Lendl, nå kulthelt

Steve Tignor har benyttet februar-stillheten til å ta for seg Ivan Lendls karriere. Ingen likte Lendl da han spilte, men nå kommer mange ut av skapet og sier at de digget fyren.

Tignor om nostalgiens kjerne mer generelt (langt sitat, men jeg synes det var så bra):

On a general level, Lendl benefits from a mysterious cultural fact: Everything looks better in the past—athletes, fashions, music, movie stars, book covers, sunglasses, lampshades, coffee cups, sports-team uniforms. Everything. People in New York City are even nostalgic for the Summer of Sam 1970s, which is a little like saying you wish there were more chances for you to be mugged or murdered as you walk down the street. My pet theory on this is that when we look at the past, we don’t take our anxiety with us. What we see is over, we know how it turned out. There’s nothing to be anxious about, so it all seems cool and quaint. This is a relief from our daily lives, where every minute is burdened, somewhere in the back of our brains, with anxiety.

Lendl skal forresten spille en oppvisningskamp ganske snart, mot Mats Wilander i Atlanta. Lendl hadde ryggproblemer da han ga seg i 1994, men jeg regner med at ryggen er helt god igjen nå. En forfengelig fyr som Lendl ville neppe stilt i en oppvisningskamp dersom han ikke hadde et håp om å vinne. Lurer på hvordan han takler dette med oppvisningskamper, hvor spillerne skal tøyse og ha lave skuldre.

Og i disse tider hvor alle snakker om Federers rekorder: Federer har ingen sjanse til å overgå Lendl 94 singletitler (Federer har 62 i dag). Det må sies at Lendl spilte en haug med småturneringer, særlig tidlig i karrieren, men 94 titler er uansett imponerende. Og jeg er ikke sikker på om Federer klarer 8 strake finaler i US Open. Han har 6 strake nå, Lendl nådde finalen 1982-89.

Og hvem hindret Lendl i å nå sin niende strake? En pur ung Pete Sampras, that´s who.

Lendl tapte flere Grand Slam-finaler enn han vant, og det har blitt hengende ved ettermælet hans. Men i tennishistorien finnes det vel ingen som møtte så mange kvalitetsspillere i finalene. Lendl spilte mot (i noenlunde kronologisk rekkefølge) Borg, Connors, Wilander, McEnroe, Becker, Edberg og Cash i finalene. Han slo dem han skulle slå i finalene, når folk som Pernfors og Mecir sto på andre siden av nettet.

Og han påførte McEnroe det mest smertelige tapet i karrieren, finalen i French Open 1984:

Når jeg ser på dette klippet nå, stemmer ikke bildene helt med forestillingen om Lendl som den store treningsguruen i tennis. Lendl var selvsagt veltrent, men sammenlignet med dagens ATP-spillere virker både han og McEnroe temmelig hengslete i kroppen.

Reklame

En syltynn grunn til å bruke bilde av lettkledd dame

Februar er tennisårets daueste måned, som Bruce Jenkins (nytt navn for meg, virker som en bra fyr) skriver i denne spalten på Sports Illustrated. 

Han tar for seg denne rare sporten som har turneringer gående på hele kloden samtidig. Om forrige ukes ATP-turneringer i Santiago, Zagreb og Johannesburg:

These tournaments were so obscure, so utterly ignored by the American press, you might be surprised to learn they were taking place at once. It must be one hell of a successful sport if it can blithely send its players around the globe for three simultaneous events, but it’s a terribly misguided sport, as well. This is the tour that never ends (for women, as well), and in fact seems to expand uncontrollably. Only the real tennis nuts follow it with a passion, while the general public waves the white flag of surrender.,

Jeg er nok i siste kategori (tennis nuts), og er bare mildt irritert over ATP-touren. Men uansett, siden dette offisielt er en dau måned, må vi finne på noe for å spaise den opp, uansett om det er en tynn grunn eller ikke. Andy Roddicks kone Brooklyn Decker er årets badedraktforsidedame i Sports Illustrated. Dette har selvsagt blitt kommentert av Roddick selv på Twitter, og av Decker.

Apropos tennis og badedrakter, jeg tror Steffi Graf og Serena Williams også har posert for bladet en gang i tida.

Roddick selv har ikke posert i badeklær så vidt jeg vet, men han var jo forsidemann på et ekstremt retusjert bilde av Men’s Fitness for noen år siden.

Cilics andre tittel i år, Lopez´første på seks år

Gratulerer til tre staute menn: Feliciano Lopez, Marin Cilic og Thomaz Bellucci vant titler i helga.

Dette var for øvrig Lopez´ første tittel siden 2004, og bare hans andre totalt i karrieren. Dersom han følger det mønsteret framover, vinner han den neste som 34-åring. Jeg har vanskelig for å se at det skal skje. Lopez har en fin karriere, og har tilbrakt mange uker i topp 100 i verden – men uten å ta det siste steget til topp 10-20. Statistikken hans i Davis Cup-kamper er 3 seire og 5 tap, men han var med og dro lasset da Spania overraskende slo Argentina i DC-finalen 2008. (Og det uten Nadal på laget.) Lopez slo faktisk Del Potro i det oppgjøret. Respekt!

Cilic har vunnet to titler siden årsskiftet, Chennai og nå sist i Zagreb. Bellucci sørget for at Fernando Gonzalez måtte gå tomhendt fra turneringen på hjemmebane i Chile, før han slo Juan Monaco i finalen.

Kommer noen av disse turneringene til å definere tennisåret 2010? På ingen måte. Men en turneringsseier er en turneringsseier. Sjekk ellers oversikten over 2010-turneringene.

