To søstre, to bandasjer

Jeg så det siste minuttet av finalen i WTA-sluttspillet mellom Serena og Venus i dag. Hver av dem hadde en bandasje på foten. Da Serena vant matchballen, så hun ut som en polfarer som hadde nådd endestasjonen: Mer lettelse enn synlig glede. Det er godt tennisåret slutter her. For damene, mennene skal spille i enda en måned…

Tre av kampene i sluttspillet ble vunnet fordi en spiller trakk seg med skade. Zvonareva kom inn for Safina, som spilte 10 minutter av turneringen. Så skadet Zvonareva seg, og Radwanska overtok for henne i siste kamp. Slitne, nå.

Men, å ja, det har jeg glemt å skrive om: Semifinalen mellom Venus og Jankovic var storartet! Venus vant 5-7, 6-3, 6-3. Venus var gledelig ofte ved nettet, Jankovic var gledelig offensiv og hadde sine sjanser tidlig i andre og trejde sett. En del feilslag fra begge, men mye vinnervilje og selvsagt en del teater – det var tross alt Jankovic som spilte, så vi fikk himlingen med øynene, de fortvilte øyekastene mot trenerbenken, armer i været i frustrasjon. De vanlige Jankovic-tingene, men det gjorde ingenting.

Her er bandasjesøstrene i aksjon i en doublekamp denne uka:

Åpent om semi, men ingen Safina

Kan vi håpe at Serena klarer å vinne WTA-sluttspillet? Jeg skriver håper fordi det allerede er klart at Serena kommer til å slutte året som verdensener. Det ville vært et passende punktum å vinne sluttspillet, og Serena har jo heller ikke vunnet noen andre turneringer i år enn de to Grand Slam-turneringene (Australian+Wimbledon).

Det er åpent hvem som tar den andre semifinaleplassen fra den gruppa. Dementieva har best sjanse – slår hun Kuznetsova, er plassen hennes. Taper hun, er det mer åpent, for da vil både Venus og de to russerne ha en seier og tre tap.

Serenas førsteplass ble avgjort da Safina måtte trekke seg med skade.  Jeg lurer på hvordan 2009-sesongen kommer til å prege Safina til neste år. Hun klatret til førsteplass i år, men uten å vinne en GS-turnering, og fikk mye kritikk fra blant annet Serena. Det siste halvåret har vært en katastrofe for Safina. Hun ble latterliggjort i Wimbledon-semifinalen mot Venus (tok 1 game) og spilte en elendig hardcourt-sesong i USA, med tredjerundetapet i US Open (mot Kvitova) som lavmål.

Safina har visstnok hatt vondt i ryggen i tre måneder. Det spørs om vi får se henne i Australian Open neste år. For å være ærlig, tror jeg ikke hun vil bli sterkt savnet dersom hun uteblir. Med både Clijsters og Henin tilbake, og Serena i revansjehumør etter US Open, kommer Australian Open uansett til å bli en turnering som lever. Uansett om Safina deltar eller ikke.

Bildet: Dementieva server ganske bra for tida.

Den beste kampen til nå

Tennis på tv:
Kim Clijsters – Venus Williams 6-0, 0-6, 6-4
Åttendelsfinale, US Open

For en kamp! Kim Clijsters spilte først et fantastisk sett. Så briljerte Venus. I begynnelsen av tredje sett brøt Clijsters Venus sin serve, og det var nok: I motsetning til mange andre damekamper, holdt Clijsters serven sin resten av kampen.

Venus hadde to breakballer i det siste gamet, men Clijsters var tøff i de avgjørende situasjonene. Dette var rask, flat hardcourt-tennis, med mange spektakulære dueller og selvsagt også en del feil. Som naturlig er når det går så fort som i denne kampen.

Venus spilte med en bandasje på størrelse med Østfold på venstre lår, men så ikke ut til å være plaget med det. Clijsters vant mange av poengene ved å dra Venus langt ut i backhandhjørnet. Hun leste serven til Venus godt til tider.

Det var gøy å se en kamp mellom to spillere med pokerfjes. Clijsters og Venus røper lite av hva de tenker, og får ikke furte-fjes selv etter dårlige slag, eller selv om de taper et sett 0-6. Clijsters har noen “come on!” etter gode poeng, det er alt. Utrolig imponerende at Clijsters presterer så godt i en så stor kamp etter to år utenfor konkurranse. Det er vel i uttrykket om sirkushester og sagmugg.

