Fjerde franskmann med tittel

Gilles Simon slo Viktor Troicki i finalen i Bangkok i morges, og ble dermed den fjerde franskmannen som vinner en tittel i 2009. De andre er Tsonga, Chardy og Monfils. Si hva du vil om manglende fransk vinnermentalitet i de store turneringene, men franskmennene har i alle fall en bredde som bare Spania kan vise maken til.

Simon har fortsatt sjansen til å komme med i ATP-sluttspillet. Det samme har Davydenko, som slo Verdasco i finalen i Kuala Lumpur.

Det er mye mindre oppstyr rundt Simon enn landsmennene Tsonga og Monfils. Fordi Simon spiller en økonomisk tennis fri for følelsesutbrudd? Det er nok en del av forklaringen. En mann som Monfils kommer ikke med i ATP-sluttspillet, og det gjør selvsagt ikke Richard Gasquet heller. Tsonga har fortsatt sjansen.

Reklame

Dimitrov er fortsatt uferdig

Tennis på tv:
Gilles Simon – Grigor Dimitrov 7-6, 7-6
2. runde, Queens

Egentlig er jeg litt mett av tennis etter French Open, men likevel er det alltid gøy å se Queens-turneringen som begynner dagen etter herrefinalen. Det tar litt tid å venne seg til den lave spretten, det raske tempoet og alle tie-breakene, selv for meg som ser på.

Jeg så avslutningen av Simon-Dimitrov sammen med min fire år gamle datter, som nok så kampen som et påskudd for å være oppe, mer enn en sjanse til å studere gresstennisens finesser. Med slikt selskap kommer uventede spørsmål:

– Hvorfor står de sånn (hun går ut på golvet ut bøyer seg fram og vrikker på rompa)?
– Det er sånn de gjør for å å gjøre seg klare til å slå ballen.

– Hvorfor har han sånn på foten (begge spillerne hadde bandasjert knærne)?
– Det er fordi de har vondt i knærne.
– Kanskj fordi de har fått ballen mange ganger i knærne?

– Er han hvite den aller beste i verden?
– Eh, nei, men han er ganske god.

Gilles Simon blir aldri best i verden. Grigor Dimotrov blir det kanskje en dag. Den unge bulgareren (bulgarsk, 18 år, ranket 361) blir spådd som en av arvtakerne når Nadal-generasjonen (Djokovic, Murray) er over middagshøyden. Det er lett å se hvorfor: Han har en stor rekkevidde, en fin backhand og spiller allerede jevnt med mange av topp 100-spillerne. Han trenes av Peter Lundgren, Federers tidligere læremester.

Simon kom tilbake etter å ha ligget under 2-4 i andre sett, og tok kampen til et tie-break, hvor han raskt fikk en liten ledelse. Han gjorde akkurat nok til å vinne kampen, og Simons letbeinte kontringstennis egner seg bra på gress. Dimitrov gjør fortsatt mange urutinerte feil, han går til nettet på feil baller og jeg synes han må få mer fart i forehanden sin.

Dimitrov er som sagt 18 år. Han bør få et skikkelig gjennombrudd i år eller neste år, dersom han er en framtidig verdensener.

Franskesyken

Det er lenge til French Open i Paris spilles, den ypperste grusturneringen. Franskmennene er kjent for å knekke sammen under presset fra sine trofaste, men akk så kravstore hjemmesupportere (se: Mauresmo, Amelie).

Mennene spiller turnering i Frankrike allerede denne uken. Eller, Monte Carlo ligger jo i Monaco, som ikke er en del av Frankrike (arrestér meg, geografi-vitere), men eimen av Frankrike er tilstrekkelig til at de franske spillerne får geléknær.

I mine øyne bør Gilles Simon være en trussel på grus, for han har tålmodigheten som trengs på det langsomme dekket. Likevel tapte den sjetteseedede franskmannen 5-7, 1-6 mot Andreas Beck, ranket 89 i verden. Ekstremt uimponerende. Gael Monfils røyk med enda klarere sifre mot Janko Tipsarevic (han som nesten slo Federer i Australia i fjor), 3-6, 1-6. Monfils har visstnok problemer med knærne.

Eneste lyspunkt for franskmennene var Jean-Rene Lisnard, som slo Rochus 6-2, 6-2.

Nicolas Almagro er noe overraskende ute i første runde, mot Montanes. Igor Andreev er også ute, det samme er Robredo. Jeg har visse forventninger til Andy Murray på grusen denne våren, og han slo Hanescu uten problemer. Djokovic også videre lett mot Hernandez. Federer og Nadal spiller onsdag.

Franske nedturer i kø

Indian Wells-turneringen har vært slem mot de franske herrespillerne i år.

