Snart slutt for Safin (og litt kontrafaktisk tankevirksomhet)

Steve Tignor oppsummerer mannens karriere fint her. Bra sitat:

The Russian was No. 1 for only a brief period. That wasn’t because he didn’t want to be there longer; it was because, at some point, perhaps as soon as Lisbon, he stopped believing he belonged there.

Alle husker Safins monumentale finale mot Sampras i US Open for ni år siden. Det færre husker, er at Safin var et par poeng unna å tape tredje runde mot Sebastien Grosjean. Safin vant til slutt den kampen 7-6 (5) i femte setts tiebreak. Safin ledet den kampen 2-0 i sett, men Grosjean kom tilbake og tok de to neste.

Her er et kontrafaktisk scenario å bryne seg på: Sett at Sampras i finalen klarte å bryte Safins serve i tredje sett, når Safin skal serve for kampen. Det er ikke så usannsynlig, for Sampras hadde to breakballer. La oss si at Sampras tar det tredje settet, og hjemmepublikum begynner å lukte et comeback. Da går kampen over i fjerde sett.Ville Sampras hatt en sjanse?

Grosjean og Safin har begge fått wild card til Masters-turneringen i Paris i neste uke.

Reklame

Sampras om Federer og Nadal

Roger Federer gikk forbi Pete Sampras på lista over Grand Slam-vinnere da han tok nummer 15 i Wimbledon. Nå har Sampras gitt et lengre intervju, hvor han blant annet snakker om Federers posisjon i tennishistorien. Sampras mener at Federer må slå Nadal mer i de store turneringene for å kunne kalles den største. Sampras trekker paralleller til sitt eget forhold til Andre Agassi:

It would have bothered me if I had a losing record against Andre in majors. It wouldn’t have sat well with me. Did it mean I was the greatest or not the greatest? I don’t know. It’s the debate of greatest of all time. We so badly want to pin it on someone.  With the numbers you have to give it to Roger.  His record against Nadal, okay, you might not give it to him.

Jeg forstår Sampras sitt poeng, men mener samtidig at han tar feil. Både Agassi og Sampras var spillere som trivdes best på raske dekker, og med serven sin, hadde Sampras en fordel mot Agassi der. (Det er heller ikke sant at Sampras slo Agassi hver gang de møttes på raske dekker. Sampras klarte aldri å slå Agassi i Australian Open, ikke i finalen i 1995 og heller ikke på det superraske dekket i 2000. Og Agassi vant den eneste gangen de møttes i French Open.)

Federers «problem» er at han spiller så stabilt i de store turneringene at han ender opp med å møte Nadal. Og Nadal er mye bedre enn Federer på grus, og vinner kampene de spiller i French Open. Dersom man skal følge Sampras´ logikk, burde Federer spredt tapene utover mot mange motstandere, slik at han unngår å møte Nadal, og får en dårlig innbyrdes statistikk mot sin hardeste motstander. Jeg synes det er en rar tankegang; at det styrker posisjonen din i tennishistorien dersom du taper tidlig i turneringer.

I Sampras sine velmaktsdager var ingen i nærheten av Nadals nivå på grusen, men det spilte ingen rolle, for Sampras tapte i øst og vest i French Open likevel. Federer er etter min mening den nest beste grusspilleren de siste fem årene, og det blir feil å holde dette mot ham. Sampras var aldri i nærheten av den posisjonen i sin tid.

Nadal har også slått Federer i finalene i Wimbledon og Australian Open, men Nadal er også kjempegod på hardcourt.

Det er vanskelig å si hvordan Nadal ville klart seg mot Sampras, for de tilhører to ulike epoker. Sampras sin serve ville selvsagt plaget Nadal også, men Nadal blir sjelden servet av banen. I Sampras´ tid var det ingen som spilte med samme kombinasjon av overskru og fart som Nadal gjør i dag. Jeg skulle likt å se Sampras gjøre noe meningsfullt med Nadals keivhendte forehand ut av banen til Sampras´ backhandhjørne.

Spillerne som formet tennisen

About.com har en ganske bra tennisseksjon. For noen dager siden kom artikkelen The players who made today’s tennis. Før vi går til navnene, kan det være greit å finne ut hva som er today´s tennis. Jeg vil koke det ned til tohåndsbackhander og grunnlinjespill, mot mer enhåndsbackhander og nettspill fram til ca 1975. For å si det veldig enkelt.

I artikkelen trekkes fire spillere fram som sterke påvirkningskrefter: Rod Laver (toppspinn, allsisdighet), Ivan Lendl (treningsviljen), Martina Navratilova (treningsviljen) og Chris Evert (tohåndsbackhand).

Sånne kåringer innbyr til debatt. Jeg savner Boris Becker, som for alvor viste hvor langt du kommer med en god serve. Becker var god til mye, men det er serven hans som blir husket. Eller hva med Connors, som brakte inn en ny aggressivitet i servereturene?

Jeg er litt skeptisk til å inkludere Navratilova og Lendl på grunn av treningsdisiplinen deres. I alle idretter har de beste trent mer og mer, og det ville skjedd også uten Lendl og Navratilova. Men de skal ha mye av æren for dagens østeuropeiske tennisboom, mener jeg. Lendl blir holdt fram som et eksempel på en spiller som gjorde det godt selv med begrenset talent, men at About.com nevner Kafelnikov som en spiller i denne sjangeren, er for meg et mysterium. Man kan si mye om Kafelnikov, men han var et stort balltalent.

På damesiden ville jeg kanskje inkludert Williams-søstrene, for de brakte en ny råskap inn i tennisen, og de erobret verden selv med et dårlig utgangspunkt.

Det morsomme med tennishistorien er at spillestilen til de beste ofte er helt unik, og lar seg vanskelig kopiere. Hvor mange har spilt som McEnroe, Nadal, Graf eller Seles?

Det som ikke nevnes i artikkelen, er at teknologien minst like mye som spillerne påvirker måten tennis spilles på. Dagens strenger og racketer gir spillerne større trygghet i returspillet og grunnlinjeslagene enn for bare få år siden. Det i seg selv har bidratt til å drive serve- og volleyspillerne ut av tennisen, selv om Sampras sopte inn Grand Slam-titler på den måten aldri så mye.

Nok babling. Hva mener dere?

