Federer lekte med Tsonga

Tennis på tv:
Roger Federer – Jo-Wilfried Tsonga 6-2, 6-3, 6-2
Semifinale, Australian Open

Som stor Federer-fan er jeg temmelig nervøs hver gang jeg ser Federer spille, uansett motstander og turnering. Men før dagens kamp mot Tsonga var jeg rolig som aldri før. Jeg klarte ikke å se for meg hvordan Tsonga skulle true Federer, dersom Federer spilte en grei kamp. Jeg fikk rett.

Federer hadde litt rusk i sitt første servegame, og Tsonga tok sitt første blankt. Så holdt Federer enkelt til 2-1, før han brøt til 3-1, og da var det takk og farvel til Tsonga i denne kampen.

Jeg lurer på hvilken taktikk Tsonga hadde lagt opp på forhånd. Hadde han noen i det hele tatt? Tsongas store styrke er at han slår hardt. Og han har publikum i ryggen. Mats Wilander var sjokkert over at han ikke utnyttet noe av dette i kampen mot Federer. Tsonga prøvde aldri å fyre opp publikum. I stedet for å satse litt ekstra i grunnslagene, ble han helt satt ut av Federers mange temposkifter i ballvekslingene, han spilte stoppballer og klarte aldri å gjøre livet vanskelig for Federer. Tsonga slo ut med armene når han bommet, og hadde ikke det fighterfjeset som han har i sine beste kamper. Kunne han ikke i det minste knust en racket? Et eller annet for å prøve å dra seg opp etter håret?

Viktig statistikk: Federer hadde ingen breakballer mot seg, og satte 64 prosent førsteserver.

Jeg tror han må ha like høy serveprosent i finalen mot Murray, som jeg tror har en fair sjanse til å ta sin første Grand Slam-tittel. Federer har masse rutine i Grand Slam-finaler, mens dette er Murrays andre. Sist gang de møttes i en Grand Slam-finale, US Open 2008, ble Murray for passiv, og Federer fikk styre som han ville. Jeg er spent på hvordan Murray kommer til å gå ut denne gangen. Han liker best å reagere på motstanderens spill og tilpasse seg etter det. Men samtidig er det denne innstillingen som gjør at han ofte taper når det nærmer seg slutten i GS-sammenheng. Murray er en smart fyr, og jeg tror han har lært.

Finalespådom: Murray i fem sett.

Reklame

Nadal ser skummel ut

Tennis på tv:
Juan Martin Del Potro – Florian Mayer 6-3, 0-6, 6-4, 7-5
Rafael Nadal – Phillipp Kohlschreiber 6-4, 6-2, 2-6, 7-5
3.runde, Australian Open

Del Potro og Nadal kom seg gjennom sine 3.rundekamper dag uten å være i nærheten av sitt beste. Men de viste samtidig hvorfor de er i topp 5, og Florian Mayer og Philipp Kohlschreiber viste hvorfor de ikke er det.

Jeg så slutten av Del Potros kamp. Mayer viste fine ting fra grunnlinjen, dog uten det store trykket. Del Potro slo en del feil, men viste i glimt noe av det samme som mot Federer i US Open-finalen i fjor: Mayer ble presset mer og mer ut av banen av Del Potro, uten at Del Potro tok store sjanser.

Nadal-Kohlschreiber ble en underholdende kamp. Nadal pleier å innlede kampene på noenlunde samme måte hver gang. Han begynner med å holde god margin til linjene, og bare holde ballen i gang. Dermed får motspilleren selvtilliten opp. Nadal bryr seg ikke om enkelte vinnerslag fra motstanderen i denne fasen av kampen, for dersom Nadal kommer i trøbbel i egne servegame, pleier han å gi ekstra gass. I første sett i dag hadde Kohlschreiber 7 breakballer, uten resultat noen av gangene. Nadal vant 1 av 5 breakpoeng, og det var nok.

Eurosports kommentator sa ganske riktig at Kohlschreiber hadde vært den beste spilleren de første 20 minuttene, men det betyr ingenting i tennis så lenge man ikke vinner de viktige poengene. Nadal tvinger motstanderen til å satse mer enn de egentlig har kapasitet til, for de vet at det er umulig å kverne Nadal i senk fra grunnlinjen. Det er få som klarer å spille over evne i fem sett, og Kohlschreiber klarte det heller ikke – til tross for mange fine poeng og detaljer fra tyskeren. Kohlschreiber har en tøff serve og fint grunnslag. Han mangler litt på det taktiske, etter min mening.

Og når Nadal har mørnet motstanderen en stund med sine sikre grunnslag, begynner han å sikte mer mot linjene. Da han skulle serve for kampen, vant han det første poenget med dagens beste forehand, ned langs linjen vridde den seg inn helt nede i hjørnet. Nadal blir farlig framover.

Nadals halvdel av trekningen har bare kremkamper framover. Dette er åttendelsfinalene der:

Roddick – Gonzalez
Cilic – Del Potro
Murray – Isner
Karlovic – Nadal

Jeg håper på Nadal-Murray i kvartfinalen. Cilic-Del Potro bør bli bra.

[picapp align=»center» wrap=»false» link=»term=nadal&iid=7619383″ src=»2/7/3/c/Rafael_Nadal_86c4.jpg?adImageId=9389511&imageId=7619383″ width=»500″ height=»305″ /]

Det største sjokket

Tennis på tv:
Nadia Petrova – Kim Clijsters 6-0, 6-1
3.runde, Australian Open

Det er godt å se at verdens beste spillere har menneskelige trekk. Dersom jeg har en dårlig dag på tennisbanen, klarer jeg sjelden å snu det. Jeg går inn i en boble av selvbebreidelse og negative tanker, og havner i en ond sirkel som ikke slutter før tennisøkten er over.

Verdens beste spillere er gode fordi de klarer å spille godt på sånne dager også. De klarer å blokke ting ute, og vinner kampene likevel. Kim Clijsters så gretten ut da hun kom på banen, og ble brutt i sitt første servegame. Ikke bare det, hun tapte første sett 6-0, og gamene rant inn for Petrova i resten av kampen.

Hvorfor? Petrova spilte stødig fra grunnlinjen, og fikk inn mange førsteserver. Hun trengte bare å holde et godt press i grunnslagene, så slo Clijsters seg bort etter noen få baller. Clijsters hadde 5 vinnere og 26 upressede feil. Hvem hade trodd noe sånt etter Clijsters´ turneringsseier i forrige uke?

Petrova hadde aldri slått Clijsters før denne kampen, og publikum var fullstendig på Clijsters´ side, med jubel og klapping for Petrovas feilslag. Petrova kunne fått nerver av dette, men ble ikke vippet av pinnen.

Jeg ventet på at det skulle snu, at Clijsters skulle finne et lite lysglimt og jobbe seg ut av mørket derfra, men det skjedde aldri. Clijsters hadde ikke det vante kampfjeset sitt med i dag. Det var  forbløffende å se på. Her er Clijsters etter kampen.

En ukarismatisk kroat

Tennis på tv:
Marin Cilic – Bernard Tomic 6-7, 6-3, 4-6, 6-2, 6-4
2.runde, Australian Open

Marin Cilic klatrer jevnt oppover ATP-rankingen. Han vinner turneringer av og til, og har slått mange av de beste spillerne. I fjor slo han ut Murray av US Open, før han tapte mot Del Potro.

Cilic har gode forutsetninger som tennisspiller, han er høy og virker som å ha et godt hode, og en solid trener i Bob Brett. Likevel klarer jeg ikke å bli særlig entusiastisk over Cilic når jeg ser ham spille. Det er noe blodfattig over Cilic.

Ta for eksempel serven hans. Hvorfor har ikke en så lang mann som Cilic (198 cm) en bombe av en førsteserve? En skikkelig flat kanon som setter skrekken i motspillerne? I dag hadde han 25 ess, men det er ikke så mye mot 289-rankede Tomic. Cilic sin vanligste førsteserve er en kick-serve med mye knebøy og oppkast tilsynelatende rett over hodet, og til tross for at han ikke går for monsterserver på førsteserven, fikk han bare inn 46 prosent i dag. Tomic returnerte dem meget godt.

Hvor vanskelig kan det være å forbedre førsteserven for Cilic? Landsmann Goran Ivanisevic er bare en telefonsamtale unna, og ess-maskinen Ivo Karlovic kan vel også gi et tips eller to.

