Arkiv
Tilbake igjen
Der. Ferdig med ei hektisk uke, nyss hjemkommen fra bryllup i Haugeund. Viktigere ting står for døra: French Open. Jeg fikk med meg siste sett av Mauresmos årlige hjemmefiasko, mot en utrent A.L.Grönefeld fra Tyskland. Dameklassen er åpen i år.
Mer i morgen fra meg.
Overraskende lørdag
Rafael Nadal møter Andy Murray i finalen i Rotterdam, og de er selvsagt seedet en og to i den turneringen. Nadal har brukt mest krefter til nå, og Murray er god innendørs. Jeg tror skotten tar dette. Ut fra innledningskampene virker det som Nadal har kommet seg til finalen mest på viljestyrke.
I San Jose ble både Roddick og Blake slått ut i semfinalene, og finalen går mellom Stepanek og Fish. En nedtur for arrangøren. Jeg holder en knapp på Stepanek, selv om Fish på sitt beste kan glimte til.
Grusmauren Tommy Robredo vant denne ukens turnering i Brasil, og tok med det sin åttende seier i karrieren.
Jeg fikk sett noen game i det tredje settet av Jankovic-Mauresmo i går. De spilte semifinale i innendørsturneringen i Paris, og Mauresmo vant 6-2, 0-6, 6-1. Jankovic hadde breaksjanser på 1-1 i tredje sett, men Mauresmo avverget dem.
Jankovic var tydelig frustrert med linjedømmingen på dette tidspunktet av kampen, og Mauresmo brøt serven hennes godt hjulpet av en svaksynt linjedommer. Jeg så ikke resten av den kampen. En opptur for Mauresmo, som møter Dementieva i finalen, fordi Serena Williams trakk seg fra den semfinalen med kneskade.
I Thailand skal Vera Zvonareva møte Sania Mirza i finalen. Jeg spår en enkel seier for Zvonareva, som er god til å sanke små titler.
Party like it´s 1999
Har det allerede gått ti år? Ti år siden jeg satt på hybelen til Jarle og Trond i et snøfylt Oslo og fulgte halvt med på Australian Open? Ti år siden Amelie Mauresmo slo gjennom i Australia, da hun slo Davenport i semifinalen og tapte for Hingis i finalen?
Huttetu. Mauresmo har vunnet to Grand Slam-titler siden den gang, men etter triumfene i 2006 har hun slitt. Hun innledet 2009-sesongen med seier mot Jelena Dokic i Brisbane, også hun fikk sitt gjennombrudd for ti år siden. Mauresmo vant 7-6, 7-6 i dag. Og siden dette er internett, og jeg kan lese om den kampen allerede nå, legger jeg like godt en lenke til The Canberra Times sin dekning av kampen. Dokic etterpå:
“I had my chances. I think if I won that first set, the match would have been completely different. That first set was really difficult mentally. She came out with the better points at the right time. It was really just a lack of matches for me. And a lack of matches at this level.»
Fun fact: Kampen ble spilt på Pat Rafter Arena. Patrick Rafter har altså en større tennisbane oppkalt etter seg. Ikke verst, og jeg kan ikke huske å ha hørt om Pete Sampras Arena noen gang.
Her er slutten av semifinalen for ti år siden, hvor Mauresmo var helt ukjent. Davenport var verdensener, hun vant første sett og hun ledet 4-3 med egen serve i tredje sett. Sjekk den nydelige backhanden på matchballen.
Dokic prøver på nytt i Australia
Husker du noe fra 1999? Det gjør du helt sikkert. Millenniumsangsten, Y2K, Britney Spears og Christina Aguileras gjennombrudd, Solskjærs vinnermål i Champions League.
1999 ble et turbulent år i kvinnetennisen. Steffi Graf vant sin siste Grand Slam-tittel, og Amelie Mauresmo og Kim Clijsters fikk sine gjennombrudd. Det ble også året hvor en del unge jenter presenterte seg som framtidige storspillere, for så å forsvinne nesten like kjapt. Alexandra Stevenson og Mirjana Lucic spilte semifinaler i Wimbledon. Jelena Dokic fikk sitt gjennombrudd i samme turnering da hun slo Martina Hingis, og hadde også noen fine resultater de neste årene.
Men Dokic hadde personlige problemer nok til et kobbel psykologer (det største: pappa Dokic), og har de siste årene vært helt ute av bildet. Nå skal hun kjempe om en av gratisbillettene til Australian Open, som forresten har fått fine nye nettsider.
Maurezzzmo
Tennis på tv:
Amelie Mauresmo – Mara Santangelo 6-1, 6-2
3.runde, Wimbledon
Jeg har aldri fått noe særlig varmt forhold til Amelie Mauresmo, selv om jeg har sett henne jevnlig siden gjennombruddet i Australien Open for åtte år siden. Hun virker sympatisk og smart, og veldig menneskelig med sine mange mentale svingninger (særlig på hjemmebane i French Open). Men Mauresmo sin tennis får meg ikke til å lene meg framover i stolen, selv når hun vinner.