Det kan aldri bli for mange bilder av enhåndsbackhander. Her er Feliciano Lopez´:

[picapp align=»right» wrap=»false» link=»term=feliciano+lopez&iid=7818243″ src=»2/a/2/2/2010_SA_Tennis_670f.jpg?adImageId=10040801&imageId=7818243″ width=»500″ height=»332″ /]

Et perfekt tennisnettsidenavn

Jeg har kommet over det som må være nettets beste navn på en tennisside: Den svenske bloggen www.AnswerMyQuestionJerk.se. Ikke et spor av ordet tennis i den adressen, men domenenavnet er selvsagt en av John McEnroes mest kjente replikker. På bloggen skriver blant annet Magnus Norman av og til. Aboslutt et sted å bokmerke.

Apropos McEnroe-utbrudd, det finnes rike muligheter for et domenenavn blant mannens mange gullkorn. Det ser ut som disse er ledige:

http://www.ChalkFlewUpAllOverThePlace.com
http://www.YouCantBeSeriousMan.com
http://www.ThatBallWasOnTheLine.com
http://www.TheBallWasClearlyIn.com

for ikke å glemme

http://www.YouGuysAreTheAbsolutePitsOfTheWorldDoYouKnowThat.com

og masse andre. Eksemplene over er hentet fra et McEnroe-utbrudd i Wimbledon. Udatert, jeg tipper 1981.

Plikttjeneste

Ditt forhold til tennismåneden februar forteller mye om hvor intenst forhold du har til sporten. Februar er en prøvelse.

Tennissesongen begynner som kjent med Australian Open, en Grand Slam-turnering, intet mindre, allerede to uker ut i den nye sesongen. Så kommer februar, hvor det skjer…omtrent ingenting. Det er som om du kommer til en fest og får servert   champagne og  hummer med en gang du setter foten innenfor døra, før verten midt i retten sier at dere nok må vente i tre timer før det kommer mer mat og drikke.

Det spilles noen turneringer her og der i februar, men ingen av dem har Masters-status. Ingen oppgjør i Davis Cup. Hvis du blir veldig engasjert av det som skjer på tennisfronten i februar, er du ein beinhard tennisfan.

Mange av de beste slapper av etter turen til Australia. De nest beste gjør ofte plikttjeneste på hjemmebane. Jeg snakker ikke om huslige sysler, men turneringer i hjemlandet deres. Fernando Gonzalez er førsteseedet i turneringen i Santiago, Chile. Han har vunnet turneringen på hjemmebane 4 ganger. Utenfor Sør-Amerika er det få som bryr seg om resultatene i den turneringen.

Marin Cilic, Ivan Ljubicic og Ivo Karlovic (og kanskje flere ic-er jeg har oversett) spiller på hjemmebane i Zagreb. Jeg tipper Cilic tar sin andre tittel for året, og drister meg til å spå at han er en av de åtte som når ATP-sluttspillet i november.

Perrottas morsomme beklagelse

Tom Perrotta hos tennis.com spådde før sesongen at Roger Federer ikke kom til å vinne noen Grand Slam-titler i år. Det gikk bare fire uker før Federer fikk redaktøren til å se temmelig teit ut. Perrottas morsomme beklagelse i etterkant av Australian Open kan du lese her. Selvironi i massevis, ganske morsomt.

En smakebit:

These last two seasons were tough on you [Federer] – what half decent pro would be content with a mere three major titles in two years? It was indeed a pathetic performance, and we flogged you for it.

Grand Slam-konkurransen etter første runde

Her er tippskonkurransen hvor vi gjetter utfallet av Grand Slam-turneringene. Tipping gjøres like før turneringene starter, etter at trekningen er klar. Riktige tips i fet. Ett poeng for hvert riktig tips.

Dette er stillingen etter første runde. RogerG plukket 9 av 14 mulige poeng her – meget imponerende. Konkurransen fortsetter når French Open-trekningen er klar i slutten av mai. Stay tuned.

	Aus. Open	French Open	Wimbl.	US Open	Poeng
RogerG	Semi: Federer, Söderling, Roddick, Murray Finale: Federer, Murray Vinner: Federer				9
	Semi: Serena, Wozniacki, Henin, Safina Finale: Serena, Henin Vinner: Henin Poeng: 9
Erik	Semi: Federer, Tsonga, Roddick, Murray Finale: Federer, Murray Vinner: Federer				8
	Semi: Stosur, Wozniacki, Henin, Sharapova Finale: Wozniacki, Henin Vinner: Henin Poeng: 8
Vegard	Semi: Federer, Tsonga, Del Potro, Murray Finale: Federer, Murray Vinner: Federer				8
	Semi: Serena, Radwanska, Dementieva, Safina Finale: Serena, Dementieva Vinner: Dementieva Poeng: 8
Petter	Semi: Federer, Haas, Roddick, Nadal Finale: Federer, Nadal Vinner: Nadal				6
	Semi: Serena, Wozniacki, Henin, Sharapova Finale: Serena, Henin Vinner: Henin Poeng: 6
Åsmund	Semi: Federer, Tsonga, Del Potro, Nadal Finale: Federer, Del Potro Vinner: Del Potro				6
	Semi: Serena, Venus, Clijsters, Sharapova Finale: Serena, Clijsters Vinner: SerenaPoeng: 6
BBC	Semi: Federer, Djoker, Del Potro, Murray Finale: Federer, Murray Vinner: Federer				5
	Tips ikke gitt. Poeng: 5
Monfils	Semi: Federer, Del Potro, Nadal, Djokovic Finale: Del Potro, Davydenko Vinner: Del Potro				4
	Semi: Serena, Safina, Kuznetsova, Wozniacki Finale: Serena, Safina Vinner: Serena Poeng: 4
Knut	Semi: Federer, Djokovic, Cilic, Nadal Finale: Djokovic, Cilic Vinner: Djokovic				4
	Semi: Serena, Wozniacki, Dementieva, Sharapova Finale: Serena, Dementieva Vinner: Demetieva Poeng: 4
Marat	Semi: Davydenko, Tsonga, Del Potro, Nadal Finale: Davydenko, Del Potro Vinner: Davydenko				4
	Semi: Serena, Henin, Clijsters, Wozniacki Finale: Serena, Clijsters Vinner: Clijsters Poeng: 4
Einar	Semi: Davydenko, Djokovic, Cilic, Nadal Finale: Davydenko, Nadal Vinner: Davydenko				4
	Semi: Serena, Wozniacki, Dementieva, Sharapova Finale: Serena, Sharapova Vinner: Serena Poeng: 4
jokke	Semi: Federer, Djokovic, Roddick, Nadal Finale: Djokovic, Roddick Vinner: Roddick				3
	Semi: Serena, Wozniacki, Clijsters, Sharapova Finale: Serena, Clijsters Vinner: Clijsters Poeng: 3
Terzo	Semi: Davydenko, Söderling, Del Potro, Murray Finale: Davydenko, Del Potro Vinner: Davydenko				3
	Semi: Serena, Venus, Clijsters, Safina Finale: Serena, Clijsters Vinner: Clijsters Poeng: 3

