder til 3-2, og Federer holder igjen enkelt til 3-3.

Sampras havner igjen under i neste game, og får 0-30 når Federer slår en ekkel underskrudd backhand som Sampras setter i nettet. Federer får tre nye breakballer etter at han setter en reaksjons-forehand ned langs linjen etter en dårlig smash av Sampras. Sampras svarer med to ess og en volley som såvidt treffer linjen, og er tilbake på deuce. Federer får en ny breakball – hans fjerde i gamet – når han lurer Sampras med en inside-out-passering med forehanden. Sampras redder seg ut av det med en god andreserve og tilsvarende effektiv volley. Nytt ess fra Sampras og en smash og et brøl fra amerikaneren – 4-3 for Sampras. Men Federer hadde mange sjanser til å bryte – til nå i kampen har han hatt ni breakballer og ikke klart å omsette noen av dem.

Federer holder problemfritt til 4-4, og Sampras server godt til 5-4.

Federer holder igjen uten problemer til 5-5, og har ikke vist noen svakheter i egne servegames så langt. Federer leser Sampras sin serve godt igjen i neste game, og Sampras ser noen ganger litt treg ut ved nettet. Men det blir 6-5 til Sampras – alt ligger an til et nytt tiebreak.

Men så: Federer slår to dobbeltfeil, og Sampras lukter blod. En velkjent diagonal forehand fra Sampras er mer enn Federer klarer å returnere, og det gir tre breakballer for Sampras. Den første blir dømt ut, den neste setter Sampras utenfor med backhanden, og den tredje avverger Federer med et ess ned langs linjen – imponerende. Sampras får en ny settball når Federer setter en løs backhand fra Sampras utenfor med en diagonal forehand. Sampras tar settet når Federer slår en enkel volley langt utenfor – og amerikaneren jubler. Men dette var et sett Federer skulle tatt.

Tredje sett: Begge spillerne klarer å rive til seg poeng i motstanderens servegame i begynnelsen. Federer slår en nydelig løpende forehand-passering (sin sjuende passeringsvinner i kampen) på 1-1, og får 30-30 i Sampras sin serve, og like etter får Federer sin tiende breakball – og nok en gang bommer han. Sampras slår nok en dobbeltfeil, og gir Federer en tiende breakball. En dårlig andreserve mot Federer sin backhand gir sveitseren en enkel oppgave, og han dytter den enkelt ned langs linjen. Breaket er et faktum, og det står 2-1 til Federer.

I neste game er Federer litt sløv, og på 15-30 får Sampras en enkel ball på backhandsiden mot en feilplassert Federer, men slår den i nettet. Sampras får en breakball da han vrir en forehand-passering ned langs linjen forbi Federer på nettet. Federer sine volleyer mangler mye i forhold til Sampras. De er for korte, og de spretter for høyt. Sampras bryter etter at Federer slår en backhand langt ut – 2-2.

Sampras holder lett i neste game til 3-2, og Federer igjen til 3-3.

Sampras dominerer igjen i sitt neste game, til 4-3, og er utilnærmelig i egne server nå. Kampens beste ballveksling kommer i neste game. Federer kommer til nettet og slår en vanskelig volley til Sampras sin backhand, og Sampras lobber mot Federer sin backhand. Federer slår en backhand-smash som ikke er hard nok mot Sampras sin backhand, og Sampras slår en backhand diagonalt forbi Federer. Sampras kommer til 30-30 i Federer, og får en god mulighet til å passere med forehanden, men bommer.

Federer holder til 4-4. I neste game cruiser Sampras til 40-15. Federer får en serve tilbake igjen, og Sampras bommer ved nettet. Så lurer Federer igjen Sampras ved nettet, og det er plutselig 40-40. Sampras slår en god førsteserve mot Federer sin backhand, men får den i retur og bommer ved nettet. Det gir Federer en tolvte breakball, og jeg tror nok Sampras fortsatt tenker på den: Sampras slår en kanongod førsteserve rett i kroppen, og får en lompe tilbake. Han har god tid på nettet til å dunke vekk smashen, men bommer med timingen og slår den to meter ut.

Det står 5-4 til Federer, som kan serve hjem settet. Det gjør han uten problemer, og brøler av glede. Uten tvil det mest underholdende settet så langt.

Fjerde sett: Sampras holder enkelt til 1-0. Federer har litt mer problemer, men holder også serven sin til 1-1.