Cilic har stort vingespenn, noe som gir gode forusetninger for å rappe til ballen alvorlig hardt. Mot Tomic gjorde han sjelden det. Forehanden hans er mindre overskrudd enn Nadals, og er ikke like drepende flat som f.eks Del Potros. Den er et sted midt i mellom, og var ikke særlig effektiv mot Tomic.

Tomic er også høy (193 cm), men ingen typisk kraftspiller av den grunn. Det tok litt tid før jeg husket hvem han minner meg om: Gilles Simon. Tomic ga Cilic en skikkelig fruktsalat av ulike tennisslag i dag: Løse baller, underskru, skarpt vinklede backhander, noen nettangrep, kontrollerte forehander ut av banen i stedet for kraftvarianter – veldig gøy å se på, og sikkert hekkans frustrerende for Cilic.

Jeg kom inn på slutten av første sett, i tie-breaket. Det var tett helt til slutten, og det var Tomic som hadde mest tålmodighet. Cilic ble i store deler av kampen med på Tomic sitt opplegg, og ble stående og slå ganske safe grunnslag. Tomic er junior og 289 i verden, Cilic er en mann og ranket 14 i turneringen. Jeg lurte på når Cilic skulle begynne å kjøre Tomic rundt på banen, for det skal være en stor forskjell mellom dem. Cilic hadde flyt i perioder, men så ikke ut som en tittelkandidat.

Tomic kommer til å bli bedre og bedre i årene som kommer. Også han kan få mer ut av serven sin. Det mest fascinerende med Tomic er at han til tider så ut til å rusle rundt på banen i duellene, ser nesten nonsjalant ut. Og slagene hans er utrolig økonomiske, i kontrast til Cilics omstendelige serve og forehand.

Cilic slo Wawrinka i finalen i Chennai rett før Australian Open. Nå møter han Wawrinka igjen, i neste runde. Wawrinka hadde en kort tresetter i dag, og basert på dagens Cilic-kamp tror jeg Wawrinka får sin revansje.

[picapp align=»center» wrap=»false» link=»term=tomic&iid=7599437″ src=»c/a/d/3/2010_Australian_Open_9c5e.jpg?adImageId=9332217&imageId=7599437″ width=»500″ height=»332″ /]

Gjensyn med Henin

Tenni på tv:
Justine Henin – Sesil Karatantcheva 6-4, 6-3
2.runde, Brisbane

Husets yngste hadde ei hodepute fyll av spy da hun våknet i dag tidlig. Jeg ble hjemme og holdt henne med sykeselskap. Eurosport viste Henins andrerundekamp fra Brisbane-turneringen, og jeg fikk sett ganske mye av den.

Australian Open spilles i Melbourne, og derfor står det Melbourne noen meter bak grunnlinjen på banene. Gudene vet hvorfor, men de gjør det samme i Brisbane. Utrolig fin bane, Pat Rafter Arena. Du vet du har satt spor etter deg når folk oppkaller ting etter deg. Lurer på om Lleyton Hewitt får arenaer i sitt navn når han legger opp? Hewitts karriere overgår etter min mening Rafters, men Hewitts image er desto dårligere enn Rafters.

Over til kampen og Henin. Det var lett å se at hun mangler kamptrening. Henin hadde selvsagt mange fine backhander og bra touch, men hun hadde også mange grunnslag som gikk metervis utenfor. Jeg har sjelden sett henne mer spillesugen, på grensa til overivrig: Henin var aggressiv på alt som kom hennes vei.

Karatantcheva ledet 2-0 i hvert sett, uten at det så ut til å prege verken henne eller Henin. Henin fikk motstanderen til å løpe mye, og servet brukbart også. Det ble snakket om at Henin hadde trent inn en ny servebevegelse siden sist, men man må nok ha skarpere øyne enn meg for å se forskjellen. Virket som hun servet ganske flatt, som alltid.

Her er Henin. Turneringen spilles i Brisbane, om noen skulle tvile på det.

[picapp align=»center» wrap=»false» link=»term=justine+henin&iid=7453691″ src=»e/f/2/2/Brisbane_International_2010_f7f5.jpg?adImageId=8818765&imageId=7453691″ width=»500″ height=»326″ /]

Talentspeiding

Tennis LIVE:
Frederick Schaefer – Lars Johan Dahle 6-7, 7-5, 6-1
1.runde, Stavanger International B14

Lars Johan Dahle skal serve. Utgangsstillingen minner vel litt om Goran Ivanisevic?

Mange av landets beste juniorspillere er samlet i Stavanger denne uka. En del utenlandske, også. Mandag hadde jeg fri. En flittigere student ville nok brukt dagen til å lese Garman & Worse eller finstudert jamvektsregelen i norske dialekter, men jeg tok i stedet turen til tennishallen for å se på de unge racketsvingerne.

Stavanger tennishall består av åtte baner fordelt på to haller. Man kan si mye pent om hallen, men den er dårlig egnet for tilskuere. Den eneste tribunen som finnes, er 0,5 x 5 meter stor, altså mer som en liten veranda enn en tribune. Jeg ble stående der, med utsikt til bane 1 like nedenfor.

Til venstre for meg satt to damer med LTA på jakkene sine. De noterte flittig, og ved siden av dem satt to fyrer som jeg også tror hadde LTA på jakkene. Jeg grublet: Latvia har vel LAT som bokstaver? Hm, hm. Så begynte de å snakke, og da falt brikkene på plass: LTA er selvsagt Lawn Tennis Association, det britiske tennisforbundet. Det blir ikke mer erkebritisk enn det: Selv om tennis ikke har blitt spilt på lawn siden Churchills ungdomsdager (med Wimbledon som stort unntak), har britene lawn med i forbundsnavnet.

Anyway, på bane 1 rett nedenfor «tribunen» spilte to nordmenn: Frederick Schaefer (12) mot Lars Johan Dahle (13). Jeg kom inn i slutten av første sett. Dahle var den mest umiddelbare av de to; keivhendt, offensiv og med en sterk lyst til å slå forehand fra alle steder på banen. Schaefer var kjempegod på defensiven, og litt mer tålmodig. Det så lenge ut som Dahle skulle dra kampen i land. Etter det første jevne settet, begynte Schaefer å henge med hodet mot slutten av andre. Så, ut av ingenting, kastet Dahle bort en 40-15-ledelse i eget servegame mot slutten av det andre settet, og Schaefer servet det hjem. Tredje sett ble en ren formalitet for Schaefer.

Tennis er en ensom sport. Utpå banen må du selv løfte deg etter skinnet når alt går i dass. Du får ingen hjelp av lagkamerater. Jeg spurte Schaefers trener hva de trener mest på når det gjelder spillere i 12-13-årsalderen. «Teknikk», var svaret. Det er sikkert fornuftig. Jeg håper de trener på det mentale også. Både Dahle og Schaefer hadde følelsene sine skrevet i store bokstaver i pannen. På sidelinjen fikk både flasker og ballesker gjennomgå i pausene, og baller ble sendt i taket og i bakken i frustrasjon.

Dagens beste sitat kom fra en av de andre banene i samme hall, fra en spiller som hadde truffet litt dårlig: – Tidenes dårligste backhand. Fåkk meg!

Bortsett fra hengehode-tendensene, var det imponerende å se hvor gode de beste i denne årsklassen er. Det mest imponerende er den kontrollen de legger for dagen. Begge spilte med en kontrollert aggressivitet. Ingen vill satsing, og heller ikke defensivt safe-spill. Begge var i stand til å spille lange, velkonstruerte poeng hvor de gradvis fikk motstanderen mer og mer ut av poenget, før de satte bort den siste ballen. Og begge spillerne kunne sette vinnerslag fra hele banen når som helst, akkurat som de beste ATP-spillerne. Spillerne dømmer sine egne linjer på ungdomsnivået, og kampen mellom Schaefer og Dahle var preget av god sportsånd på den fronten.

Med en slik ballkontroll som de viste, er det ikke rart at begge holdt seg langt unna nettet. 12-åringer er ikke store, og det er lett å lobbe over dem etter passere dem ved nettet. Det skal en modig trener og en målbevisst ungdom til for å bestemme seg for å bli serve- og volleyspiller i 2009. Vedkommende ville antakelig fått mange passeringsslag forbi seg opp gjennom tenårene.

