Den fjerde beste kampen i 2009

Du vet folk er mer enn snittet hekta på tennis når de bruker den korte tennisferien (desember) på å skrive en lang, innsiktsfull artikkel om en nesten glemt kamp mellom Fernando Gonzalez og Richard Gasquet. Den ble spilt i Australian Open for elleve måneder siden. Steve Tignor er en sånn fyr, og teller ned de ti beste kampene fra årets sesong på tennis.com. Alle er verdt å lese, du finner dem nok selv.

Tignor har et interessant poeng om Australian Open:

The players are as fresh as they’re going to get all season. Imagine the level of tennis if they had three months off! Or would that be too much time away? From the standpoint of this tournament, maybe the length of the off-season is ideal: There’s enough time for the guys to heal and practice, but not enough so that they get rusty.

Kampene han har omtalt til nå er:
10 – Melanie Oudin vs Maria Sharapova – United States Open R32
9 – Taylor Dent vs Ivan Navarro – United States Open R64
8 – Radek Stepanek vs Ivo Karlovic – Davis Cup SF
7 – Rafael Nadal vs Roger Federer – Australian Open F
6 – Serena Williams vs Elena Dementieva – Wimbledon SF
5 – Juan Martin Del Potro vs Roger Federer – United States Open F
4 – Fernando Gonzalez vs Richard Gasquet – Australian Open R32

Som du ser, er det bare to damekamper her. Jeg vil tro at Serena-Clijsters i US Open er en av de tre gjenstående. Og selvsagt Wimbledon-finalen mellom Federer og Roddick – blir overrasket om ikke den troner øverst.

Reklame

Gasquet får spille igjen

Franske Richard Gasquet testet positivt for kokain tidligere i vår, og var utestengt fra French Open og Wimbledon. ITF (det internasjonale tennisforbundet) mener Gasquet har fått i seg kokainen på et spesielt vis, og kan spille igjen allerede i sommer:

…he inadvertently took cocaine by kissing a woman in a nightclub.

Ai-ai. Kokain må være et meget smittsomt stoff, når man ved et kyss kan få i seg slike mengder at det fører til positiv dopingtest. Eller er det noe galt med grenseverdiene når kyss kan føre til positive prøver? Hva om man sitter på buss-setet overfor en kokainmisbruker som nyser, kan det gi utslag? Jeg synes hele greiene høres en smule søkt ut, uten at jeg har greie på det.

ITF synes på toppen av alt at Gasquet han er en knakende kjekk kar også:

We have found the player to be a person who is shy and reserved, honest and truthful, and a man of integrity and good character. He is neither a cheat nor a user of drugs for recreational purposes.

Hvis jeg får slike ord i min egen nekrolog, skal jeg være fornøyd. Ikke bare har ITF greie på tennis, de er menneskekjennere også! Hele kjennelsen kan lastes ned her (PDF). Les også Jon Wertheims tanker om saken.

Gasquet tatt for doping

Richard Gasquet er tatt for doping, nærmere bestemt kokain. Han påstår selvsagt at han er uskyldig. Les mer på BBC. Uansett en trist sak for Gasquet, som er et stort talent som aldri har blitt så god som alle trodde. Han vil fortsatt være en ung spiller når han vender tilbake (han er 22 nå, og kan bli utestengt i to år). Det skal noe til å reise seg etter en slik knekk.

Les også saken på Tennis-x.com. Der står det blant annet at Gasquet var på forsiden av det franske tennismagasinet da han var 9 år, og har levd med enorme forventninger siden den gang. Det unnskylder selvsagt ikke kokainen, men det er en del av bildet.

Spoler tilbake

Semifinalene i Roma er klare: Federer-Djokovic, Nadal-Gonzalez. Mye rart skal skje om Nadal skal tape denne turneringen. Federer-Djokovic kan bli en god kamp.

