Arkiv

Posts Tagged ‘Haas’

Førsteinntrykk fra US Open

01/09/2009 2 kommentarer

US OpenI en perfekt verden kunne jeg gått over på New York-døgnrytme de neste 13 dagene, sett tennis om nettene og sovet om dagene. Jeg har imidlertid en anelse om at slikt eksperiment ville blitt mottatt med mild skepsis fra den nærmeste familien.

Så jeg sparer nattevåkingen til det blir alvor i US Open. I går kveld så jeg en knapp time. Kom inn i et tie-break mellom Haas og Falla, hvor Haas reddet settballer i tredje sett, før han vant det. Det var slutten for Falla (uttales visst med j, som Mallorca), som knapt klarte å flytte beina i fjerde sett. Kampen ble filmet med et kamera like over spillernes hoder, og ga et godt inntrykk av hvor fort det går.

Det er langt mellom drammene så tidlig i US Open. Ingen overraskelser i første runde så langt, aller minst på damesiden, hvor de beste cruiset seg videre. Dagens kamper virker også ganske tamme. Ivanovic kan fort syke mot Bondarenko i kveldskampen på Armstrong-banen, og jeg føler meg ikke sikker på at Schnyder slår Safarova.

Det blir med andre ord ikke nattevåk i natt heller. Honnør til Eurosport, som viser US Open på 2-kanalen sin også. Svitsjet litt innom Kohlschreiber-Seppi i går, med britiske kommentatorer. Fine ting.

Reklame
Kategorier:Herretennis, Kvinnetennis Stikkord: ,

French Open, dag 7

30/05/2009 4 kommentarer
Mats Wilander

Mats Wilander i French Open 2001, da han var trener for Marat Safin.

French OpenNå er det fanden tute meg nok! Jeg liker Mats Wilander, men nå har flørtinga i Game, set & Mats blitt plagsom. Wilander og Annabel Croft sender hverandre blikk som to forelskede 11-åringer, og jeg har følelsen av å se på noe privat. Jeg vet ikke hva som skjer mellom dem når studiolampene skrus av, og jeg vet ikke om jeg vil vite det heller.

Dagens tåpeligste Wilander-utsagn: «Women´s tennis is in a very healthy state right now». Nei, den er ikke det. Den er full av nervesvake østeuropeere og to aldrende Williams-søstre som bare bryr seg om de store turneringene. Dagens beste Wilander-utsagn: Federers vakre spillestil er trolig over, nå handler det om å vinne kamper, samme hvordan det skjer.

Til tennisen: Jeg så andre sett av Djokovics tap mot Kohlschreiber i dag. Tyskeren har en herlig enhåndsbackhand som han hiver seg inn i. Djokovic så ut til å vente på et sammenbrudd fra Kohlschreiber, men det kom aldri. Djokovic klarte ikke å kontrollere slagene sine i vinden, men det ble mange tøffe grunnlinjedueller. Kanskje sender dette Djokovic inn i en av de små nedturene han pleier å ha hver sesong?

Wozniacki så jeg litt av, og ble skuffet over at hun ikke var tøffere mentalt i andre sett. Hun kunne servet det hjem, men klarte ikke det. Cirstea fra Romania trengte ikke gjøre så mye for å få Wozniacki ut av stilen; halvgode stoppballer var nok til å få Woz fram til nettet, hvor hun er temmelig svak. Vanskelig å vite hvor mye Wozniackis skade spilte inn.

Djokovics nederlag betyr at Federer slipper å møte ham på vei til finalen. Federer møter Haas i neste runde, og bør vinne der også. Haas er den eneste useedede spilleren igjen på herresiden. Kampen Roddick-Monfils høres fantastisk ut, og helt åpen i mine øyne. I samme kategori finner vi Del Potro-Tsonga (tungvektsklassen) og Robredo-Kohlschreiber (lett mellomvekt).

Oppdatert søndag kl 11:
Apropos Wilander, jeg glemte å nevne begynnelsen av sendingen. Der kom han inn på Gasquet, som jo har testet positivt for kokain. Så fulgte noen tåkete formuleringer om at dette ikke var et middel for å øke prestasjonene, at det var en trist sak og så videre.

Verken Wilander eller Croft nevnte at den godeste Mats selv testet positivt for stoffet i 1995 – i French Open! – selv om begge selvsagt er utmerket klar over det. En smule feigt, synes jeg. Wilander kunne jo sagt litt om hvordan han opplevde den situasjonen, men saken ble aldri nevnt.

