En syltynn grunn til å bruke bilde av lettkledd dame

Februar er tennisårets daueste måned, som Bruce Jenkins (nytt navn for meg, virker som en bra fyr) skriver i denne spalten på Sports Illustrated. 

Han tar for seg denne rare sporten som har turneringer gående på hele kloden samtidig. Om forrige ukes ATP-turneringer i Santiago, Zagreb og Johannesburg:

These tournaments were so obscure, so utterly ignored by the American press, you might be surprised to learn they were taking place at once. It must be one hell of a successful sport if it can blithely send its players around the globe for three simultaneous events, but it’s a terribly misguided sport, as well. This is the tour that never ends (for women, as well), and in fact seems to expand uncontrollably. Only the real tennis nuts follow it with a passion, while the general public waves the white flag of surrender.,

Jeg er nok i siste kategori (tennis nuts), og er bare mildt irritert over ATP-touren. Men uansett, siden dette offisielt er en dau måned, må vi finne på noe for å spaise den opp, uansett om det er en tynn grunn eller ikke. Andy Roddicks kone Brooklyn Decker er årets badedraktforsidedame i Sports Illustrated. Dette har selvsagt blitt kommentert av Roddick selv på Twitter, og av Decker.

Apropos tennis og badedrakter, jeg tror Steffi Graf og Serena Williams også har posert for bladet en gang i tida.

Roddick selv har ikke posert i badeklær så vidt jeg vet, men han var jo forsidemann på et ekstremt retusjert bilde av Men’s Fitness for noen år siden.

Reklame

Oh, yes!

Roddick slo Stepanek i finalen i Brisbane (7-6, 7-6), og 50-lappen jeg satset gikk dermed inn. 1,40 i odds er ikke all verden, men greit nok: Totalt gikk jeg 10 kroner i minus på veddemålene på Nadal og Roddick.

Jeg var relativt tidlig oppe (en bonus ved å ha småbarn), og kikket på live-streamingen til bet365.com (krever at du er registert) mens jeg kuttet prim-skivene i småbiter.

Jeg fryktet et nytt surt tap i det jeg så Roddick serve for kampen på 5-4 i andre sett: Han spilte et elendig game, og Stepanek brøt tilbake i det Roddick slo en backhandpassering helt i bånn av nettet. Jeg lukket laptopen og gikk løs på kaffikoking, mens kampen murret i bakhodet. (Leste på nettet at Roddick faktisk ledet 4-0 i det settet).

Men så snudde han det, og vant kampen. Roddick tok én tittel i fjor. Nå har han alle forutsetninger for å overgå den statistikken.

Bildet er fra en double-kamp han spilte sammen med Blake i samme turnering, mot franske Chardy/Gicquel. Franskmennene vant senere turneringen.

[picapp align=»center» wrap=»false» link=»term=roddick&iid=7495125″ src=»b/0/a/2/Brisbane_International_2010_8363.jpg?adImageId=8896819&imageId=7495125″ width=»500″ height=»319″ /]

Söderling til London likevel

Andy Roddick er skadet, og kommer ikke til å spille ATP-sluttspillet i London i neste uke. Synd for Roddick, som garantert er en liten publikumsfavoritt der etter den spennende finalen mot Federer i Wimbledon. Inn kommer Robin Söderling i hans sted.

Jeg liker at det er Söderling som er første reserve, og dermed får spille minst tre kamper og casher inn store prispenger (mer detaljer i DN.se). Svensken sto for årets mest sensasjonelle resultat (seier over Nadal i French Open) og spilte jevnt med Federer i flere kamper. Dessuten er han meget god på innendørs hardcourt. Greit at det ikke var en spansk grusspesialist som var nummer ni på ATP-rankingen.

God tur, Robin!

De to puljene i ATP-sluttspillet trekkes onsdag.

Bildet: Söderling mot Djokovic i Paris, en kamp han tapte i tre sett.

[picapp src=»3/4/b/b/BNP_Paris_Tennis_1a95.JPG?adImageId=7584061&imageId=7045823″ width=»500″ height=»333″ /]

Roddick kvalifisert, to plasser gjenstår

ATP har regnet ut at det er matematisk umulig å skyve Andy Roddick ut av ATP-sluttspillet, så amerikaneren er dermed den sjette som er klar for turneringen i London.

To plasser gjenstår, og det er et komplisert regnestykke å finne ut hvem som kvalifiserer seg. Jeg regner med at Davydenko tar den ene, så god form som han har for øyeblikket. Verdasco og Gonzalez ligger foran Söderling i racet. Jeg er skandinavisk patriotisk og håper svensken klarer å ta den siste plassen. Han fortjener det etter den fine sesongen han har hatt.

Her får Davydenko ei Rolex-klokke etter seieren i Shanghai i helga:

[picapp src=»5/d/a/0/2009_Shanghai_ATP_db28.jpg?adImageId=6261461&imageId=6847688″ width=»500″ height=»333″ /]

Ironien er ikke død

Jeg har to ganger vært på intervjukurs på Institutt for Journalistikk i Fredrikstad. Første gang (2005) med Svein Tore Bergestuen, andre gang for halvannet år siden med Knut Røe. Veldig kjekt begge gangene.

