Arkiv
Federer lekte med Tsonga
Tennis på tv:
Roger Federer – Jo-Wilfried Tsonga 6-2, 6-3, 6-2
Semifinale, Australian Open
Som stor Federer-fan er jeg temmelig nervøs hver gang jeg ser Federer spille, uansett motstander og turnering. Men før dagens kamp mot Tsonga var jeg rolig som aldri før. Jeg klarte ikke å se for meg hvordan Tsonga skulle true Federer, dersom Federer spilte en grei kamp. Jeg fikk rett.
Federer hadde litt rusk i sitt første servegame, og Tsonga tok sitt første blankt. Så holdt Federer enkelt til 2-1, før han brøt til 3-1, og da var det takk og farvel til Tsonga i denne kampen.
Jeg lurer på hvilken taktikk Tsonga hadde lagt opp på forhånd. Hadde han noen i det hele tatt? Tsongas store styrke er at han slår hardt. Og han har publikum i ryggen. Mats Wilander var sjokkert over at han ikke utnyttet noe av dette i kampen mot Federer. Tsonga prøvde aldri å fyre opp publikum. I stedet for å satse litt ekstra i grunnslagene, ble han helt satt ut av Federers mange temposkifter i ballvekslingene, han spilte stoppballer og klarte aldri å gjøre livet vanskelig for Federer. Tsonga slo ut med armene når han bommet, og hadde ikke det fighterfjeset som han har i sine beste kamper. Kunne han ikke i det minste knust en racket? Et eller annet for å prøve å dra seg opp etter håret?
Viktig statistikk: Federer hadde ingen breakballer mot seg, og satte 64 prosent førsteserver.
Jeg tror han må ha like høy serveprosent i finalen mot Murray, som jeg tror har en fair sjanse til å ta sin første Grand Slam-tittel. Federer har masse rutine i Grand Slam-finaler, mens dette er Murrays andre. Sist gang de møttes i en Grand Slam-finale, US Open 2008, ble Murray for passiv, og Federer fikk styre som han ville. Jeg er spent på hvordan Murray kommer til å gå ut denne gangen. Han liker best å reagere på motstanderens spill og tilpasse seg etter det. Men samtidig er det denne innstillingen som gjør at han ofte taper når det nærmer seg slutten i GS-sammenheng. Murray er en smart fyr, og jeg tror han har lært.
Finalespådom: Murray i fem sett.
De ville veddemåls kveld
Jeg har satt noen kroner på spillere med gode odds i Australian Open.
En tier på hver av disse spillerne som vinner av hele turneringen, med oddsen i parentes (og nei, pengene er ikke satset i alkoholinfluert tilstand):
- Tomas Berdych: 126 (ekstremt god odds, etter mitt syn, en tier her gir 1260 kroners gevinst)
- Jo-Wilfried Tsonga: 34
- Maria Sharapova 11
To nye i treerklubben
Djokovic og Tsonga vant begge sine titler nummer tre for året, da de vant hver sin finale i strake sett i dag. Djokovic mot Cilic (som servet for det andre settet to ganger, men tapte 2-6, 6-7), Tsonga mot Youzhny 6-3, 6-3.
Djokovic er allerede kvalifisert for ATP-sluttspillet. Tsonga styrket sjansene sine med denne turneringsseieren. (Jeg finner ikke rankingen for ATP-racet akkurat nå.)
Turneringen i Beijing har verken Grand Slam- eller Masters-status, men det skulle man ikke tro når man ser pokalen som Djokovic fikk:
[picapp src=»f/6/8/1/2009_China_Open_9623.jpg?adImageId=5141513&imageId=6778236″ width=»380″ height=»253″ /]
Federer kastet bort 5-1
Jo-Wilfried Tsonga slo Roger Federer i kvartfinalen i Montreal, 7-6, 1-6, 7-6. Federer ledet 5-1 i tredje sett, og skal ikke kaste bort slike ledelser. Dette betyr at sveitserens seiersrekke (som strekker seg fra Madrid-turneringen i vår) stanset på 21 kamper. Men han beholder førsteplassen på ATP-rankingen.
Federer etter kampen:
I think I should have won the first and he completely lost his game for an hour there. That’s what Jo does. He doesn’t make a return for three hours, then he puts in a few and then all of a sudden he’s back in the match.I never should have allowed it but it did happen.