Jeg tar med en film. Denne kampen kan ses som et vannskille i tennishistorien. Den gamle gentleman Rosewall møter den nye tid i form av en ung og sulten Jimmy Connors i finalen av US Open 1974, og taper 6-1, 6-0, 6-1.

Tidenes beste kamp?

Det er mange meninger om hva som er tidenes beste tenniskamp: Borg-McEnroe i Wimbledon 1980, fjorårets finale der mellom Nadal og Federer, Becker og Sampras i ATP-sluttspillet 1996, Graf mot Seles i French Open 1992. Etter å ha sett høydepunktene fra kvarfinalen mellom Sampras og Agassi i US Open 2001 på nytt, holder jeg en knapp på den.

Kampen endte 6-7, 7-6, 7-6, 7-6 til Sampras. Det var ingen servegjennombrudd, og det er lett å merke hvor mye kampen betyr for spillerne. Agassi hadde aldri slått Sampras i US Open (og han klarte det heller aldri), og Sampras var på jakt etter en Grand Slam-tittel etter at han tapte mot Federer i Wimbledon samme sommer.

Det mest slående med høydepunktene er hvor allsidige spillerne er. Sampras slår rene vinnere på backhandreturer. Agassi prøver seg på nettet. Jeg hadde glemt hvor fantastisk Sampras var til å grave opp lave baller ved nettet og sende dem ekkelt og lavt tilbake, helt ut til linjene. Og jeg slutter aldri bli fascinert av Sampras sin forehand, som må være en av historiens 2-3 beste. Agassi er god til det meste i denne kampen, og kunne like gjerne vunnet.

Her er fjerde og siste tiebreak, hvor Agassi faktisk ledet 3-1. Sjekk Sampras sin backhand etter 4:57.

Diverse YouTube-herlighter

Ok, dette er er tennisferien, så mens vi venter på mer action på banen, serverer jeg noen godbiter fra YouTube.

1) Settballen fra første sett av US Open-finalen i 1995. Agassi var favoritt og hadde dominert hardcourten det året. Her har Sampras (lengst unna kamera) settball. Han vant kampen i fire sett. Litt dårlig kvalitet, men du skjønner omtrent hvor ballen går.

2) Roger Federer fikk sitt gjennombrudd i 2003, da han vant Wimbledon. Her er noen høydepunkter fra finalen i Masters Cup samme høst. Agassi virker litt passiv, mens Federer spiller utrolig fritt og skjerpet. Han har en veldig selvtillit i backhanden sin her.

3) Becker mot Sampras i finalen av ATP-sluttspillet 1996. En av tidenes beste kamper, mellom to offensive servekanoner i sin beste form. Sjekk Beckers løpende backhand på 1:34.

Søkeordet: «herretennis-turneringen 2000 wimbledon»

I admin-pakken til WordPress kan jeg se hvilke søkeord/-uttrykk som folk brukte på veien til denne bloggen. Det er ofte ganske rare ting. Som en leserservice skal jeg av og til ta et søkeuttrykk og skrive en artikkel basert på det, sånn at jeg gir folk nøyaktig det de ønsker. Artikkel 1: «herretennis-turneringen 2000 wimbledon»:

Wimbledon 2000 ble den siste Pete Sampras vant. Han ble skadet tidlig i turneringen (noe greier i foten), men servet seg gjennom en trekning som var meget heldig. I semifinalen slo han Vladimir Voltchkov, som ingen har om før eller seinere. I finalen slo han Partick Rafter i fire sett. Rafter tok det første settet og hadde en klar ledelse i tiebreaket i andre, før han kastet bort settet og slapp Sampras tilbake. Sampras sine foreldre var på tribunen og så sønnen vinne sin Grand Slam-tittel nummer 13, som var rekord.

Turneringens beste kamp var sannsynligvis semfinalen mellom Rafter og en formsterk Andre Agassi, som hadde vunnet Australian Open tidligere samme vinter. Rafter vant semifinalen i Wimbledon, og fikk dermed revansje for tapet mot Agassi i 1999. Han slo Agassi i semifinalen igjen året etter, også det i en klassiker.

Sånn, nysgjerrige leser, det var det viktigste om «herretennis-turneringen 2000 wimbledon».

Litt mer om Wimbledon-finalen

Jeg blir ikke helt ferdig med Wimbledon-finalen mellom Federer og Nadal. Selv om Federer kalte det sitt tøffeste tap noensinne, kan han ta med seg en viktig ting: Turneringen viste at han lever i beste velgående som toppspiller. Ryktet hans ville fått seg en alvorligere knekk dersom han hadde tapt i strake sett, slik han absolutt kunne gjort. I stedet kom han tilbake i to tiebreaks, og presset Nadal til å ta ut det ytterste, og det på en dag hvor han selv var svak fra grunnlinjen.

Federers tap mot Djokovic i Australian Open og Nadal i Paris, var av den ynkelige sorten. Det var ikke Wimledon-tapet. Nadal kommer ganske sikkert til å overta førsteplassen på rankingen, men jeg tror fortsatt Federer kommer til å vinne 14-15 Grand Slam-titler, og gå forbi Sampras. Legg merke til at selv i en dårlig sesong etter Federer-målestokk, er det bare turneringsvinneren som slår ham i Grand Slam-sammenheng. De tåpelige tapene mot Stepanek, Fish og Roddick kommer i mindre turneringer. Federer har kanskje fått noen ord i øret fra Sampras om verdien av å spare seg til de store anledningene, for å ha en lengst mulig karriere.

Apropos Sampras: Med Nadals seier i French Open og Wimbledon, tror jeg han ender året som nummer én. Federers drøm om å kopiere seks strake år som verdensener ved årsslutt, som Sampras var 1993-98, tror jeg blir knust i år.

Et mysterium og mye annet

Tennis på tv:
Rafael Nadal – Roger Federer 6-4, 6-4, 6-7, 6-7, 9-7
Finale, Wimbledon

På engelsk er vilje ikke bare et substantiv, det er også et verb. Roger Federer viljet seg til sett nummer tre og fire i den allerede klassiske finalen mot Nadal. Federers spill var langt under hans beste, men han nektet å gi fra seg Wimbledon-tronen til tross for en dårlig dag på kontoret. Nadal returnerte bedre, spilte bedre fra grunnlinjen og slo fantastiske passeringssslag fra alle kanter. Det var Federers vilje og serving som holdt ham inne i kampen. Seieren var fullt fortjent.