Begge gir klare retningslinjer for hva som gir gode svar fra intervjuobjektene (mye ligner på Sawatsky-metoden, for dere som kjenner den):

• Unngå ja/nei-spørsmål, for da bruker drevne intervjuobjekter det til å snakke om akkurat hva de vil (-«Er Frp en trussel mot velferdsordningene, Siv Jensen? -Nei. Frp vil gi mer i skattelette til alle, og la folk styre pengene sine selv, osv»).

• Bruk intervjuobjektets egne svarord til å stille oppfølgingsspørsmål (hva mener du med «bekymret»)

• Unngå doble spørsmål («hvorfor er du så sikker på at du blir en bedre statsminister enn Stoltenberg, og har dere egentlig støtte fra Høyre?»)

• Ikke foreslå svar («ble du glad da du fikk hilse på Solskjær?»), og så videre. Legg merke til det på neste valgsending, hvilke spørsmål fra journalistene som gir gode svar fra intervjuobjektene.

Alle journalister trenger ikke forholde seg til disse tipsene like mye. Fredrik Skavlan trenger ikke det, selv om han også får de beste svarene når han stiller åpne spørsmål og følger dem opp. Gjestene hos Skavlan er blitt intervjuet så mange ganger, at Skavlan kan tillate seg å stille et ganske dårlig spørsmål (eller til og med bare komme med et utsagn til gjesten), for gjestene vet at de må levere når de er på tv. (Et unntak var da Odd Børretzen var gjest for noen år siden.)

Thomas Numme var lenge en intervjumessig katastrofe på Senkveld, men er blitt bedre de siste par årene.

Og hvem trenger minst av alt å bruke gode intervjuteknikker? Den største stjerna, David Letterman. Sjekk klippet under, fra et ferske intervju med Andy Roddick før US Open. Letterman presterer ikke mindre enn tre – 3! – ja/nei-spørsmål i samme spørsmål.

Det han egentlig prøver å spørre om, er hvordan Wimbledon-finalen vil påvirke Roddick dersom han møter Federer igjen. Det som skjer når noen får doble og triple spørsmål, er at de velger hvilket de vil svare på. Og Roddick, som er et drevet intervjuobjekt og i tillegg en morsom fyr, leverer et svar som viser at ironien ikke er død.

En veldig forsinket og lang finalerapport

Tennis på tv:
Roger Federer – Andy Roddick 5-7, 7-6, 7-6, 3-6, 16-14
Finale, Wimbledon

(Dette ble skrevet dagen etter Wimbledon-finalen, men ikke publisert før nå, av mangel på nettforbindelse på hytta.)

Det eneste slaget som Federer virkelig traff med denne dagen, var serven. Federer var råtten fra grunnlinjen (som jeg sms-et en kamerat under sendingen), klarte aldri å lese seg inn på Roddicks serve og var merkelig dårlig ved nettet. Det mest sjokkerende med kampen var at Roddick var sjefen fra grunnlinjen, og utrolig sterk i hodet. Federers seier skyldes serven, hodet og flaks i det avgjørende gamet på 14-15 i femte sett. Så vidt jeg husker, hadde Roddick to rammetreff der. Det var Federers eneste brudd i kampen.

Kampene mellom Federer og Roddick pleier å følge et fast mønster: Begge holder serve i begynnelsen, før Federer får et break, senker skuldrene og begynner å herje med amerikaneren.

Første sett så ut til å følge manus. De fulgte hverandre til 5-5, hvor Federer satte en breakball ned i Roddicks backhandhjørne og brøt. Det vil si, Roddick protesterte, og Hawkeye viste at han hadde rett. Roddick reddet seg inn og holdt til 6-5. Så ble sendingen brutt. Da bildet kom tilbake, hadde Roddick brutt Federers serve og tatt første sett. Det var åpenbart at kampen var i ferd med å bli noe utenom det vanlige.

Jeg ventet hele tiden på at Federer skulle gire seg opp litt, ta litt med kommandoen utpå der. Jeg syntes han listet seg rundt utpå banen, tydelig ukomfortabel på et vis. Roddick fortsatt å serve fantastisk i andre sett, og Federer levde også på serven. Federer fra grunnlinjen var et ynkelig syn. De gangene han fikk tilbake Roddicks førsteserve på godt vis, var det likevel Roddick som tok kommandoen over ballvekslingen.

Federers backhand ble slicet (slått med underskru) diagonalt til Roddicks backhand, som takket for tilliten med å slå sin egen backhand rakt ned linja og sjefet på den måten. De gangene Federer valgte å gå ned langs linjen med backhanden, var slagene såpass dårlige at Roddick kom i posisjon til å slå forehanden sin brutalt ned mot Federers forehand, med sveitseren på etterskudd hele tiden.

Federers forehand var nølende og upresis, og han slo den ofte ut fra upressede situasjoner. Han traff med noen passeringsslag, men bommet også tilsvarende mange som var overkommelige. Underveis kom jeg til å tenke på mitt eget mønster på tennisbanen: Jeg er best når jeg ikke rekker å tenke, på reaksjonsslag. Får jeg tid til å vurdere og tenke, slår jeg ofte feil. Jeg synes Federer også fulgte det mønsteret i store deler av kampen. Nerver?