Jeg liker det ukompliserte ved Kim Clijsters. Hun spiller i klær som helt vanlige tennisjenter kunne brukt, hun har en effektiv teknikk og hun gauler ikke hver gang hun slår ballen.

Dameklassen har i år to soleklare publikumsfavoritter: Oudin og Clijsters. Uansett klarer jeg ikke helt tro på seier til Clijsters likevel. Serena Williams blir en større og større favoritt for hver runde, og jeg tror hun vinner til slutt.

Arven etter Seles

Marion Bartoli er mest kjent for seieren mot Justine Henin i Wimbledon 2007, en semifinale hvor Henin var storfavoritt. Bartoli tapte finalen mot Venus Williams det året. I går fikk hun revansje i finalen i Stanford, og det var Bartolis andre tittel for året. I de tre siste kampene (alle i tre sett) slo hun Jankovic, Stosur og Venus Williams. En pen bunt skalper.

Jeg fikk dessverre ikke sett den kampen. Bartoli skiller seg ut fra de andre topp 20-spillerne i verden, som en slags fattigmannsutgave av Monica Seles: Ikke spesielt elegant, slår med begge hender, tilsynelatende overvektig. Men veldig effektiv på gode dager. Steve Tignor har en god rapport på tennis.com:

The practice swings and boxing-style shuffles between points, the super-sized racquet, the hovering, mad-scientist presence of her father, the stories of her doing lunges off park benches an hour before a match: All of that distracts you from her greatest talent, the simple ability to time the ball.

Her er noen glimt fra kampen:

Fersk WTA-vinner: Rybarikova

Jeg har skrevet for lite om dametennis i det siste. Nå er det snart Wimbledon igjen, og det betyr vel at en Williams vinner igjen. Gjerne Venus, siden hun har spilt så dårlig/lite i det siste. Det pleier å være et godt tegn for hennes Wimbledon-innsats.

Jeg følger dårligere med på dametennisen, så navnet Magdalena Rybarikova hadde jeg ikke hørt før hun vant turneringen i Birmingham denne helga. Hun er 20 år, kommer fra Slovakia og dette var hennes første WTA-tittel. Etter Reuters sin rapport å dømme, har hun ikke historien med seg når hun skal prøve å fortsette framgangen i Wimbledon om en drøy uke:

She was junior Wimbledon runner-up in 2006 but, after two attempts in the main draw, has yet to progress past the first round.

Venus vant igjen

Jeg bør kanskje trekke tilbake mine sarkasmer mot Venus Williams, for hun vant ukens turnering i Acapulco. Williams avluttet 2008 med seier i WTA-sluttspillet, og har nå vunnet to turneringer i 2009. Det gjør hennes andrerundetap i Australia Open desto mer uforståelig.

Dette var Venus sin 41. turneringsseier.

Going loco

Venus Williams, French Open 2001

Venus Williams har nettopp vunnet sin tittel nummer 4o i Dubai. Tar hun en pause? Neida, hun drar rett til Acapulco i Mexico for å spille grusturnering! Og der er det helt supert, ifølge en ekstremt åpen og ærlig Venus (ja, jeg er ironisk):

Just today we were sitting thinking that is great to be here. I really enjoy Mexico. I have not even played yet, but it’s great.

Jeg lurer på hvor mye Venus får for å spille i Mexico. Det er nok en god del. Dette er et morsomt sitat:

I know I’m the big favorite but I don’t feel the pressure. I know I have to go out and do it well, for me, but also for the fans.

Og for turneringsledelsen, kunne hun lagt til. Venus Williams vil aldri være noen big favorite på grus, sånn jeg ser det, men det er fint at selvtilliten er på plass. Bare sju av hennes 40 titler er på grus, den siste for nesten fire år siden.

Enda en tapt hardcourt-mulighet

Det glemte jeg nesten å få med: Venus Williams tapte i tre sett mot Carla Suarez Navarro (6-2, 3-6, 5-7). Der forsvant min favoritt på damesiden. Venus Williams har ikke vunnet en Grand Slam-turnering på hardcourt siden US Open 2001, og ikke spilt en finale siden Australian Open 2003.

At Williams kaster bort en 5-2-ledelse i tredje sett mot en motstander som bare spiller sin fjerde Grand Slam-turnering, er utrolig. I sine Wimbledon-triumfer har Williams vist enorm mental styrke, men hun klarer ikke å gjøre det samme på hardcourt.