Det merkelige og, for meg som Federer-fan, triste, med kampene mellom Federer og Nadal, er hvor forutsigbare de er blitt. I dagens finale var Federer stiv som en stokk, spent som en kontrabass-streng, kall det hva du vil, men i de tre første settene var taktikken å duellere med Nadal fra grunnlinjen. Det er et spill Federer er dømt til å tape. Nadal spiller med større margin over nettet, holder bedre lengde på slagene, er bedre på både forehand og backhand for øyeblikket og har større tålmodighet enn Federer.

Så hvorfor må Federer spille tre sett med «grus»-tennis mot Nadal før han våkner? Federer havnet igjen og igjen på defensiven og slo grunnslagene sine mens han var på vei bakover i banen. Ingen vinner tenniskamper på den måten. Dette var Wimbledon, centercourten hvor Federer hadde regjert i årevis. Og likevel var det Nadal som styrte. Måten Federer tapte andre sett etter å ha ledet 4-1, minnet mye om gruskampene mot Nadal i vår, hvor han kastet vekk tilsvarende ledelser stadig vekk.

I tre sett servet Nadal til Federers backhand, og Federer klarte ikke å gjøre noe med servene. I stedet slicet han dem tilbake, eller slo svake overskrudde baller som Nadal kunne ta hånd om. Begge disse løsningene er ting som Nadal elsker, for da får han begynt å male med spillet sitt. I rettferdighetens navn må det sies at gresset på Wimbledon nå er så treigt at det ligner en treg hardcourt-bane, og det styrker Nadals massive overskru. Dersom Nadal hadde møtt Federer på gresset som var for ti år siden (vi er inne i hypotese-avdelingen), ville Federer blåst ham av banen. Mener nå jeg.

Pete Sampras har sju Wimbledon-titler, som er to mer enn Federer. Et kjennetegn ved Sampras var at han ofte ga fullstendig beng i mange av motstanderens servegame, både i Wimbledon og US Open. Han sjanset på returene. Ofte gikk de i nettet og utenfor, slik at motstanderen holdt serven ganske greit. Men fikk Sampras snusen på et break, var han helt tent. Jeg lurer på hvorfor Federer lar Nadal gjøre Wimbledon-finalen om til en «grus»kamp. Federer klarer ikke å knekke Nadal-koden ved å prøve seg på finslige returer på backhanden. Først i tie-breaket i tredje sett begynte han å gå rundt Nadals andreserve, og slo dem diagonalt tilbake.

Men så gikk han resten av kampen tilbake til å prøve å returnere Nadals enormt overskrudde server med sin egen backhand. Det var dømt til å mislykkes, men stae Roger fortsatte og fortsatte. De to eneste gode backhandene Federer spilte, var på matchballen i fjerde setts tiebreak, og en matchball i femte sett. Federer brøt Nadal én gang i dag. Hvis jeg var Federer, ville jeg da i slutten av fjerde og begynnelsen av femte tenkt at det var på tide å prøve noe nytt. Hamre løs på hver serveretur, samme hvor ballen havner. Gå på nettet etter hver retur. Hva som helst for å bryte opp Nadals rytme. Det verste som kunne skjedd, var at Federer tapte gamet, og det gjorde han jo uansett med oppskriften han fulgte.

Det skrives mye om rivaliseringen mellom Federer og Nadal. Nadals vinneroppskrift koker ned til dette: Slå mot Federers backhand. Nadal trenger ingen plan B, C eller D, for plan A funker alltid. Dessuten var Federer svak i de avgjørende øyeblikkene i dag, og bommet masse med forehanden. Nadal spilte en perfekt spillemessig kamp, mens Federer imponerte med å dra seg opp etter hårene på en dag hvor han var langt fra sitt beste.

Dette var Nadals femte Grand Slam-tittel. Nå har han vunnet French Open og Wimbledon, som er de to mest ekstreme dekkene. Med andre ord: Gode sjanser for å ta de to hardcourt-slamene også (Australian og US Open). Stay tuned.

Lenker: Tennis-x.com, Sports Illustrated, The Guardian, ja, du finner mer selv.

Bok: A champion’s mind

Jeg er akkurat ferdig med Pete Sampras sin selvbiografi, A champion´s mind. Den handler om akkurat det, hvordan mesteren Sampras tenker og tenkte. Du leser den på fire-fem timer. Den har god linjeavstand og ingen vanskelige ord.

I sin tid var Sampras ansett som en målrettet og ganske kjedelig fyr. Boka gjør ingenting for å forandre på det inntrykket, tvert imot: Det blir forsterket. Allerede fra han var ganske liten, hadde han en klar forestilling om at han skulle bli tennisproff i verdenstoppen. I ungdomsårene levde han som en munk (hans egne ord), og droppet alle ungdommelige forstyrrelser for å kunne bli best mulig. Så når han ble voksen, flyttet han fra California til Tampa, Florida, for å holde seg borte fra familien sin – en soleklar distraksjon for den som vil bli god i tennis.

Sånn fortsetter det. Sampras gjorde det han måtte for å bli best. Men jeg kan ikke huske at han mange steder i boka skriver om hvorfor han likte å spille tennis. Hva var gleden ved spillet, som gjorde at han holdt på med det i så mange år? Jeg fikk ikke helt svaret på det.

Boka er en tradisjonell biografi. Først litt om familien og barndommen, og så videre med karrieren og voksenlivet. Dette er absolutt en tennisbok. Sampras skriver mye om taktikk, spillestil og sine synspunkter på motstanderne. Underveis nevner han de fem han mener er de beste herrespillerne siden 1968: Seg selv, Borg, Federer, Lendl og Laver. Det er verdt å merke seg at alle disse er spillere etter Sampras´temperament og forestillinger om hvordan en skikkelig idrettsmann skal være: Respektfull og fokusert mer på spillet enn på det å showe og styre utenfor banen. Han har enorm respekt for Lendl, som han mener er sterkt undervurdert. Han er heller ikke redd for å gi noen skikkelige spark til McEnroe og Connors, og det synes jeg er tøft gjort.