Nadal er også ute, etter 6-7, 1-6 mot Del Potro. Andy Murray kan overta andreplassen på rankingen nå, og har imponerende settsifre i sine tre førse kamper. Davydenko, med to ferske titler bak seg, ble slått 6-2, 6-4 i kvartfinalen. Murray møter Tsonga i semifinalen, mens Roddick får en ny sjanse mot Del Potro.
Franske nedturer i kø
Indian Wells-turneringen har vært slem mot de franske herrespillerne i år.
I tredje runde tapte både Gilles Simon (mot Ljubicic!), Paul-Henri Mathieu (mot Murray, forståelig nok), Richard Gasquet (mot Verdasco, som fortsatt er i fin form) og Jo-Wilfried Tsonga (mot ustabile Andreev). Dette kommer på toppen av Monfils´ tap mot Isner i andre runde. Eneste gjenværende franskmann i single er Chardy, som møter Ferrer i neste kamp.
Skuffelsene i Indian Wells kommer på toppen av Davis Cup-tapet mot Tsjekkia tidligere i måneden. Mars 2009 ser ut til å bli en av de verste for fransk tennis på lang tid.
Hjemmeseier, hjemmeseier, borteseier
Denne uken er definitivt en uken derpå etter Australian Open. Hvem kommer ved årets slutt til å huske hvem som vant turneringene i Zagreb og Vina del Mar?
Kanskje er det i overkant kynisk å se sånn på det. Både chilenerne i Vina del Mar og kroatene i Zagreb fikk valuta for pengene. Fernando Gonzalez vant på hjemmebane for fjerde gang. (Jeg har ikke giddet å sjekke hvorfor turneringen heter Movistar Open. Er Vina del Mar det chilenske svaret på Hollywood?). Gonzalez har nå 11 titler i karrieren. Fire av dem i Vina del Mar, altså en tredel av karrierens pokaler har kommet på hjemmebane. Ikke så rart han kommer tilbake år etter år.
Marin Cilic tok årets andre tittel da han vant turneringen i Zagreb, mot landsmann Mario Ancic, 6-3, 6-4. Sikkert stor stemning der også.
Jo-Wilfried Tsonga vant turneringen i Johannesburg, Sør-Afrika. Kjekt med en tittel, men listen over motstandere var ikke all verden. Hans høyeste rankede motstander var Chardy, 61 i verden, som han slo i finalen, 6-4, 7-6.
Kanonsterke kvartfinaler
Masters-turneringen i Paris går mot slutten, og det er gledelig at årets beste spillere holder koken helt til siste ballveksling av sesongen (med unntak av Djokovic).
Nalbandian – Murray blir en skikkelig test for begge spillerne. Dekket passer begge perfekt. Jeg tror Murray drar det i land. Han har vært tourens beste spiller siden hardcourt-turneringene begynte i sommer. Innbyrdes: 1-0 til Nalbandian.
Nadal – Davydenko er i utgangspunktet klar fordel Nadal. Det trege dekket i Paris passer perfekt for Nadal. Davydenko vant sin eneste Masters-turnering i Miami ved å slå Nadal i finalen (6-4, 6-2), men jeg tror ikke han klarer det igjen. Innbyrdes: 3-1 til Nadal.
Federer – Blake gir Federer sjansen til å revansjere tapet i OL. Han gjør alt bedre enn Blake, og er nok lysten på en Masters-tittel i 2008. Dette er siste sjanse. Innbyrdes: 8-1 til Federer.
Roddick – Tsonga er oppgjøret mellom to storeservere. Etter gjennombruddet i Australia hadde Tsonga noen måneder borte fra toppen, før han igjen har spilt stort i høst. Helt åpent, men jeg tror Roddicks rutine drar det i land. Innbyrdes: 2-0 til Roddick.
Store i Asia
På herresiden gjenstår det fire store ting i år: De to Masters-turneringene (Paris og Madrid), ATP-sluttspillet og Davis Cup-finalen.
Men det spilles turneringer før den tid også, blant annet i Asia. Andy Roddick slo Dudi Sela i finalen i Beijing, hans 26. tittel i karrieren. Roddicks tredje tittel for året, men ingen av dem har vært blant de mest prestisjetunge. Roddick trenger en god avslutning på sesongen for å være helt fornøyd med 2008, tror jeg. En seier i Madrid eller Paris vil være en perfekt avslutning på et greit år.
Jo-Wilfired Tsonga slo Novak Djokovic i finalen i Bangkok, og fikk dermed revansje for finaletapet i Australian Open i januar. Dette var faktisk Tsongas første ATP-tittel.