I tredje runde tapte både Gilles Simon (mot Ljubicic!), Paul-Henri Mathieu (mot Murray, forståelig nok), Richard Gasquet (mot Verdasco, som fortsatt er i fin form) og Jo-Wilfried Tsonga (mot ustabile Andreev). Dette kommer på toppen av Monfils´ tap mot Isner i andre runde. Eneste gjenværende franskmann i single er Chardy, som møter Ferrer i neste kamp.

Skuffelsene i Indian Wells kommer på toppen av Davis Cup-tapet mot Tsjekkia tidligere i måneden. Mars 2009 ser ut til å bli en av de verste for fransk tennis på lang tid.

Stort av Tsjekkia

Ingen virkelige bomber i første runde av Davis Cup, etter min mening. Israels seier borte mot Sverige er kanskje det sterkeste resultatet. Andreas Vinciguerra tapte begge sine singlekamper i fem sett, hhv 6-8 og 9-11 i femte sett. Han er fortsatt rusten.

Jeg er også imponert over Tsjekkia, som slo et sterkt fransk lag 3-2 på hjemmebane. Gilles Simon tapte begge sine singlekamper, blant dem den avgjørende kampen mot Stepanek siste dag. Hvor mye vil det påvirke ham framover? Legg merke til at Simon spilte fire tie-breaks i de to kampene mot Berdych og Stepanek. Han tapte alle fire, og fikk ikke mer enn tre poeng i noen av dem. Det er vanskelig å kalle det annet enn nerver, mental kollaps eller andre klisjeer i samme sjanger.

Også sterkt at Berdych/Stepanek å slå Llodra/Gasquet i double. På papiret vil jeg si at det franske paret er betydelig sterkere – Berdych er f.eks ikke noen sterk nettspiller.

Kvartfinalene spilles slik (lag med hjemmebane først):
Tsjekkia – Argentina
Kroatia – USA (drømmeoppgjør, Cilic/Ancic mot Blake/Roddick!!!)
Israel – Russland
Spania – Tyskland

Federer ferdig for i år

Jeg så bare NRK-sportens korte innslag fra Murrays seier (4-6, 7-6, 7-5) over Federer. Dette var Murrays tredje seier over Federer i år, og Murray har en stil som plager Federer: Han får mye tilbake, beveger seg godt og lar seg ikke knekke selv om han taper første sett.

Det forteller noe om Federers svinnende aura og manglende autoritet når han igjen og igjen taper tresettskamper etter å ha vunnet første sett. Det skjedde to ganger i dette ATP-slutspillet, mot Simon i første kamp og i dag mot Murray.

Jeg håper Federer holder seg unna alle oppvisningskamper og annet fjas før Australian Open i januar. Touren trenger ham som en link mellom «1980-generasjonen» (Safin, Ferrero, Roddick, Hewitt) som han selv er gallionsfigur for, og de yngre folkene som Murray, Nadal, Djokovic, Cilic, del Potro og Tsonga.

Dette er semifinalene i ATP-sluttspillet:
Murray – Davydenko
Simon – Djokovic

Murray vinner dette, og han kommer til å vinne Australian Open neste år. Sa han skråsikkert.

Ryggen mot veggen

Andy Roddick og Roger Federer tapte begge åpningskampene sine i dag med 1-2 i sett. Det er ingen katastrofe for noen av dem, men det betyr at Federer sannsynligvis må slå både Roddick og Murray for å gå videre. Federer tapte åpningskampen i ATP-sluttspillet i fjor også (mot Gonzalez), og vant hele turneringen.

Federers rygg har ikke vært helt god i det siste, og jeg er spent på hvor sulten han er på å vinne denne turneringen hvis det kan sette begynnelsen av 2009 i fare.

Gilles Simon: 2-0 i innbyrdes oppgjør mot Federer. Respekt!

Semifinaletap for Federer og Nadal

Det skjedde i Australian Open og Indian Wells: Federer og Nadal tapte semifinalene sine. Det skjedde i Madrid i dag også.

Federer spilte først (mot Murray), og hans tap sikret Nadal førsteplassen på rankingen for 2008. Kanskje det var en av grunnene til at Nadal ikke klarte å ro i land seieren mot Gilles Simon, en slags utladning. Både Federer og Nadal tok første sett, men tapte likevel. Jeg tror SportN har rettighetene, men jeg prøvd å se så mange sendinger for så oppdage at de sender golf, så jeg har gitt opp håpet.

Andy Murray fikk revansje for tapet i US Open-finalen, og møter Gilles Simon i finalen. Dette er to av de beste  hardcourt-spillerne i 2008, og jeg tror Murray klarer det greit. Det blir i så fall hans fjerde tittel for året, alle på hardcourt.

I fjor tapte Djokovic finalen i US Open mot Federer, for så å vinne Australian Open noen måneder senere. Jeg tror Murray kan kopiere det mønsteret i januar.