Litt tilbake til gårsdagen: Jeg så nesten hele Federer-Stepanek. Jeg fikk også sett litt av to andre kamper:

Verdasco-Gasquet var meget underholdende. Gasquet er det franske talentet som er for gammel til å bli kalt talent nå, og leter etter gjennombruddet. (Er det lov å håpe at han kaster den teite cap´en som han har bak fram a la Lleyton Hewitt 1999?). Gasquet er mest kjent for sin enhåndsbackhand. Hvis det er noe slag i tennis som får gratis goodwill, så er det enhåndsbackhanden. Henins variant fikk mye skryt, men var ikke forehanden hennes like effektiv, selv om den ikke var så pen?

Men tilbake til kampen. Verdasco er inne i et godt 2009, og er en keivhendt spiller. Det betyr at hans naturlige forehand-variant er den diagonale, mot Gasquets backhand. Verdasco brydde seg lite om den beryktede backhanden til Gasquet, og slo mot den stadig vekk. Budskap: Jeg vet du har enbackhand som mange liker, men jeg synes ikke den er noe særlig. Verdasco lyktes godt med den taktikken. SportN brøt kampen i slutten av første sett. Verdasco vant til slutt.

Nadal-Söderling var et merkelig oppgjør. Disse to liker ikke hverandre, av grunner jeg ikke husker i farten. Det begynte med at Söderling holdt serven til 1-0. Så skjedde det som alltid skjer i Nadals gruskamper. Söderling spilte sikkert sitt beste game for året i det andre gamet i kampen. Han traff ballen tidlig, måkte den ut i hjørnene, på linjene, til Nadals forehandside, backhandside og midt i banen, han kontrollerte spillet og fikk Nadal til å løpe.

Men likevel: For å vinne en ballveksling mot Nadal trengs det fire-fem ekstreme slag. Söderling ble uunngåelig mer og mer utålmodig, og satset noen ganger bittelitt for mye, og slo utenfor. Og Nadals defensive slag er de beste i verden. Selv i situasjoner hvor han tilsynelatende har null fart på racketen, er trengt i vanskelige posisjoner eller må slice ballen, får Nadal den tilbake med mening.

Jeg tror game to varte i ca. 15 minutter før Nadal klarte å holde serve. Söderling hadde spilt fantastisk, men likevel var det ikke nok. Nadal tok resten av gamene: 6-1, 6-0.

Franske nedturer i kø

Indian Wells-turneringen har vært slem mot de franske herrespillerne i år.

I tredje runde tapte både Gilles Simon (mot Ljubicic!), Paul-Henri Mathieu (mot Murray, forståelig nok), Richard Gasquet (mot Verdasco, som fortsatt er i fin form) og Jo-Wilfried Tsonga (mot ustabile Andreev). Dette kommer på toppen av Monfils´ tap mot Isner i andre runde. Eneste gjenværende franskmann i single er Chardy, som møter Ferrer i neste kamp.

Skuffelsene i Indian Wells kommer på toppen av Davis Cup-tapet mot Tsjekkia tidligere i måneden. Mars 2009 ser ut til å bli en av de verste for fransk tennis på lang tid.

En ny start

Vår andre datter ble født samme dag som US Open begynte, og jeg satt oppe noen timer med henne på armen den første natten vi var hjemme. Fikk sett Ivanovic og Gasquet sine kamper i halvveis søvne. Gasquet tapte i fem sett mot Haas. Tyskeren er god i kamper hvor han er en liten underdog, som da han slo Roddick på hardcourt tidligere i år.

Ivanovic ser ustabil ut. Hun gjorde mange enkle feil, og virker forknytt i spillet. Kan vanskelig se for meg at hun vinner US Open i år.

Federer er videre, det samme er Nadal. Mats Wilander om hvorfor Federer har problemer med kampene mot Nadal:

First of all, Federer’s backhand is not that bad – it’s just that Nadal has a cross-court forehand that duels with Federer’s backhand. There’s not many guys who can handle Nadal’s topspin, which gets really high. Roger, as everybody else, has a problem with it. People forget, Roger plays one guy in the whole year who plays like Rafael. That’s the worst case scenario, because he doesn’t play anybody like him at all, not even close, for six matches. It’s a nightmare scenario for Roger. All he can do is cut down the length of the rallies, and not get involved in long rallies. Once Nadal hits his ball to his backhand, that means that Federer has played one shot too many in the rally. He should rather hit the ball into the stands like Sampras used to do.