Jeg tror Venus og Andy vinner

Den første turneringsuka er over, og Andy Murray har bekreftet favorittstempelet i Australian Open med sin overbevisende start. Jeg hater egentlig begrepet “De fire store”, men synes det er ok å bruke om Nadal, Federer, Djokovic og Murray nå. Mange mener Murray er favoritten til Australian Open, og jeg er enig med dem.

Hvor mange ganger tidligere i historien har en spiller som IKKE har vunnet en Grand Slam-turnering, vært favoritt på forhånd? Jeg tror ikke det er så ofte. Sist gang var kanskje Nadal i French Open 2005, som han også vant. (Fun fact: Nadal har aldri tapt en kamp i French Open, og aldri spilt en femsetter der heller.)

Damene har også spilt ei uke med konkurransetennis, som jeg har skrevet skammelig lite om. Den store nyheten akkurat nå er at Maria Sharapova har trukket seg fra Australian Open. Ingen bombe, siden hun har vært ute med skade en stund. (På herresiden har Davydenko også trukket seg, så russerne er uheldige for tida.)

Azarenka og Dementieva vant hver sin turnering i årets første uke. Jeg holder akkurat nå Venus Williams som en liten favoritt i Melbourne. Hun knuste verdensener Jelena Jankovic i en oppvisningsturnering nettopp (6-2, 6-2), og hvis Venus noen gang skal vinne i Melbourne, er dette året å gjøre det. Og Serena skal heller aldri utelukkes.

I en WTA-tour som er skadepreget og full av spillere som kommer og går i toppen, er det godt at Williams-søstrene fortsatt holder på og vinner store turneringer.

18 russiske titler

Jeg har ikke skrevet noe om finalen i WTA-sluttspillet ennå. Fikk sett noen glimt av kampen i første sett, da Zvonareva så ut som en toppspiller, og var bestemt og effektiv mot Venus. Men Venus hadde det samme uttrykket som de beste har når de møter spillere som får til alt: Hun prøvde å henge med så godt hun kunne, og se om briljansen avtok.

Det gjorde den. Etter middag, puslespill-legging og bleieskift, kom jeg inn i kampen igjen i tredje sett, og kampen var på det nærmeste avgjort. Zvonareva himlet med øynene, beit seg i leppa og var mer lik den sammenbrudd-Vera vi alle kjenner så godt.

Anyway, kvinnesesongen er slutt, og titlene er fordelt. Hvis du vil ha et kart over maktbalansen i kvinnetennisen akkurat nå, så sjekk oversikten over hvem som vant i år. Nederst på sida finner du et søylediagram som forteller at de tre store landene nå heter Russland, USA og Serbia. Men det visste du kanske fra før.

Den beste russerinnen du ikke har hørt om

Vera Zvonareva er klar for semifinalen i WTA-sluttspillet, etter tre strake seire i gruppespillet. I gruppespillets siste kamp slo hun Jelena Jankovic i tre sett (2-6, 6-3, 6-4). Begge er klare for semifinale. Zvonareva er tidligere mest kjent for å være WTA-tourens største sippedronning, men det virker som hun er ferdig med den perioden nå.

Med denne seieren unngikk Zvonareva å møte Venus Williams, hun skal i stedet møte sin landskvinne Dementieva. Jankovic møter Venus.

Det merkes på spillerne at det nærmer seg sesongslutt. Ana Ivanovic (virus) og Serena Williams (mageskade) trakk seg begge fra dagens kamper.

Favoritt nå? Jeg tror Jankovic slår Venus, og at Zvonareva slår Dementieva. Så tror jeg Jakovic får revansje mot Zvonareva i finalen.

Venus vinner igjen

De ekstremt talentfulle er de mest irriterende. Du har helt sikkert gått i klasse med typen, eller kanskje sitter han ved siden av deg på jobb: Han som bare trenger å lese engelskglosene en gang for å få full score på prøven, røykeren som er klassens beste på 800 meter eller kollegaen som selger mest selv om han kommer sist og går først.

Jeg tipper de andre jentene på WTA-touren har det litt sånn i forhold til Venus og Serena Williams. De kan tilsynelatende falle så langt bak de bare vil på rankingen, drive litt med mote og litt med skuespill, og likevel vinne Grand Slam-titler når de vil. Begge har en GS-tittel fra 2008.