Wertheims oppsummering av Australian Open

En av nettets tre vise tennismenn (Jon Wertheim i Sports Illustrated, de andre er Peter Bodo og Steve Tignor i Tennis.com) har levert sin oppsummering av Australian Open. Du finner den her.

Hør også Tennis.coms podcast denne uka, om samme turnering. Podcastene deres er alltid kvalitet tvers gjennom.

16 nå, og 20 er ikke lenger et vilt anslag

[picapp align=»center» wrap=»false» link=»term=federer&iid=7765280″ src=»d/a/c/0/Roger_Federer_3759.jpg?adImageId=9730076&imageId=7765280″ width=»500″ height=»347″ /]

Federers feiring etter siste ball i dag var talende: Han la seg ikke ned på bakken, gråt eller fikk andre ukontrollerte utbrudd. Det virket mer som han syntes en seier var en naturlig konklusjon på oppgjøret. Jeg så slutten av kampen, og ble imponert over at Federer var såpass stabil fra grunnlinja. Etter min mening var Federer langt unna toppformen i både Wimbledon- og US Open-finalen i fjor, så det var gøy at han fikk det til å stemme igjen.

Nå som Roger Federer har vunnet sin 16. Grand Slam-tittel, kommer det garantert noen på banen og hevder det er kjedelig for sporten at han dominerer så kraftig. Jeg har aldri skjønt den logikken. Her er vi heldige nok til å få oppleve tidenes beste spiller i sin glanstid, og så klager vi? Trakk folket et lettelsens sukk da Ibsen, Beethoven og Picasso sluttet å produsere mesterverk, slik at det ble lettere å legge merke til andre kunstnere? Jeg håper virkelig ikke det.

Det er rart hvor raskt det skifter i tennisen. For ti måneder siden så Federer temmelig ferdig ut. Han tapte finalen i US Open og spilte svakt i de amerikanske hardcourt-turneringene vinteren 2009, som kulminerte med at Federer knuste racketen i Miami mot Novak Djokovic. Hadde noen da sagt at Federer kom til å vinne tre av de fire neste Grand Slam-turneringene, ville vedkommende blitt møtt av hånfliring (i alle fall av meg).

Og nå? Federer ligger to foran Sampras på listen over Grand Slam-titler. Han har ingenting å bevise i karrieren, bortsett fra en Davis Cup-triumf (som er å be om for mye, selv fra Federer). For nøyaktig ett år siden var Rafael Nadal innehaver av tre av de fire siste Grand Slam-turneringene. Nå er han ikke tittelforsvarer i noen. Federer fortsetter å dominere, mens de andre i hans generasjon falmer. Hvor mange GS-titler kan Federer vinne før han gir seg? Plutselig er ikke 20 et helt vilt tall lenger.

For øyeblikket er det få skyer på Federers himmel. Det blir interessant å se om noen fra den yngre generasjonen klarer å dytte ham ned fra førsteplassen i år.

Nadal skadet seg igjen i Australia, og er ute i fire uker. Det gjør ikke så mye på kort sikt, for det er få rankingpoeng som deles ut og forsvares i februar. Men dersom Nadal skal holde rankingen sin, må han raskt tilbake i gammelt slag etter skaden. Han har en haug med poeng å forsvare utover våren, Indian Wells, Monte Carlo og Roma.

Djokovic virker å ha stagnert. Del Potro er et spørsmålstegn for øyeblikket. Cilic blir sakte bedre, men jeg tror ikke han har kapasitet til førsteplass. Murray er god, men trenger en seier i en Grand Slam-turnering i år.

Noen tall etter Federers finaleseier i dag:

• Dette var Federers 4.tittel i Australian Open. På herresiden har bare Andre Agassi like mange i turneringen siden 1968.
• Dette var Federers 16. Grand Slam-tittel. Det er rekord.
• Dette var Federers 62. tittel i karrieren. Det er fjerdeplass på listen over tidenes mestvinnende, 2 titler bak Sampras på tredjeplass. Kanskje klarer Federer å passere McEnroes 77 titler, men Lendl på 94 og Connors på 108 (!!!) er umulig.
• Dette var Federers første tittel for sesongen.
• Seieren i Australia betyr at Federer har vunnet minst én Grand Slam-turnering i åtte år på rad (2003-10). Bare Borg og Sampras har klart det tidligere.