Roddick på sin side spilte bedre enn jeg noen gang har sett ham mot Federer. Han hadde en tydelig plan om å serve ned langt midtlinjen og i kroppen på Federer (i motsetning til ut av banen), og det funket nydelig. Han gikk aldri bort fra den taktikken, og Federer fant ingen gode svar. Roddicks backhand var solid på alle måter.

Det mest imponerende var Roddicks mentale styrke. Han ble ikke stresset i andre sett, selv om han hadde det første. Bortsett fra én gang: Han skulle ha tatt en av de fire settballene han hadde på 6-2 i tie-breaket i andre sett. Den ene var et høyt og dårlig passeringsslag som Roddick slo flere meter ut med backhand-volley. Federer snek til seg det settet, og jeg syntes han så litt piggere ut i tredje sett. Da Federer tok kommandoen over tredje setts tie-break og vant det også, var jeg sikker på at han kom til å ta det fjerde settet med klar margin.

Slik gikk det ikke. Jeg var ute en tur for å vise søstera mi veien opp til huset (de var på gjennomreise), og kom tilbake akkurat tidsnok til å se Federer bli brutt til 1-3 i fjerde sett. Roddick servet seg gjennom det uten problemer, og som i fjor var det klart for femte sett.

På dette tidspunktet begynte jeg å tenke på finalen i fjor. Den gikk også til fem sett, men bare takket være Federers to tie-break-triumfer i tredje og fjerde sett.

Federer fant ikke rytmen på annet enn serven i det femte settet mot Roddick, men klarte likevel å spise noen poeng på Roddicks servegames her og der. Da han tok matchballen på 16-14 (16-14!!!) i femte sett, var det første gang han brøt Roddick i hele kampen.

Det er ikke ofte at den som klarer å bryte motstanderen færrest ganger, vinner kampen. Det er heller ikke ofte at vinneren av kampen vinner færre games enn taperen (Federer vant 38, Roddick 39). Men der har du tennis: Det handler om å vinne flest sett, og et sett vunnet 6-0 er ikke verdt mer enn et sett vunnet 7-6.

Federer har nå spilt de seks siste Grand Slam-finalene. I en av dem var han sjanseløs (French Open mot Nadal i fjor). I Wimbledon 2008, Australian Open 2009 og denne Wimbledon-finalen synes jeg Federer har vært anspent og tydelig under sitt beste nivå, samtidig som Nadal i fjor og Roddick i år spilte meget gode kamper. Federer har slitt mer i Wimbledon-finalene sine enn f.eks Sampras gjorde, husk for eksempel at han hadde hendene fulle med Nadal i 2007 også, og ble skremt mot Nadal i 2006 og Roddick i 2004 også.

Jeg likte dette sitatet fra tennis.com-skribent Steve Tignor:

Like the man he passed on the all-time Slam list, Pete Sampras, Federer continues to succeed in his late 20s because he does nothing more, or less, than win. Sometimes that means finding a way to take a match that belongs to someone else.

Finalene mot Nadal i fjor og Roddick i år, er allerede klassikere. Men mest på grunn av dramaet og konteksten, ikke spillet. Hadde Federer spilt sin beste tennis i finalene, ville de blitt kortere og kjedeligere. Jeg er fan av Federer, men mener påstanden holder vann.

Etter årets seier i French Open spådde noen at Federer kom til å spille mer avslappet i de neste Grand Slam-turneringene, siden han hadde tangert Sampras´ rekord på 14 GS-titler, og vunnet den siste av de fire store. Kanskje kommer Federer til å slippe seg mer løs i New York når US Open begynner på seinsommeren? Jeg er ikke sikker, men tror nok han føler presset der også, som mester de siste fem årene.

For to måneder siden så M/S Federer ut som en synkende skip. Federer hadde lagt bak seg en dårlig finale i Australian Open og en miserabel hardcourt-sesong i USA. Ut av ingenting vant han grusturneringen i Madrid, så ble Nadal skadet, forsvant ut av French Open og trakk seg fra Wimbledon. Og i hans fravær vant Federer disse to.

Premissene har også endret seg de siste to månedene. Det siste året har det vært mye snakk om at Nadal, Djokovic og Murray var i ferd med å ta igjen Federer. Ikke uten grunn, for Federer har tapt de fleste kampene mot dem det siste halvåret. Men i French Open og Wimbledon slapp Federer å møte noen av dem. Djokovic tapte mot Kohlschreiber og Haas, Murray mot Gonzalez og Roddick, Nadal mot Söderling i Paris, og deltok ikke i Wimbledon.

Andy Roddick så ut som en knust mann etter finaletapet. Det hadde han all grunn til, for han spilte en fantastisk kamp mot en anspent Federer. Men honnør til Federer som nektet å gi seg selv på en dag hvor han var langt unna toppformen.

Nå har Federer 15 Grand Slam-titler, Nadal har fortsatt 6. Dersom Nadal hadde vunnet de Paris og Wimbledon, ville differansen vært 13-8. Nå virker det plutselig mer usannsynlig at Nadal skal overgå Federers antall.