I neste game server Sampras tre gode server til 40-0, og slipper bare ett poeng i settet. Federer holder igjen blankt. Sampras sin backhand er lite effektiv på returene. Merkbart hvordan Federer også har endret taktikk på backhand-returene siden 2001. Nå slicer han de aller fleste av dem, det gjør han ikke i denne kampen.

På 2-2 og 0-15 slår Sampras en imponerende forehand fra en dårlig posisjon midt på banen. Han må rygge rett før slaget, men hamrer den likevel utagbart til Federers forehandside.

På 40-15 i gamet kommer et realt frampek på ting som skal komme: Federer slår en nydelig forehandpassering ned langs linjen på en god andreserve. Sampras holder likevel til 3-2. Federer er uangripelig i sitt neste servegame, og holder til 3-3. Ingen av dem er i nærheten av et break.

Sampras får 15-30 i neste game med en vakker backhandpassering, og får breakball på en god retur. Federer avverger breakballen med en god serve mot Sampras´ backhand og setter volleyen i den åpne banen. Sampras får en ny breakball da Federer treffer med rammen av racketen, men Federer setter en god førsteserve og deretter et ess – hans 16. i kampen. Sampras setter en retur like utenfor, og Federer holder til 4-4.

Sampras slipper bare ett poeng i sitt neste game til 5-4, og han har definitivt vært den beste i dette settet. Sampras er to poeng unna å ta settet i neste game, da han setter først en lekker lobb, og deretter bommer Federer på grunnlinjen. Federer svarer med to ess og en sterk førsteserve til 40-30, og et nytt ess til å ta gamet – 5-5. Roger Federer var ingen mental gigant på dette stadiet av karrieren, men dette var hint om hvordan han senere i karrieren skulle spille best i trengte situasjoner.

Sampras tar et nytt servegame uten problemer (6-5), og Federer må igjen serve for å holde seg i settet. Publikummerne er ganske avmålte, selv etter Wimbledon-standard. Så, på 30-15 til Federer i neste game, setter Sampras en fantastisk løpende forehand som Federer ikke får tilbake. Men Federer holder til tie-break.

Slik går det: 1-0 Sampras: Federer bommer med en backhandpassering. 1-1: Federer setter en fin backhandvolley ved nettet. 2-1 Sampras: Sampras setter en dårlig retur og gir opp poenget, men Federer setter sitt slag midt i nettet. Tabbe. 3-1 Sampras: Ess ut av banen. 4-1 Sampras: Hard serve ned langs linjen, som Federer ikke klarer å returnere. 5-1 Sampras: Federer slår nervøst en enkel backhand langt ut. 5-2 Sampras: Federer slår en fin volley mot backhandhjørnet til Sampras, hvor det er tomt. 6-2 Sampras: Hardt press fra Sampras, og Federer slår en lobb altfor langt. 7-2 Sampras: Førsteserve av Sampras, og han setter Federer ut av spill med en kort volley. Kanonsterkt tie-break av den regjerende mesteren, og fullt fortjent sett. Kampen har vart i tre timer nøyaktig, og Sampras tar en do-pause.

Femte sett: Federer begynner å serve. Han virker konsentrert, ikke oppgitt, etter forrige sett, og holder blankt til 1-0.

Federer slår en Sampras-aktig, løpende forehandpassering i neste game, men Sampras tar gamet enkelt. Når Sampras i dag blir spurt om hvordan han ville spilt mot Federer dersom han var aktiv, er svaret at han ville tatt vekk tiden fra Federer, altså å stresse ham. Jeg tror det er en riktig taktikk. I denne kampen slår Federer mange feil når han får dårlig tid og Sampras angriper nettet.

Federer holder uten problemer til 2-1. Han slår to lekre forehandpasseringer i neste game, men Sampras redder seg ut med en god førsteserve og påfølgende drepende volley ut av banen. Nytt enkelt game for Federer, og det står 3-2. Kamera fikserer stadig på noen sveitsere jeg aldri har sett senere.

Begge spillerne fortsetter å dominere i sine servegame, og Sampras holder til 3-3, og Federer blankt til 4-3. Det er ikke tie-break i femte sett i Wimbledon, det spilles til en av spillerne bryter. Sampras slår sitt 25.ess for kampen i neste game, og utligner dermed Federers antall. En god retur og en dobbeltfeil av Sampras (hans niende) gir 30-30 og en liten sjanse for Federer, som Sampras redder med en god førsteserve og deretter en følsom volley.