Turneringen fortsetter utover uka. Kanskje jeg stikker innom en tur før forelesning en dag.

Tennis på bane 2, 3 og 4

Frederick Schaefer forbereder en smash

Lars Johan Dahle

Lars Johan Dahle

Frederick Schaefer

Frederick Schaefer

Spansk kollaps

Tennis på tv:
Agniezska Radwanskla – Maria Jose Martinez Sanchez 4-6, 6-4, 6-2
3. runde, Beijing Open

Maria Jose Martinez Sanchez er noe helt eget på WTA-touren. Hun har en stil som inneholder det meste: Hun er keivhendt, og slår forehanden mest med underarmen, så det ut til. En rask sveipende bevegelse foran kroppen, som regel med mye overskru. Hun er heller ikke redd for å slice (slå underskru) med forehanden. Backhanden hennes er helt omvendt: Kort tilbakeføring, nesten ingen overskru i ballen, ganske stiv bevegelse.

Dessuten prøver hun seg på nettet noen ganger, selv om jeg synes det blir drøyt å kalle henne en serve- og volleyspiller, slik Eurosports kommentator gjorde.

Mot Radwanska var Sanchez to games unna seier. Hun leder 6-4, 4-0, og Radwanska så meget uinteressert ut. To game fra seieren fikk Sanchez nerver. Spillestilen som til nå hadde vært en interessant cokctail av alle tennisens ingredienser, forvandlet seg plutselig til drinken fra helvete: Sanchez bommet på alt, og siden spilles hennes er så variert, har hun heller ingen solid base å støtte seg på når ting begynner å gå skeis.

Radwanska var like mutt gjennom hele kampen, men skal ha honnør for at hun aldri ga seg. Jeg blir overrasket om hun klarer å true Dementieva i neste runde. Dementieva er tilbake på banen hvor hun vant OL-gull, og Radwanskas spill i dag var ikke mye å skryte av.

Fortjent seier til Del Potro

Tennis på tv:
Juan Martin Del Potro – Roger Federer 3-6, 7-6, 4-6, 7-6, 6-2
Finale, US Open

Federer tapte denne kampen på stillingen 5-4 i andre sett. Han ledet 6-3, 5-4 og hadde egen serve, og ledelse 30-0. To poeng fra en 2-0-ledelse i sett, og det hadde neppe Del Potro klart å svare på. Det var noe programmessig over kampen, jeg ventet på at Federer skulle komme seg til tredje sett med 2-0 i bagen, og begynne å slippe seg mer løs. Sånn gikk det ikke.

Del Potro kjempet seg til 30-30, da Federer gikk til nettet på en forehand mot argentinerens forehandhjørne. Del Potros passering langs linjen ble dømt ut, men han utfordrer linjedømmingen og datagrafikken viste at ballen var hårfint på streken. Det irriterte Federer kraftig. På neste poeng prøvde Federer seg igjen på en lignende angrepsball. Del Potro passerte ham ved nettet igjen, med litt bedre margin denne gangen, og det sto 5-5.

Det andre settet gikk fullt fortjent til Del Potro i et tie-break. Han servet bedre og var bedre fra grunnlinja. Federer klarte aldri å få Del Potro i ukomfotrable posisjoner, og mange av Federers grunnslag havnet halvhardt midt i banen, hvor Del Potro slo løs med imponerende presisjon. Nadal klarte ikke å forsvare seg mot bombardementet. Federer klarte det til en viss grad.

Del Potro brøt til 4-2 i tredje sett, da jeg gikk for å pusse tennene. Jeg tok en siste kikk på kampen, og så at Federer hadde brutt tilbake til 5-4, og satt og småbannet i pausen før neste game. Del Potro slo to dobbeltfeil i slutten av det settet, som Federer noe ufortjent tok 6-4.

Så var det kvelden for meg. Federer klarte tydeligvis ikke å få overtaket i fjerde sett heller. Han vant bare 5 av 22 breaksjanser, og det forteller alt om Del Potros mentale styrke. Og argentineren vant begge tie-breakene som ble spilt, utrolig imponerende. Han er den første som slår Nadal og Federer i en Grand Slam-turnering. Blir han den neste verdenseneren også?

Federer slår ikke alle rekordene som finnes. Nadal hindret ham i å bli førstemann til å vinne seks strake i Wimbledon, og Del Potro hindret ham i seks strake i US Open. Dersom noen hadde sagt før sesongen at Federer skulle vinne to Grand Slam-titler, ville det virket sannsynlig. At ingen av dem kom på hardcourt, er mer overraskende.

Spørsmålet er hvor spillere som Murray, Roddick, Djokovic og Cilic er i alt dette. Kommer Del Potro til å etablere seg som en del av en «trepartiregjering» med Federer og Nadal?

Jon Wertheim (Sports Illustrated) om kampen.
Peter Bodo (Tennis.com) om kampen.

Ellers: Dette var Del Potros tredje tittel i 2009, og han skriver seg inn i bøkene som vinner av en Grand Slam-turnering.

Magi og solid jobbing fra Federer

Tennis på tv:
Roger Federer – Novak Djokovic 7-6, 7-5, 7-5
Semifinale, US Open

Roger Federer er klar for finalen i US Open, etter at han slo Djokovic i tre tette sett. Federer spilte en solid kamp, spesielt i serven.

Et par av poengene kommer til å havne i Federer-arkivet under m for magi, spesielt kampens nest siste.

Slik var kampen sett fra en lenestol i Stavanger, fortløpende oppdatert:

Første sett:

• Utrolig rotete innledning, dårlig spill av begge. Djokovic bryter til 4-2 etter tre upressede Federer-feil. Så gjør Djokovic masse feil i det påfølgende gamet, og gir Federer gamet tilbake.
• Jeg svitsjer over til Kveldsnytt. Da jeg vender tilbake til Eurosport, står det 5-5, og spillet er bedre. Et par vanvittige baller på 5-5, blant annet en forehand som Federer spiller nærmest rundt stolpen og ned i Djokovics backhand.
• Federer spiller litt bedre i tie-breaket, og treffer med forehandene som han bommet på tidligere i kampen. Federer tar tie-breaket 7-3, men ingen av spillerne er på sitt beste akkurat nå.

Andre sett:

• Federer server godt og holder til 15, tar ledelsen til 1-0.
• Djokovic er ikke preget av sett-tapet, og kjører Federer rundt på banen i neste game, 1-1.
• Federer kommer under 0-30 i neste game, før han setter to ess, et nesten-ess og en smash til 2-1.
• Nesten reprise: Djokovic ligger under 0-30, men tar fire strake poeng til 2-2.
• Gode backhandreturer fra Djokovic gir Federer problemer, men det er Federers backhand ned langs linjen som presser fram en feil fra Djokovic til slutt, Federer holder til 30 denne gang, 3-2. De holder gamene sine ganske lett nå.
• Djokovic holder enkelt til 3-3, iblandet en vill forehand fra Federer.
• Djokovic får 0-30 i Federers serve. Federer setter en serve ut av banen til 15-30. Så slår Djokovic en elendig slice ut på en enkel ball til 30-30. Federer treffer ramma på en forehand, som likevel daler inn til 40-30. Federer slår nok en forehand ut til 40-40, deuce. En serve på linja med påfølgende forehand gir Federer fordel i gamet, men en ny kjemperetur gir Djokovic deuce igjen. Federer setter en ny forehand på linja til fordel for seg, men Djokovic fortsetter å returnere nydelig til en ny deuce. Federer vinner til slutt gamet i det Djokovic slår en forehand enkelt til side for banen. Han vurderer å slenge racketen, men gjør det ikke. 4-3 til Federer.
• Ingen frustrasjon for de tapte mulighetene fra Djokovic´ side, holder til 15, 4-4.
• Federer slipper unna med noen litt slappe nettangrep, men Djokovic sine passeringsslag er svake. Federer holder blankt til 5-4, og Djokovic skal serve for å holde seg i settet.
• Djokovic får enkelt 30-0 i eget game, slår en backhandmiss til 30-15, men Federer setter en forehand ut til 40-15, og Djokovic slår en forehandvinner rundt nettstolpen til 5-5.
• Fantastiske baller på de to neste poengene i Federers serve, som Federer vinner. Etter en lang duell ved nettet skjønner Djokovic at den siste volleyen er for dårlig, og vender rompa til Federer. Sveitseren er gentleman nok til ikke å sikte på den. Djokovic i stort humør i kveld! Federer holder til 15, og Djokovic skal igjen serve for å holde seg i settet.
• Federer kommer til 15-30 med et heldig nettangrep, og får to settballer når han setter en forehand på linjen. Federer treffer feil på en backhand på den første. Federer prøver å seife på den neste, men setter en enkel backhand i nettet. Djokovic vinner en lang duell på neste ball, og Federer bommer nok en gang når han utfordrer linjedømmingen. Federer setter en forehand helt ned i serberens forehand-hjørne, og det er deuce igjen. Federer får settball etter en løpende diagonal backhand-slice-passering (!) som Djokovic, en meter fra nettet, ikke klarer å grave opp igjen. Federer tar settballen etter en forehand ut av Djokovic´ backhandhjørne, og slipper ut et lite brøl. 7-5 Federer i andre sett, og Djokovic ser gloomy ut. Han applauderer Federer i det han setter seg ned.