Et glimt av Roddick og Monfils

Dekket i Miami ser ut til å være ekstremt treigt. Jeg så noen minutter av Roddick mot Monfils, i opptak på SportN. Roddick er virkelig raskere og tynnere enn før.

Monfils er en frustrerende uintelligent spiller. De taktiske valgene mot Roddick var til tider sjokkerende. Roddick har ikke verdens beste backhand, men den er blitt bedre, og det nytter ikke å angripe nettet etter en diagonal lompe mot Roddicks backhand når amerikaneren står der og venter – slike passeringer klarer Roddick enkelt.

Monfils skyfler backhanden over nettet uten å bruke kroppen noe særlig, og jeg synes ikke han bruker beina noe særlig for å skape kraft i slagene. (Hans landsmann Tsonga spiller også mest med overkroppen, synes jeg.)

Memo til kommentatoren på SportN: Slutt å kalle Monfils ung og lovende. Han er 22 år, og historien viser at de fleste toppspillerne har bitt kraftig fra seg i den alderen.

Overraskende lørdag

Rafael Nadal møter Andy Murray i finalen i Rotterdam, og de er selvsagt seedet en og to i den turneringen. Nadal har brukt mest krefter til nå, og Murray er god innendørs. Jeg tror skotten tar dette. Ut fra innledningskampene virker det som Nadal har kommet seg til finalen mest på viljestyrke.

I San Jose ble både Roddick og Blake slått ut i semfinalene, og finalen går mellom Stepanek og Fish. En nedtur for arrangøren. Jeg holder en knapp på Stepanek, selv om Fish på sitt beste kan glimte til.

Grusmauren Tommy Robredo vant denne ukens turnering i Brasil, og tok med det sin åttende seier i karrieren.

Jeg fikk sett noen game i det tredje settet av Jankovic-Mauresmo i går. De spilte semifinale i innendørsturneringen i Paris, og Mauresmo vant 6-2, 0-6, 6-1. Jankovic hadde breaksjanser på 1-1 i tredje sett, men Mauresmo avverget dem.

Jankovic var tydelig frustrert med linjedømmingen på dette tidspunktet av kampen, og Mauresmo brøt serven hennes godt hjulpet av en svaksynt linjedommer. Jeg så ikke resten av den kampen. En opptur for Mauresmo, som møter Dementieva i finalen, fordi Serena Williams trakk seg fra den semfinalen med kneskade.

I Thailand skal Vera Zvonareva møte Sania Mirza i finalen. Jeg spår en enkel seier for Zvonareva, som er god til å sanke små titler.

Inntrykk fra Federer-Roddick

Jeg så det siste halvannet settet av Federer-Roddick i opptak i dag. Jeg visste resultatet (6-2, 7-5, 7-5) på forhånd, så spenningen var ikke den største. Likevel synes jeg kampen hadde et visst preg av det britene kaller going through the motions: Det så ut som begge spillerne visste at dette var en kamp Federer kom til å vinne, så lenge ikke noe uforutsett hendte.

Og det gjorde det ikke. Federer brøt Roddick på 5-5 i de to siste settene. Det var noe Sampras-aktig over måten Federer spilte på. Han holdt serve i hele kampen. I mange av Roddicks servegame brukte han lite krefter, og sjanset på returene. Da han luktet blod i slutten av sett to og tre, spilte han smart tennis med gode marginer.

Det bringer oss over på finalen, som etter alle solemerker blir mot Nadal. Jeg lurer på hvordan Federer angriper den kampen. Langt inne i sveitseren er det nok et ønske om å slå Nadal skikkelig, helst 3-0 i ren oppvisningsstil. Jeg tror sommerens to tap i French Open og Wimbledon sitter i fortsatt.

Men samtidig er han mest interessert i å få seieren, for stilpoeng deles ikke ut. Nadal liker seg best når kampene minner mest mulig om grus, med lange dueller. Nadal kommer til å stå langt bak for å returnere serven til Federer. Jeg tipper Federer vil gjøre det han kan for å hindre Nadal i å få en rytme på grunnslagene. Så bra som Federer server nå, kan han koste på seg å sjanse mer i Nadals servegame, og spare seg til det byr seg en anledning. Som Sampras var en ekspert til.

Det koker ned til to ting: I hvilken grad Nadal får lov å diktere med forehanden, og hvor godt Federer server.

Nadal kommer til å knuse Verdasco

Rafael Nadal er klar for semifinalen etter at han slo Gilles Simon 6-2, 7-5, 7-5 i dag. Nadal har fortsatt til gode å tape et sett i denne turneringen. I semifinalen møter han Fernando Verdasco, som har vært mye lenger på banen. Det vil være en av tidenes sensasjoner dersom Nadal taper den kampen. Verdasco har tapt seks av seks kamper på ATP-touren mot Nadal, og bare vunnet ett sett mot sin landsmann. Ja, han tapte faktisk på lavere nivå mot Nadal så langt tilbake som 2003, da Nadal knapt var ferdig med barneskolen.