Jelena Jankovic vant dameklassen i Beijing. Dette var faktisk bare hennes andre tittel for sesongen, til tross for at Jankovic har nådd førsteplassen på rankingen i år. Ana Ivanovic har også vært verdensener, og også hun har bare to titler i 2008. Etter French Open har Ivanovic vært utrolig svak, og jeg lurer på når det snur.
Maria Kirilenko har tre titler i år, den siste av dem tok hun i Seoul denne helgen.
Dette er i så måte et merkelig år på WTA-touren. Ingen har vunnet mer enn fire titler i 2008.
Neppe verdensener-materiale
Tennis på TV:
Rafael Nadal – Jo-Wilfried Tsonga 6-7, 7-6, 7-5
4. runde, Indian Wells
SportN sin ellers gode kommentator lanserte Tsonga som en mulig verdensener i kveldens kamp mot Nadal. Jeg er villig til å sette mye penger på at han ikke kommer til å bli det. Tsonga har etter min mening et ganske begrenset arsenal. Han er en spiller av typen Safin/Gonzalez, hardtslående men ustabil.
Tsonga slår hardt når han er i posisjon, spesielt fra forehandsiden. Det virker ikke som det er så mye plan bak slagene, de er bare harde. Tsonga sitt fotarbeid er den store svakheten hans. Flere ganger mot Nadal måtte han ty til nødløsninger fra grunnlinjen fordi han ikke var i posisjon.
Da Tsonga knuste Nadal i Australia Open, var det ingen som forventet noe av ham. Nå er han et navn, og da han skulle hente seieren i land fra 5-3 i siste sett, hadde han masse nerver. Nadal konsentrerte seg om å holde ballen i gang, og Tsonga gjorde akkurat slik Nadal ville: Slo masse feil, til dels grove.
Sensasjonsmennene spretter fram fra alle kanter
Jo-Wilfried Tsonga, Kei Nishikori og nå Sergiy Stakhovsky. Dersom du hadde sagt at disse tre ville sette seg kraftig i respekt i 2008s to første måneder, ville du blitt lagt inn på tennisens galehus.
Tsonga kom til finalen i Australian Open, Nishikori vant finalen i Delray Beach mot James Blake. I dag: Sergiy Stakhovsky slo Ivan Ljubicic i finalen i Zagreb. Ljubicic spilte sin tredje strake finale i turneringen som går i hjemlandet Kroatia. Ljubicic er ranket 25 i verden, men har vært helt oppe på 3. plass.
Sergiy Stakhovsky er ranket 209, og kom inn i turneringen som en lucky loser. Det vil si en spiller som ikke klarer å kvalifisere seg til spill, men som får sjansen likevel fordi en av de andre spillerne trekker seg. Da Michael Llodra ble skadet, steppet Stakhovsky inn. Han er den første lucky loser som vinner en ATP-turnering siden 1991. Dette er merkelige tider.
Nishikori, Tsonga og Stakhovsky. Jesus hadde neppe tennis i tankene da han sa at de siste skal bli de første, men etter disse resultatene i vinter, er jeg ikke sikker lenger.
Finalefolkene utslått
Det er en merkelig tid dette her. Perioden mellom Australian Open og Indian Wells består av første runde i Davis Cup, Fed Cup og…en masse ubetydelige turneringer. Jeg gleder meg til mars, Indian Wells, Miami og den lange grussesongen i Europa. Det skader ikke at jeg får Eurosport fra mandag. Hirr-hirr!
Novak Djokovic vant som kjent Australian Open. Han var svimmel og syk i første runde av Davis Cup, da Serbia tapte mot Russland. Jeg skjønner ikke hvorfor han allerede denne uken spiller igjen, i turneringen i Marseille. Sannsynligvis har det med penger å gjøre.
Anyway, Djokovic ble slått ut i andre runde av Marseille-turneringen. Ute er også Jo-Wilfried Tsonga, som tapte finalen i Melbourne mot Djokovic.
Hvil dere nå, gutter.
Underdogen har dårlige kår
Hvor ofte vinner en outsider en Grand Slam-finale mot en klar favoritt? Spørsmålet dukket opp i hodet da jeg støvsuget, og det forlot ikke hodet gjennom den påfølgende dusjen.
Jo-Wilfried Tsonga er en av tidenes underdoger i finalen mot Novak Djokovic i dag. Ingen av dem har vunnet noe så stort før, men Djokovic er nummer tre i verden og en etablert toppspiller. Tsonga er ranket 38 i verden.