Venus slo Dinara Safina i kvartfinalen i Stuttgart denne uken. Safina er årets “late bloomer” på WTA-touren, med mange fine resultater. Arbeidsjentene fikk sin revansje da Duracell-kaninen Jelena Jankovic slo Venus, og møter Nadia Petrova i finalen. Jankovic kan fort ende året som nummer én.

Mer damenytt: Estland møter Danmark i finalen i Tokyo, når Caroline Wozniacki (dansk) møter Kanepi. Jeg venter spent på norske resultater i samme klasse, og håper i det minste at mine barn får se en nordmann/-kvinne i verdenseliten. Wozniacki kan ta sin tredje tittel for året.

Alt klart for damefinalen

Serena og Venus Williams har latterliggjort sine motstandere så langt i US Open. I dag blir en av dem utslått. Synd, men så lenge de ikke er nummer én og to i verden, risikerer de å møtes før finalen dersom de spiller i  samme turnering. Vinneren av den kvartfinalen (jeg tror på Venus) er storfavoritt til tittelen. Bra forhåndssak her.

Kjappe inntrykk fra en oppstykket kveld

Det har tatt sin tid, men jeg liker Andy Murray bedre og bedre. I natt så jeg første sett mot Wawrinka. Murray vant det 6-1. Skotten går som en mann med gangsperre mellom poengene, men så snart ballen er i spill, er Murray fantastisk rask og ikke minst uanstrengt på banen. Han går tlbake mye, og har slår hardt uten at det ser ut som han bruker krefter (se Nadal, Rafael). Murray er en elegant spiller som også er kanongod ved nettet.

Mot Wawrinka brukte han litt mye stoppballer i begynnelsen, men slapp unna likevel. Murray møter del Potro i kvartfinalen, og jeg tror skotten tar den kampen også. Vinneren av Murray-del Potro møter Fish eller Nadal.

Rafael Nadal tapte sitt første sett for turneringen mot Sam Querrey. Jeg fikk bare sett noen glimt av den kampen. Synes fortsatt Nadal spiller med for mye overskru for dette underlaget. Querrey ventet på at ballen skulle “komme ned”, og spilte med stor risiko. Nadals neste motstander er Mardy Fish, som er i kjempeform og server godt. Med amerikansk publikum i ryggen, har Fish en viss sjanse, tror jeg. Samtidig vet nok Fish at dette er hans ene store sjanse til å gjøre noe stort i US Open, og det kan være stressende kunnskap.

Det er sjelden damefinalen spilles midtveis i den siste uke, men kvartfinalen mellom Venus og Serena er uten tvil kampen mellom de to beste damespillerne. Jeg så første sett av Venus sin seier mot Radwanska, og når Venus sine grunnslag treffer på den måten, er det lite noen kan gjøre.

De siste kvartfinalistene blir klare i dag. Federer møter Andreev, Djokovic spiller mot Robredo.  Kveldskampen mellom Roddick og Gonzalez kan bli en klassiker. Mulig at jeg kikker innom den dersom dattera mi ikke sovner.

Tilbake fra ferie

Jeg er tilbake i heimen akkurat i tide til å følge innspurten av Wimbledon. De siste sju dagene er blit tilbrakt på ei hytte i Søgne, med skurrete varianter av TV2 og NRK som eneste TV-tilbud. Været har vært for bra til Wimbledon-kikking.

Det lille jeg har fått med meg, er semifinalene til Williams-søstrene. Begge var så overlegne i sine kamper at det aldri ble spennende. At Elena Dementieva er ranket over Serena og Venus på gras, er nok bare et utslag av britisk humor. Finalen mellom søstrene skal jeg kankje se, men jeg har ingen forhåpninger til den. Kampene mellom dem er som regel fulle av feil og små sammenbrudd. Den innbyrdes statistikken viser 8-7 til Serena. Jeg har en følelse av at Venus tar årets finale.

Apropos NRK, så har jeg likt Nachspiel-sendingene deres om kvelden. Min eneste lille klage er at de aldri viser trekningen. Det burde de gjort fra åttendelsfinalene og innover, sånn at folk vet hvem som møter hvem framover. Forresten glimrende med de små analysene som Øyvind Sørvald har innimellom settene i direktesendingene.

Jeg fikk sett deler av Federers kamp mot Safin i dag. Federer virker pigg. Jeg så Schüttler yppe seg mot Nadal i den andre semifinalen, som han selvsagt var sjanseløs i. Likevel var ikke Nadal spesielt imponerende i de glimtene jeg så mot tyskeren. Federer fikk bank mot Nadal i Paris for en måned siden, men jeg tror ikke det betyr så mye nå. Nadal klarer ikke å løpe opp så mange baller her. Federer får mer betalt for serven, og Nadals overskrudde baller spretter ikke så høyt. Jeg har en følelse av at Federer tar seks på rad, selv om jeg ikke vil sette store penger på det.