Hardere matching for Nadal

22/01/2009 1 kommentar

Australian OpenRafael Nadal og Andy Murrat har sklidd gjennom de to første rundene uten problemer. Nadal får de tøffeste kampene nå. Han møter den gode gamle og tidvis humørsyke Tommy Haas i tredje runde.

Haas er en litt maskinmessig spiller som kan være veldig farlig hardcourt. Likevel vil det være en sensasjon om han slår Nadal i en femsetter. Deretter møter Nadal vinneren av Gasquet-Gonzalez. Fikser han den biffen, venter Monfils, Ancic eller Ancic i kvartfinalen (jeg tror Almagro er for dårlig på dette dekket). Nadal kan slå alle disse, men jeg tror disse kampene kan mørne Nadal ganske mye før semifinalen mot (sannsynligvis) Murray.

Murray møter Melzer i tredje runde, og deretter vinneren av Verdasco-Stepanek. og så Blake/Andreev/Sela/Tsonga. For meg ser det litt enklere ut enn Nadals vei.

Nå begynner helga for min del, og med den kommer dilemmaet: Legge seg seint for å se kamper utover natta, eller stå opp tidlig for å se kamper da? Natta norsk tid begynner med Safina-Kanepi og del Potro-Muller, så jeg satser på morgenen i stedet. Safin-Federer er kveldskamp australsk tid, og spilles nok samtidig med at jeg følger dattera mi til tannlegen. Oh well. Kanskje får jeg sett litt av Wozniacki-Dokic som er den første kveldskampen.

En ny start

Vår andre datter ble født samme dag som US Open begynte, og jeg satt oppe noen timer med henne på armen den første natten vi var hjemme. Fikk sett Ivanovic og Gasquet sine kamper i halvveis søvne. Gasquet tapte i fem sett mot Haas. Tyskeren er god i kamper hvor han er en liten underdog, som da han slo Roddick på hardcourt tidligere i år.

Ivanovic ser ustabil ut. Hun gjorde mange enkle feil, og virker forknytt i spillet. Kan vanskelig se for meg at hun vinner US Open i år.

Federer er videre, det samme er Nadal. Mats Wilander om hvorfor Federer har problemer med kampene mot Nadal:

First of all, Federer’s backhand is not that bad – it’s just that Nadal has a cross-court forehand that duels with Federer’s backhand. There’s not many guys who can handle Nadal’s topspin, which gets really high. Roger, as everybody else, has a problem with it. People forget, Roger plays one guy in the whole year who plays like Rafael. That’s the worst case scenario, because he doesn’t play anybody like him at all, not even close, for six matches. It’s a nightmare scenario for Roger. All he can do is cut down the length of the rallies, and not get involved in long rallies. Once Nadal hits his ball to his backhand, that means that Federer has played one shot too many in the rally. He should rather hit the ball into the stands like Sampras used to do.

Hele intervjuet med Wilander ligger her.

Verdens ivrigste tennispensjonist

Pete Sampras brukte visstnok en ny Wilson-racket i oppvisningskampen mot Federer. Til å være en tennispensjonist, er Pete veldig opptatt av utstyret. Jeg synes det var et fint stunt i tennisens navn å møte Federer i Madison Square Garden. Det kommer mer: Sampras skal spille mot David Nalbandian og Marcelo Rios senere i år.

Federer er en ting. Men hva er egentlig poenget med at Sampras spiller mot Haas, Safin, Rios og Nalbandian i oppvisningskamper? Sampras var alltid mediesky som spiller, men nå reiser han land og strand rundt for å spille meningsløse kamper mot spillere som ikke kommer til gå inn i historien med gullskrift. Synes han det er for lett match i seniortouren hvor han har spilt en del?

Kategorier:Herretennis Stikkord: , , ,

Haas fikk has på Roddick

16/03/2008 2 kommentarer

Tennis på tv:
Tommy Haas – Andy Roddick 6-4, 6-4
2. runde, Indian Wells

Overskriften er atskillig tørrere enn denne kampen var. Roddick er seinvinterens store spiller, med to titler og store skalper i beltet etter Australian Open. Mot Haas virket han trøtt og lei.