Lenker til dagens finale: Tennis-x.com, CNN/Sports Illustrated, ESPN.

Federer lekte med Tsonga

Tennis på tv:
Roger Federer – Jo-Wilfried Tsonga 6-2, 6-3, 6-2
Semifinale, Australian Open

Som stor Federer-fan er jeg temmelig nervøs hver gang jeg ser Federer spille, uansett motstander og turnering. Men før dagens kamp mot Tsonga var jeg rolig som aldri før. Jeg klarte ikke å se for meg hvordan Tsonga skulle true Federer, dersom Federer spilte en grei kamp. Jeg fikk rett.

Federer hadde litt rusk i sitt første servegame, og Tsonga tok sitt første blankt. Så holdt Federer enkelt til 2-1, før han brøt til 3-1, og da var det takk og farvel til Tsonga i denne kampen.

Jeg lurer på hvilken taktikk Tsonga hadde lagt opp på forhånd. Hadde han noen i det hele tatt? Tsongas store styrke er at han slår hardt. Og han har publikum i ryggen. Mats Wilander var sjokkert over at han ikke utnyttet noe av dette i kampen mot Federer. Tsonga prøvde aldri å fyre opp publikum. I stedet for å satse litt ekstra i grunnslagene, ble han helt satt ut av Federers mange temposkifter i ballvekslingene, han spilte stoppballer og klarte aldri å gjøre livet vanskelig for Federer. Tsonga slo ut med armene når han bommet, og hadde ikke det fighterfjeset som han har i sine beste kamper. Kunne han ikke i det minste knust en racket? Et eller annet for å prøve å dra seg opp etter håret?

Viktig statistikk: Federer hadde ingen breakballer mot seg, og satte 64 prosent førsteserver.

Jeg tror han må ha like høy serveprosent i finalen mot Murray, som jeg tror har en fair sjanse til å ta sin første Grand Slam-tittel. Federer har masse rutine i Grand Slam-finaler, mens dette er Murrays andre. Sist gang de møttes i en Grand Slam-finale, US Open 2008, ble Murray for passiv, og Federer fikk styre som han ville. Jeg er spent på hvordan Murray kommer til å gå ut denne gangen. Han liker best å reagere på motstanderens spill og tilpasse seg etter det. Men samtidig er det denne innstillingen som gjør at han ofte taper når det nærmer seg slutten i GS-sammenheng. Murray er en smart fyr, og jeg tror han har lært.

Finalespådom: Murray i fem sett.

Federer! Ju-hu!

Jeg kom ned i dag tidlig og slo på tv-en i det Federer og Davydenko gikk på banen. Slo imidlertid av like etterpå, av naturlige grunner. (Den korte historien: Dersom jeg ser på tennis om morgenen, har jeg ikke mye å slå i bordet med dersom dattera mi krever å se NRK Super de andre morgenene.)

Etter at jeg hadde smurt åtte brødskiver, spist noen av dem selv,  gjort klar en kanne kaffe og funnet fram det siste stæsjet til barnehagesekkene, sjekket jeg som snarest ausopen.com. Davydenko hadde vunnet 6-2 i første sett, og det var 3-3 i andre. Jeg fryktet at russeren ville knuse Federer. Kampen surret i bakhodet mitt mens jeg travet mot Ullandhaug. I dag kom regnet, og jeg tenkte at den gjennomvåte regnbuksa og ditto sko var et tegn på hvordan det gikk i kampen.

Men så: Jeg ser at Federer vant i fire sett! Det er imponerende, samme hvordan man ser på det. Hvis noen kan berette om kampen, så gjør det. (Bra kommentar her fra Wenche Pleym (velkommen til deg!).)

Jeg holder Federer som favoritt mot Djokovic eller Tsonga. Det ser ut til å bli en femsetter (4-0 til Tsonga i fjerde).

Jeg tar det for gitt at Murray går til finalen fra kampen mot Cilic. Federer-Murray mener jeg er helt åpen, dersom det blir finalistene. Federer har erfaringen, Murray har flere våpen akkurat nå.

23 strake Grand Slam-semifinaler for Federer nå (and counting). Den rekorden kommer til å stå til neste istid.

Og hva tenker Davydenko nå? Han har vært den beste spilleren på ATP-touren siden US Open, så dette må svi litt.

[picapp align=»center» wrap=»false» link=»term=federer&iid=7676710″ src=»1/8/2/9/Nikolay_Davydenko_of_4812.jpg?adImageId=9537118&imageId=7676710″ width=»500″ height=»333″ /]

Murray veldig nær sin første Grand Slam-finale (og tittel)

Andy Murray har ennå ikke tapt et sett i Melbourne, og trengte bare å spille to og et halvt i dag mot Nadal. Lurer på hvordan Nadals knær og kropp egentlig har det.

Murray møter Cilic i semifinalen. Cilic har spilt tre femsettere, og det må han merke. Dessuten har Murray en personlig motivasjon, for det var Cilic som slo ham ut av US Open i fjor. Jeg holder Murray som en overveldende favoritt i semifinalen

Davydenko-Federer og Tsonga-Djokovic er to kvarfinaler som på papiret er jevne, og begge kan gå til fem sett. Jeg tror finalisten fra den siden av trekningen kommer til å være mer sliten enn Murray i finalen. Det gir Murray gode odds til å ta pokalen. Han har også en dag mer hvile.

Federer i effektivt modus

Spanjolene Almagro og Verdasco er ute, men sleit ut Tsonga og Davydenko i åttendelsfinalene. Det er overraskende at kampene ble så lange. Noen som så noe av disse kampene?