Det er noe litt nølende og tillært over Mauresmo, synes jeg. I den grad en enhåndsbackhand kan være stygg, synes jeg Mauresmo sin er det. Serven er ganske effektiv, men det er ikke noen visuell snert i den, hun bare legger seg innover og slår sånn passe overbevisende. Jeg synes hun virker i overkant passiv ved nettet.
Men hun er blant verdens beste til tross for mine smaksmessige innvendinger. Mot Santangelo trengte hun ikke være i nærheten av sin beste form. Det var nok å følge Björn Borgs oppskrift: Gi motstanderen en sjanse til å bomme. Det gjorde Santangelo så snart hun hadde muligheten.
Kampens høydepunkt kom på breakball til Santangelo på stillingen 2-5 i andre sett. Santangelo slo en ekkel lav, kort volley, og Mauresmo sprintet diagonalt og flikket den på skrått over nettet for en ren vinner. Like etter var det slutt.
Overkjøringer
Jeg har vært en stund borte fra denne bloggen nå, så det er på tide med en oppsummering av hva som har skjedd i verden siden sist. Det ble spilt fem finaler i helga, og alle endte med strake settsifre:
Haas slo Roddick 6-3, 6-2 i Memphis. Roddick har ikke vært spesielt god etter det knusende tapet for Federer i Australia. Haas på sin side har tydeligvis holdt formen. Som dere kanskje husker, fikk han skikkelig grisebank av Gonzalez i semifinalen i Australia, men mot normalt har Haas ikke gått i kjelleren av den grunn. Jeg synes ikke han er spesielt spennende å se på, men Haas kan være veldig effektiv på en god dag.
Youzhny slo Ljubicic 6-2, 6-4 i Rotterdam, og tok dermed sin første turneringsseier siden 2004. Han er et enormt talent med en av de vakreste backhandene i verden. Hvis han bare kunne vist talentet sitt mer i de store turneringene!
Monaco slo Di Mauro 6-1, 6-2 i Buenos Aires. Monaco har jeg bare sett i korte glimt fra French Open. Di Mauro kjenner jeg ikke til. Grusturneringer spilles året rundt, til glede for alle latinere.
Henin slo Mauresmo 6-4, 7-5 i Dubai. Hun har ikke spilt så mye i år, men dette viser igjen at Henin er blant de mest lett-trente spillerne i verden. Og jeg tenker all verdens tennisjournalister er glade for at de slipper å skrive Henin-Hardenne lenger. (Henin har som kjent skilt seg)
Venus Wiliams slo Shahar Peer 6-1, 6-1 i Memphis. Det imponerer meg kraftig. Jeg så Peer i fjor i French Open, og hun var en skikkelig fighter med god sikkerhet. Williams pleier å ha dårlige perioder i hver kamp, men i denne må hun ha truffet med alt.
Henin ute før det begynte
Australian Open mistet et av de store trekkplastrene da Justine Henin gjorde det kjent at hun trekker seg fra turneringen.
Årsaken er den alltid like diffuse forklaringen «personlige grunner». Det kan bety hva som helst, og åpner for mange speskulasjoner. Jeg velger å tro at det er noe skikkelig bak avgjørelsen. Henin forlot Australia med en stor pipekonsert som akkompagnement i fjor. Hun fikk alvorlig juling av Mauresmo i finalen, og trakk seg før kampen var ferdig. Etterpå skyldte hun på en skade som visstnok hadde vært der lenge, selv om hun rett før finalen sa at hun var bedre enn på lenge.
Min favoritt er Sharapova, med Clijsters og Mauresmo like bak. Et par andre russere kan også bli farlige (Kuznetsova, Dementieva, Safina), pluss uforutsigbare folk som Jankovic, Vaidisova og Williams-søstrene.
M-, eller noe sånt
Jeg lurer på hva Martina Hingis tenker nå. Hun er ferdig med sin mye omtalte comeback-sesong, og bekreftet at hun trolig er det største balltalentet innen dametennis de siste 20 årene.
Men hun bekreftet også at hun ikke klarer å henge med helt i toppen. Nå skal jeg ikke være surmaget, for Hingis kvalifiserte seg for WTA-sluttspillet, endte året som nummer sju og vant to titler. Det finnes millioner av tennisspillere som ville ofret kroppsdeler for en sånn sesong.
Jeg så Hingis noen ganger i år, både live i Paris og på tv. Som før hun la opp, satt jeg hele tiden med en følelse av at kampen var i motstanderens hender. Hingis gjør få feil og spiller oppfinnsomt. Men hun har ikke så mye i verktøykassa dersom motstanderen finner formen.