Nadal kommer til å nå finalen på overbevisende manér, jeg tipper 6-2, 6-0, 6-0 mot Verdasco, eller noe sånt. De møttes i French Open i fjor, hvor Verdasco fikk 1, 0 og 2 game i de tre settene.

I finalen møter Nadal enten Federer eller Roddick. Jeg tror som alle andre at Federer tar den kampen, men det kommer neppe til å bli en reprise av kampen mot del Potro. Roddick har mye selvtillit nå, er bedre trent enn noen gang og takler varmen godt. Jeg tror den kampen går til fire sett, med Federer som seierherre 7-5, 6-7, 7-6, 6-3 eller noe sånt.

Så får vi Nadal-Federer i finalen, den første Grand Slam-finalen mellom dem på hardcourt. Jeg vil si at det er en helt åpen kamp med sin egen logikk, men jeg gir Nadal et lite favorittstempel, ikke minst fordi stilen hans er perfekt mot Federer. Og for en kamp det blir!

Der forsvant Djokovic også

Jeg så et redigert opptak av Djokovic mot Roddick i dag tidlig. Roddick spilte med stor autoritet. Djokovic virket forvirret og ukonsentrert. Han gikk til nettet på ganske dårlige angrepsslag mot Roddicks backhand. Backhanden til amerikaneren er jo ikke all verden, men den er ikke så dårlig at Djokovic kan slippe unna med hva som helst.

Så trakk Djokovic seg, slik han ofte har gjort før i kamper hvor han ligger under. Årsaken var kramper og varmen. Jeg syntes Roddick så sprek ut. Federer møter del Potro i kvartfinalen som avgjør Roddicks motstander. De har fordelen av lavere temperaturer på kvelden.

Som jeg leste et annet sted på nettet: Djokovic har nå trukket seg fra kamper i Wimbledon, Australian Open og French Open. Bare US Open igjen, så har han en komplett Grand Slam i avbrutte kamper!

Ingen nyttårsrangling for toppene

Det er den tiden av året igjen: På tide å se framover mot neste sesong, som er rett rundt hjørnet. Turneringen i Abu Dhabi er ikke en offisiell ATP-turnering, men er likevel verdt å følge med på.

Siden dette er en oppvisningsturnering, er formatet litt annerledes enn vanlig. Det deltar seks spillere: Federer, Nadal, Murray, Davydenko, Roddick og Blake. Kampene spilles slik:

1. nyttårsdag:
Roddick – Davydenko
Murray – Blake

Vinnerne av disse kampene møter deretter Federer og Nadal i semifinale 2. januar:

Federer  – Murray/Blake
Nadal – Roddick/Davydenko

Finalen spilles 3. januar. Arrangøren håper selvsagt på en finale mellom Federer og Nadal. Det blir i så fall deres første møte siden Wimbledon-finalen, hvis jeg ikke husker feil. Uansett hvor stort sportslig utbytte spillerne får av disse kampene, drar de videre mot Australia med en solid dose arabiske lommepenger.

Federer og Nadal begynner i Qatar

Ka-ching! Federer, Nadal, Murray og Roddick har valgt å åpne sesongen i Qatar, og får nok en grei betaling for å stille opp der. Fra et rent sportslig og reisemessig synspunkt ville jeg tro det er smartere å begynne i Brisbane. Det er tross alt i Australia, hvor de spiller Australian Open like etterpå. Men pengene bestemmer nok en del.

Jeg har selvsagt satt opp hele ATP-kalenderen for 2009. WTA-kalenderen kommer snart.

Ryggen mot veggen

Andy Roddick og Roger Federer tapte begge åpningskampene sine i dag med 1-2 i sett. Det er ingen katastrofe for noen av dem, men det betyr at Federer sannsynligvis må slå både Roddick og Murray for å gå videre. Federer tapte åpningskampen i ATP-sluttspillet i fjor også (mot Gonzalez), og vant hele turneringen.

Federers rygg har ikke vært helt god i det siste, og jeg er spent på hvor sulten han er på å vinne denne turneringen hvis det kan sette begynnelsen av 2009 i fare.

Gilles Simon: 2-0 i innbyrdes oppgjør mot Federer. Respekt!

Kanonsterke kvartfinaler

Masters-turneringen i Paris går mot slutten, og det er gledelig at årets beste spillere holder koken helt til siste ballveksling av sesongen (med unntak av Djokovic).

Nalbandian – Murray blir en skikkelig test for begge spillerne. Dekket passer begge perfekt. Jeg tror Murray drar det i land. Han har vært tourens beste spiller siden hardcourt-turneringene begynte i sommer. Innbyrdes: 1-0 til Nalbandian.

Nadal – Davydenko er i utgangspunktet klar fordel Nadal. Det trege dekket i Paris passer perfekt for Nadal. Davydenko vant sin eneste Masters-turnering i Miami ved å slå Nadal i finalen (6-4, 6-2), men jeg tror ikke han klarer det igjen. Innbyrdes: 3-1 til Nadal.

Federer – Blake gir Federer sjansen til å revansjere tapet i OL. Han gjør alt bedre enn Blake, og er nok lysten på en Masters-tittel i 2008. Dette er siste sjanse. Innbyrdes: 8-1 til Federer.