Akkurat nå ser jeg Federer i effektivt modus mot Hewitt. Federer er selvsagt klar over at Davydenko måtte spille fem sett mot Verdasco, og derfor vil Federer bruke minst mulig krefter mot Hewitt før kvartfinalen mot Davydenko. Federer tok de to første settene mot Hewitt uten problemer, 6-2, 6-3.

Til tross for hjemmepublikummet er det liksom ikke så mye nerve i denne kampen. I alle fall ikke nå. 1-0 til Hewitt i tredje sett når jeg går. Vanskelig å si hvor god Federer er for øyeblikket ut fra denne kampen. Han bruker mye slice på backhanden, og overrasker med noen presise overskrudde varianter av og til.

Davydenko har vunnet to kamper på rad mot Federer. Det blir interessant å se om dagens femsetter har noe å si for Davydenkos fysiske form i kvartfinalen.

Et blikk framover

Mye kremkamper på gang i Australia. Slik ser jeg på åttendelfinalene som gjenstår:

Federer – Hewitt: Hewitt har ikke slått Federer på mer enn seks år, og skal normalt ikke ha noen sjanse her. Hans eneste håp er at han holder god lengde i duellene, slår lite feil og server godt, samtidig som Federer har en dårlig dag. Federer i fire sett.

Verdasco – Davydenko: Verdasco passer stødige Davydenko perfekt, og russeren leder 6-1 i innbyrdes oppgjør. Kan ikke se for meg at Verdasco skal klare å blåse Davydenko av banen, som er den eneste sjansen han har. Verdasco kunne kanskje klart det i en tresetter, men ikke her. Davydenko i tre sett.

Kubot – Djokovic: Kubot er 86 i verden og skal være easy piecy for Djokovic. De møttes i finalen i Beograd i fjor, som Djokovic vant. Djokovic i tre.

Tsonga – Almagro: Tsonga vise stigende form, og har mye mer slagkraft enn Almagro, som er klart best på grus. De har aldri møttes før. Tsonga i tre.

Serena – Stosur: Stosur har git Serena trøbbel før. Har likevel vanskelig for å se at hun slår ut den regjerende mesteren, hjemmebanen til tross. Serena i to.

Zvonareva – Azarenka: To spillere som jakter på det definitive gjennombruddet. Zvonareva leder 4-0 i innbyrdes oppgjør, så jeg gir henne tipset her. Zvonareva i tre.

Wozniacki – Li: Wozniacki imponerer meg. Jeg trodde hun ville få en knekk etter den fine 2009-sesongen, men det har ikke skjedd ennå. Li vant da de møttes i Sydney like før Australian Open, men jeg tror Wozniacki er bedre når det gjelder. Wozniacki i tre.

Schiavone – Williams: Vanskelig å se at Venus skal tape dette. Har 5-0 innbyrdes mot Schiavone, og hun får ikke ripe i den statistikken her. Selv om det er lenge siden Venus var i nærheten av å vinne en Grand Slam utenfor Wimbledon. Venus i to.

Den moralske semifinalen

Nadal og Murray møtes i kvartfinalen av Australian Open, etter at begge vant komfortabelt sine kamper i går. De slo hver sin servekanon, Isner og Karlovic.

Murrays statistikk mot Isner er fantastisk: 32 vinnere, 8 upressede feil, 71 prosent førsteserver, omsatte 3 av 6 breaksjanser og ble aldri brutt selv. Man kan selvsagt innvende at Isner er en spillertype som Murray elsker å møte, men likevel. Nadals tall mot Karlovic er også imponerende, les her.

Vinneren av Nadal-Murray møter Cilic, Gonzalez eller Roddick. Veien til finalen er med andre ord temmelig tøff i denne halvdelen av trekningen. Nadal har en god innbyrdes statistikk mot Murray (7-2). Murrays to seire har kommet på hardcourt, mens Nadal har vunnet på alle dekker.

Jeg holder Nadal som en svak favoritt i kampen, men jeg tror ikke det blir enkelt. Både Nadal og Murray er spillere som liker å føle seg fram i kamper, og kontre motstanderens slag. Jeg lurer på hvordan de vil legge opp taktikken i kvartfinalen. Da Murray slo Nadal i semifinalen av US Open for halvannet år siden, gjorde han det ved å slå Nadal på spanjolens eget spill – han fikk Nadal til å løpe ekstremt mye.

Murray ser utrolig veltrent ut nå. Han var gjest Game, set & Mats på Eurosport her om kvelden, og musklene nærmest ropte til oss gjennom t-skjorta.

[picapp align=»center» wrap=»false» link=»term=murray&iid=7636942″ src=»a/a/9/c/2010_Australian_Open_1842.jpg?adImageId=9437216&imageId=7636942″ width=»500″ height=»321″ /]

Nadal ser skummel ut

Tennis på tv:
Juan Martin Del Potro – Florian Mayer 6-3, 0-6, 6-4, 7-5
Rafael Nadal – Phillipp Kohlschreiber 6-4, 6-2, 2-6, 7-5
3.runde, Australian Open

Del Potro og Nadal kom seg gjennom sine 3.rundekamper dag uten å være i nærheten av sitt beste. Men de viste samtidig hvorfor de er i topp 5, og Florian Mayer og Philipp Kohlschreiber viste hvorfor de ikke er det.

Jeg så slutten av Del Potros kamp. Mayer viste fine ting fra grunnlinjen, dog uten det store trykket. Del Potro slo en del feil, men viste i glimt noe av det samme som mot Federer i US Open-finalen i fjor: Mayer ble presset mer og mer ut av banen av Del Potro, uten at Del Potro tok store sjanser.