Hele intervjuet med Wilander ligger her.

Gasquets elendige 2008 fortsetter

Richard Gasquet så ut til å ta det endelige steget til verdenstoppen da han nådde semifinalen i Wimbledon i fjor, og sluttet 2007 i topp 10 på rankingen. Og hva pleier franske spillere å gjøre i slike situasjoner? Gå fullstendig på trynet, selvsagt.

Gasquet gjorde en respektabel innsats i Australian Open og Indian Wells-turneringen. De siste månedene har vært en katastrofe: Gasquet har vunnet 13 og tapt 12 kamper i år. Han taper ikke bare mot de beste, han taper mot alle. De siste ukene har han blitt slått av folk som Gicquel, Seppi, Horna og Querrey. Ikke Hall of fame-materiale noen av dem.

Som sagt spilte han semifinale i Wimbledon i fjor. Dersom han taper tidlig i den turneringen, kommer rankingen til å gå bratt nedover.

En overraskende natt

Med junior foran Barne-TV (Pingu er en favoritt) er det på tide å oppdatere seg på nattens hendelser i Melbourne. Overraskelser i kø: Tsonga slo Gasquet, Ferrero slo Nalbandian lekende lett (what!?), og Nieminen slo ut Kohlschreiber. Hm, Kohlschreiber slo ut Roddick i forrige runde. Ferrers seier over Spadea var det eneste resultatet jeg ville spådd på forhånd.

Før turneringen ble Nalbandian nevnt som en outsider, etter at han viste kanonform i Paris og Madrid i slutten av 2007. Å tape 6-1, 6-2, 6-3 mot over the hill Juan Carlos Ferrero er en stor skuffelse for argentineren.

Alt dette skjer i Rafael Nadals halvdel av trekningen. Dersom spanjolen noen gang skal få et gjennombrudd i en hardcourt-slam, er dette året og stedet å gjøre det.

Mestermøtene live på nettet

Tennisferien brukes til å spekulere på hvordan det vil gå i 2008, og små juleforberedelser.

Nylig ble de tre oppvisningskampene mellom Sampras og Federer spilt i Asia. Selv om oppvisninger i tennis har liten verdi, særlig når den ene har vært pensjonist i fem år, er det en liten godbit for alle interesserte når tidenes kanskje to største møtes.

På norsk tv var dekningen begrenset til et klipp her og et sekund der. Men nå har du faktisk mulighet til å se alle de tre kampene, på The Tennis Channel. Den minimalt omtalte oppvisningen mellom Nadal og Gasquet er også tilgjengelig.

Jeg håper redaktøren av The Tennis Channel får noe fint til jul.

Nadal nærmer seg semifinale

BBC seiler opp som det beste stedet for kjappe tennisnyheter. Rett etter kampen mellom Nadal og Djokovic var slutt, hadde de en fin-fin artikkel på sidene sine. Kudos!

Nadal slo Djokovic 6-4, 6-4, og dermed reiser Djokovic hjem uten en eneste seier, verken i kamper eller i sett, i turneringen. En trist avslutning på en gjennombruddssesong. Det minner mye om landskvinnen Jelena Jankovic sin innsats i kvinnenes WTA-sluttspill nylig. Hun fikk også sitt gjennombrudd i år, men var helt tom for krefter da det kom til sluttspillet.

Kampen mellom Ferrer og Gasquet avgjør om Nadal går til semifinale. Den kampen kan gå fire utfall:
a) 2-0 i sett til Ferrer
b) 2-1 i sett til Ferrer
c) 2-0 i sett til Gasquet
d 2-1 i sett til Gasquet

Bare dersom scenario d) slår til, er Nadals semifinaleplass i fare, for da vil Gasquet ha like mange seire og like mange settseire som Ferrer og Nadal. Da avgjør antall vunnede games hvem som går videre. Jeg tror Ferrer slår Gasquet og slår følge med Nadal til semifinalen.

I den andre gruppen kjemper Federer og Gonzalez om den siste semifinaleplassen. Roddick spiller uten press mot Federer, og jeg tror sveitseren hever seg, som han pleier mot Roddick.

Viva España!