Det står 4-4. Dette siste settet er mest nerve og få åpninger, men så får plutselig Sampras også 30-30 i Federers serve, og mulighet på en andreserve, og plutselig sitter en backhandretur ned langs linjen. Federer avverger breakballen med et dristig nettangrep, der han redder seg ut med en refleksvolley mot Sampras´ backhandhjørne. Sampras får en ny breaksjanse da han slår en kontrollert forehandretur ned langs linjen. Federer redder seg ut med en overskrudd andreserve og påfølgende forehand som Sampras ikke klarer å returnere.

Federer holder til 5-4 da Sampras slår en forehand i nettet, og amerikaneren skal serve for å holde seg i kampen. Hadde Sampras tatt noen av de to breakballene i forrige game, ville han servet for kampen. Tennis er herlig to-egget.

Sampras får inn to gode førsteserver til 30-0, og holder blankt. Det står 5-5. Kampens stiligste poeng kommer på 15-15, da Federer putter en kort volley etter at ballen fra Sampras spretter på nettkanten. Federer holder greit til 6-5, og Sampras skal igjen serve for å holde seg i kampen.

Kampens siste game går slik: Federer setter en retur på andreserve forbi Sampras med backhanden til 0-15. Sampras setter en ganske enkel forehand-volley langt ut, og Federer er to poeng unna kampen. Sampras slår en god førsteserve som Federer ikke får tilbake, 15-30. Federer slår en god retur som Sampras setter i nettet, 15-40. To matchballer, og Federer setter den første: Sampras slår en førsteserve ut av banen mot Federer sin forehand, men serven er ikke spesielt vanskelig, og Federer slår den ned lags linjen, langt utenfor Sampras´rekkevidde.

Denne kampen var Sampras´ første tap i en femsetter i Wimbledon. Spillerne går av banen til enorm jubel, og kommentatorene sier at en stjerne er født. Kampen må ha tappet Federer for mye energi, for han tapte i neste runde for Tim Henman.

En klassiker? Ja, udiskutabelt. På dette tidspunktet i karrieren hadde de ganske like spillestiler. Federer var bedre fra grunnlinjen og Sampras bedre ved nettet. Sampras servet litt bedre, men Federer returnerte best. Samtidig synes jeg Federer leste Sampras-serven godt. Dersom kampen hadde blitt spilt på dagens trege Wimbledon-gras, tror jeg Federer ville vunnet klarere.
0.3

This hReview brought to you by the hReview Creator.

Snart mestermøte

Det nærmer seg oppvisningskampen mellom Federer og Sampras, noe VG også har fått med seg. De har en kort og grei artikkel om saken. Litt upresist er det formulert at Federer stanset Sampras´ seiersrekke på 31 kamper i 2001 – han stanset Sampras sin seiersrekke på 31 kamper i Wimbledon-turneringen. Og det er noe helt annet. Sampras hadde et ganske dårlig år i 2001.

Gode seertall

Wimbledon-finalen mellom Federer og Nadal ble fulgt av 139.000 seere. Det er vel et brukbart tall til å være en midt på en søndag i fellesferien?

Hvis NRK har mer penger på busjettet sitt, så prøver de å få US Open også. Det er ikke så mye annet enn fotball som skjer av sport i slutten av august. Og den sender jo TV2.

Fem på rad

Tennis på tv:
Roger Federer – Rafael Nadal 7-6, 4-6, 7-6, 2-6, 6-2
Finale, Wimbledon

Det er bare løgn å plassere denne artikkelen under «Tennis på tv»-kategorien. To ting hindret meg i å se noe særlig av den: Middagsgjester, og deretter min egen nervøsitet. Jeg eier ikke nerver. Jeg fulgte med på det siste settet via nettet, før jeg så fra 4-2 og resten på tv.

To ganger hadde Nadal 15-40 i Federers serve i siste sett. Hadde han tatt en av de fire breakballene, ville han tatt pokalen. I stedet var det Federer som brøt en gang, servet hjem et game, og brøt en gang til. Ferdig. Det er det som kalles mental styrke. Federer viste at han kan slå Nadal i en femsetter, og han revansjerte tapet i French Open. Som NRKs kommentatorer sa: Dersom Nadal forbedrer seg like mye til neste år som han gjorde fra 2006 til i år, kommer han til å vinne.

Wimbledon-turneringen trengte denne finalen, som overskygger alle dagene med regn. Om fem år er det Federer-Nadal folk kommer til å snakke om, ikke hvor mange millimeter det regnet på den andre tirsdagen av turneringen.