Roddick – Tsonga er oppgjøret mellom to storeservere. Etter gjennombruddet i Australia hadde Tsonga noen måneder borte fra toppen, før han igjen har spilt stort i høst. Helt åpent, men jeg tror Roddicks rutine drar det i land. Innbyrdes: 2-0 til Roddick.

Store i Asia

På herresiden gjenstår det fire store ting i år: De to Masters-turneringene (Paris og Madrid), ATP-sluttspillet og Davis Cup-finalen.

Men det spilles turneringer før den tid også, blant annet i Asia. Andy Roddick slo Dudi Sela i finalen i Beijing, hans 26. tittel i karrieren. Roddicks tredje tittel for året, men ingen av dem har vært blant de mest prestisjetunge. Roddick trenger en god avslutning på sesongen for å være helt fornøyd med 2008, tror jeg. En seier i Madrid eller Paris vil være en perfekt avslutning på et greit år.

Jo-Wilfired Tsonga slo Novak Djokovic i finalen i Bangkok, og fikk dermed revansje for finaletapet i Australian Open i januar. Dette var faktisk Tsongas første ATP-tittel.

Jelena Jankovic vant dameklassen i Beijing. Dette var faktisk bare hennes andre tittel for sesongen, til tross for at Jankovic har nådd førsteplassen på rankingen i år. Ana Ivanovic har også vært verdensener, og også hun har bare to titler i 2008. Etter French Open har Ivanovic vært utrolig svak, og jeg lurer på når det snur.

Maria Kirilenko har tre titler i år, den siste av dem tok hun i Seoul denne helgen.

Dette er i så måte et merkelig år på WTA-touren. Ingen har vunnet mer enn fire titler i 2008.

To tynne håp

Russland og USA klarte å vinne double-kampene i sine semifinaler mot henholdsvis Argentina og Spania på bortebane. Lukter det comeback i Lasarus-klassen av den grunn? Neppe. Hjemmelagene Spania og Argentina trenger kun én seier i søndagens to singlekamper for å gå til finalen.

For amerikanernes del betyr det at Andy Roddick må slå Rafael Nadal i den første kampen i morgen. Jeg tror faktisk den kan bli spennende. Alle forventer Nadal-seier, men han er sliten og Roddick har ingenting å tape. Hvis Roddick skulle klare det umulige, må Sam Querrey slå David Ferrer i den siste kampen, og vi har årets tennissensasjon.

Trøtt kveld

Jeg hadde tenkt å se Federers kamp mot Andreev, men den begynte for seint og jeg var for trøtt. Våknet fra en dupp på sofaen i første setts tiebreak, og så Federer gi slipp på settet med en rekke bom. Jeg fryktet det verste da jeg logget meg inn i dag tidlig. Heldigvis er Federer videre til kvartfinalen, hvor han møter Gilles Muller fra Luxembourg.

Muller måtte kvalifisere seg inn i turneringen, og har spilt fryktelig mye tennis så langt. I åtendelsfinalen slo han ut Davydenko, og det er imponerende på hardcourt. Før eller seinere må Muller møte veggen. Jeg kan ikke se at Federer taper den kampen.

Vinneren av Federer-Muller møter vinneren av Roddick-Djokovic. Roddick blåste Gonzalez av banen i tre sett, mens Djokovic trengte fem sett mot Robredo – overraskende mye, spør du meg. Roddick og Djokovic har bare spilt to ganger mot hverandre. Jeg mener Djokovic er en mye bedre spiller punkt for punkt, men Roddick får hele New York-publikummet bak seg, og er i god form. Jeg spår Roddick i fire sett.

Kvartfinalene, med mine favoritter:
Nadal – Fish
Del Potro – Murray
Roddick – Djokovic
Federer – Muller

Redselen i øynene

Tennis på tv:
Julie Coin – Ana Ivanovic 6-3, 4-6, 6-3
2. runde, US Open

Jeg liker overraskelser og spillere som kommer ut av ingenting og slår de store navnene. I natt var husets yngste (tre dager gammel) lite sovevillig, og jeg ble sittende og se på Ana Ivanovic sin kamp mot Julie Coin. Ivanovic er ranket nummer én i verden. Coin er nummer 188.

Jeg hadde vært på gjenforeningskonserten til The September When i Stavanger sentrum tidligere på kvelden (merkelig tamme greier), og begynte å se Ivanovic – Coin i begynnelsen av andre. Ivanovic spilte dårlig. Hun var bakpå i de fleste duellene, og manglet en plan. I likhet med landskvinnen Jankovic kvelden før, lå hun langt under normal standard, og så ut til å håpe av 188-rankede Coin skulle slå seg bort.

Kielland ser på Abel og gjengen.

Ivanovic klorte til seg det andre settet etter et sent brudd. På 2-2 i tredje sett var jeg sikker på at hun hadde avgjort kampen, for da hadde Ivanovic tre breakballer på rad i Coins serve. Coin avverget alle, og brøt verdensenerens serve til 4-2 i neste game. Ivanovic reddet den første matchballen med en dristig forehandvinner, men to poeng senere slo hun en lignende forehand langt ut.