David Ferrer og Rafael Nadal understreket at de kan spille på mer enn grus da ATP-sluttspillet begynte i dag: Nadal slo Gasquet i tre sett og Ferrer slo Djokovic i strake sett. Sjekk tabellen her, eller på de offisielle hjemmesidene.

Malaysia, truly Asia

Roger Federer og Pete Sampras er ikke bare tennislegender, de er også levende interessert i Malaysias kultur og historie. Faktisk så interessert at de i november reiser til landet for å kaste glans over 50-årsjubileet til Malaysia. Ja, Rafael Nadal og Richard Gasquet er faktisk også så dypt engasjert i Malaysias jubileum at de reiser nedover, for å spille en kamp før Federer og Sampras.

Naiv, jeg? Okei, så er det pengene som lokker dem. Vi er på vei til den morsomme «ferien» i tennisåret, hvor spillere som klager og bærer seg ellers i året, blir friske som aldri før, og spiller oppvisningskamper der de får best betalt.

Duellen mellom Federer og Sampras er døpt «Clash of the times». Jeg håper ikke skaperen av det navnet fikk god betalt.

De nest bestes årstid

Tiden fra US Open til ATP-sluttspillet er sesongens dautid. De beste spillerne sparer krefter, og overlater hovedrollene til tourens mindre stjerner: Rainer Schüttler, Richard Gasquet, Fabrice Santoro og Olivier Rochus spilte semifinalene i Mumbai, med Gasquet og Rochus i finalen i dag.

Gode punchingbager for Roddick

Andy Roddick er spådd å møte Federer i kvartfinalen, og slik trekningen er nå, bør begge være fornøyd med utviklingen. Federer får trolig prøvd seg mot servefenomenet John Isner i tredje runde, og elegante, men tannløse Richard Gasquet i åttendelsfinalen.

Roddick kommer til å slå Gimelstob som han gjorde det i Wimbledon, før han møter en argentinsk grusspesialist og så gamlingene Clement eller Johansson. Berdych i fjerde runde bør bli en skikkelig testosteron-fest. Ivo Karlovic tapte mot Clement, og jeg synes det er på tide å droppe de faste spekulasjonene om Karlovic som en outsider i Grand Slam-sammenheng. Etter at han servet Hewitt av banen i Wimbledon 2003, har det vært en del oppmerksomhet om kroaten. Men i de 12 siste Grand Slam-turneringene har han ikke kommet lenger enn andre runde.

Som forventet

Fredagens kamper kommer til å bli stående som den store beholdningen fra et vått Wimbledon, særlig Gasquet og Bartoli sine overraskende seire.

Begge tapte igjen i dag, som forventet. Bartoli ble ikke det slaktet noen hadde spåd mot Venus Williams, men det ble en damefinale med lite nerve. Gasquet hadde ingenting å stille opp mot Federer, som var på autopilot i den enkle tresetteren. Novak Djokovic kunne aldri i livet kommet seg gjennom en semifinale mot Nadal med suksess, etter å ha spilt så lange kamper på så få dager.

Federer-Nadal i morgen, for fjerde gang i en Grand Slam-finale. Det er det som etter hvert kan kalles et klassisk oppgjør. (Til sammenligning møttes Sampras og Agassi fem ganger i GS-finaler. Jeg tror Federer og Nadal kommer til å overgå det). Hvis det er sol og fine forhold, tror jeg Federer tar det. Hvis det er mye vind, som på fredag, er Nadal mest komfortabel. Jeg sier 60/40 i fordel Federer, men Nadal har imponert.

Generasjonsskifte

Semifinalister i Wimbledon: Federer (25), Gasquet (21), Nadal (21) og Djokovic (20). Er dette den laveste snittalderen på semifinalistene i Wimbledon gjennom tidene? Ta med Tomas Berdych, som tapte i vinden mot Nadal i kvartfinalen, og du har spillerne som kommer til å prege herretennisen de nærmeste årene.

Jeg kan vanskelig se at Hewitt og Roddick skal vinne noen Grand Slam-turnering igjen.