Etter å ha lest selvbiografiene til Becker, McEnroe og nå Sampras, ser jeg at disse folkene har et solid selvbilde som ikke lar seg rokke ved. Felles for dem alle, er at de store tapene i karrieren forklares med utenomsportslige ting. Sampras gjør det samme, og jeg synes det er ganske irriterende:

• Davis Cup-finalen 1991: Sampras var feil mann for laget, han taklet ikke de bråkete franskmennene i Lyon.
• US Open-finalen 1992: Sampras hadde mageproblemer.
• Australian Open, generelt: Han likte ikke ballene og banene.
• French Open 1996, semifinalen: Han hadde spist feil, og dessuten var det kjedelig å spille den første semifinalen på dagen (!).

Peter Bodo er medforfatter. Han har en tidvis bastant stil når han skriver selv, og kanskje er det Bodo som har fått Sampras til å være så skråsikker på det meste. Bodos begrep Warrior moment er også på plass i boka. Her er nesten ingenting om privatlivet, få språklige finter og ikke et spor av humor eller selvironi. Sampras nevner ingen av kjærestene han hadde før Bridgette Wilson. Måten han fant henne på, må være en av de minst romantiske gjennom historien: Han satt og så på film sammen med en kompis fra filmbransjen. Kameraten skrøt stadig av hvor gode kontakter han hadde i Hollywood. Sampras ba ham bevise det ved å skaffe en date med dama på filmen, Bridgette Wilson.

Der har du Sampras: All business, rett på sak uten broderier og dilldall. Tidenes beste tennisspiller, og en ganske kjedelig fyr. Men en helt ok bok.

En ting som forundret meg, var at han ikke skrev noe om Agassi i sluttkapittelet om sine sterkeste motstandere. Spilleren Sampras fryktet mest: Michael Stich.

En morsom ting med boken er at det på baksiden er rosende omtaler fra folk som Monica Seles og Roger Federer. Det må kalles kjapp reaksjon: Omtaler fra folk allerede i første opplag. Gjorde Hamsuns forlegger det samme for 100 år siden?

Pete er på vei!

Nylig kom denne i innboksen:

Your order #026-1592421-7225937 (received 20-May-2008)
—
Ordered  Title                          Price  Dispatched  Subtotal
—

Amazon.co.uk items (Sold by Amazon EU S.a.r.L.):

1     A Champion’s Mind: Lessons…   £11.42      1   £11.42

Shipped via Royal Mail (estimated arrival date: 12-June-2008).

—
Subtotal:  £11.42
Delivery Charge:  £4.98
EB Pre-order Guarantee £0.00
Total:  £16.40

Med andre ord: Pete Sampras sin selvbiografi er på vei til et visst rekkehus i Stavanger! Fantastisk. Jeg kommer selvsagt med en altfor lang bokomtale etter at jeg har lest den. Boken bør bli bedre enn selvbiografiene til McEnroe og Becker, som jeg leste for noen år siden.

Servens mysterier

Mitt tennisspill er et sørgelig syn, og servene mine har aldri vært noe særlig. Når jeg ser spillere serve på tv, skjønner jeg ikke at grepet de bruker er komfortabelt. Men så kom jeg over denne videoen, som viser Pete Sampras i ekstremt sakte film, og forklarer hva som er nøkkelen til stor fart på racketen når du skal serve. Stikkordet er pronation. Du er advart, Tommas!

Litt kjedeligere, men også informativ:

Verdens ivrigste tennispensjonist

Pete Sampras brukte visstnok en ny Wilson-racket i oppvisningskampen mot Federer. Til å være en tennispensjonist, er Pete veldig opptatt av utstyret. Jeg synes det var et fint stunt i tennisens navn å møte Federer i Madison Square Garden. Det kommer mer: Sampras skal spille mot David Nalbandian og Marcelo Rios senere i år.

Federer er en ting. Men hva er egentlig poenget med at Sampras spiller mot Haas, Safin, Rios og Nalbandian i oppvisningskamper? Sampras var alltid mediesky som spiller, men nå reiser han land og strand rundt for å spille meningsløse kamper mot spillere som ikke kommer til gå inn i historien med gullskrift. Synes han det er for lett match i seniortouren hvor han har spilt en del?

Første sett av Federer-Sampras

Har akkurat kikket gjennom første sett av oppvisningen mellom Federer og Sampras. Lett å se at de ikke tar det så alvorlig. Sampras sin forehand var et fabelaktig slag. Han slår fortsatt utrolig hardt og flatt fra den siden.

John McEnroe er en knallgod kommentator. Etter at Sampras bommer på en tilsynelatende enkel backhand, sier McEnroe at det skjedde fordi Sampras var i ubalanse fordi han tok et for langt skritt til ballen. Reprisen viser at han har helt rett. På 4-2 til Federer i første sett sier McEnroe at Sampras bare er nervøs. «Han kommer ikke til å bli dårligere, han kommer til å bli bedre utover», sier McEnroe. De to neste settene ender begge i tie-break.

Bloggerne om oppvisningskampen

De fleste har vel fått med seg at Federer slo Sampras i tre sett i Madison Square Garden i går. Les Steve Tignors rapport fra kampen. Hans beste formulering:

 Bring back real tennis!

 Amen. Indian Wells neste.

Peter Bodo: I can’t go on, I must go on…
New York Times: Something to lose in a just for fun match
Deitsch: Battle of tennis icons actually lives up to the hype

Hva er Pete sitt poeng?

Pete Sampras spilte tre oppvisningskamper mot Federer rett før jul. Denne uken slo han Tommy Haas i en oppvisningskamp i San Jose. Senere i mars skal han møte Federer igjen. Jeg har litt problemer med å se hva Sampras skal med disse kampene. Alle vet at Haas og Federer kunne slått Sampras enkelt dersom de hadde ønsket det. Men samtidig virker det som Sampras liker å være tilbake i rampelyset.

For hver kamp Sampras vinner, kommer det spørsmål om et comeback, og Sampras svarer nei. Og det gjør han helt rett i. Men han liker nok at spørsmålet blir stilt, siden han fortsetter å spille disse kampene. Herretennisen er inne i en glimrende periode nå, med både etablerte toppspillere (Federer, Nadal), nykomlinger (Tsonga, Djokovic, Gasquet, Murray) og noen halvgamle som alltid er en trussel (Roddick). Så hvorfor tennispressen maser om et Sampras-comeback som i beste fall er en promille-sjanse, forstår jeg ikke helt.