Tredje sett:

• Vanskelig å se Federer tape dette nå. Federer holder til 30, etter en avsluttende backhand ned langs linjen. Backhanden har vært stabil i dag. 1-0 Federer.
• Djokovic holder enkelt og greit til 1-1.
• Federer slipper Djokovic inn igjen i gamet til 30-30. Slipper unna med et litt svakt nettangrep, og smasher hjem gamet. Djokovic sine passeringsslag har vært overraskende svake i dag. Djokovic har begynt å slice mer.
• Djokovic holder igjen helt problemfritt, 2-2.
• Temmelig dau kamp nå. Federer server seg til 3-2 uten å være truet.
• Djokovic holder for tredje gang på rad uten problemer. 3-3.
• Tar meg et eple for å holde blodsukkeret oppe, for tennisen som spilles nå, er ikke egnet til å gjøre det. Federer holder greit til 4-3. Er det nå han skal bryte Djokovic og serve hjem kampen etterpå?
• Federer får 0-30, og ser mer interessert ut nå. Går til nettet på en okei backhand, men endelig sitter Djokovic sin passering, 15-30. Federer setter neste retur i nettet, 30-30. Federer får breakball når Djokovic sløvt setter en forehand midt i nettet. Djokovic kommer seg unna med en serve i kroppen på Federer, men Federer får en ny breaksjanse når Djokovic prøver seg på en elendig stoppball. En ny god serve av Djokovic hindrer breaket, og det er deuce igjen. Enda en god serve gir Djokovic en gameball, og Federer slår en backhand utenfor. Djokovic holder til 4-4.
• Djokovic vinner en lang duell som gir ham 15-30 i Federers serve. En sjelden dobbeltfeil gir Djokovic to breaksjanser. Federer avverger den første med en smash etter en tøff ballveksling. Federer vinner den neste ballen når Djokovic slår en forehand ut, og det er deuce. Så slår Djokovic en backhandretur ut, og Federer har gameball. Djokovic slår en forehandretur i nettet, og det er 5-4 til Federer.
• En svak backhandslice av Djokovic gir Federer 0-15. Lekker stoppball fra serberen gir ham 15-15, og så slår han inn en forehand på en svak retur fra Federer. Han presser Federer i neste ballveksling også, og får 40-15. Dobbeltfeiler til 40-30. Virker ukonsentrert på neste ball, en dårlig retur fra Federer setter han rett i nettet, og det er deuce. Federer får sjansen på en andreserve, men slår i nettet. Tar gamet når Federer kommer til nettet på en tynn angrepsball, og det er 5-5.
• Federer tar ledelsen 6-5, ingen problemer i dette gamet.
• Federer setter en forehandpassering til 0-15. Djokovic slår en dobbeltfeil, 0-30. Så kommer dagens ball: Federer må løpe hjemover etter en lobb, og med ryggen mot nettet slår han mellom beina sine, forbi Djokovic som sto ved nettet. 0-40, og Djokovic må slå en andreserve. Den er kort og enkel, og Federer løper rundt backhanden sin og slår en forehandvinner i Djokovic´ forehandhjørne. Game, set og match Federer, 7-6, 7-5, 7-5.

Etter leggetid

Jeg ble sittende å se på opptaket av Federer-Robredo og livekampen Verdasco-Isner etter at jeg kom hjem fra popquiz i går kveld. Har egentlig sett lite av herrekampene så langt i US Open.

Federer- Robredo 7-5, 6-2, 6-2: Federer sleit litt i det første settet mot Robredo. Da han fikk et seint break til 6-5, og deretter et tidlig break i andre sett, var det i realiteten slutt. Robredo har ingenting som kan skade Federer, bortsett fra en jevnhet i spillet. Men Federer var mer konsentrert enn han var mot Hewitt i forrige runde. Synes Federer noen ganger står litt feil til backhandene sine.

Federers forehand var mye bedre enn mot Hewitt, og det er fortsatt et fascinerende slag: Federer får mye kraft i en liten bevegelse. Mot Robredo var han også god til å vinkle korte forehander ut av banen på Robredos forehandside.

Kampen ble sendt på Eurosport 2 med britiske kommentatorer, som gnålte om at Federer må begynne å smile mer på banen. Javel?

Federer møter Søderling for tredje Grand Slam-turnering på rad. Selv om svensken har spilt godt så langt og bare trengte tre sett mot Davydenko (som trakk seg), tviler jeg på at det blir Søderling som stanser Federer.

Verdasco – Isner 4-6, 6-4, 6-4, 6-4: Vinner Federer mot Søderling, går han til semifinale mot Djokovic eller Verdasco. De møtes i kvartfinalen først, etter at begge vant overbevisende i går. Verdasco var uhyre konsentrert mot Isner, og bortsett fra enkelte skjønnhetsfeil, hadde han en god dag på jobben. Isner virket litt tom, og det var kanskje ikke så rart etter seieren mot Roddick i forrige runde.

Uansett er det sterkt av Verdasco å bare få 13 ess mot seg på fire sett, i en kamp hvor Isner fikk inn 69 prosent førsteserver. Djokovic er en bedre hardcourtspiller enn Verdasco, og jeg tror det blir han som møter Federer i semifinalen.

Og kult at Caroline Wozniacki er klar for kvartfinalen mot Melanie Oudin! Jeg tror hun er tøff nok til å vinne den, etter at hun slo Kuznetsova i tie-break i andre og tredje sett i natt. Caroline er veldig nær en GS-finale nå.

Den beste kampen til nå

Tennis på tv:
Kim Clijsters – Venus Williams 6-0, 0-6, 6-4
Åttendelsfinale, US Open

For en kamp! Kim Clijsters spilte først et fantastisk sett. Så briljerte Venus. I begynnelsen av tredje sett brøt Clijsters Venus sin serve, og det var nok: I motsetning til mange andre damekamper, holdt Clijsters serven sin resten av kampen.

Venus hadde to breakballer i det siste gamet, men Clijsters var tøff i de avgjørende situasjonene. Dette var rask, flat hardcourt-tennis, med mange spektakulære dueller og selvsagt også en del feil. Som naturlig er når det går så fort som i denne kampen.

Venus spilte med en bandasje på størrelse med Østfold på venstre lår, men så ikke ut til å være plaget med det. Clijsters vant mange av poengene ved å dra Venus langt ut i backhandhjørnet. Hun leste serven til Venus godt til tider.

Det var gøy å se en kamp mellom to spillere med pokerfjes. Clijsters og Venus røper lite av hva de tenker, og får ikke furte-fjes selv etter dårlige slag, eller selv om de taper et sett 0-6. Clijsters har noen «come on!» etter gode poeng, det er alt. Utrolig imponerende at Clijsters presterer så godt i en så stor kamp etter to år utenfor konkurranse. Det er vel i uttrykket om sirkushester og sagmugg.

Jeg liker det ukompliserte ved Kim Clijsters. Hun spiller i klær som helt vanlige tennisjenter kunne brukt, hun har en effektiv teknikk og hun gauler ikke hver gang hun slår ballen.

Dameklassen har i år to soleklare publikumsfavoritter: Oudin og Clijsters. Uansett klarer jeg ikke helt tro på seier til Clijsters likevel. Serena Williams blir en større og større favoritt for hver runde, og jeg tror hun vinner til slutt.