Franske fornøyelser

Tennis på tv:
Marion Bartoli – Justine Henin 1-6, 7-5, 6-1
Semifinale Wimbledon

Richard Gasquet – Andy Roddick 4-6, 4-6, 7-6, 7-6, 8-6
Kvartfinale Wimbledon

De største gledene kommer ofte når man ikke er forberedt. Da jeg skrev ferdig inntrykkene fra Federer-Ferrero (en temmelig kjedelig kamp), ledet Roddick 2-0 i sett, og hadde et break i tredje. Med andre ord: Straka vegen til semifinale.

Jeg kom inn i Bartoli sin kamp midtveis i andre sett. Henin så ut til å vente på at den franske jenta skulle knekke sammen under presset, men i stedet skjedde det motsatte. Bartoli minner meg om Monica Seles: Lavt tyngdepunkt, noen kilo for mye, to hender på forehand og backhand. Harde, flate og godt kamuflerte slag som Henin aldri klarte å stanse.

Jeg ventet på at Henin skulle finne på noe for å få Bartoli ut av rytmen, et toalettbesøk eller et skifte i taktikk. Men Henin virker like sjokkert som resten av stadion. Har Bartoli en sjanse mot Venus Williams? Neppe. Men det er bra at andre enn Amelie Mauresmo bærer fanen for franskmennene.

Og så, etter den ene franske oppturen, svitsjet de tilbake til Roddick-Gasquet, og jeg klødde meg i det lille jeg har igjen av hår. Spilte de fortsatt? De gjorde det. Det sto 2-2 i sett, og Gasquet var den klart sprekeste i tredje sett. Gasquets enhåndsbackhand er et helt utrolig slag. Settballene i tredje og fjerde sett ble vist i NRKs kveldssending, to drepende flate backhander. Gasquet møter en uthvilt Roger Federer i morgen. Dersom de hadde stilt med likt fysisk utgangspunkt, tror jeg Gasquet kunne vunnet, men fem sett seint på dagen må ha tappet ham for krefter.

En sjanse for Gasquet

Richard Gasquet har ennå ikke tapt et sett i Wimbledon-turneringen. Det har heller ikke Andy Roddick. Roddicks kamper har en prikklik utvikling: Overlegent første sett, jevnt andresett og tiebreak i tredje. Bare se her.

Gasquet derimot har brutt serve i hvert sett han har spilt til nå. Dette er Gasquets sjanse til å bli noe mer enn hype. Han er et mye større talent enn Roddick, og han har en god sjanse i kvartfinalen. Vinner han der, møter han trolig Federer i semifinalen.

Et friskt, kortvarig pust

Nicolas Mahut ble en yndling i Artois-turneringen like før Wimbledon, hvor han slo Rafael Nadal og nådde finalen mot Andy Roddick. Der hadde han matchball, men tapte til slutt. Franskmannen kastet seg rundt nettet og spilte grastennis av typen som fikk alle nostalgikere til å få våte øyne.

Samtidig fortsatte Richard Gasquet sin nedtur før Wimbledon. Dersom jeg skulle satt penger på Gasquet eller Mahut i kampen de spilte i Wimbledons andre runde, ville jeg uten tvil satt dem på Mahut. Settsifrene ble enkle og greie: 6-4, 6-3, 6-3. Til Gasquet! Selv om han spilte strålende tennis i Queen’s, var Mahut ranket for langt nede på ATP-listen til å få gratisbillett til Wimbledon. Han måtte kvalifisere seg inn i turneringen, og har kanskje vært i form for tidlig – i tillegg til å ha spilt veldig mye tennis de siste 14 dagene.

Statistikken fra kampen viser at Gasquet vant 93 prosent av poengene på sin førsteserve, og det er et utrolig høyt tall, selv på gras. 71 prosent på andreserven er også veldig bra, og noe sier meg at Mahut ikke hadde sin beste dag som servemottaker. Noen andre syke Gasquet-tall fra kampen er 41 vinnerslag og 15 upressede feil.

Fortsetter han sånn, kan han omsider få sitt store gjennombrudd. Kvartfinale mot Roddick bør være et realistisk mål. Gasquet har vært stemplet som det neste store i mange år, og dersom han og Djokovic får mer erfaring, bør de sammen med Rafael Nadal gjøre tennisen interessant også etter at Federer har lagt opp. Her er intervjuet med Gasquet etter seieren.