Jeg har lest to interessante kommentarer i anledning Sampras sin seier mot Haas:

Stay away, Pete (Kamakshi Tandon, ESPN)

og

C´mon, Pete (Steve Tignor, Tennis.com/ESPN)

Jeg liker dette sitatet fra Andy Roddick:

You see a lot of stuff about how he’d (Sampras) step in and be top five right away, all that stuff. He wasn’t top five when he left the game. And it’s tough to imagine someone kind of sitting on the pine for three years or four years and coming back and being better.

De beste slagene

Tennis.com bruker ferien til å kåre de beste slagene i profftennisen siden 1968, den såkalte åpne æraen, perioden etter at Grand Slam-turneringene ble åpnet for proffspillere. (Derfor er det rart at noen av de nest beste slagene som nevnes, kommer fra spillere før denne perioden.)

Si hva du vil, men kåringer er gøy. Så langt har nettstedet kåret beste serve (Sampras), forehand (Federer), serveretur (Connors) og backhand (Rosewall). Ganske ukontroversielle valg så langt, synes jeg. Men det virker som de har vurdert menn og kvinner under ett, og da synes jeg at beste forehand utvilsomt bør gå til Steffi Graf. Hennes forehand er det mest fryktede slaget de siste 20 årene, etter min mening. At hun klarte å slå den så hardt, så godt, så ofte og med så rar teknikk, er beundringsverdig.

Federer sin forehand er et våpen, men den har en tendens til å bryte sammen i enkelte kamper, særlig på grus. Men på alle dekker sett under ett kan Federers forehand være et ok valg. Personlig synes jeg Sampras hadde mer punch på raske dekker, for han slo så utrolig flatt. Til gjengjeld var Sampras sin forehand mindre effektiv på grus.

Kommende kategorier er vel beste volley (jeg tipper den går til McEnroe) og beste smash (Sampras).

Uansett hjelper det lite å ha de beste slagene dersom spilleren ikke klarer å bruke dem når de trengs. Beste psyke? Da er det bare å telle Grand Slam-titler og skrive ned folkene på topp: Sampras, Federer, Graf.

Bare en liten ting: At Kafelnikov verken nevnes på den lange listen over folk med gode returer eller god backhand, er latterlig.

Mestermøtene live på nettet

Tennisferien brukes til å spekulere på hvordan det vil gå i 2008, og små juleforberedelser.

Nylig ble de tre oppvisningskampene mellom Sampras og Federer spilt i Asia. Selv om oppvisninger i tennis har liten verdi, særlig når den ene har vært pensjonist i fem år, er det en liten godbit for alle interesserte når tidenes kanskje to største møtes.

På norsk tv var dekningen begrenset til et klipp her og et sekund der. Men nå har du faktisk mulighet til å se alle de tre kampene, på The Tennis Channel. Den minimalt omtalte oppvisningen mellom Nadal og Gasquet er også tilgjengelig.

Jeg håper redaktøren av The Tennis Channel får noe fint til jul.

Bodo om oppvisningskampene

Peter Bodo har, som alle andre, fått med seg at Sampras vant den siste av oppvisningskampene mot Roger Federer. Du kan lese hans tanker om Federer mot tidligere storheter her.

Bodo mener at Edberg, Lendl og Becker er spillere som ville gitt Federer problemer. Muligens. Det er vanskelig å sammenligne på tvers av generasjoner, fordi teknologien er en helt annen i dag. Jeg mener Federer har et gir som i alle fall Lendl manglet. Becker og Edberg? Federer liker å spille mot spillere som gir ham et klart mål å sikte etter, og det får han mot nettspillere som de to. Begge var altfor ustabile fra grunnlinjen til å være en trussel for Federer.

Sampras vant tredje kamp

Google definerer det engelske ordet stun på blant annet denne måten:

overcome as with astonishment or disbelief; «The news stunned her».

Yahoo brukte ordet i sin omtale av Sampras sin seier i den tredje kampen mot Federer i deres Østen-turné (Sampras stuns Federer in straight sets in exhibition). Etter at han først tapte klart, deretter såvidt i den andre kampen, tok Sampras den tredje i to sett. Oppvisningskamper er akkurat det, oppvisninger. Sampras er ti år eldre enn Federer og har ikke spilt i konkurranser på fem år, mens Federer har dominert akkurat den perioden. Hvis Federer ville slå Sampras i tredje kamp også, ville han gjort det.

Federer sa blant annet dette om Sampras:

Federer said he thought Sampras could still beat the world’s top five players on a fast surface.

Godt formulert av Federer. Sampras kunne kanskje vunnet mot en av de fem beste i en isolert kamp, takket være sin gode serve. Men det er langt fra dette til å kunne konkurrere jevnlig mot verdens beste. John McEnroe kan spille jevnt med ti år yngre spillere enn ham selv i enkeltkamper, men ville selvsagt vært hakkemat dersom han måtte spilt en turnering med flere tette kamper.

1-1, nesten

Roger Federer slo Pete Sampras 7-6, 7-6 i den andre oppvisningskampen mellom dem. De var nok enige om å gjøre det mer spennende enn i det første møtet deres, men jeg tror ikke Federer uansett ønsker å tape mot en ti år eldre motstander. Så to tie-breaks er et perfekt resultat for dem begge. Ikke helt 1-1 i innbyrdes oppgjør (Federer vant også det første), men nesten.

Steve Tignor har som vanlig noe innsiktfullt å si om saken. Han merket seg stilen til Sampras, som er ulik de fleste andre som møter Federer: Sampras tvinger kampen inn i sitt spor, akkurat som han gjorde det i sin aktive karriere. Jeg syntes alltid det var fascinerende å se Sampras spille mot Andre Agassi på raske dekker, for eksempel US Open i 2001 og 2002. Sampras var litt tregere på den tiden enn i sine beste dager, og visste at Agassi kunne passere ham ved nettet. Så Sampras holdt seg til grunnlinjen i mange av sine games, og spilte høyrisiko-tennis derfra. Han hadde dagen i begge de klassiske oppgjørene fra 01 og 02, og nektet å spille med den sikerheten i grunnslagene som ville gitt Agassi en fin rytme på hans grunnslag. Gambling, men det virket.

Tignor hadde følgende gullkorn om Sampras sin spillestil:

Sampras was less a classic serve-and-volleyer in the
Edberg-Rafter vein than he was a server who also volleyed

En server som også slo volleyer. Nydelig formulering.