Slutten av første sett viser noe av det jeg liker ved tennis: Selv om Roddick hadde spilt best og holdt serven sin lettest, betydde det ingenting, for Haas holdt seg inne i kampen med god serving. Så fikk Haas en breaksjanse – én sjanse i hele settet! – og tok den. Så servet han ut settet og spilte et solid sett nummer to.

Det er en stund siden jeg så Haas spille sist. Jeg husker ham som en mekanisk slagmaskin. I dag var han mye mer enn det. Haas hadde en enkel taktikk: Få Roddicks serve tilbake i spill og mal på backhanden hans. Haas ga Roddick null fart i slagene han sendte til amerikanerens backhand, så Roddick måtte gjøre noe kreativt med dem. Det endte ofte med feil. På 5-4, 15-0 i første sett spilte Haas en noe heldig løpende backhand-stoppball som Federer ville vært stolt av. Da han brøt til 4-3 i andre sett, gjorde han det med to fine backhand-passeringer ned langs linjen. Tyskeren ertet Roddicks backhand gjennom hele kampen.

Roddick kjeftet mye på seg selv, og har nok godt av en pause før Miami-turneringen. Gøy å se Haas gjøre det bra igjen. Han har kvittet seg med det lange håret og den bakvendte capsen, og mer trengs ikke for å sanke noen sympatipoeng hos meg.

Kategorier:Herretennis Stikkord: , ,

Hva er Pete sitt poeng?

Pete Sampras spilte tre oppvisningskamper mot Federer rett før jul. Denne uken slo han Tommy Haas i en oppvisningskamp i San Jose. Senere i mars skal han møte Federer igjen. Jeg har litt problemer med å se hva Sampras skal med disse kampene. Alle vet at Haas og Federer kunne slått Sampras enkelt dersom de hadde ønsket det. Men samtidig virker det som Sampras liker å være tilbake i rampelyset.

For hver kamp Sampras vinner, kommer det spørsmål om et comeback, og Sampras svarer nei. Og det gjør han helt rett i. Men han liker nok at spørsmålet blir stilt, siden han fortsetter å spille disse kampene. Herretennisen er inne i en glimrende periode nå, med både etablerte toppspillere (Federer, Nadal), nykomlinger (Tsonga, Djokovic, Gasquet, Murray) og noen halvgamle som alltid er en trussel (Roddick). Så hvorfor tennispressen maser om et Sampras-comeback som i beste fall er en promille-sjanse, forstår jeg ikke helt.

Jeg har lest to interessante kommentarer i anledning Sampras sin seier mot Haas:

Stay away, Pete (Kamakshi Tandon, ESPN)

og

C´mon, Pete (Steve Tignor, Tennis.com/ESPN)

Jeg liker dette sitatet fra Andy Roddick:

You see a lot of stuff about how he’d (Sampras) step in and be top five right away, all that stuff. He wasn’t top five when he left the game. And it’s tough to imagine someone kind of sitting on the pine for three years or four years and coming back and being better.
Kategorier:Herretennis Stikkord: ,

I Federers fravær

Denne saken handler om herretennisNår kongen er borte, danser prinsene på bordet. Prinsene i dette tilfellet er Novak Djokovic og Andy Murray, som er klare for kvartfinale i Indian Wells-turneringen. Det er også Nadal og Roddick, som ser ut til å ha funnet formen igjen.

Det har ikke James Blake, som har vært i fritt fall de siste månedene. Etter finaleplassen i ATP-sluttspillet i fjor har han ikke hatt mye å vise til Blake spiller på små margriner, så når han er ute av form kan det bli virkelig stygt.

Kvarfinalene spilles slik:
Ferrer – Djokovic
Murray – Haas (som fikk grundig revansje mot Gonzalez i forrige runde)
Ljubicic – Roddick (Roddick vil nok hevne det flaue Davis Cup-tapet fra i fjor)
Nadal – Chela (enkel oppgave for Nadal)

Det kommer til å bli to unge semifinaler: Djokovic – Murray og Roddick – Nadal er mine tips. Blir interessant å se Nadal mot Roddick på amerikansk hardcourt. Hvis Nadal vinner, er det et enormt kick for selvtilliten før grussesongen begynner. Vinner Roddick, vil flere og flere hevde at det er han som er verdens nest beste nå. De har faktisk bare møttes to ganger i karrieren før, for tre år siden.

Dere som har SportN og Eurosport bør takke deres skaper (og evt kabelselskap). Med begge kanalene er dere sikret full dekning av både herre- og dameturneringen.