Første runde i Hamburg

Gasquet slo Gaudio i headcase-duellen, 6-1, 6-4. Canas har kjølnet litt etter finaleplassen i Barcelona, og tapte overraskende i tre sett for Chela. Stepanek er under den evige Hingis-forbannelsen, og tapte i tre sett mot Clement. Safin og Hewitt vant sine kamper.

I morgen spiller Federer mot Juan Monaco, og Monaco er den typen spiller som kan male i stykker en frustrert Federer. Sjekk forøvrig denne artikkelen om Federer. Han virker en smule presset.

Ikke hør på meg

Det er en grunn til at jeg ikke spiller på oddsen: Jeg stinker. Ikke før har jeg oppfordret folk til sette penger på David Ferrer mot Roger Federer, så slår sveitseren spanjolen 6-4, 6-0. Det er det som kalles knus. Jeg er det som kalles en dårlig spåmann.

Nadal vant selvsagt sin kvartfinale, og det gjorde Tomas Berdych også. Berdych møter Nadal i semifinalen, og den kampen bør alle dere med tilgang se. Berdych har gitt Nadal plenty av problemer på hardcourt, hvor han har tatt Nadal sine massivt overskrudde grunnslag og slått knallhardt og flatt tilbake.

Fordelen for Nadal på grus er at overskruen hans biter seg mer fast underlaget, og dermed spretter enda høyere enn på hardcourt. Det er hovedgrunnen til at han alltid slår Federer på grus: Sveitseren makter ikke å returnere aggressivt nok, spesielt ikke på den sårbare backhandsiden.

Men Berdych er høyere enn Federer, og han slår backhand med to hender. Selv om mange har vist at en hånd ikke trenger å være en ulempe på grus (Kuerten (bildet), Henin, Youzhny, Lendl, Corretja), så mener jeg likevel at tohendige har en fordel på det underlaget. Som Berdych. Jeg klarer ikke helt å tro at Berdych skal sette srek for Nadals fantastiske seiersrekke på grus, men han er en av de få som kan klare det.

Og hatten av for Juan Carlos Ferrero, som har vært i tennisskyggenes dal i flere år nå. Han slo Gasquet etter å ha ligget under 7-5, 4-2. Ferrero vant til slutt 5-7, 7-5, 6-2, og det er godt å ha ham tilbake som en grustrussel igjen. Ferrero har fine grunnslag og et spill som er skapt for grus. Jeg begynner å lure på om Gasquet noen gang kommer til å vinne noe stort.

Les mer på Yahoo.

Karrierer på vent

Novak Djokovic ble den yngste vinneren av en Masters-turnering da han vant i Miami i forrige uke. Uka før spilte han finale mot Nadal, som han tapte. Han vant da de møttes igjen i Miami, og var overlegen mot Canas i finalen. Djokovic er, for å si det enkelt, The It Boy i herretennis akkurat nå.

Djokovics generasjon består av Andy Murray og Nadal som de fremste navnene i tillegg til Djokovic selv. To franskmenn bør også ha muligheter, men har ikke gjort noe å skryte av på lenge. Gael Monfils og Richard Gasquet er i hver sin ende av stilskalaen: Monfils er teknisk rufsete, men sterk og villig. Gasquet har en fantastisk teknikk, men etter min mening for lite muskler og for svak innstilling.

Gasquet har vært et hett navn i mange år, men bortsett fra noen småpene resultater på gras, har han lite å vise til. 2007 er etter min mening året hvor Monfils og Gasquet må markere seg for å bli tatt på alvor som utfordrere til tronen i Verden etter Federer. Eller kanskje noen andre står klar da, folk vi ikke har hørt om ennå.

Konsentrert kraft-tennis

Tennis på tv:
Andy Roddick – Richard Gasquet 6-7, 6-1, 6-3
Åttendelsfinale, Wien

Ingen ballvekslinger for evigheten. Men stort og sterkt spill gjennom hele kampen. Med andre ord Andy Roddick på sitt beste.