Serena – Venus. Federer – Nadal. Wimbledon-arrangørene er nok storfornøyde.

Et svakhetstegn for WTA-touren

Lindsay Davenport vant sin første turnering etter fødselspermisjonen. På veien slo hun verdenstreer Jelena Janovic og Daniela Hantuchova. Det er imponerende og gledelig for Davenport, men for dametennisen er det ikke noe godt tegn. Riktig nok er de fleste trøtte etter en sesong som begynner å gå mot slutten, men likevel;: Hva tar mest på, en fødsel eller en tennissesong?

Dametennis er noe helt annet enn herretennis. Kunne en mann gjort noe lignende som Davenport? Menn føder ikke, så spørsmålet blir litt søkt. Likevel tør jeg påstå at ingen vil kunne komme tilbake og vinne på samme måte. Det er veldig stor avstand mellom de beste og de halvgode på damesiden. De som slår hardt, vil alltid ha en sjanse på damesiden. Det er nok å se på årets Grand Slam-titler til Venus og Serena. Ingen av dem var høyt ranket da de vant, men de vil alltid kunne være outsidere fordi de har så mye mer tennis i seg (kall det gjerne talent) enn de andre på touren.

Samme med Davenport. Hun er treg, men hun server bra og slår hardt. Det er nok på damesiden, men det holder ikke i herretennis.

Davenport captures Bali crown

Skeiv fordeling

Dameklassen i US Open er i ferd med å bli akkurat så ubalansert som folk spådde. I øverste halvdel spilles Henin-Serena og Jankovic-Venus som kvartfinaler. Begge disse kampene hadde vært en fin finale, og kampene kunne vært fine semifinaler også.

I stedet kan bare en av dem nå finalen. I nederste del av trekningen er det Øst-Europa for full musikk: Når dette skrives har Kuznetsova, Chakvetadze, Szavay, Paszek, Peer og Radwanska sjanse til å nå finalen. Jeg måtte lese noen ganger før jeg klarte å stave navnene korrekt. Av disse har Kuznetsova vunnet US Open en gang før (2004), men siden den gang klart å etablere seg som en verdig arvtaker til Kim Cljisters´ stolte tradisjon med å svikte når det gjelder. De andre har aldri vært i nærheten av en GS-finale før.

Finalen kan bli like ensporet som de tre foregående på damesiden i år:
Serena – Sharapova 6-1, 6-2 (Australian Open)
Henin – Ivanovic 6-1, 6-2 (French Open)
Venus – Bartoli 6-4, 6-1 (Wimbledon)

Tett blant jentene

Det har vært skrevet atskillige megabytes om Federers femte strake tittel i Wimbledon, hans plass i historien og så videre. Venus Williams sin tittel fikk hun ha nesten for seg selv.

Hvis en gidder å sjekke, så er det et spennende kappløp på gang på damesiden. Spørsmålet er: Hvem av dagens aktive spillere kommer til å ha flest Grand Slam-titler når karrieren er slutt? Slik er stillingen i dag:

Serena Williams – 8

Justine Henin – 6

Venus Williams – 6

Maria Sharapova – 2

Amelie Mauresmo – 2

Jeg tror ikke Sharapova klarer å få fem GS-titler engang, men jeg tar henne med bare for gøy. Mauresmo kan muligens klore til seg en tittel til.

Serena har vunnet alle de fire store, og trenger minst kamptrening. Hun kommer garantert til å få et tosifret antall. Venus har vunnet US Open to ganger, men det er seks år siden forrige gang. Hun er 27 år, og jeg tror ikke hun kommer til å være i toppen mer enn et par år til. Kanskje en Wimbledon-tittel eller to er innen rekkevidde?

Henin har fire titler i French Open og en hver i Australia og New York. Hun har spillet til så mye mer, og dersom hun holder seg skadefri, bør hun ha en brukbar sjanse til å gå forbi Serena.

Sister act

Tennis på tv:
Justine Henin – Serena Williams 6-4, 3-6, 6-3
Kvartfinale, Wimbledon

Venus Williams – Maria Sharapova 6-1, 6-3
Åttendelsfinale, Wimbledon

Det var dette turneringen trengte. Etter halvannen uke marinert i britisk regn, kom to kanonkamper med Serena og Venus Williams i hovedrollene.