Som sagt, jeg liker overraskelser. Men jeg synes det er rart at Ivanovic går rundt på banen med så lite autoritet. Kvelden før så jeg deler av Andy Roddicks knusing av Fabrice Santoro. Roddick gikk rundt på banen som om det var hans egen private tennisbane, med brystkassen fire meter foran kroppen og et blikk som sa «hva er det du tror, festlige franskmann?».

Ivanovic dirret av nervøsitet, hun flakket med blikket og skuldrene var så høye at de nesten gikk opp til øverste rad på Arthur Ashe stadion. Litt senere på natten så jeg begynnelsen av Serena Williams sin kamp. Jeg håper hun, eller noen andre som liker å være verdens beste og vise det, vinner turneringen. (Apropos, les denne fine artikkelen om Serena sin sparringpartner. Høres ut som en fin jobb.)

New York Times: This qualifies as big: Top-seeded Ivanovic falls

Tredje for Del Potro

Mens resten av tenniseliten befinner seg i Beijing, tok argentinske Juan Martin Del Potro sin tredje tittel for året, i Los Angeles. Han slo Andy Roddick på hardcourt, og det er fortsatt en prestasjon det står respekt av. Del Potro vant 6-1, 7-6, etter å ha holdt serve hele kampen, brutt Roddicks tre ganger og tatt de fem siste poengene i tiebreaket. Helt sjef.

Jeg har bare sett Del Potro noen få ganger, og da har han sett hengslete og treg ut. Kanskje er han på vei til å etablere seg i toppen nå. Det er verdt å merke seg at ungdommene Del Potro, Nadal, Djokovic og Murray alle har flere titler enn Roger Federer så langt i år.

Alltid skarpe Steve Tignor har fulgt Del Potro en stund.

Sjokk i alle retninger

Jeg så de to siste poengene av Maria Sharapova sitt tap mot spilleren som jeg allerede har glemt navnet på (sjekke, sjekke: Kudryavtseva. Ranket 154 i verden). Hvis noen klarer å erindre en større bombe i Wimbledon-sammenheng, er jeg lutter øre.

Sharapova servet på 40-40 og 4-5 i andre sett, etter at hun tapte det første 2-6. Det er ikke tidspunktet for å hive inn en dobbeltfeil. Det var akkurat det hun gjorde. Så hadde Kudryavtseva matchball, hvor Sharapova igjen bommet på førsteserven. Andreserven var en fløteball som Kudryavtseva (det begynner å sitte i fingrene nå) tok kontroll på. Vekk med Maria. Sharapova sin pressekonferanse er verdt å lese. Hu er ei proff dame, og veldig sympatisk i mine øyne.

Så noen timer senere tapte Roddick i fire sett mot serbiske Janko Tipsarevic (7-6, 5-7, 4-6, 6-7) . Som du sikkert husker, var Tipsarevic mannen som nesten slo Federer ut av Australian Open tidligere i år. Han er en solid spiller som ikke har respekt for noen. For Roddick er dette bunnpunktet i en dårlig periode som har vart i noen måneder. Dersom du hadde satt en hundrings på at Sharapova og Roddick skulle tape, kunne du bestilt deg bord på byens beste restaurant i kveld.

Tipsarevic i intervjuet etter kampen:

Today I could see that he was tight, and this is one of the reasons why, especially in the important moments, I made him play. I didn’t try to hit great shots like impossible, down the line shots or something like that, which I’m proud of myself.

Tipsarevics seier betyr at en av disse kommer til å spille semifinale: Tipsarevic, Tursunov, Garcia-Lopez, Schüttler, Mathieu, Cilic, Melzer, Clement. Ingen av disse har spilt semifinale i Wimbledon før. Clement og Schüttler har begge fått bank i en Australian Open-finale mot Andre Agassi, men det er mange år siden.

En av disse ukjente mennene kommer sannsynligvis til å møte Nadal i semifinalen. Til tross for alle overraskelser, har Nadal en vrien trekning: I dag tapte han ett sett mot Gulbis, og i neste runde venter Kiefer før Youzhny/Stepanek. Hvis Nadal vinner i år, kan ingen gi æren til en lett trekning. Dersom Nadal slår Kiefer og Youzhny/Stepanek, får han Haas/Murray/Gasquet i kvartfinalen.

Peter Bodo: All kinds of ugly
Jon Wertheim om saken

Og en ting til: James Blake er også ute. For en torsdag.

…og halvrusten Roddick

Tennis på tv:
Andy Roddick – Eduardo Schwank 7-5, 6-4, 7-6
1. runde, Wimbledon

Ah, vidunderlige tekniske verden. Mens Vennene på Solflekken var sterkt etterspurt hos husets yngste, kunne jeg se på NRKs Wimbledon-stream på nettet. Ikke like bra som tv-bilder, men mye bedre enn ingenting. Jeg fikk sett de to første settene av Roddicks møte med Schwank.