Da Hingis la opp, var Capriati, Davenport og Williams-søstrene de farligste, i tillegg til Clijsters og Henin. Nå er det det mye russerne som dominerer. Hingis tok et par seire mot dem (blant annet Sharapova og Kuznetsova). Problemet hennes er at det er så mange gode spillere nå, at Hingis må slå flere av samme kaliber for å nå vinne turneringer. I Grand Slam-sammenheng blir det nesten umulig.
Det må svi litt at Amelie Mauresmo er verdens beste nå, hun hadde i alle fall den beste sesongen i 2006. Mauresmo var motstander da Hingis vant sin siste Grand Slam-tittel for snart åtte år siden (Australian Open 1999). Mauresmo har utviklet seg mye siden den gang. Det samme kan ikke sies om Hingis.
Men 2006 ble mye kjekkere enn det kunne blitt på damesiden takket være Hingis. Jeg tenker vi sier M- i karakterboka.
Madrid-oppstillingen klar
Jeg har forsømt meg på dametennis i det siste. Nå er startoppstillingen til deres WTA-slutspill klar:
Martina Hingis
Kim Clijsters
Justine Henin
Amelie Mauresmo
Maria Sharapova
Nadia Petrova
Elena Dementieva
Svetlana Kuznetsova
Fire russere, to belgiere, ei sveitsisk og ei fransk jente. Ingen amerikanske, det er verdt å merke seg. Turneringen spilles i Madrid fra 7-12. november. Spørsmålene er blant annet disse:
Kommer Hingis til å bli blåst av banen?
Er Clijsters skadefri?
Kommer Dementieva sin serve til å bryte sammen under press?
Henin? Javel.
Jon Wertheim mener Justine Henin er årets damespiller, til tross for at Mauresmo vant to grand slam-turneringer. Er ikke helt enig i det.
The plot thickens
Jeg er motstander av for mye engelsk på norsk, men jeg unner meg en anglofil utskeielse etter dette resultatet: Lindsay Davenport slo ut Amelie Mauresmo fra Pilot Pen-turneringen. Mauresmo er verdensener og har to Grand Slam-titler i år. Davenport har vært ute nesten hele sesongen med skader.
Dette var Mauresmos første turnering etter Wimbledon-seieren. Hun ser ikke ut som noen vinnerkandidat til US Open akkurat nå.
Antiklimatisk
Tennis på tv:
Amelie Mauresmo – Justine Henin 6-1, 2-0 (Henin trakk seg)
Finale, Australian Open
En av fordelene med å ha små unger, er at 07.20 en lørdagsmorgen er et perfekt tidspunkt å se finalen i Australian Open. Jeg så fram til et par timers tennis på høyt nivå, bare forstyrret av sporadisk leking.
Og det fikk jeg, men dessverre bare fra en av spillerne. Amelie Mauresmo spilte fantastisk fokusert tennis. Hun slapp aldri til Henin. Mauresmo var best i alt, ikke minst nøytraliserte hun Henins mye tiljublede backhand. Mauresmo vant alle de viktige poengene, og feide gjennom det første settet med 6-1.
Det fortsatte på samme måte i andre sett, hvor hun tok ledelsen 2-0. Da så Henin litt våknere ut, selv om Mauresmo fortsatt styrte det meste. Henin sitt vante fighter-fjes var erstattet av engstelige blikk mot tribunen på jakt etter noe å feste blikket på og finne støtte hos.
Så skjer det: Henin tar en kort skadepause. Går tilbake og spiller noen poeng, før hun tusler mot nettet og tar Mauresmo i neven. Game, set og match – finalen er slutt, og Henin griner i håndkleet på benken sin.
Jaha. Jeg ble overrasket. Etterpå fikk vi vite at det skyldtes magetrøbbel for Justine, og at smertene ble for store til å kunne fortsette. Jeg så ingen tegn til problemer på Henin mens hun spilte, bortsett fra dem Mauresmo gav henne. Dette sa Henin på fredag, dagen før finalen:
Intervjuer: When is the last time you felt so good physically and mentally?
Henin: It’s very hard to say. But in the last two years I never felt as good as now. Even if I played well in a couple of tournaments, I wasn’t feeling physically as well as I am feeling right now. When physically you’re feeling well, when you’re feeling healthy a hundred percent, then mentally you’re feeling stronger. Doesn’t matter of the result of tomorrow. It’s the way I am feeling right now. It’s great because I hope it’s going to stay for such a long time now.
Altså må Justine ha fått noe voldsomme magesmerter på kampdagen. Slett ingen umulighet. Likevel, en tennisspiller får ikke mange Grand Slam-finaler i sitt liv, selv ikke Henin.