Tommeliten

Tennis på tv:
Melanie Oudin – Maria Sharapova 4-6, 6-3, 7-5
3.runde, US Open

Husets fireåring var i bursdag i går. I godtposen fikk hun blant annet en liten melkesjokolade. På innsiden av innpakningspapiret står det alltid et lite eventyr. På hennes sjokolade sto eventyret om Tommeliten.

Vi leste det i ettermiddagssola på benken utenfor huset:

Tommeliten er på størrelse med en tommel, og er litt av en skøyer. Mora tar han med til prinsessa for å gifte ham bort, og på veien dit gjemmer han seg tre ganger (i henholdsvis hestens man, øre og nese). Han dukker opp igjen hver gang. Prinsessa takker av ukjente grunner  ja til å gifte seg med Tommeliten, men under bryllupsmiddagen får han merke at det ikke er så greit å være liten: Tommeliten drunker i smørøyet når de spiser grøt.

Jeg begynte å tenke på Tommeliten igjen da jeg så 17 år gamle Melanie Oudin mot Maria Sharapova seinere samme kveld. Oudin ser knøttliten ut i forhold til Maria Sharapova, som har tre Grand Slam-titler. (Jeg ble overrasket da jeg leste at Oudin faktisk er 1.68 høy. Hun ser kanskje lavere ut fordi hun er så muskuløs.)

Men i motsetning til Tommeliten, druknet ikke Oudin i smørøyet da det ble alvor. Det finnes ikke noe større smørøye i tennisen enn Arthur Ashe stadion i New York, og Oudin slo ut Sharapova med smart, aggressiv tennis. Det hjalp selvsagt at Sharapova slo 21 dobbeltfeil og gjorde 63 upressede feil. Spillerne brøt hverandres serve hele veien i det tredje settet, før Oudin på andre forsøk servet hjem kampen til 7-5 i tredje. Amerikansk tennis trengte denne oppmuntringen. Seinere på kvelden tapte både Blake og Roddick.

Nå har hun slått ut Dementieva og Sharapova i de to siste kampene, og får sjansen til å slå ut enda en russer i neste runde; ustabile Nadia Petrova. Vinner hun den kampen, venter Wozniacki eller Kuznetsova i neste runde, som også er overkommelige motstandere. I så fall er hun i semifinalen, hvor en av overraskelsene Kvitova/Wickmayer/Bondarenko/Dulko venter. Jeg sier ikke at Oudin når finalen i US Open, men hun har en brukbar sjanse. Ingen liker å møte en amerikansk underdog og publikumsyndling på hjemmebane.

Så forsvant Azarenka også

Tennis på tv:
Francesca Schiavone – Victoria Azarenka 4-6, 6-2, 6-2
3.runde, US Open

Nok ei jente fra Øst-Europa ute: Victoria Azarenka (seedet 8) tapte i tre sett mot Schiavone. Jeg så siste sett, og lurte på om Azarenka hadde en skade. Etter at hun tidlig ble brutt, så hun ut til å være på nippet til å begynne å grine når som helst. Men så vidt jeg kunne se, fikk hun ingen behandling i pausene, så jeg antok at det var mer mentale skader det var snakk om.

Folk har spådd store ting for Azarenka. Foreløpig lyser det ikke verdensdominans av spillet hennes. Azarenka slår hardt og godt når hun er i posisjon, men jeg synes hun beveger seg dårlig ut til sidene. Og hun server for svakt til å være så høy.

Azarenka hadde sine breaksjanser i det tredje settet, men da Schiavone avverget dem, gikk rullegardina ned. Da Azarenka skulle serve for å holde seg i kampen, vant Schiavone gamet blankt (!). Azarenka avsluttet den miserable forestillingen med å denge racketen i bakken. Jeg venter spent på fortsettelsen for Azarenka.

Solid av Clijsters, men neppe tittelmateriale

Tennis på tv:
Kim Clijsters – Marion Bartoli 5-7, 6-1, 6.2
3.runde, US Open

Jeg kom inn i Clijsters-Bartoli i begynnelsen av tredje sett. Bartoli så temmelig ferdig ut på det tidspunktet. Hun er en slik spiller som ser effektiv og original ut når hun spiller godt, og meget begrenset når hun spiller dårlig. Clijsters spilte med passelig god margin, iblandet noen nydelige vinnerslag her og der.

Kan Clijsters vinne US Open? Jeg klarer ikke å tro helt på det. Det er mulig at widescreen-formatet lurte meg litt, men jeg synes ikke Clijsters ser like veltrent ut som på sitt beste. Litt treigere. Selvsagt kjempegod i forhold til at hun har vært ute i to år, likevel skal det noe til om hun vinner i New York.

Bartoli ga napt nok motstand på slutten, og Clijsters vant poeng ved å slå ballen der Bartoli ikke var. Enkelt og effektivt, og da Clijsters slo et ess på matchballen og hoppet mot nettet med knyttet neve, jublet hele stadion med henne. Det kommer de til å fortsette med i Clijsters´ neste kamper også.

Så også slutten av Nadal-Gasquet, som Nadal vant enkelt. Han blir vanskelig å slå uansett helsetilstand.

Underholdende russere (russerinner?)

Tennis på tv:
Elena Dementieva – Maria Sharapova 6-4, 6-3
Finale, Toronto

Jeg tror SportN har sendeskjemaer bare for å irritere folk. Jeg skrudde på tv-en (trykket på fjernkontrollen er vel mer presist) ca klokken 22, for da var det lovet bilder fra herrefinalen i Cincinnati. Fikk jeg det? Neiiiida, friidrett i stedet. Etter 50 minutter ga jeg opp.

Så jeg zappet over til Eurosport, hvor Sharapova og Dementieva spilte finale i Toronto. Sharapova var tydelig rusten etter det lange skadeavbrekket. Jeg tror hun hadde borti 50 upressede feil. Likevel var det gøy å se henne igjen, den hemningsløse satsingen og den styggvakre forehanden, drive-volleyene og hennes lange rekkevidde.

Sharapova så også ut til å ha forandret litt på serven siden sist jeg så henne. Den var meget økonomisk i utførelse. Kanskje for å skåne skulderen hennes fra flere plager? (Etter nærmere undersøkelse: Ja, det er derfor. Og mange er skeptiske til den nye serveteknikken hennes.)

Dementieva var seg selv, bortsett fra at serven hennes ikke var latterlig. Hun løpte opp det meste som Sharapova sendte over nettet. Og rett skal være rett: Det er ikke bare dundring fra grunnlinjen når Sharapova og Dementieva spiller, de vartet opp med mange lekre detaljer. Sharapova bør imidlertid trene mer på stoppballer. Hun slo noen virkelig elendige av sorten mot slutten av kampen, og avsluttet kampen med å sende en i nettet.

Da Dementieva gikk opp til 5-2 i andre sett, var det ingen tvil om hvem som kom til å vinne. I de siste gamene gikk Sharapova likevel rundt med et lurt smil, som om hun tenkte: «Ok, jeg taper i dag, men jeg er i alle fall med i toppen, og blir bare bedre og bedre». Dette var Dementievas tredje tittel i 2009.

Jeg tror begge når langt i US Open om en uke.

Uinteressert Serena, Clijsters imponerer

Tennis på tv:
Sybille Bammer – Serena Williams 7-5, 6-4
3. runde, Cincinnati

I går kveld spiste jeg grovbrødskivene mine til avslutningen av Serena Williams – Sybille Bammer fra Cincinnati. Tribunene var nesten tomme. Bammer hadde vunnet første sett 7-5, og tok ledelsen i andre sett også.

Serena var i vanlig oppvarmingsturneringsmodus, altså bare passelig interessert i å vinne kampen. Kroppsspråket hennes ga ingen indikasjoner på at hun brydde seg om utfallet, bortsett fra at det nok går litt på stoltheten løs at hun nå har to tap av to mulige mot Bammer (29 år, nummer 29 i verden). Det er få som ser så bra ut når de spiller godt som Serena. Få ser så klønete ut på dårlige dager, som i går.

Bammer tok ledelsen 5-2 i andre sett, og skulle serve kampen hjem. Da skjerpet Serena seg, og Bammer ble såpass nervøs at hun slo et par dobbeltfeil og ble brutt til 3-5. Serena holdt serven til 4-5. Da Bammer skulle serve hjem kampen for andre gang, lå nervene metertjukt utenpå henne.