Kampen mot Gasquet viste at det er på tide å avlive noen myter om Andy Roddick:

• «Roddick er elendig til å spille volleyer». Han er ikke blant de med størst teft ved nettet, men bedre enn mange. Mot Gasquet plukket han opp baller som andre ville misset på, og ikke bare enkle ting.
• «Roddick har en elendig backhand». Nei, han har ikke det. Roddick har en teknisk ufullkommen, men helt brukbar backhand. Hvilket bringer oss over på den største klisjeen om Gasquet:
• «Gasquet sin backhand er en av de beste på touren». Jeg tviler på det. Roddick hadde null respekt for Gasquet sitt berømte slag. Han spilte igjen og igjen backhand-backhand-dueller, og vant mange av dem. Gasquet klarte ikke å styre spillet mot Roddick med backhanden sin. Selvsagt hadde han noen lekre vinnerslag fra backhanden, men ikke så mange at Roddick tok skade av det.

Første sett var underholdende, hvor begge spillerne holdt gamene sine effektivt. Gasquet fikk settball da Roddick for en gangs skyld bommet på en enkel forehand, og tok settet da han slo en perfekt forehand ned langs linjen.

Roddick hadde klaget på dommeren i hele det første settet, og for noen måneder siden hadde han kanskje kastet bort det andre settet også. Men det gjorde han ikke: Han samlet seg og spilte konsentrert kraft-tennis. Gasquet er god, men har neppe vondt av litt mer muskler på kroppen.

Gasquet etablerer seg. Kanskje?

Akkurat i det Richard Gasquet ser ut til å etablere seg som en topp 10-spiller, spiller han et par måneder med elendig tennis, før han begynner klatringen igjen. Etter en elendig start, er franskmannen en av tourens beste spillere siden French Open. (Hvor han forsvant etter en ynkelig innsats mot David Nalbandian.)

Gasquet møter Federer i finalen i Toronto. Gasquet har slått Federer før, på grus for halvannet år siden. Jeg tror det var mer et enkelttilfelle enn et mønster vi kommer til å se mer av. Gasquet er Federer Light. Jeg synes franskmannen mangler den siste punchen i slagene. Backhanden hans er mye omtalt, og det er et pent, men ustabilt slag.

Spiller Federer opp mot sitt beste, tar han en grei seier.

Utfordrere etterlyses

Rafael Nadal og Roger Federer er verdens suverent beste spillere, helt greit. Men er det for mye forlangt å be om et par mulige utfordrere, i det minste på hardcourt? Dekket som gir alle spillestiler en rimelig sjanse til suksess.

Oppladningen til årets siste store turnering antyder at vi kan få den tredje strake Federer-Nadal-finalen i Grand Slam-sammenheng i år. Jeg overlater til statistikerne der ute å finne ut som noe lignende har skjedd før.

James Blake har sett lovende ut flere ganger i år. Han vant turneringen i Indianapolis nettopp, men har etter det blitt tidlig slått ut av Marat Safin og nå sist av Richard Gasquet. Etter den siste kampen snakket alle om Gasquets backhand som den avgjørende faktoren. Uten å ha sett akkurat den kampen, mener jeg Blake har et annet trykk i spillet sitt, og skal slå spillere som Gasquet. Særlig med hjemmepublikum i ryggen.

Andy Roddick er i fritt fall.

Tommy Haas vant nettopp en turnering. I finalen slo han Dimitri Tursunov, men tapte for samme mann i denne ukens turnering.

Lleyton Hewitt er raskt i ferd med å bli en irrelevant spiller. Han mangler gløden og han mangler toppfarten fra glansdagene. Utendørs hardcourt pleide å være hans beste underlag. Etter Wimbledon har han tapt for Paul Goldstein og Arnaud Clement, folk han hadde slått lett for 4-5 år siden.

Lyspunktene er Andy Murray, som sniker seg oppover rankingen til tross for ingen spesielle våpen. Tomas Berdych (bildet) er fortsatt en farlig og respektløs spiller. Men jeg blir overrasket om finalistene i US Open ikke heter Nadal og Federer om en måneds tid. Det hadde tross alt blitt et perfekt punktum for årets Grand Slam-sesong.