En overraskende nykommer

Flere spillere har overrasket stort i år. Ingen bør bli sjokkert over at Juan Martin Del Potro og Andy Murray etablerte seg i toppen, og Novak Djokovics første Grand Slam-tittel var vel heller ingen bombe.

Årets mest overraskende nykommer er etter min mening Gilles Simon. Han er 23 år, har vært proff i en del år og tok sine første to titler i fjor. Simon spiller lurt, uten å ha spesielle våpen. Han ligger heller ikke i toppen av noen av matchstatistikkene for 2008. I år har han tatt tre titler til, nå sist uke i Bucuresti på grus. Simon er nummer 12 på ATP-racet, og kan med en god høstsesong kvalifisere seg for ATP-sluttspillet.

To lange menn

Tennis på tv:
Gael Monfils – David Nalbandian 6-3, 6-4, 6-2
3. runde, US Open

Juan Martin del Potro – Gilles Simon 6-4, 6-7, 6-1, 3-6, 6-3
3. runde, US Open

Monfils og del Potro er to lange menn som kommer til å bli farlige de neste årene. Denne sommeren har det handlet mest om del Potro, som har vunnet fire titler så langt i sesongen. Det var en stund siden jeg sist så han spille, og jeg fikk med meg det andre settet mot Simon.

Simon er også en av sommerens formspillere, med seier over blant annet Federer på hardcourt. Forsvarsspillet hans er glimrende, og han blir ikke så lett overkjørt av sterkere folk som del Potro. Sistnevnte er høy og har derfor et enormt vingespenn, noe som igjen betyr slagstyrke. For meg ser han ut som en litt lat spiller som spiller på små marginer. Del Potro sine harde grunnslag har liten margin over nettet. Slagene hans handler mest om arm, og lite om kroppsrotasjon, og han står med temmelig stive bein. Og jeg synes han får for lite ut av serven i forhold til hvor høy han er.

Gael Monfils har ligget i vannskorpa ei stund nå. Jeg begynte å se kampen hans i andre sett, hvor Nalbandian hadde en stor ledelse. Den hentet Monfils fort inn igjen. Han må være plagsom å spille mot, for Monfils får tilbake det aller meste, med sine lange, raske bein og tilsvarende lange armer. Han irriterte Nalbandian ut av stilen. I tredje sett brøt Monfils direkte. Så brøt Nalbandian tilbake i neste game. En Nalbandian i form ville bitt seg fast i denne kampen, men i stedet tok Monfils det tredje gamet, og det var slutten på spenningen.

Det er rart å tenke på at David Nalbandian for ti måneder siden blåste Federer, Nadal og Djokovic av banen i Masters-turneringene i Madrid og Paris. I går var han veldig svak.

Samtidig vant Kei Nishikori sin kamp mot fjerdeseedede David Ferrer, og møter del Potro i neste runde. Både Nishikori og del Potro spilte fem sett i 3. runde, og vinneren av del Potro – Nishikori møter vinneren av Murray – Wawrinka – også det to spillere som måtte spille fem sett i tredje runde. Alle disse maratonkampene er nydelige nyheter for Rafael Nadal, som er i samme del av trekningen.

The downward spiral

Festning Federer faller fra hverandre bit or bit, i alarmerende fart. Det begynte så smått i Australian Open, hvor han tapte semifinalen mot Djokovic. Så fulgte en miserabel amerikansk hardcourtsesong, før nok en grussesong hvor han ble slått ettertrykkelig i alle kamper av Nadal.

Wimbledon røyk også, og i går tapte han i første runde av Masters-turneringen mot Gilles Simon. Jeg lurer på hvor langt ned Federer skal før han begynner å dominere igjen. Kanskje skjer det aldri. Det er nesten garantert at Nadal tar over førsteplassen i løpet av sommeren/høsten, og det er selvsagt fullt fortjent.

Federer skal i høst spille de to Masters-turneringene før OL, så OL, så US open, Stockholm og ATP-sluttspillet. Jeg så ikke kampen mot Simon, men rapportene forteller om en grinete Federer. Jeg savner Federer fra 2003 og 2004, hvor han spilte ledig, uredd tennis. De siste par årene synes jeg han har spilt mer og mer forknytt, på grensen til konservativt og uten glede.

Sampras sine 14 Grand Slam-titler dingler foran ham som en gulrot, og jeg tror det stresser ham litt. Han trenger også to Wimbledon-titler for å utligne Sampras sine sju der.

Jeg så et par poeng av Roddick-Cilic i dag, og banen var mye raskere enn Wimbledon-dekket. Så jeg klarer ikke helt å skjønne hvordan Federer tapte mot Gilles Simon, som i rettferdighetens navn vant i Indianapolis forrige uke. Federer tok det første settet 6-2, og hadde et brud på 3-1 i tredje sett. Bra rapport på ESPN:

Serving in the dangerous territory of 4-5, Federer produced four straight unforced errors to hand victory to a stunned Simon.