Bammer har i utgangspunktet en overkomplisert serve, hvor hun kaster ballen to og en halv meter opp. Med litt nerver ble oppkastet feil igjen og igjen, men reglene i tennis er sånn at du da kan ta ballen med kastarmen og prøve igjen. Bammer klarte til slutt å serve godt nok til å få ballen i spill, og holdt ballen i gang lenge nok til at Serena slo feil. Bammer tok kampen 7-5, 6-4.

Både Venus og Serena tapte i går (Venus mot Pennetta). Safina henger med fortsatt, det samme gjør Dementieva og Jankovic (som trenger alle oppmuntringer hun kan få akkurat nå). Den store snakkisen i Cincinnati-turneringen er selvsagt Clijsters, som har slått tre kvalitetsspillere i comebacket: Bartoli, Schnyder og i går sjetteseedede Kuznetsova, som vant French Open tidligere i år.

Det betyr at Clijsters møter Safina i kvartfinalen, og den kampen skulle jeg likt å se. Clijsters leder den innbyrdes statistikken 6-1, men mye har skjedd siden de sist spilte i 2006.

De andre kvartfinalene er Pennetta-Hantuchova (hvor vinneren møter Safina eller Clijsters), Wozniacki-Dementieva og Jankovic-Bammer.

Alltid en god serve fra Australia

Tennis på tv:
Samantha Stosur – Serena Williams 6-2, 3-6, 6-2
Kvartfinale, Stanford

Særpregede server er en mangelvare på WTA-touren. Men Samantha Stosur er lett å kjenne igjen.

Akkurat som Alicia Molik (som dessverre har gitt seg), er det gøy å se Stosur serve. Hun kaster ballen opp ganske rett over hodet, sånn at hun nesten må tilbake og hente den i slagøyeblikket. Hun gjør det uansett hvilken type serve hun skal sende av gårde. Det minner litt om Patrick Rafter. Han var også fra Australia.

Sent fredag kveld ble jeg sittende og se på Serena-Stosur fra Standford, også kjent som Bank of the West Classic. Det var herlig å se en skikkelig rask hardcourtbane igjen. Stosur tok første sett. På 3-4 i andre sett spilte hun et ganske stresset servegame, og Serena brøt og tok settet. Men Stosur ga seg ikke. Hun er rask, og klarte å styre mange av ballvekslingene med forehanden. Stosur liker ikke å spille overskrudde backhander, men har en effektiv slice fra backhandsiden.

Stosur brøt til 4-2 i tredje sett, og holdt enkelt til 5-2. Mot slutten av kampen avsluttet Serena flere ballvekslinger med grove feil, mens Stosur dunket løs med stort hell. Stosur nådde matchball med en perfekt backhandretur som Serena måkte rett i nettet. Stosur tok kampen da Serena slo en dobbeltfeil på matchball nummer to.

Betyr dette noe for US Open? Sannsynligvis ikke. Serena vinner bare Grand Slam-turneringer nå for tiden, aldri oppvarmingsturneringer.

En veldig forsinket og lang finalerapport

Tennis på tv:
Roger Federer – Andy Roddick 5-7, 7-6, 7-6, 3-6, 16-14
Finale, Wimbledon

(Dette ble skrevet dagen etter Wimbledon-finalen, men ikke publisert før nå, av mangel på nettforbindelse på hytta.)

Det eneste slaget som Federer virkelig traff med denne dagen, var serven. Federer var råtten fra grunnlinjen (som jeg sms-et en kamerat under sendingen), klarte aldri å lese seg inn på Roddicks serve og var merkelig dårlig ved nettet. Det mest sjokkerende med kampen var at Roddick var sjefen fra grunnlinjen, og utrolig sterk i hodet. Federers seier skyldes serven, hodet og flaks i det avgjørende gamet på 14-15 i femte sett. Så vidt jeg husker, hadde Roddick to rammetreff der. Det var Federers eneste brudd i kampen.

Kampene mellom Federer og Roddick pleier å følge et fast mønster: Begge holder serve i begynnelsen, før Federer får et break, senker skuldrene og begynner å herje med amerikaneren.

Første sett så ut til å følge manus. De fulgte hverandre til 5-5, hvor Federer satte en breakball ned i Roddicks backhandhjørne og brøt. Det vil si, Roddick protesterte, og Hawkeye viste at han hadde rett. Roddick reddet seg inn og holdt til 6-5. Så ble sendingen brutt. Da bildet kom tilbake, hadde Roddick brutt Federers serve og tatt første sett. Det var åpenbart at kampen var i ferd med å bli noe utenom det vanlige.

Jeg ventet hele tiden på at Federer skulle gire seg opp litt, ta litt med kommandoen utpå der. Jeg syntes han listet seg rundt utpå banen, tydelig ukomfortabel på et vis. Roddick fortsatt å serve fantastisk i andre sett, og Federer levde også på serven. Federer fra grunnlinjen var et ynkelig syn. De gangene han fikk tilbake Roddicks førsteserve på godt vis, var det likevel Roddick som tok kommandoen over ballvekslingen.

Federers backhand ble slicet (slått med underskru) diagonalt til Roddicks backhand, som takket for tilliten med å slå sin egen backhand rakt ned linja og sjefet på den måten. De gangene Federer valgte å gå ned langs linjen med backhanden, var slagene såpass dårlige at Roddick kom i posisjon til å slå forehanden sin brutalt ned mot Federers forehand, med sveitseren på etterskudd hele tiden.

Federers forehand var nølende og upresis, og han slo den ofte ut fra upressede situasjoner. Han traff med noen passeringsslag, men bommet også tilsvarende mange som var overkommelige. Underveis kom jeg til å tenke på mitt eget mønster på tennisbanen: Jeg er best når jeg ikke rekker å tenke, på reaksjonsslag. Får jeg tid til å vurdere og tenke, slår jeg ofte feil. Jeg synes Federer også fulgte det mønsteret i store deler av kampen. Nerver?

Roddick på sin side spilte bedre enn jeg noen gang har sett ham mot Federer. Han hadde en tydelig plan om å serve ned langt midtlinjen og i kroppen på Federer (i motsetning til ut av banen), og det funket nydelig. Han gikk aldri bort fra den taktikken, og Federer fant ingen gode svar. Roddicks backhand var solid på alle måter.

Det mest imponerende var Roddicks mentale styrke. Han ble ikke stresset i andre sett, selv om han hadde det første. Bortsett fra én gang: Han skulle ha tatt en av de fire settballene han hadde på 6-2 i tie-breaket i andre sett. Den ene var et høyt og dårlig passeringsslag som Roddick slo flere meter ut med backhand-volley. Federer snek til seg det settet, og jeg syntes han så litt piggere ut i tredje sett. Da Federer tok kommandoen over tredje setts tie-break og vant det også, var jeg sikker på at han kom til å ta det fjerde settet med klar margin.

Slik gikk det ikke. Jeg var ute en tur for å vise søstera mi veien opp til huset (de var på gjennomreise), og kom tilbake akkurat tidsnok til å se Federer bli brutt til 1-3 i fjerde sett. Roddick servet seg gjennom det uten problemer, og som i fjor var det klart for femte sett.

På dette tidspunktet begynte jeg å tenke på finalen i fjor. Den gikk også til fem sett, men bare takket være Federers to tie-break-triumfer i tredje og fjerde sett.

Federer fant ikke rytmen på annet enn serven i det femte settet mot Roddick, men klarte likevel å spise noen poeng på Roddicks servegames her og der. Da han tok matchballen på 16-14 (16-14!!!) i femte sett, var det første gang han brøt Roddick i hele kampen.

Det er ikke ofte at den som klarer å bryte motstanderen færrest ganger, vinner kampen. Det er heller ikke ofte at vinneren av kampen vinner færre games enn taperen (Federer vant 38, Roddick 39). Men der har du tennis: Det handler om å vinne flest sett, og et sett vunnet 6-0 er ikke verdt mer enn et sett vunnet 7-6.