Hadde det vært meg, hadde jeg spilt til jeg lå halvdød på banen. Australian Open er den eneste viktige turneringen på mange måneder, og Henin hadde fått god tid å ta seg inn igjen. Såvidt jeg har forstått, dreier det seg bare om magevondt, ikke en strekk eller noe sånt. Derfor virker det enda rarere at hun trakk seg. Men vent litt, her er Henin igjen, etter finalen:
Henin: It’s been a few days I wasn’t feeling well. My stomach was very upset. And then last night, I didn’t sleep a lot because it got worst and worst. Two weeks now I had to take antiinflammatories for my shoulder, and that killed me a little bit. Pretty sensitive. But I had to for my shoulder. Now I got on my stomach, and then I had no legs today.
Mage! Skulder som ikke har vært god på to uker (!)! Og dårlige bein! Utrolig at Henin klarte å gå inn på banen, spør du meg.
Uansett er Amelie Mauresmo en fortjent vinner. De to siste Grand Slam-turneringene er vunnet av Clijsters og Mauresmo, begge spillere som i flere år har fått høre at de mangler en GS-tittel. Kjekt for to så sympatiske jenter.
Bli ferdig med dette tullet
Sesongen for damene avsluttes i natt, med Mary Pierce mot Amelie Mauresmo i Los Angeles. Det blir et passende punktum for en turnering som blir mer tullete for hvert år.
Både Davenport og Clijsters kunne tatt nummer 1-rankingen med stil her, men har forsvunnet lenge før det som kunne blitt en spennende finale. Davenport får toppen av rankingen «by default», etter at Clijsters tapte sine to første kamper. Så tapte Davenport mot Pierce i semifinalen, og Pierce er den som kommer best fra denne turneringen.
Pierce har blitt kalt mye stygt (joda, av meg også), men viser igjen at hun er en av verdens beste spillere når kroppen fungerer. Da er en kamp mot Pierce som å løpe inn i en vegg. Jeg håper hun slår Mauresmo, og det hadde vært helt fortjent om hun vant Australian Open om to måneder også.
Men la oss først bli ferdig med denne, i rettferdighetens navn, middelmådige WTA-sesongen.
Sur slutt på sesongen
Jeg har ikke klart å gire meg opp til ATP-sluttspillet i Shanghai, og har bare såvidt nevnt årets siste dameturnering, som spilles i L.A. nå.
Der deltar bare en av Grand Slam-vinnerne, nemlig Kim Clijsters. Hun har vært høstens formspiller, og jeg hadde håpet at hun kunne vinne turneringen, for å vise at ikke hele tennisuniverset har gått av hengslene.
I stedet har Clijsters tapt både mot Pierce og Mauresmo, ingen av dem akkurat noen ruvende mentale kjemper. Bare syltynn teori kan gi Kim førsteplassen for sesongen nå, den plassen blir nok okkupert av den evige underachiever Lindsay Davenport.
Dette sa Kim etter kampen mot Mauresmo (legg merke til at hun ikke sier «you know», altså en klar forbedring):
Compared to the past, she played a little bit more aggressive. Maybe eighty percent of the break points were either unreturnables or I gave her like an easier shot and she just finished it off. And she played that really well. Especially these last two days I haven’t been feeling like I have been hitting the ball very clean.
Kvalitetstegn
Damenes semifinaler er klare: Davenport mot Mauresmo, Venus Williams mot Sharapova. Davenport vant turneringen i 1999, Venus i 2000 og 2001, Sharapova i 2004. Mauresmo har vært en konstant trussel i seks år.
Med andre ord: Det er fire verdige semifinalister, som alle kan vinne. Fornuften sier at det blir en finale mellom Sharapova og Davenport. Sharapova har vært helt sjef så langt, og Davenport sitt konstante trykk vil bli for mye for Mauresmo, som pleier å bli nervøs på denne tiden av enhver turnering.
En finale mellom Davenport og Sharapova blir spennende. Davenport vant 6-0, 6-0 da de møttes i mars. Det eneste sikre, er at det ikke kommer til å skje i en Wimbledon-finale.
Clijsters i praktslag
Det er lett å gjøre seg morsom på bekostning av Amelie Mauresmo, men når Kim Clijsters slår henne 6-1, 6-0, er det utrolig sterkt. Clijsters i normalt slag er blant verdens fire-fem beste spillere, og snart kommer rankingen dit også.
I finalen møter hun Maria Sharapova, som hun har slått to ganger før. Umulig å si hvem som vinner, jeg holder en knapp på Clijsters. Hun er sterk psykisk så lenge det ikke dreier seg om de aller siste rundene i Grand Slam-sammenheng.
Ønskeliste for 2005
Få dager til jul, litt flere til ny tennissesong og enda litt lenger til Australian Open. Ønsker for 2005:
Denne bloggen har flyttet! 