Kategorier:Herretennis Stikkord: , , , , , ,

Overkjøringer

Jeg har vært en stund borte fra denne bloggen nå, så det er på tide med en oppsummering av hva som har skjedd i verden siden sist. Det ble spilt fem finaler i helga, og alle endte med strake settsifre:

Haas slo Roddick 6-3, 6-2 i Memphis. Roddick har ikke vært spesielt god etter det knusende tapet for Federer i Australia. Haas på sin side har tydeligvis holdt formen. Som dere kanskje husker, fikk han skikkelig grisebank av Gonzalez i semifinalen i Australia, men mot normalt har Haas ikke gått i kjelleren av den grunn. Jeg synes ikke han er spesielt spennende å se på, men Haas kan være veldig effektiv på en god dag.

Youzhny slo Ljubicic 6-2, 6-4 i Rotterdam, og tok dermed sin første turneringsseier siden 2004. Han er et enormt talent med en av de vakreste backhandene i verden. Hvis han bare kunne vist talentet sitt mer i de store turneringene!

Monaco slo Di Mauro 6-1, 6-2 i Buenos Aires. Monaco har jeg bare sett i korte glimt fra French Open. Di Mauro kjenner jeg ikke til. Grusturneringer spilles året rundt, til glede for alle latinere.

Henin slo Mauresmo 6-4, 7-5 i Dubai. Hun har ikke spilt så mye i år, men dette viser igjen at Henin er blant de mest lett-trente spillerne i verden. Og jeg tenker all verdens tennisjournalister er glade for at de slipper å skrive Henin-Hardenne lenger. (Henin har som kjent skilt seg)

Venus Wiliams slo Shahar Peer 6-1, 6-1
i Memphis. Det imponerer meg kraftig. Jeg så Peer i fjor i French Open, og hun var en skikkelig fighter med god sikkerhet. Williams pleier å ha dårlige perioder i hver kamp, men i denne må hun ha truffet med alt.

Fortsatt konge

Denne saken handler om Australian OpenRoger Federer sin seier 6-4, 6-0, 6-2 over Andy Roddick minner meg litt om Wimbledon-finalen i 1999. Da hadde Pete Sampras spilt en lunken semifinale mot Tim Henman, mens Andre Agassi hadde valset over Patrick Rafter. Det var mange som snakket om Agassi som en favoritt til tittelen. Sampras svarte med det som mange mener er tidenes beste oppvisning i en Wimbledon-finale, 6-3, 6-4, 7-5.

For alle oss som ikke så kampen, ligger det et klipp her. Det er noe av det sjukeste jeg har sett. Federer spiller ut av en annen verden god tennis. Det har vært snakket mye om at Jimmy Connors har hatt en fin innvirkning på Andy Roddick. I klippene jeg så fra kampen, var det åpenbart at det var Federer som hadde den beste taktikken. To ting:
– dra Roddick til nettet
– spill med mye underskru

Roddick måtte slå veldig mange baller nedenfra og opp, som man må mot ekstremt underskrudde slag. Federer har den beste backhand-slicen i verden, og Roddick klarte ikke å gjøre noe med de ballene. Slagene var ofte så korte at Roddick var tvunget til å gå til nettet, og han har middelmådige volleyer. I den grad han klarte å sette den første volleyen, fikk Federer som regel sjansen til å sette inn ball nummer to. Roddick er ganske dårlig til å sette bort volleyer.

Samtidig må jeg si at Roddick gjorde mye dumt. Det er barnelærdom at det er temmelig teit å angripe diagonalt, altså slå fra forehand-hjørne til forehand-hjørne (eller tilsvarende for backhand) og deretter gå til nettet. Det gir motstanderen allverdens tid til å forberede motangrepet, og det åpner for store rom for passeringsslag. Bare rene serve- og volleyspillere som Edberg og Rafter holdt på sånn. Og Roddick i denne kampen.

Roger Federer har ennå ikke tapt et sett i Australia. I finalen spiller han mot Tommy «Can you hear me» Haas eller «Can you hear the drums» Fernando Gonzalez. De skal først spille semifinale, en kamp som jeg mener er ganske åpen. Gonzalez har vært knallgod så langt, og Haas imponerte meg da han kom tilbake mot Davydenko og vant i fem sett.