Federer har nå spilt de seks siste Grand Slam-finalene. I en av dem var han sjanseløs (French Open mot Nadal i fjor). I Wimbledon 2008, Australian Open 2009 og denne Wimbledon-finalen synes jeg Federer har vært anspent og tydelig under sitt beste nivå, samtidig som Nadal i fjor og Roddick i år spilte meget gode kamper. Federer har slitt mer i Wimbledon-finalene sine enn f.eks Sampras gjorde, husk for eksempel at han hadde hendene fulle med Nadal i 2007 også, og ble skremt mot Nadal i 2006 og Roddick i 2004 også.

Jeg likte dette sitatet fra tennis.com-skribent Steve Tignor:

Like the man he passed on the all-time Slam list, Pete Sampras, Federer continues to succeed in his late 20s because he does nothing more, or less, than win. Sometimes that means finding a way to take a match that belongs to someone else.

Finalene mot Nadal i fjor og Roddick i år, er allerede klassikere. Men mest på grunn av dramaet og konteksten, ikke spillet. Hadde Federer spilt sin beste tennis i finalene, ville de blitt kortere og kjedeligere. Jeg er fan av Federer, men mener påstanden holder vann.

Etter årets seier i French Open spådde noen at Federer kom til å spille mer avslappet i de neste Grand Slam-turneringene, siden han hadde tangert Sampras´ rekord på 14 GS-titler, og vunnet den siste av de fire store. Kanskje kommer Federer til å slippe seg mer løs i New York når US Open begynner på seinsommeren? Jeg er ikke sikker, men tror nok han føler presset der også, som mester de siste fem årene.

For to måneder siden så M/S Federer ut som en synkende skip. Federer hadde lagt bak seg en dårlig finale i Australian Open og en miserabel hardcourt-sesong i USA. Ut av ingenting vant han grusturneringen i Madrid, så ble Nadal skadet, forsvant ut av French Open og trakk seg fra Wimbledon. Og i hans fravær vant Federer disse to.

Premissene har også endret seg de siste to månedene. Det siste året har det vært mye snakk om at Nadal, Djokovic og Murray var i ferd med å ta igjen Federer. Ikke uten grunn, for Federer har tapt de fleste kampene mot dem det siste halvåret. Men i French Open og Wimbledon slapp Federer å møte noen av dem. Djokovic tapte mot Kohlschreiber og Haas, Murray mot Gonzalez og Roddick, Nadal mot Söderling i Paris, og deltok ikke i Wimbledon.

Andy Roddick så ut som en knust mann etter finaletapet. Det hadde han all grunn til, for han spilte en fantastisk kamp mot en anspent Federer. Men honnør til Federer som nektet å gi seg selv på en dag hvor han var langt unna toppformen.

Nå har Federer 15 Grand Slam-titler, Nadal har fortsatt 6. Dersom Nadal hadde vunnet de Paris og Wimbledon, ville differansen vært 13-8. Nå virker det plutselig mer usannsynlig at Nadal skal overgå Federers antall.

Jeg ville ikke satt pengene på Murray

Andy Murray vant Queen´s-tittelen i dag, etter seier over Blake i finalen, 7-5, 6-4. Jeg så første sett fram til 4-4.

En slik tittel bygger opp skotten som en av favorittene til Wimbledon, som begynner neste mandag. Det er sterkt å vinne på hjemmebane, men rekken av Murrays motstandere er ikke spesielt imponerende: Seppi, Garcia-Lopez, Fish, Ferrero og Blake.

I finalen mot Blake synes jeg Murray var i overkant passiv, og gikk inn i lange dueller fra grunnlinjen med Blake. Murray brøt Blake i andre game, men ble selv brutt rett etterpå.

Jeg tipper Murray regnet med at Blake før eller seinere ville miste tålmodigheten og slå seg bort, og det skjedde ganske ofte. Spørsmålet er hvordan Murray klarer å gire om mot en risikospiller som har dagen. Hans to tap i Grand Slam-sammenheng kom mot Verdasco og Gonzalez, som er slike spillere.

(Barne-TV overtok skjermen, og også der var det tennis i dag. En finsk produksjon om en gutt som spilte tennis, drevet fram av en ekstremt ambisiøs far med stripete skjorte, sideskill og blå genser knyttet over skuldrene. Tennisklisjé-faktor 45, med andre ord.»Si til deg selv: Jeg vil vinne!», insisterte faren. Gutten fant i stedet lykken med ei jente som likte å klatre i trær. Blæh.)

Dimitrov er fortsatt uferdig

Tennis på tv:
Gilles Simon – Grigor Dimitrov 7-6, 7-6
2. runde, Queens

Egentlig er jeg litt mett av tennis etter French Open, men likevel er det alltid gøy å se Queens-turneringen som begynner dagen etter herrefinalen. Det tar litt tid å venne seg til den lave spretten, det raske tempoet og alle tie-breakene, selv for meg som ser på.

Jeg så avslutningen av Simon-Dimitrov sammen med min fire år gamle datter, som nok så kampen som et påskudd for å være oppe, mer enn en sjanse til å studere gresstennisens finesser. Med slikt selskap kommer uventede spørsmål:

– Hvorfor står de sånn (hun går ut på golvet ut bøyer seg fram og vrikker på rompa)?
– Det er sånn de gjør for å å gjøre seg klare til å slå ballen.

– Hvorfor har han sånn på foten (begge spillerne hadde bandasjert knærne)?
– Det er fordi de har vondt i knærne.
– Kanskj fordi de har fått ballen mange ganger i knærne?

– Er han hvite den aller beste i verden?
– Eh, nei, men han er ganske god.

Gilles Simon blir aldri best i verden. Grigor Dimotrov blir det kanskje en dag. Den unge bulgareren (bulgarsk, 18 år, ranket 361) blir spådd som en av arvtakerne når Nadal-generasjonen (Djokovic, Murray) er over middagshøyden. Det er lett å se hvorfor: Han har en stor rekkevidde, en fin backhand og spiller allerede jevnt med mange av topp 100-spillerne. Han trenes av Peter Lundgren, Federers tidligere læremester.

Simon kom tilbake etter å ha ligget under 2-4 i andre sett, og tok kampen til et tie-break, hvor han raskt fikk en liten ledelse. Han gjorde akkurat nok til å vinne kampen, og Simons letbeinte kontringstennis egner seg bra på gress. Dimitrov gjør fortsatt mange urutinerte feil, han går til nettet på feil baller og jeg synes han må få mer fart i forehanden sin.

Dimitrov er som sagt 18 år. Han bør få et skikkelig gjennombrudd i år eller neste år, dersom han er en framtidig verdensener.

Safin og Santoros siste sprell

Tennis på tv:
Josselin Ouanna – Marat Safin 7-6, 7-6, 4-6, 3-6, 10-8
2. runde, French Open

Marat Safin og Fabrice Santoro tapte sine andrerundekamper i dag. Begge har ymtet frampå om at 2009 er deres siste sesong. Det er et stort tap for tennisen.

Safins kamp var den mest spektakulære, og jeg så ganske mye av den. Safin tapte de to første og vant de to neste. Da Safin kom på touren for drøyt ti år siden, bemerket mange at han slo så hardt. I dag klarer ikke Safin å slå folk av banen på samme måte. Franskmannen Josselin Ouanna  er ranket 134 i verden, men det var vanskelig å se i kampen.

Ouanna styrte mange av grunnlinjeduellene. Forehanden hans var litt av et syn. Jeg skrev om forskjellen mellom bordtennis og tennis for noen dager siden, og jeg tenkte på bordtennis da jeg så ham spille. Forehanden så ut til å være mest et arm-slag, med et skikkelig snap i slagøyeblikket. Jeg vil tro det er et slag som kan gå åt skogen på dårlige dager, men i dag var en god dag. Backhanden hans var enarmet og flat, bedre egnet for raskere dekker.

Mot Safin holdt han god lengde fra begge flanker, og det var Safin som måtte slite for å henge med i gamene mot slutten. Nå har Ouanna spilt to femsettere så langt, så jeg tviler på om han har noen krefter igjen til neste runde. Den går mot Fernando Gonzalez. Sparks will fly, som de sier.

Fun fact: Safin vant flest games, men Ouanna vant kampen. Det skjer ikke så ofte.

Ukomfortabel verdensener

Tennis på tv:
Dinara Safina – Flavia Pennetta 4-6, 7-5, 6-0
Semifinale, Stuttgart

Når Rafael Nadal går rundt på banen, er det ingen tvil om at han er verdenseneren. Nadal har en intensitet og autoritet som ingen andre. Dinara Safina er for øyeblikket (jeg skriver øyeblikket, for det skifter så fort på dametouren) nummer én på WTA-touren. Går hun rundt med et «hvem f… er du?»-fjes til sine motstandere på banen av den grunn?