Federer og Sampras´ eneste oppgjør

En av tidenes mest mytifiserte tenniskamper i sin fulle lengde.

10.oktober 2007 av Åsmund Ådnøy product

DVD Wimbledon Classic Matches: Federer-Sampras 2001
Roger Federer – Pete Sampras 7-6, 5-7, 6-4, 6-7, 7-5
Åttendelsfinale, Wimbledon 2001
★★★★★

Mytene om noen idrettsoppgjør vokser og vokser i årene etter. Tennisen har en håndfull slike: Finalen i WCT i 1972 mellom Rod Laver og Ken Rosewall. French Open-finalen i 1999 mellom Steffi Graf og Martina Hingis. Wimbledon-finalen i 1980 mellom Borg og McEnroe ble en liten nedtur da jeg så den på DVD. Spillet var langsomt, spillerne tok en evighet mellom hver serve, banen så ut som en potetåker og begge bommet på slag som så veldig overkommelige ut. Men også fantastiske ting, som tie-breaket i fjerde sett.

Fra de siste årene er det få oppgjør som er mer mytifisert enn Wimbledon-kampen mellom Federer og Sampras i 2001. Det var det eneste oppgjøret mellom de to mens de begge spilte profesjonelt. (De møtes til oppvisningskamp i november.) Nå har de til sammen 12 Wimbledon-titler.

På nettets tennisgrupper er det en evig debatt om hvem av spillerne som var lengst unna sin tennismessige topp da de møttes. Jeg mener det er liten tvil om at Sampras var mye nærmere sin topp enn Federer. Sampras hadde vunnet sju Wimbledon-turneringer av de åtte siste da han møtte Federer. Han var tittelforsvarer, og vant også US Open året etter. Federer var 19 år og hadde ikke vunnet noe stort, men hadde enorme forventninger på seg fra en hel tennisverden.

Etter at jeg kjøpte DVD-en på nettet, har den stått i hylla (oppussing av hus er en tidstyv av de store). I forrige uke så jeg første sett, og her kommer beretningen om det. Jeg kommer til å oppdatere denne artikkelen etter hvert som jeg ser mer av kampen.

Første sett: Begge spillerne holder serve greit i begynnelsen. Det er knapt noen ballvekslinger, det meste avgjøres av serve. Så, på 3-2 til Federer, får sveitseren tre breakballer i Sampras sin serve. Den første og den tredje avgjør Sampras med gode server. Men den andre breakballen viser at Federer er preget av nerver. Sampras server en ganske dårlig andreserve rett til Federers forehand, hvor Federer står og venter – og slår en løs retur rett i nettet.

Spillerne holder serve helt til tie-breaket. Få dueller fra grunnlinjen. En myte blant mange Federer-fans er at han var bedre på nett før, og at han var mer en volley-spiller i Wimbledon tidligere. Det siste er nok rett. I denne kampen går Federer mye på nett. Men jeg synes han gjør det ganske hodeløst, ofte på andreserver. Volleyene til Federer har lite sting sammenlignet med Sampras. De spretter høyt nok til at Sampras får siktet seg inn med passeringsslagene.

En annen myte om Federer er at han slo flatere før, altså med mindre overskru enn i dag. Det er ikke lett å se i denne kampen.

Sampras fikk mye tyn for backhanden sin mot slutten av karrieren, men i dette første settet slår han to nydelige backhandpasseringer ned langs linjen mot Federer. Likevel er det nettopp en slik passering som koster Sampras settet. Amerikaneren kan serve for settet på 5-4 i tie-breaket, men Federer redder seg ut, blant annet med en backhandpassering på et dårlig angrep fra Sampras. På settpoeng for Federer prøver Sampras å passere ned langs linjen med backhanden, men treffer toppen av nettkanten. Ballen detter ned på amerikanerens side – og Federer tar første sett.

Andre sett:

Sampras holder til 1-0, men Federer leser Sampras sin serve godt nå og kommer til 30 i gamet.

Selv holder Federer enkelt, uten å tape poeng, så det blir 1-1.

Sampras har ingen problemer i sitt andre servegame, og tar det blankt, 2-1. Sampras var fortsatt en meget god volleyspiller på dette tidspunktet. Federer får mange server tilbake, men Sampras graver returene opp og får volleyene ut i hjørnene.

Federer får en andreserve knallet tilbake i neste game, og går ned 0-15. Deretter setter Sampras en overkommelig forehandpassering like utenfor – Federer sine volleyer er ikke spesielt gode. Federer slår en dobbeltfeil på 30-30, og Sampras har breakball. Men Federer slår tre førsteserver etter det, og holder til 2-2.

Sampras havner i trøbbel igjen i neste game, hvor Federer slår to nydelige backhander som Sampras ikke klarer å sette bort ved nettet. Federer får to breakballer etter nok en fantastisk diagonal backhand, men Sampras redder seg ut når Federer bommer på en backhand-retur ned langs linjen. Sampras holder til 3-2, og Federer holder igjen enkelt til 3-3.

Sampras havner igjen under i neste game, og får 0-30 når Federer slår en ekkel underskrudd backhand som Sampras setter i nettet. Federer får tre nye breakballer etter at han setter en reaksjons-forehand ned langs linjen etter en dårlig smash av Sampras. Sampras svarer med to ess og en volley som såvidt treffer linjen, og er tilbake på deuce. Federer får en ny breakball – hans fjerde i gamet – når han lurer Sampras med en inside-out-passering med forehanden. Sampras redder seg ut av det med en god andreserve og tilsvarende effektiv volley. Nytt ess fra Sampras og en smash og et brøl fra amerikaneren – 4-3 for Sampras. Men Federer hadde mange sjanser til å bryte – til nå i kampen har han hatt ni breakballer og ikke klart å omsette noen av dem.

Federer holder problemfritt til 4-4, og Sampras server godt til 5-4.

Federer holder igjen uten problemer til 5-5, og har ikke vist noen svakheter i egne servegames så langt. Federer leser Sampras sin serve godt igjen i neste game, og Sampras ser noen ganger litt treg ut ved nettet. Men det blir 6-5 til Sampras – alt ligger an til et nytt tiebreak.