Den siste overraskelsen jeg kommer på, er Thomas Johanssons seier mot Marat Safin i Australian Open for seks år siden. Men okei, Johansson var riktig nok en dårligere spiller enn Safin på papiret, men mer rutinert. Og Safin er ingen mental klippe. Nei, kanskje Gustavo Kuertens første Grand Slam-tittel i 1997 er den mest overraskende de siste årene. Han var ranket et sted på 60-tallet (66?) da han vant, og finalemotstander Sergi Bruguera hadde vunnet turneringen to ganger før. Outsidernes skytshelgen er Boris Becker, som vant Wimbledon som 17-åring i 1985.
Så, har Tsonga noen sjanse? Jeg tror ikke det. Djokovic er god til å forsvare seg, og en god taktiker som klarer å finne motstanderens svake punkter. Jeg tror Tsonga må sjokke Djokovic fra start dersom han skal ha en sjanse. Ta første sett. Han må knocke Djokovic ut, på samme måte som han knocket ut Nadal og Youzhny.
Alt avhenger av hvem av Tsonga og Djokovic som håndterer situasjonen best. Tsonga vet at han kanskje aldri får en slik sjanse igjen. Djokovic vet at de fleste forventer at han vinner.
Jeg har sett Djokovic live én gang, i French Open for halvannet år siden.
En stjerne er født
Overskriften er en klisjé, men blås i det. Jo-Wilfried Tsonga (ranket 38 i verden) slo verdenstoer Rafael Nadal 6-2, 6-3, 6-2 i semifinalen. Det er det vi kaller skikkelig grisebank. Les BBC sin game for game-rapport. Gleder meg til å se høydepunktene.
Oppdatering: Har sett et sammendrag av kampen. Hva skal jeg si? Tsonga virket som han hadde sin livs kamp. Jeg så ingen spesiell taktikk fra ham, bare å hamre ballen så hardt han kunne. Han hadde alle marginer med seg. Dessuten viste kampen noe av Nadals svakhet på hardcourt: Han slår med så mye overskru at høye og gode spillere kan slå ned grunnslagene hans og straffe dem brutalt. Som Youzhny og Berdych til tider har gjort.
Jeg ble overrasket over Nadals innstilling i kampen. Han virket ganske enkelt rystet av det som skjedde. Noen av Nadals taktiske valg virket helt latterlige. På settball i det første settet sto han i sitt eget backhand-hjørne og slo en kort, løs forehand til Tsonga sin forehand, hvor Tsonga hadde stått lenge. Han dundret den enkelt ned langs linjen.
Jeg husker da Marat Safin og Fernando Gonzales slo gjennom. Begge ble spådd store resulater, uten at de klarte å levere mer enn i glimt. Kanskje får Tsonga en lignende karriere. Møter han Federer i finalen, tror jeg han taper. Møter han Dokovic, kan alt skje.
Vidåpen herreturnering
Dette er et fantastisk Australian Open! Det har den rette miksen av nye fjes og favoritter, og de viktigste spillerne er med helt til slutt.
Den store storyen for min del er Serbia. Ja, jeg vet at Ivanovic, Jankovic og Djokovic slo gjennom i 2007, men jeg hadde ikke trodd at de skulle klare å følge opp i 2008. Jankovic og Djokovic avsluttet 2007 som to slitne tennisspillere. Nå er begge i semifinalen, og det er Ivanovic også. Djokovic har jeg ikke sett noe av, men han har knust alle sine motstandere så langt. Djokovic har, i likhet med Rafael Nadal, til gode å tape et sett så langt i årets turnering.
Semifinalen mellom Djokovic og Federer vil avgjøre hvem som vinner årets herreturnering, slik jeg ser det. Jeg anser begge som klart bedre enn Nadal på dette dekket. Blir det en kort kamp mellom Federer og Djokovic, vil vinneren ha mye krefter igjen til finalen. Blir det en utmattende femsetter, gir det en klar fordel for Nadal. Selv om Tsonga har slått spillere som Murray, Gasquet og Youzhny, har jeg vanskelig for å se ham ta TRE sett mot Nadal i en Grand Slam-semifinale. Nadal og Federer har begge den egenskapen at de klarer å klore seg fast i kamper hvor de spiller under sitt beste nivå. Jeg tror Tsonga vil få rikelig med tid til å tenke over anledningen når han møter Nadal. Spådom: Nadal i tre eller fire sett.