Gonzalez har mest krefter igjen, og spiller best av de to akkurat nå. Likevel, jeg tror Haas kommer til å ta minst ett sett. Vinneren av den kampen har et døgns mindre hvile før finalen enn Federer. Verken Gonzalez eller Haas er helt unge lenger, og jeg tror de vet at dette er den ene sjansen de får til en Grand Slam-tittel. Begge vil heller miste en fot enn å gå glipp av sin første Grand Slam-finale. Men jeg kan ikke se hvordan de skal kunne slå Federer.

En liten ting til om kampen: I klippet som jeg lenket til, inntreffer en av disse ville ballene fra Federer eter 07:20. Roddick har overtaket i en duell, og Federer må sprinte til sitt eget backhand-hjørne. Han rekker bare å slenge inn en litt sein slice, som klistrer seg ned langs linjen og forbi Roddick. Magisk.

Blake tryner i innspurten

Denne saken handler om herretennisHusker du hvordan rangordningen i amerikansk tennis så ut til å bli i sommer? Andy Roddick var på rask nedtur, og James Blake så ut til å være den nye kongen. Etter den tid har Roddick fått et kraftig oppsving, som kulminerte med en sterk hardcourt-sesong og finale i US Open mot Federer.

Tommy RobredoBlake derimot. Han har hatt en god sesong, uten å få det til i de viktigste turneringene. Nå ser det ut som ATP-sluttspillet spilles uten Blake, etter at Tommy Haas blåste ham ut av Masters-turneringen i Paris. Haas kan faktisk kvalifisere seg for sluttspillet selv, men er avhengig av hjelp. Men mest sannsynlig er det at Mario Ancic tar den siste plassen.

ATP har en bra oppsummering av situasjonen. Og det gikk et kollektivt gjesp gjennom tennisverden da det ble klart at Tommy Robredo (bildet) var klar for sluttspillet. Ellers er det verdt å merke seg at Nikolai Davydenko vinner igjen, etter en liten utbrenthet for noen uker siden.

Alle elsker en gambler

Tennis på tv:
Tommy Haas – Marat Safin 4-6, 6-3, 2-6, 6-2, 7-6
Åttendelsfinale, US Open

Denne saken handler om US OpenTommy Haas og Marat Safin kommer aldri til å vinne noen tålmodighetspris, men åttendelsfinalen mellom dem var en nytelse for alle som liker hårete tennis.

Haas var litt mer forsiktig enn Safin. Det virket noen ganger som Haas ventet på at Safin skulle gjøre feil. Safin gjør jo gjerne det. Men like ofte gikk Haas for hylende vinnerslag han også. Noen ganger med suksess, andre ganger ikke.

Kampen gikk til tie-break, og det var ikke snakk om noen høye skuldre der heller. Duell etter duell ble avgjort på spillernes offensive satsing, og ikke pysete prosentspill. Haas møter Davydenko i neste runde.

Tommy Haas, French Open 2006

Dask på lanken til Eurosport, som satte over til begynnelsen av Federers kamp midt i femte sett. Heldigvis svitsjet de tilbake.

Kategorier:Herretennis Stikkord: , , ,

Stakkars gutt

Denne saken handler om US OpenDonald Young skal spille på Grandstand-banen i dag, ser jeg. Herregud. Han går fra slakt til slakt, og nå skal han spille på en av de store banene i US Open, mot Novak Djokovic. Jeg så Djokovic kverke Tommy Haas i French Open i år. Haas er en mann, med en manns kropp. Young er en junior, og kommer til å bli slått sønder og sammen.

Kategorier:Herretennis Stikkord: , , ,

Utfordrere etterlyses

Denne saken handler om herretennisRafael Nadal og Roger Federer er verdens suverent beste spillere, helt greit. Men er det for mye forlangt å be om et par mulige utfordrere, i det minste på hardcourt? Dekket som gir alle spillestiler en rimelig sjanse til suksess.

Oppladningen til årets siste store turnering antyder at vi kan få den tredje strake Federer-Nadal-finalen i Grand Slam-sammenheng i år. Jeg overlater til statistikerne der ute å finne ut som noe lignende har skjedd før.

Tomas Berdych, French Open 2006James Blake har sett lovende ut flere ganger i år. Han vant turneringen i Indianapolis nettopp, men har etter det blitt tidlig slått ut av Marat Safin og nå sist av Richard Gasquet. Etter den siste kampen snakket alle om Gasquets backhand som den avgjørende faktoren. Uten å ha sett akkurat den kampen, mener jeg Blake har et annet trykk i spillet sitt, og skal slå spillere som Gasquet. Særlig med hjemmepublikum i ryggen.