Men så: Federer slår to dobbeltfeil, og Sampras lukter blod. En velkjent diagonal forehand fra Sampras er mer enn Federer klarer å returnere, og det gir tre breakballer for Sampras. Den første blir dømt ut, den neste setter Sampras utenfor med backhanden, og den tredje avverger Federer med et ess ned langs linjen – imponerende. Sampras får en ny settball når Federer setter en løs backhand fra Sampras utenfor med en diagonal forehand. Sampras tar settet når Federer slår en enkel volley langt utenfor – og amerikaneren jubler. Men dette var et sett Federer skulle tatt.

Tredje sett: Begge spillerne klarer å rive til seg poeng i motstanderens servegame i begynnelsen. Federer slår en nydelig løpende forehand-passering (sin sjuende passeringsvinner i kampen) på 1-1, og får 30-30 i Sampras sin serve, og like etter får Federer sin tiende breakball – og nok en gang bommer han. Sampras slår nok en dobbeltfeil, og gir Federer en tiende breakball. En dårlig andreserve mot Federer sin backhand gir sveitseren en enkel oppgave, og han dytter den enkelt ned langs linjen. Breaket er et faktum, og det står 2-1 til Federer.

I neste game er Federer litt sløv, og på 15-30 får Sampras en enkel ball på backhandsiden mot en feilplassert Federer, men slår den i nettet. Sampras får en breakball da han vrir en forehand-passering ned langs linjen forbi Federer på nettet. Federer sine volleyer mangler mye i forhold til Sampras. De er for korte, og de spretter for høyt. Sampras bryter etter at Federer slår en backhand langt ut – 2-2.

Sampras holder lett i neste game til 3-2, og Federer igjen til 3-3.

Sampras dominerer igjen i sitt neste game, til 4-3, og er utilnærmelig i egne server nå. Kampens beste ballveksling kommer i neste game. Federer kommer til nettet og slår en vanskelig volley til Sampras sin backhand, og Sampras lobber mot Federer sin backhand. Federer slår en backhand-smash som ikke er hard nok mot Sampras sin backhand, og Sampras slår en backhand diagonalt forbi Federer. Sampras kommer til 30-30 i Federer, og får en god mulighet til å passere med forehanden, men bommer.

Federer holder til 4-4. I neste game cruiser Sampras til 40-15. Federer får en serve tilbake igjen, og Sampras bommer ved nettet. Så lurer Federer igjen Sampras ved nettet, og det er plutselig 40-40. Sampras slår en god førsteserve mot Federer sin backhand, men får den i retur og bommer ved nettet. Det gir Federer en tolvte breakball, og jeg tror nok Sampras fortsatt tenker på den: Sampras slår en kanongod førsteserve rett i kroppen, og får en lompe tilbake. Han har god tid på nettet til å dunke vekk smashen, men bommer med timingen og slår den to meter ut.

Det står 5-4 til Federer, som kan serve hjem settet. Det gjør han uten problemer, og brøler av glede. Uten tvil det mest underholdende settet så langt.

Fjerde sett: Sampras holder enkelt til 1-0. Federer har litt mer problemer, men holder også serven sin til 1-1.

I neste game server Sampras tre gode server til 40-0, og slipper bare ett poeng i settet. Federer holder igjen blankt. Sampras sin backhand er lite effektiv på returene. Merkbart hvordan Federer også har endret taktikk på backhand-returene siden 2001. Nå slicer han de aller fleste av dem, det gjør han ikke i denne kampen.

På 2-2 og 0-15 slår Sampras en imponerende forehand fra en dårlig posisjon midt på banen. Han må rygge rett før slaget, men hamrer den likevel utagbart til Federers forehandside.

På 40-15 i gamet kommer et realt frampek på ting som skal komme: Federer slår en nydelig forehandpassering ned langs linjen på en god andreserve. Sampras holder likevel til 3-2. Federer er uangripelig i sitt neste servegame, og holder til 3-3. Ingen av dem er i nærheten av et break.

Sampras får 15-30 i neste game med en vakker backhandpassering, og får breakball på en god retur. Federer avverger breakballen med en god serve mot Sampras´ backhand og setter volleyen i den åpne banen. Sampras får en ny breakball da Federer treffer med rammen av racketen, men Federer setter en god førsteserve og deretter et ess – hans 16. i kampen. Sampras setter en retur like utenfor, og Federer holder til 4-4.

Sampras slipper bare ett poeng i sitt neste game til 5-4, og han har definitivt vært den beste i dette settet. Sampras er to poeng unna å ta settet i neste game, da han setter først en lekker lobb, og deretter bommer Federer på grunnlinjen. Federer svarer med to ess og en sterk førsteserve til 40-30, og et nytt ess til å ta gamet – 5-5. Roger Federer var ingen mental gigant på dette stadiet av karrieren, men dette var hint om hvordan han senere i karrieren skulle spille best i trengte situasjoner.

Sampras tar et nytt servegame uten problemer (6-5), og Federer må igjen serve for å holde seg i settet. Publikummerne er ganske avmålte, selv etter Wimbledon-standard. Så, på 30-15 til Federer i neste game, setter Sampras en fantastisk løpende forehand som Federer ikke får tilbake. Men Federer holder til tie-break.

Slik går det: 1-0 Sampras: Federer bommer med en backhandpassering. 1-1: Federer setter en fin backhandvolley ved nettet. 2-1 Sampras: Sampras setter en dårlig retur og gir opp poenget, men Federer setter sitt slag midt i nettet. Tabbe. 3-1 Sampras: Ess ut av banen. 4-1 Sampras: Hard serve ned langs linjen, som Federer ikke klarer å returnere. 5-1 Sampras: Federer slår nervøst en enkel backhand langt ut. 5-2 Sampras: Federer slår en fin volley mot backhandhjørnet til Sampras, hvor det er tomt. 6-2 Sampras: Hardt press fra Sampras, og Federer slår en lobb altfor langt. 7-2 Sampras: Førsteserve av Sampras, og han setter Federer ut av spill med en kort volley. Kanonsterkt tie-break av den regjerende mesteren, og fullt fortjent sett. Kampen har vart i tre timer nøyaktig, og Sampras tar en do-pause.

Femte sett: Federer begynner å serve. Han virker konsentrert, ikke oppgitt, etter forrige sett, og holder blankt til 1-0.

Federer slår en Sampras-aktig, løpende forehandpassering i neste game, men Sampras tar gamet enkelt. Når Sampras i dag blir spurt om hvordan han ville spilt mot Federer dersom han var aktiv, er svaret at han ville tatt vekk tiden fra Federer, altså å stresse ham. Jeg tror det er en riktig taktikk. I denne kampen slår Federer mange feil når han får dårlig tid og Sampras angriper nettet.