Nadal-Kohlschreiber ble en underholdende kamp. Nadal pleier å innlede kampene på noenlunde samme måte hver gang. Han begynner med å holde god margin til linjene, og bare holde ballen i gang. Dermed får motspilleren selvtilliten opp. Nadal bryr seg ikke om enkelte vinnerslag fra motstanderen i denne fasen av kampen, for dersom Nadal kommer i trøbbel i egne servegame, pleier han å gi ekstra gass. I første sett i dag hadde Kohlschreiber 7 breakballer, uten resultat noen av gangene. Nadal vant 1 av 5 breakpoeng, og det var nok.

Eurosports kommentator sa ganske riktig at Kohlschreiber hadde vært den beste spilleren de første 20 minuttene, men det betyr ingenting i tennis så lenge man ikke vinner de viktige poengene. Nadal tvinger motstanderen til å satse mer enn de egentlig har kapasitet til, for de vet at det er umulig å kverne Nadal i senk fra grunnlinjen. Det er få som klarer å spille over evne i fem sett, og Kohlschreiber klarte det heller ikke – til tross for mange fine poeng og detaljer fra tyskeren. Kohlschreiber har en tøff serve og fint grunnslag. Han mangler litt på det taktiske, etter min mening.

Og når Nadal har mørnet motstanderen en stund med sine sikre grunnslag, begynner han å sikte mer mot linjene. Da han skulle serve for kampen, vant han det første poenget med dagens beste forehand, ned langs linjen vridde den seg inn helt nede i hjørnet. Nadal blir farlig framover.

Nadals halvdel av trekningen har bare kremkamper framover. Dette er åttendelsfinalene der:

Roddick – Gonzalez
Cilic – Del Potro
Murray – Isner
Karlovic – Nadal

Jeg håper på Nadal-Murray i kvartfinalen. Cilic-Del Potro bør bli bra.

[picapp align=»center» wrap=»false» link=»term=nadal&iid=7619383″ src=»2/7/3/c/Rafael_Nadal_86c4.jpg?adImageId=9389511&imageId=7619383″ width=»500″ height=»305″ /]

For en idiot

Bernard Tomic imponerte meg og alle andre tennisfolk i kampen mot Marin Cilic denne uka. Han er Australias håp etter Hewitt, men har en dårlig standing i hjemlandet. Kampen mot Cilic snudde kanskje manges oppfatning av Tomic.

Men hva er det første han gjør når han kommer av banen? Jo, han klager på at kampen ble spilt så sent. Jeg begynte å rope til pc-skjermen da jeg leste sitatene fra Eurosport:

«I requested to play during the day, and it didn’t happen, I think it’s ridiculous,» Tomic said immediately after his 6-7 6-3 4-6 6-2 6-4 loss.

OK. Greit at du spiller på hjemmebane, men du er ranket 289 i verden. Du er ikke Roger Federer eller Rafael Nadal, du er ikke i nærheten av å være Lleyton Hewitt en gang. Arrangørene skylder deg ikke en dritt, kjære Bernard. Likevel setter de deg på den største banen, for øynene på hele hjemlandet ditt – og så klager du på TIDSPUNKTET? Piss off.

Tomic hadde en ny pressekonferanse litt seinere, for å prøve å begrense skadene av uttalelsene fra tidligere på dagen. Her går han virkelig inn for å framstille seg som idiot:

«I’m not trying to make any excuses, but I go to sleep at like 9:00, 10:00 normally. It’s way past my bedtime.»

Daaaakar Tomic, som pleier å legge seg tidlig på kvelden. Hvor mange 17-åringer legger seg klokken ni om kvelden? Det høres helt utrolig ut. Og om det skulle være tilfelle, så betyr ikke det noe som helst. I Roma, gjør som romerne, heter det i et gammelt ordtak. Og når lille Tomic vil spille med de voksne, må han følge de voksnes regler.

Jeg gleder meg til kommende turneringer og unnskyldninger fra Tomic. Hva blir det neste? At han synes det er dumt å spille når det er overskyet? At han helst ikke vil spille når Dora the explorer går? At han misliker å spille på baner hvor det er utsikt til granskog eller busstrafikk?

Skarpe og mindre skarpe blikk

Hawk-Eye er systemet som lar spillerne utfordre linjeavgjørelser på de store banene (altså om en ball er inne eller ikke).

Statistikken fra Australian Open så langt viser at spillerne ser langt dårligere enn linjedommerne, bare hver tredje avgjørelse de protesterer på, viser seg å være en feildømming. Det er helt logisk, særlig når det gjelder spillere som utfordrer en linjeavgjørelse på motspillerens halvdel.

Thomaz Bellucci er Mr.Falkøye så langt. For 5 av 5 linjeavgjørelser han utfordret, viste det seg at han hadde rett. Federer trenger briller, bare 1 av 4 protester riktige.

Og ikke minst Bernard Tomic trenger øyeblikkelig synshjelp. 17-åringen har utfordret 9 linjeavgjørelser, og bommet hver gang. Det er godt gjort. Jeg så kampen hans mot Cilic, hvor han utfordret på baller som selv min halvblinde farmor ville sett var utenfor. Det er upraktisk å spille med briller, men kontaktlinser kan han vel få seg?

Hvis han slår seg sammen med Maria Kirilenko, får de kanskje grupperabatt hos Brilleland. Hun har truffet med 0 av 7 utfordringer på damesiden.

En ukarismatisk kroat

Tennis på tv:
Marin Cilic – Bernard Tomic 6-7, 6-3, 4-6, 6-2, 6-4
2.runde, Australian Open

Marin Cilic klatrer jevnt oppover ATP-rankingen. Han vinner turneringer av og til, og har slått mange av de beste spillerne. I fjor slo han ut Murray av US Open, før han tapte mot Del Potro.