Nadal har blitt mye bedre i volleyspill. Han server godt, og det virker som han har flatet ut slagene sine litt på raskere dekker. Nadal har alle muligheter til å vinne alle de fire Grand Slam-turneringene i løpet av karrieren. Han har tre titler i French Open og to finaler i Wimbledon. Australian og US Open er mindre ekstreme underlag. Nadal er 21 år. Det virker utenkelig at han ikke skulle klare å vinne hver av de turneringene minst en gang hver. Han er mye, mye bedre enn Novak Djokovic, Richard Gasquet og Andy Murray akkurat nå.

Federer har nå vunnet minst to Grand Slam-titler fire år på rad (2004-2007). Ingen har klart det før, så vidt jeg kunne se i farten. Her er et tankeeksperiment: La oss si at Federer vinner US Open, som han har gjort de tre siste årene. Og at han vinner i Australia til vinteren. Da vil han ha 13 Grand Slam-titler. Dersom han vinner French Open neste mai, vil det bli hans 14. store tittel, like mange som Sampras. Og det vil være første gang han vinner i Paris, noe Sampras aldri klarte. Og Federer vil da sitte på alle de fire store pokalene samtidig. Klarer han det, kan han legge opp og kalle seg den største av dem alle.

Kommer Nadal til å vinne Wimbledon noen gang? Ja, jeg tror det. Han er verdens soleklart nest beste spiller, og er fem år yngre enn Federer. Kanskje kommer det en helt ukjent kanonspiller om et par år, men jeg tviler på det. Jeg blir ikke overrasket om Nadal får like mange Grand Slam-titler som McEnroe (7) eller Agassi (8).

Siden jeg ikke så spesielt mye av finalen, her er noen som gjorde det:
BBC: Federer – Nadal as it happened
The Guardian: Federer matches Borg record

Derfor vinner Nadal

En viktig del av alle fans´ liv, er å tenke seg hvorfor ens egen favoritt kommer til å tape en viktig kamp. I mitt tilfelle Roger Federer. I går ga jeg han en 60-40 sjanse over Nadal i dagens Wimbledon-finale. Etter den tid har jeg kommet fram til disse argumentene for at Nadal tar sin første Wimbledon-pokal:

• Federer har presset. Bjørn Borg er på plass, klar til å dele ut trofeet til Federer dersom sveitseren vinner for femte gang på rad. Federer er favoritt, men han har ikke spilt like overbevisende denne sesongen som tidligere. En seier til Nadal vil gi spanjolen en meget god sjanse til å ende året som nummer én i verden. Hvis Federer ikke vinner i år, kommer han aldri til å vinne fem på rad i Wimbledon.
• Nadal er best i dårlige forhold. Taket over tribunene på Centercourten er borte, i påvente av taket over hele stadion, som kommer i 2009. Derfor blåser det mer enn før. Nadal har større sikkerhetsmargin i sine slag, og er mindre preget av vind og sånt enn Federer, som irriterte seg konstant i kampen mot Ferrero. Da blåste det en del.
• Nadal har fått best matching til nå. Han har spilt mot Söderling, Djokovic og Berdych. Bare mot Söderling var han truet, men kom seg gjennom det også. Federer har ikke fått noen god matching til nå, og har dessuten spilt en kamp mindre enn Nadal.
• Federer har et kompleks. Selv om Federer har vunnet de siste gangene han har møtt Nadal på raskt underlag, virker Federer anspent når han møter Nadal. Han får ingenting gratis.
• Nadal spiller uten press. Få spådde Nadal i en ny finale etter at trekningen ble klar. Nadal har vist at han blir en trussel i mange år framover, og han er bare 21 år. Vinner han i dag, kan det være begynnelsen på et tronskifte på toppen.
• Graset er ikke spesielt raskt. Ballen spretter høyt, noe som er fordel Nadal.

Generasjonsskifte

Semifinalister i Wimbledon: Federer (25), Gasquet (21), Nadal (21) og Djokovic (20). Er dette den laveste snittalderen på semifinalistene i Wimbledon gjennom tidene? Ta med Tomas Berdych, som tapte i vinden mot Nadal i kvartfinalen, og du har spillerne som kommer til å prege herretennisen de nærmeste årene.

Jeg kan vanskelig se at Hewitt og Roddick skal vinne noen Grand Slam-turnering igjen.