Når det gjelder Federer mot Djokovic, er den kampen etter min mening helt åpen. Djokovic har imponert dem som har sett ham, og han ga rådene til Janko Tipsarevic (nok en serber!) før Tipsarevics heltemodige kamp mot Federer. Djokovic er med andre ord en luring, og han har flate, solide grunnslag fra begge sider, med mye fart. Federer kan slås på den måten, slik Safin gjorde det for tre år siden akkurat i semifinalen av Australian Open.
Men samtidig møter Djokovic en Federer som server ekstremt godt i denne turneringen. På fem kamper har Federer nesten dobbelt så mange serveess som Djokovic (81-43). Det henger litt sammen med at Federer har spilt flere games enn Djokovic. Jeg gir Djokovic fordelen i de lange grunlinjeduellene, men tror han skal slite med å bryte Federers serve. Spådom: Federer i fire tette sett.
Med andre ord tror jeg det blir en ny finale mellom Federer og Nadal, og der har Federer en fordel. Det blir i så fall den tredje finalen mellom de to i de fire siste Grand Slam-turneringene. Det er vel det som kalles dominans?
En overraskende natt
Med junior foran Barne-TV (Pingu er en favoritt) er det på tide å oppdatere seg på nattens hendelser i Melbourne. Overraskelser i kø: Tsonga slo Gasquet, Ferrero slo Nalbandian lekende lett (what!?), og Nieminen slo ut Kohlschreiber. Hm, Kohlschreiber slo ut Roddick i forrige runde. Ferrers seier over Spadea var det eneste resultatet jeg ville spådd på forhånd.
Før turneringen ble Nalbandian nevnt som en outsider, etter at han viste kanonform i Paris og Madrid i slutten av 2007. Å tape 6-1, 6-2, 6-3 mot over the hill Juan Carlos Ferrero er en stor skuffelse for argentineren.
Alt dette skjer i Rafael Nadals halvdel av trekningen. Dersom spanjolen noen gang skal få et gjennombrudd i en hardcourt-slam, er dette året og stedet å gjøre det.
Murray den største skuffelsen til nå
Australian Open har vært preget av mange favorittseire til nå. Det er noe godt ved det, at de største spillerne kommer seg enkelt videre og har masse krefter igjen til de skal møtes senere i turneringen. Roger Federer har kverket begge sine to første motstandere, og spiller mot Tipsarevic i neste runde, og deretter trolig Berdych. Han bør ikke ha problemer med noen av dem.
Rafael Nadal har også to overkommelige motstandere fram til en sannsynlig kvartfinale mot Roddick. De har spilt så få ganger mot hverandre at jeg er usikker på hvordan en kamp mellom dem blir. Roddick har absolutt en sjanse, så lenge han ikke lar seg knekke av Nadal sin gode psyke.
Den store skuffelsen til nå er Andy Murray, som tapte i første runde mot Tsonga fra Frankrike. Tsonga er en stor, treg og ganske enkel spiller fra Frankrike. Det burde være lett match for en smarting som Murray, men likevel tapte han i fire sett. Jeg har ikke gitt opp Murray ennå, men han trenger et skikkelig gjennombrudd i 2008. Storbritannias Davis Cup har en god analyse av situasjonen på BBC sine nettsider.
Kvinnesiden går etter planen så langt. Turneringens høydepunkt kan bli en semifinale mellom Serena Williams og Justine Henin, dersom ikke Maria Sharapova og Jelena Jankovic stanser dem. Jeg tipper Serena og Henin møtes i semifinalen, og at vinneren av den kampen tar hele turneringen.
Hva sier dere, godtfolk?
Nedtur for Hewitt
Lleyton Hewitt er en av de beste grasspillerne i verden som ikke har Roger som fornavn. Han har vunnet fire ganger i Stella Artois-turneringen, og vant Wimbledon i 2002. Etter en opptur i grussesongen hadde jeg ventet at Hewitt ville fortsette klatringen på gras. Tapet for Jo-Wilfried Tsonga er en skikkelig tur i grøfta.
Tsonga er ranket 121 i verden, og kvalifiserte seg inn i Artois-turneringen. Men han har vunnet fire Challenger-turneringer i 2007 (nivået under ATP-turneringer), og det forteller om en mann i framgang. Blant annet vant han nylig en turnering på gras i Surbiton, hvor han slo gode servere som Guccione og Karlovic på vei til tittelen.
Han tok også et sett fra Roddick i årets Australian Open, og tapte det andre i tiebreak. Neppe en framtidig Wimbledon-vinner (han er allerede 22 år gammel), men en vrien spiller for de fleste. Settsifrene mot Hewitt er typiske for gras: 7-6, 7-6.
Denne bloggen har flyttet! 