Roddick var veldig lite framme på nettet. I stedet ble han stående og slå grunnslag med argentineren. Roddick vant de viktige poengene, og brøt Schwank i slutten av de to første settene. Settsifrene ser mer dramatiske ut enn kampen var. Schwank hadde ikke en eneste breaksjanse mot Roddicks serve. Men spillet til Roddick signaliserte ikke at han er en vinnerkandidat i år. Jeg synes han mangler råskapen på forehanden som han hadde før.

Dagens statistikk: Roddicks gjennomsnittlige førsteserve var nesten like hard som Schwank sin hardeste førsteserve.

Nadal i kjempeform

En av de beste dokumentarfilmene jeg har sett, er When we were kings, om tittelkampen i tungvektsboksing i 1974. Muhammad Ali skulle bokse mot George Foreman i Zaire. Et sted i filmen forteller George Plimpton (eller muligens er det Norman Mailer, jeg er ikke sikker) om Ali som skulle gå for å trene. For å komme til sitt treningslokale, måtte han gå forbi Foremans punchingbag, som var blitt slått så hardt at det var et stort søkk på midten av den. Ali så rett forbi. Foreman var favoritt, men det var Ali som vant kampen.

Jeg vet ikke om Roger Federer ser Rafael Nadals kamper, men jeg tror han ville blitt litt bekymret med tanke på Wimbledon-turneringen. Jeg fikk bare sett et kvarter som Nadal spilte mot Roddick på lørdag i semifinalen i Artois-turneringen. På 5-5 begynte Roddick å bli stressa. Nadal hadde kommandoen i alle duellene, og latterliggjorde Roddicks serve ved å slå fire forehandvinnere direkte på returen. Roddick ble brutt og tapte settet.

Nadal var bedre i alt, og Roddick så både treg og klønete ut. I dag vant Nadal finalen mot Djokovic i strake sett. Ja, Djokovic spilte også en fantastisk kamp, ifølge BBC. «In 30 years of the Artois Championships can you remember a better final?»

Samtidig vant Federer endelig en turnering igjen, mot Kohlschreiber i Halle, Tyskland. Federer gikk gjennom den turneringen uten å tape et sett, men motstanderne Berrer-Vackec-Baghdatis-Kiefer-Kohlschreiber oser ikke akkurat av kvalitet heller.

Wimbledon begynner 23.juni.

Nytt kapittel av Federer-Roddick

Selv i turneringer hvor Andy Roddick har sett ut som en verdensener og Roger Federer noe helt annet, har Federer vunnet kampene mellom dem. I Miami har Roddick slitt og Federer cruiset til kvartfinalen mellom dem i natt, så jeg kan vanskelig se hvordan Roddick skal vinne denne gangen. Han kan håpe at Federer sin fysiske form ikke er helt i hundre ennå, men likevel vil det være en stor overraskelse om Roddick vinner.

Allerede klare for semifinale er Tomas Berdych og Rafael Nadal. Spanjolen ble utspilt i forrige uke mot Djokovic. Nå er Djokovic for lengst ute av turneringen, og Nadal er fortsatt med. I kvartfinalen nedkjempet Nadal sin gamle rival James Blake for andre turnering på rad, og det må gjøre godt for selvtilliten.

Berdych er også tilbake i gammel form, og tennisen trenger uforutsigbare folk som ham. Tsjekkeren slår mye feil på sitt verste, men på sitt beste er han en skummel slagmaskin. Nadal vinner dersom han klarer å gjøre ballvekslingene lengst mulig. Berdych må håpe at han knocker Nadal ut med sine harde, flate slag.

Haas fikk has på Roddick

Tennis på tv:
Tommy Haas – Andy Roddick 6-4, 6-4
2. runde, Indian Wells

Overskriften er atskillig tørrere enn denne kampen var. Roddick er seinvinterens store spiller, med to titler og store skalper i beltet etter Australian Open. Mot Haas virket han trøtt og lei.

Slutten av første sett viser noe av det jeg liker ved tennis: Selv om Roddick hadde spilt best og holdt serven sin lettest, betydde det ingenting, for Haas holdt seg inne i kampen med god serving. Så fikk Haas en breaksjanse – én sjanse i hele settet! – og tok den. Så servet han ut settet og spilte et solid sett nummer to.

Det er en stund siden jeg så Haas spille sist. Jeg husker ham som en mekanisk slagmaskin. I dag var han mye mer enn det. Haas hadde en enkel taktikk: Få Roddicks serve tilbake i spill og mal på backhanden hans. Haas ga Roddick null fart i slagene han sendte til amerikanerens backhand, så Roddick måtte gjøre noe kreativt med dem. Det endte ofte med feil. På 5-4, 15-0 i første sett spilte Haas en noe heldig løpende backhand-stoppball som Federer ville vært stolt av. Da han brøt til 4-3 i andre sett, gjorde han det med to fine backhand-passeringer ned langs linjen. Tyskeren ertet Roddicks backhand gjennom hele kampen.

Roddick kjeftet mye på seg selv, og har nok godt av en pause før Miami-turneringen. Gøy å se Haas gjøre det bra igjen. Han har kvittet seg med det lange håret og den bakvendte capsen, og mer trengs ikke for å sanke noen sympatipoeng hos meg.