Andy Roddick er i fritt fall.

Tommy Haas vant nettopp en turnering. I finalen slo han Dimitri Tursunov, men tapte for samme mann i denne ukens turnering.

Lleyton Hewitt er raskt i ferd med å bli en irrelevant spiller. Han mangler gløden og han mangler toppfarten fra glansdagene. Utendørs hardcourt pleide å være hans beste underlag. Etter Wimbledon har han tapt for Paul Goldstein og Arnaud Clement, folk han hadde slått lett for 4-5 år siden.

Lyspunktene er Andy Murray, som sniker seg oppover rankingen til tross for ingen spesielle våpen. Tomas Berdych (bildet) er fortsatt en farlig og respektløs spiller. Men jeg blir overrasket om finalistene i US Open ikke heter Nadal og Federer om en måneds tid. Det hadde tross alt blitt et perfekt punktum for årets Grand Slam-sesong.

Kategorier:Herretennis Stikkord: , , , , , ,

Stopp pressen: Tommy Haas har et hjerte!

Denne saken handler om herretennisTommy Haas vant finalen i Los Angeles mot Tursunov, 4-6, 7-5, 6-3. Det var hans tiende tittel i karrieren. Ikke så mye, med tanke på kapasiteten Haas har, spesielt på hardcourt.

Haas sin spillestil og personlighet virker ganske like: Rett på sak, uten noen dypere mening. Det har vært mitt inntrykk etter å ha levd med Haas på skjermen i noen år. Kanskje er det på tide å skifte mening nå. Etter finaleseieren i L.A. dediserte han triumfen til sin nyfødte niese, og til columbianske Raul Ordonez.

Ordonez trente med Haas da Haas kom til USA for å trene som 14-åring. Han var reisepartner på Haas sine første turer som profesjonell. Nå har han fått Lou Gehrigs sykdom, og har to-tre måneder igjen å leve.

Tommy Haas, French Open 2006
Så Haas har selvsagt et varmt hjerte han også, selv om lidenskap ikke er det jeg forbinder med spillestilen hans. Kanskje er det i ferd med å endre seg, og forplante seg til Haas også på banen. Jeg husker ikke hvor mange ganger jeg har sett Haas sutre og slurve seg bort fra kamper han var i full stand til å vinne.

28 år gammel har ikke Haas så mange år igjen på toppnivå. Årets US Open er en perfekt anledning til å skrive seg inn i tennishistorien med store bokstaver.

Jeg bruker bildet mitt av Haas fra årets French Open en gang til. Tilgi meg, men jeg ble så godt fornøyd med det. Les L.A.Times sin konsise oppsummering av finalen, skrevet av tidvis eminente Lisa Dillman, her.

Kategorier:Herretennis Stikkord: ,

Hvor er alle tenåringene?

Denne saken handler om herretennisFlere store karrierer har begynt med seier i US Open, blant annet den største av dem alle, Pete Sampras’. Han vant turneringen i 1990, og det overrasket de fleste. Marat Safin sa et lignende hallo da han vant ti år seinere (mot Sampras i finalen, ironisk nok.)

Marat SafinI år? Så langt jeg kan se, er det ingen tenåringer i vannskorpa. Dimitri Tursunov ser ut til å få et gjennombrudd nå, og i kveld spiller han finale i Los Angeles mot Tommy Haas. Tursunov er født i 1982, på ingen måte noen fersk fole. Tennisspillere på 24 år er tvert i mot som regel på toppen av karrieren.

I det hele tatt er topp 10 preget av mange grå spillere. Mario Ancic, Tommy Robredo, Nikolai Davydenko og Radek Stepanek – er det noen som får frysninger på ryggen av å se disse folkene spille tennis? ATP skal være sjeleglade for at Federer og Nadal har en duell gående, for ellers hadde det vært mange konturløse seierherrer på touren.

Arrangør-mareritt i Los Angeles

Denne saken handler om herretennisDet massive puuuuhhhhffffft…..-et som hørtes i Los Angeles i går, var luften som gikk ut av Countrywide Classic-turneringen.