Cilic har gode forutsetninger som tennisspiller, han er høy og virker som å ha et godt hode, og en solid trener i Bob Brett. Likevel klarer jeg ikke å bli særlig entusiastisk over Cilic når jeg ser ham spille. Det er noe blodfattig over Cilic.

Ta for eksempel serven hans. Hvorfor har ikke en så lang mann som Cilic (198 cm) en bombe av en førsteserve? En skikkelig flat kanon som setter skrekken i motspillerne? I dag hadde han 25 ess, men det er ikke så mye mot 289-rankede Tomic. Cilic sin vanligste førsteserve er en kick-serve med mye knebøy og oppkast tilsynelatende rett over hodet, og til tross for at han ikke går for monsterserver på førsteserven, fikk han bare inn 46 prosent i dag. Tomic returnerte dem meget godt.

Hvor vanskelig kan det være å forbedre førsteserven for Cilic? Landsmann Goran Ivanisevic er bare en telefonsamtale unna, og ess-maskinen Ivo Karlovic kan vel også gi et tips eller to.

Cilic har stort vingespenn, noe som gir gode forusetninger for å rappe til ballen alvorlig hardt. Mot Tomic gjorde han sjelden det. Forehanden hans er mindre overskrudd enn Nadals, og er ikke like drepende flat som f.eks Del Potros. Den er et sted midt i mellom, og var ikke særlig effektiv mot Tomic.

Tomic er også høy (193 cm), men ingen typisk kraftspiller av den grunn. Det tok litt tid før jeg husket hvem han minner meg om: Gilles Simon. Tomic ga Cilic en skikkelig fruktsalat av ulike tennisslag i dag: Løse baller, underskru, skarpt vinklede backhander, noen nettangrep, kontrollerte forehander ut av banen i stedet for kraftvarianter – veldig gøy å se på, og sikkert hekkans frustrerende for Cilic.

Jeg kom inn på slutten av første sett, i tie-breaket. Det var tett helt til slutten, og det var Tomic som hadde mest tålmodighet. Cilic ble i store deler av kampen med på Tomic sitt opplegg, og ble stående og slå ganske safe grunnslag. Tomic er junior og 289 i verden, Cilic er en mann og ranket 14 i turneringen. Jeg lurte på når Cilic skulle begynne å kjøre Tomic rundt på banen, for det skal være en stor forskjell mellom dem. Cilic hadde flyt i perioder, men så ikke ut som en tittelkandidat.

Tomic kommer til å bli bedre og bedre i årene som kommer. Også han kan få mer ut av serven sin. Det mest fascinerende med Tomic er at han til tider så ut til å rusle rundt på banen i duellene, ser nesten nonsjalant ut. Og slagene hans er utrolig økonomiske, i kontrast til Cilics omstendelige serve og forehand.

Cilic slo Wawrinka i finalen i Chennai rett før Australian Open. Nå møter han Wawrinka igjen, i neste runde. Wawrinka hadde en kort tresetter i dag, og basert på dagens Cilic-kamp tror jeg Wawrinka får sin revansje.

[picapp align=»center» wrap=»false» link=»term=tomic&iid=7599437″ src=»c/a/d/3/2010_Australian_Open_9c5e.jpg?adImageId=9332217&imageId=7599437″ width=»500″ height=»332″ /]

McEnroe og Knausgård

Rett før Australian Open leste jeg ferdig tredje bok i Karl Ove Knausgårds Min kamp-serie, som er like medrivende lesning som de to første.

Nummer tre handlet om barndommen på Tromøya, og aller mest om hatet til faren. Den ene hjerteskjærende scenen etter den andre med råttent farskap mot sønnen. Det er fascinerende at Knausgård ikke prøver å psykologisere faren, men bare forteller historiene. Kanskje kommer det i de neste bøkene?

Knausgård toucher også borti tennis. Han skriver at Wimbledon-sendingene var blant høydepunktene på tv, i tillegg til tippekampen. I barndommen var McEnroe den store helten. Fra side 332-33:

Når John McEnroe, som jeg satte høyest av kanskje alle, når han fikk det farlige glimtet i øyet etter en dommeravgjørelse, når han likesom gløttet opp mot dommeren mens han droppet ballen mot gresset før serven, tenkte jeg fortvilet, nei, ikke gjør det, ikke gjør det, det går ikke bra, du tåler å miste det poenget, ikke gjør det! – og kunne nesten ikke se på når han likevel gjorde det, og begynte å skjelle dommeren huden full, kanskje til og med kaste racketen hardt i bakken så den spratt flere meter opp igjen. Min identifisering med ham var så stor at jeg gråt hver gang han tapte, og klarte ikke å være inne, men måtte ut på veien, hvor jeg satt på fortauskanten og sørget over tapet med kinn våte av tårer.

Les Knausgård. Selv om alle sier det er bra, trenger ikke det bety at det er dårlig. Eller for mer om McEnroe, les Tim Adams´ bok. Eller McEnroes egen selvbiografi.

Glimt fra Melbourne

Pause i forelesningene, og jeg finner en brukbar online-stream fra Australian Open (via www.channelsurfing.net).

Akkurat nå spiller Youzhny-Gasquet, en våt drøm av en kamp for alle som liker enhåndsbackhander. Davis Cup-fans med god hukommelse vil huske at det var Youzhny som vant den avgjørende kampen mot Frankrike i Davis Cup-finalen i 2002. Så Gasquet er kanskje ekstra tent – og leder 2-1 i sett akkurat nå, og 2-0 i fjerde sett. Herlig mye bråk på tribunen, Marseillasen avsynges.

Ser ellers at Federer vant knepent mot Andreev. En hardtslående fyr som Andreev er en god test for Federer så tidlig. Men ærlig talt: Å tape et sett mot Andreev når man leder 5-3 og skal serve, lover ikke godt for fortsettelsen. Heller ikke 38 upressede feil og bare 29 vinnere for Federer.