Federer holder uten problemer til 2-1. Han slår to lekre forehandpasseringer i neste game, men Sampras redder seg ut med en god førsteserve og påfølgende drepende volley ut av banen. Nytt enkelt game for Federer, og det står 3-2. Kamera fikserer stadig på noen sveitsere jeg aldri har sett senere.

Begge spillerne fortsetter å dominere i sine servegame, og Sampras holder til 3-3, og Federer blankt til 4-3. Det er ikke tie-break i femte sett i Wimbledon, det spilles til en av spillerne bryter. Sampras slår sitt 25.ess for kampen i neste game, og utligner dermed Federers antall. En god retur og en dobbeltfeil av Sampras (hans niende) gir 30-30 og en liten sjanse for Federer, som Sampras redder med en god førsteserve og deretter en følsom volley.

Det står 4-4. Dette siste settet er mest nerve og få åpninger, men så får plutselig Sampras også 30-30 i Federers serve, og mulighet på en andreserve, og plutselig sitter en backhandretur ned langs linjen. Federer avverger breakballen med et dristig nettangrep, der han redder seg ut med en refleksvolley mot Sampras´ backhandhjørne. Sampras får en ny breaksjanse da han slår en kontrollert forehandretur ned langs linjen. Federer redder seg ut med en overskrudd andreserve og påfølgende forehand som Sampras ikke klarer å returnere.

Federer holder til 5-4 da Sampras slår en forehand i nettet, og amerikaneren skal serve for å holde seg i kampen. Hadde Sampras tatt noen av de to breakballene i forrige game, ville han servet for kampen. Tennis er herlig to-egget.

Sampras får inn to gode førsteserver til 30-0, og holder blankt. Det står 5-5. Kampens stiligste poeng kommer på 15-15, da Federer putter en kort volley etter at ballen fra Sampras spretter på nettkanten. Federer holder greit til 6-5, og Sampras skal igjen serve for å holde seg i kampen.

Kampens siste game går slik: Federer setter en retur på andreserve forbi Sampras med backhanden til 0-15. Sampras setter en ganske enkel forehand-volley langt ut, og Federer er to poeng unna kampen. Sampras slår en god førsteserve som Federer ikke får tilbake, 15-30. Federer slår en god retur som Sampras setter i nettet, 15-40. To matchballer, og Federer setter den første: Sampras slår en førsteserve ut av banen mot Federer sin forehand, men serven er ikke spesielt vanskelig, og Federer slår den ned lags linjen, langt utenfor Sampras´rekkevidde.

Denne kampen var Sampras´ første tap i en femsetter i Wimbledon. Spillerne går av banen til enorm jubel, og kommentatorene sier at en stjerne er født. Kampen må ha tappet Federer for mye energi, for han tapte i neste runde for Tim Henman.

En klassiker? Ja, udiskutabelt. På dette tidspunktet i karrieren hadde de ganske like spillestiler. Federer var bedre fra grunnlinjen og Sampras bedre ved nettet. Sampras servet litt bedre, men Federer returnerte best. Samtidig synes jeg Federer leste Sampras-serven godt. Dersom kampen hadde blitt spilt på dagens trege Wimbledon-gras, tror jeg Federer ville vunnet klarere.
0.3

This hReview brought to you by the hReview Creator.

Mestermøtene: Første stikk til Federer

Bare Davis Cup-finalen mellom USA og Russland gjenstår av mennenes tennissesong. Verken Pete Sampras eller Roger Federer spiller der. De møtes derimot i tre oppvisningskamper denne uka, og Federer vant den første i Seoul, 6-4, 6-3. Sampras ledet 4-2 i første sett før Federer tok de fire neste gamene og deretter også det andre settet.

Poenget med disse kampene er å skape mer blest om tennis, og sikre enorme summer i spillernes lommebøker. Ingen av dem trenger den økonomiske drahjelpen, men det er fint at de stiller opp som en gimmick. Den spillemessige verdien av disse kampene er tilnærmet null. Sampras sine fans vil si at resultatet viser at han ville slått Federer dersom de var på samme alder, og Federer sine fans vil si at Federer spiller på lavgir for ikke å ydmyke den gamle kongen. Og slik kan de kakke hverandre i hodet helt til neste sesong begynner.

Neste kamp går i Kuala Lumpur torsdag, og deretter Macau lørdag. Sjekk forresten denne siden, med sammenligning av spillernes karrierer.

International Herald Tribune: Older and balder, Sampras still stretches Federer

Snart mestermøte

Det nærmer seg oppvisningskampen mellom Federer og Sampras, noe VG også har fått med seg. De har en kort og grei artikkel om saken. Litt upresist er det formulert at Federer stanset Sampras´ seiersrekke på 31 kamper i 2001 – han stanset Sampras sin seiersrekke på 31 kamper i Wimbledon-turneringen. Og det er noe helt annet. Sampras hadde et ganske dårlig år i 2001.

Dato for Sampras-biografien

Neste års sommerlektyre er klar: Peter Bodo sin bok om Pete Sampras (i samarbeid med mannen selv) kommer 3. juni. Tittel: A champion´s mind – lessons from life in tennis. Det bør bli bra greier, i alle fall bedre enn Boris Becker sin selvforherligende bok og McEnroe sin litt skuffende selvbiografi. Sjekk Random House sin korte melding.

Malaysia, truly Asia

Roger Federer og Pete Sampras er ikke bare tennislegender, de er også levende interessert i Malaysias kultur og historie. Faktisk så interessert at de i november reiser til landet for å kaste glans over 50-årsjubileet til Malaysia. Ja, Rafael Nadal og Richard Gasquet er faktisk også så dypt engasjert i Malaysias jubileum at de reiser nedover, for å spille en kamp før Federer og Sampras.

Naiv, jeg? Okei, så er det pengene som lokker dem. Vi er på vei til den morsomme «ferien» i tennisåret, hvor spillere som klager og bærer seg ellers i året, blir friske som aldri før, og spiller oppvisningskamper der de får best betalt.

Duellen mellom Federer og Sampras er døpt «Clash of the times». Jeg håper ikke skaperen av det navnet fikk god betalt.