Fire amerikenere var i kvartfinalene, noe som selvsagt er en drømmesituasjon for arrangøren. Nå er det ingen igjen. Fernando Gonzalez (som er overmoden for en god Grand Slam-prestasjon nå) vant i tre sett mot Andre Agassi. Uberegnelige Dominik Hrbaty slo ut en revitalisert Robby Ginepri. Tommy Haas, French Open 2006Tommy Haas (bildet) videreførte den amerikanske nedturen med å slå ut Paul Goldstein.

Andy Roddick ga seg på walkover før en ball var slått mot Dimitri Tursonov.

Amerikansk krise? Nei, ikke akkurat. Det er så mange amerikanere som er gode på hardcourt, at jeg tar det for gitt at minst én av dem finner formen til US Open på hjemmebane. Akkurat nå ser James Blake sprekest ut, selv om han har til gode å ta det siste steget i Grand Slam-sammenheng.

Haas på nedadgående

19/06/2006 1 kommentar

Tennis LIVE:
Novak Djokovic – Tommy Haas 7-5, 6-1, 7-6
3.runde, French Open
Court 1, Roland Garros

Denne saken handler om French OpenLegendariske Nick Bollettieri (Wikipedia-artikkel) har sagt at Tommy Haas (28) er det største talentet han har jobbet med. Bollettieri har hjulpet folk som Monica Seles og Andre Agassi, og jeg kan ikke skjønne at Haas har mer tennis i seg enn de to (som til sammen har 17 Grand Slam-titler).

Anyway, det er noen år siden Haas ble ansett som ung og lovende. Han er i siste fase av tennislivet sitt, og har egentlig ingen store meritter å se tilbake på. Haas er en temmelig enkel spiller, og går fort sur. Mot Djokovic så han i begynnelsen ut som den sterkeste. Han tok en 3-0-ledelse med små problemer, før Djokovic fikk senket skuldrene.

Djokovic holdt strupetak på Haas resten av kampen. Haas klarte sjelden å ta initiativet i duellene. Mot slutten av tredje sett viste Haas tegn til kommando, uten at det førte til mer enn en forlengelse av kampen.

En skuffende exit for Haas, og jeg lurer på hvor lenge han kommer til å spille. Den dagen han slutter, kommer jeg til å savne backhanden hans, men lite annet.

Alt klart for Federer

23/01/2006 2 kommentarer

Som vanlig ble de beste kampene sendt mens jeg svettet på jobb. Både Hingis og Federer avanserte til kvartfinaler, men etter å ha slitt for seieren. Hingis i strake sett over Samantha Stosur, men hun har ingen sjanse mot Clijsters dersom hun spiller like nervøst i de avgjørende poengene som mot Stosur.

Tommy Haas er del av den tapte generasjonen. Men på sitt beste er han en finfin slagmaskin, og ga Federer en støkk i tredje og fjerde sett i åttendelsfinalen. Federer hadde godt av å få litt å tygge på. Jeg tror ikke Davydenko har kapasitet til å gjøre noe lignende i kvartfinalen.

Nalbandian er det største hinderet for Federer. Likevel, når en halvskadet Federer var to poeng unna å slå Nalbandian før jul, bør en helfrisk og hevnlysten sveitser ha gode sjanser nå.

Symptom på en tullete forsesong

Tennis er en merkelig sport. Australian Open er den fjerde viktigste turneringen i året (den minst viktige Grand Slam-turneringen), og kommer allerede to uker etter sesongstart.

Spillerne kommer halvdovne tilbake fra juleferie, og oppvarmingsturneringene før AO er slappe. Blant lavpunktene er Hopman Cup, en uoffisiell landskamp med menn og kvinner. Eller Kooyong-turneringen for de beste herrespillerne, også det en halvseriøs oppvisning.

Noen nettdebattanter har fått blod på tann siden Tommy Haas, den tyske steinarbeideren og sytepaven, slo Roger Federer der. Ifølge rapportene prøvde Federer på mye rart, og så ut til å ta det mer som trening enn noe annet. Da de møttes til offisiell kamp i Doha for noen dager siden, vant Federer enkelt.

AO begynner på mandag, og jeg regner med å kommentere trekningen i løpet av helgen.

Kategorier:Herretennis Stikkord: , ,

Mann mot mann, samme land

Jeg gjespet meg gjennom noen games av bom-orgien mellom Dementieva og Myskina på fredag. Myskina klarte å vinne, selv om begge to strengt tatt burde vært fjernet fra turneringen på grunn av elendig spill.