Ikke akkurat. Safina har aldri vært noe pokerfjes, eller kan man si pokerkropp, på banen. Det er nok å kaste ett blikk på henne for å se at det foregår mye i hodet hennes i løpet av en kamp. Safina kom nølende ut av startblokkene, og det gjorde Pennetta også: De tre første gamene gikk mot serve. Begge virket nervøse og ukomfortable, og gjorde merkelige taktiske valg; for eksempel plutselige backhander ned langs linjen som ikke var i nærheten av å treffe. Pennetta spilte mange eledige stoppballer gjennom hele kampen.

Pennetta fikk overtaket i første sett, og Safina slo seg bort. Pennetta liker seg best på grus, men er ikke en toppspinn-galning som mange andre grusspesialister. Hun spiller en temmelig signaturløs tennis, men det var nok mot Safina, som typisk nok tapte første sett da hun slo en dobbeltfeil. (Det er et syn å se Safina serve. Hun begynner med den fremste foten strakt bakover med overkroppen framover, slik at kroppen ser omtrent ut som en >. Jeg blir aldri helt klok på blikket hennes når hun skal til å kaste ballen opp. Det ser ut som hun lurer alvorlig på om hun har glemt hvordan hun skal få den ballen over nettet.)

Etter første sett måtte jeg legge barn. Da jeg kom tilbake, servet Safina på 4-5 i andre sett, og kom seg ut av det. Pennetta begynte å bomme mer, Safina viste endelig litt sjef-fjes på banen og tok settet. Da var Pennetta ferdig.

Kuznetsova-Safina i finalen blir garantert en kamp med flere mini-sammenbrudd mentalt og mye tungt skyts fra grunnlinjen. Jeg tipper Safina tar pokalen. Kuznetsova er kjent som en elendig finalespiller. Det er for så vidt Safina også, men jeg tror hun er minst dårlig i morgen.

Spoler tilbake

Semifinalene i Roma er klare: Federer-Djokovic, Nadal-Gonzalez. Mye rart skal skje om Nadal skal tape denne turneringen. Federer-Djokovic kan bli en god kamp.

Litt tilbake til gårsdagen: Jeg så nesten hele Federer-Stepanek. Jeg fikk også sett litt av to andre kamper:

Verdasco-Gasquet var meget underholdende. Gasquet er det franske talentet som er for gammel til å bli kalt talent nå, og leter etter gjennombruddet. (Er det lov å håpe at han kaster den teite cap´en som han har bak fram a la Lleyton Hewitt 1999?). Gasquet er mest kjent for sin enhåndsbackhand. Hvis det er noe slag i tennis som får gratis goodwill, så er det enhåndsbackhanden. Henins variant fikk mye skryt, men var ikke forehanden hennes like effektiv, selv om den ikke var så pen?

Men tilbake til kampen. Verdasco er inne i et godt 2009, og er en keivhendt spiller. Det betyr at hans naturlige forehand-variant er den diagonale, mot Gasquets backhand. Verdasco brydde seg lite om den beryktede backhanden til Gasquet, og slo mot den stadig vekk. Budskap: Jeg vet du har enbackhand som mange liker, men jeg synes ikke den er noe særlig. Verdasco lyktes godt med den taktikken. SportN brøt kampen i slutten av første sett. Verdasco vant til slutt.

Nadal-Söderling var et merkelig oppgjør. Disse to liker ikke hverandre, av grunner jeg ikke husker i farten. Det begynte med at Söderling holdt serven til 1-0. Så skjedde det som alltid skjer i Nadals gruskamper. Söderling spilte sikkert sitt beste game for året i det andre gamet i kampen. Han traff ballen tidlig, måkte den ut i hjørnene, på linjene, til Nadals forehandside, backhandside og midt i banen, han kontrollerte spillet og fikk Nadal til å løpe.

Men likevel: For å vinne en ballveksling mot Nadal trengs det fire-fem ekstreme slag. Söderling ble uunngåelig mer og mer utålmodig, og satset noen ganger bittelitt for mye, og slo utenfor. Og Nadals defensive slag er de beste i verden. Selv i situasjoner hvor han tilsynelatende har null fart på racketen, er trengt i vanskelige posisjoner eller må slice ballen, får Nadal den tilbake med mening.

Jeg tror game to varte i ca. 15 minutter før Nadal klarte å holde serve. Söderling hadde spilt fantastisk, men likevel var det ikke nok. Nadal tok resten av gamene: 6-1, 6-0.

Federer virker fortsatt rusten

Tennis på tv:
Roger Federer – Radek Stepanek 6-4, 6-1
3.runde, Roma Masters

Radek Stepanek slo Roger Federer i fjorårets Roma Masters, men var ikke i nærheten av det i dag. Stepanek yppet seg i første game, men Federer holdt serve. Det virket som tsjekkerens plan var å angripe hele tiden. Kvaliteten på nettangrepene hans var ikke all verden, og Federer fikk en enkel jobb med å passere.

Stepanek er enda mer utålmodig enn Federer, og prøvde sjelden å få Federer til å slå seg bort. De siste årene har Federer hatt et godt tak på offensive spillere som Stepanek – det er mot forsvarskongene Murray og Nadal han har slitt mest. Selv om Federer vant med store sifre, synes jeg det var lett å lese av spillet hans at han ikke er i sin beste form.

Det mest oppmuntrende for Federer var backhanden, som ikke knakk sammen slik den har gjort mye i år. Men så spiller heller ikke Stepanek med spesielt mye overskru, og da blir backhanden mye enklere å utføre for Federer. Forehanden til Federer er rett og slett ikke så effektiv på grus for tiden. Jeg synes han sliter med å holde lengden, og samtidig som ballen har for lite overskru til å skape trøbbel på den måten.

Jeg synes Federer manglet touchen som han har på sitt beste. Det ble spesielt tydelig på duellene ved nettet, og når Federer prøvde å lobbe. Og servingen til Federer var altfor dårlig. Jeg har ikke de endelige tallene her, men i første sett satte han kun 33 prosent av førsteservene. Det holder ikke mot bedre grusfolk enn Radek Stepanek.

Federer møter ukjente Mischa Zverev i kvartfinalen. Han slo Gilles Simon (som har et elendig år) 6-4, 6-1 – samme siffer som Federer i dag. Zverev er en ung, sulten, venstrehendt spiller. Federer har dårlige erfaringer med den sorten.

Nytt underlag, nytt tap

Da Roger Federer forlot Miami-turneringen som en forbannet mann tidligere i måneden, sa han at han var lei av hardcourt og gledet seg til grus. Han meldte seg på Monte Carlo-turneringen, giftet seg, slo Seppi i første runde og tapte i andre runde mot Stanislas Wawrinka i ettermiddag.

Wawrinka spilte finale i Roma Masters i fjor, så han er ikke helt håpløs på grus. Men Federer har vært verdens nest beste på grus de siste årene, og et tap i strake sett (4-6, 5-7) er dårlige nyheter. Han er ikke lenger verdens beste på hardcourt, han er neppe den nest beste på grus, og han tapte Wimbledon-finalen i fjor. Jeg klarer ikke å se for meg at Federer noen gang tar tilbake førsteplassen på ATP-rankingen, og jeg lurer på hva som blir plasseringen hans ved årsslutt.

Fernando Verdasco ser ut til å få sitt beste år. Han slo grusglade David Ferrer 6-2, 6-1.

Oppdatering: Nå har jeg sett Federer-Wawrinka i opptak, andre sett. Federer spilte slett ingen elendig kamp, han var bare ikke god nok i de avgjørende situasjonene. På 5-4 til Federer i andre sett var stillingen 30-30 i Wawrinkas serve, og Federer fikk en andreserve å bryne seg på. Wawrinka servet til Federers forehand, og Federer slo den fem meter ut. Jeg tror det var Bodo eller Tignor som sa det nylig: Før var Federer den som tok de jevne kampene, nå er det han som knekker sammen når det nærmer seg slutten av settene.

Mye feilslag fra Federer, bra serving av Wawrinka. Ingen katastrofal kamp, men lite som tyder på at Federer kommer nærmere Nadal i år heller.