Hanescu i neste runde er ingen walkover, men Federer kan ikke klage på trekningen framover. Kvartfinale mot Davydenko (enkel seier i dag) blir en må-se-kamp.

Og ja: Söderling sin exit mot Granollers var overraskende, men ingen bombe. Han var småskadet på høsten i fjor. Likevel er det litt rart at han kaster vekk en 2-0-ledelse i sett.

Ser at noen har ment at dekket er ganske langsomt i år. Hva sier dere andre?

Litt om damene: Ser at optimistiske Melanie Oudin røyk i første runde, 6-2, 5-7, 5-7 mot Kudryavtseva. Gøy at Ivanovic overlevde første runde. Dulko i neste runde kan bli tøft nok.

Jeg forlater Youzhny-Gasquet i det femte sett skal begynne. Youzhny reddet to matchballer på 5-6 i fjerde sett. Han avgjorde tie-breaket til 7-4 med det beste poenget så langt i turneringen: Gasquet var ved nettet og slo en backhand-smash til Youzhnys backhand-side. Russeren løpte diagonalt framover fra eget forehandhjørne ved grunnlinjen, og tok ballen langt utenfor banen: Løpende på vei bak dommerstolen slo han en rak backhand ned i Gasquets tomme forehand-hjørne. YouTube-materiale.

Her er Federer tidligere på dagen:
[picapp align=»center» wrap=»false» link=»term=federer&iid=7590426″ src=»a/6/7/0/2010_Australian_Open_7558.jpg?adImageId=9277035&imageId=7590426″ width=»500″ height=»338″ /]

De ville veddemåls kveld

Jeg har satt noen kroner på spillere med gode odds i Australian Open.

En tier på hver av disse spillerne som vinner av hele turneringen, med oddsen i parentes (og nei, pengene er ikke satset i alkoholinfluert tilstand):

• Tomas Berdych: 126 (ekstremt god odds, etter mitt syn, en tier her gir 1260 kroners gevinst)
• Jo-Wilfried Tsonga: 34
• Maria Sharapova 11

Den ukjente finalist

Om få timer kommer trekningen for Australian Open, og vi kommer alle (vel, den harde kjernen av tennisfans, i det minste) til å finstudere oppsettet for å spå finalister og vinnere.

I så fall er det viktig å huske dette: Det kommer ofte en dark horse i Australian Open. Noen ganger på damesiden (f.eks Amelie Mauresmo i 1999), og enda oftere på herresiden. I farten kommer jeg på disse overraskende finalistene de siste 15 årene:

1997: Carlos Moya. Var ganske ukjent da han møtte Sampras i finalen, mer merittert siden.
1999: Thomas Enqvist. Hans første og eneste GS-finale.
2001: Arnaud Clement. Karrierens høydepunkt for den lille mannen med solbrillene.
2002: Thomas Johansson. Stødig svenske som la opp i fjor, ingen andre GS-finaler i karrieren.
2003: Rainar Schüttler. Hvor ble det av deg?
2006: Marcos Baghdatis. Noen gode turneringer etter dette gjennombruddet, hvor han skremte Federer skikkelig i finalen.
2007: Fernando Gonzalez. Den variable chilenerens beste turnering.
2008: Jo-Wilfried Tsonga. Finalist etter blant annet å ha utspilt Nadal i semifinalen.

Av disse var det bare Johansson som vant finalen, i fire sett over Safin. Det var med andre ord et unntak fra regelen da Nadal slo Federer (nummer 1 og 2 på rankingen) i fjorårets finale. Skal vi tro statistikken, kommer en av forhåndsfavorittene til å vinne turneringen, over en spiller som ingen ser for seg i finalen.

Noen forslag til hvem det blir i år?

Melbourne i fare for Ferrero, Nalbandian ute

Juan Carlos Ferrero opplevde en ny skuffelse i dag, da han skadet ankelen i turneringen i Auckland. Kanskje mister han Australian Open også.

Fra før er David Nalbandian ute av Australian Open på grunn av skade.

Jeg lurer på hvor lenge disse to kommer til å holde på. Ferrero er en skygge av det han var for åtte-ti år siden, og det begynner også å bli en stund siden Nalbandian gjorde noe stort.

Oh, yes!

Roddick slo Stepanek i finalen i Brisbane (7-6, 7-6), og 50-lappen jeg satset gikk dermed inn. 1,40 i odds er ikke all verden, men greit nok: Totalt gikk jeg 10 kroner i minus på veddemålene på Nadal og Roddick.

Jeg var relativt tidlig oppe (en bonus ved å ha småbarn), og kikket på live-streamingen til bet365.com (krever at du er registert) mens jeg kuttet prim-skivene i småbiter.

Jeg fryktet et nytt surt tap i det jeg så Roddick serve for kampen på 5-4 i andre sett: Han spilte et elendig game, og Stepanek brøt tilbake i det Roddick slo en backhandpassering helt i bånn av nettet. Jeg lukket laptopen og gikk løs på kaffikoking, mens kampen murret i bakhodet. (Leste på nettet at Roddick faktisk ledet 4-0 i det settet).

Men så snudde han det, og vant kampen. Roddick tok én tittel i fjor. Nå har han alle forutsetninger for å overgå den statistikken.

Bildet er fra en double-kamp han spilte sammen med Blake i samme turnering, mot franske Chardy/Gicquel. Franskmennene vant senere turneringen.

[picapp align=»center» wrap=»false» link=»term=roddick&iid=7495125″ src=»b/0/a/2/Brisbane_International_2010_8363.jpg?adImageId=8896819&imageId=7495125″ width=»500″ height=»319″ /]