I dag zappet jeg innom Haas mot Waske på Eurosport. De to tyskerne satte ikke akkurat tennishjertet mitt i brann. Den mekaniske fløtepusen (en selvmotsigelse som faktisk passer utmerket på Haas) og den anonyme Waske var omtrent like underholdende som å se oppvasken tørke.

Derfor kom tanken: Er det alltid bare elendighet når spillere fra samme land møtes? De kjenner som regel hverandre godt, og derfor blir kampene forutsigbare og feilene mange.

Nja. Det finnes plenty av klassiske dueller mellom spillere fra samme land:

Edberg – Wilander: Kjempet om den svenske tennistronen på midten av 80-tallet. Wilander den beste returspilleren i verden, Edberg konge ved nettet. Severdige kamper, og to av de mest sympatiske verdensenerne gjennom tidene. 80-årene var aldri vakrere.
Innbyrdes styrkeforhold: 11-9 til Wilander.

Sampras – Agassi: Var sjelden på topp samtidig, men når de var det, resulterte det i noen av de beste kampene som er spilt: finalen i Australian Open 1995, US Open samme år, Wimbledon 1999 og US Open 2001.

Fun fact: Agassi slo aldri Sampras i Wimbledon eller US Open, og Sampras slo aldri Agassi i Australien Open eller French Open.
Innbyrdes styrkeforhold: 20-14 til Sampras.

Becker – Stich: Kontraster i kø. Becker spilte mye på kraft, mens Stich fikk alt til å se latterlig enkelt ut, og var egentlig ikke så interessert i tennis.

Becker var det brede publikums mann, mens Stich var en særing uten stor fanskare, bortsett fra tennispurister. Trål diskusjonsgrupper etter Stich, og du finner beskrivelser av serven hans som «pure silk», og backhanden hans snakkes det fortsatt om. Stich er blitt en kulthelt, Becker er mest kjent som en kåtpeis som har kastet bort masse penger.
Innbyrdes styrkeforhold: 8-4 til Becker.

Oh, Mary

Jeg blir nesten litt rørt. Mary Pierce (bildet) er klar for finalen i French Open etter 6-1, 6-1 mot Elena Likhovtseva.

Jeg hadde sett Pierce på tv i ett års tid da jeg reiste til French Open første gang (2000). Det er sant som klisjeen sier: Tv legger til ti kilo. På skjermen så Pierce ut som ei diger dundre. I levende live var Pierce mindre og nettere, og fryktelig sjarmerende.

Hun vant French Open det året, etter blant annet å ha smadret Martina Hingis i semifinalen. Pierce minner meg litt om Thomas Enqvist og Tommy Haas: En slagmaskin som er meget fascinerende å se på når alt stemmer. Verdens verste syn når de ikke har dagen.

Er Pierce god nok til å slå Henin i finalen? Trolig ikke. Men uansett er denne turneringen en kraftig oppreisning for Pierce, som har blitt avskrevet som gammal og feit flere ganger enn jeg kan telle.

Kynisk bemerkning: Det forteller litt om nivået på dametennisen at to spillere som har vært skadet store deler av det siste året, når finalen i turneringen.

Den tapte generasjonen

Fiasko er tungt å innrømme, selv om det skjer på andres vegne. Men det svir alltid å innse at ens egen generasjon er ganske ubrukelig.

Dagens beste tennisspillere er født rundt 1980 – Hewitt, Roddick, Federer, Safin, Coria. Før dem dominerte Sampras, Agassi, Chang og Courier. De er født ti år tidligere.

Det store mysteriet er hva som skjedde med gjengen midt mellom, altså de som er født midt på 70-tallet. Etter prognosene skulle de tatt over tronen fra Sampras/Agassi rundt 1998/99. Det skjedde ikke. Kafelnikov vant to slams, Kuerten tre på grus. Resten av denne gjengen har hatt gode glimt, men aldri stabilitet i toppen.

Sampras var verdensener i 1998. Året etter Agassi, 29 år gammel. Kuerten er den fra midten av 70-tallet som har sluttet året som nummer en, det skjedde i 2000. Deretter har det handlet om Hewitt, Roddick og Federer.

Hva skjedde med dere, Thomas Enqvist, Magnus Norman, Nicolas Lapenttti, Carlos Moya, Alex Corretja (bildet), Nicolas Kiefer og Tommy Haas? Vi som er født i ’76 trenger også generasjonshelter.