Jeg så bare deler av oppgjørene, men ofte er det nok til å få puls av en Williams-kamp. Som kampen mellom Sharapova og Venus. Venus viste Sharapova sine begresninger for all verden, og viste hvem av dem som har størst kapasitet. Venus var best i alt, og fikk Sharapova til å framstå som ekstremt endimensjonal.

Sharapova viste mye knytteneve og sendte bestemte blikk i begynnelsen av andre sett, men var stadig bakpå i sine egne game, og det var liten tvil om hvem som ville vinne.

Serena og Henin har en lang historie med kontroversielle kamper, mest berømt er semifinalen i French Open 2003. Serena tok andre sett, og i siste brøt Henin til ledelse 5-1. Første gang hun skulle serve ut kampen, var hun stø som en løvetann i stiv kuling. Så holdt Serena, før Henin servet det hjem.

Veien videre: Henin har praktisk talt gratisbillett til finalen (møter Marion Bartoli i semifinalen). Venus møter Kuznetsova i kvartfinale, og deretter Ivanovic eller Vaidisova i finalen.

Overkjøringer

Jeg har vært en stund borte fra denne bloggen nå, så det er på tide med en oppsummering av hva som har skjedd i verden siden sist. Det ble spilt fem finaler i helga, og alle endte med strake settsifre:

Haas slo Roddick 6-3, 6-2 i Memphis. Roddick har ikke vært spesielt god etter det knusende tapet for Federer i Australia. Haas på sin side har tydeligvis holdt formen. Som dere kanskje husker, fikk han skikkelig grisebank av Gonzalez i semifinalen i Australia, men mot normalt har Haas ikke gått i kjelleren av den grunn. Jeg synes ikke han er spesielt spennende å se på, men Haas kan være veldig effektiv på en god dag.

Youzhny slo Ljubicic 6-2, 6-4 i Rotterdam, og tok dermed sin første turneringsseier siden 2004. Han er et enormt talent med en av de vakreste backhandene i verden. Hvis han bare kunne vist talentet sitt mer i de store turneringene!

Monaco slo Di Mauro 6-1, 6-2 i Buenos Aires. Monaco har jeg bare sett i korte glimt fra French Open. Di Mauro kjenner jeg ikke til. Grusturneringer spilles året rundt, til glede for alle latinere.

Henin slo Mauresmo 6-4, 7-5 i Dubai. Hun har ikke spilt så mye i år, men dette viser igjen at Henin er blant de mest lett-trente spillerne i verden. Og jeg tenker all verdens tennisjournalister er glade for at de slipper å skrive Henin-Hardenne lenger. (Henin har som kjent skilt seg)

Venus Wiliams slo Shahar Peer 6-1, 6-1 i Memphis. Det imponerer meg kraftig. Jeg så Peer i fjor i French Open, og hun var en skikkelig fighter med god sikkerhet. Williams pleier å ha dårlige perioder i hver kamp, men i denne må hun ha truffet med alt.

Williams-søstrenes siste sukk?

Serena Williams er på vei tilbake. Det er synd at en så talentfull spiller virker så lite motivert for tennis som Serena har gjort de siste årene. Jeg ser på henne som en underdog i Australian Open, ikke noe mer.

Å tape er en ting, men å tape for 56-rankede Sybille Bammer i tre sett er et dårlig tegn. Min yndling Alicia Molik tapte også, mot Sania Mirza. Håper Molik kan få en god sesong, bare å se henne serve er jo grunn alene til å se henne spille.

Samme dag meldes det at Venus Williams har trukket seg fra Australian Open.

Hvorfor spiller ingen serve og volley?

Jeg nyter sola og skriver lite på den spillefrie dagen i Wimbledon. Men Peter Bodo har mange smarte tanker om hvorfor nesten alle prøver å vinne Wimbledon fra grunnlinja.

Spillere som går til nettet, stresser motstanderne nok til å gjøre det godt i Wimbledon, framholder Bodo. Han trekker fram Lisa Raymond (som hadde Venus Williams (bildet) i knestående) og Max Mirnyi (som slo ut min dark horse James Blake) som eksempler fra turneringen så langt.

Særlig trekker han fram Marat Safin, som er en av de beste serverne i verden. At han ikke gikk mer til nettet mot Fernando Gonzalez, er et mysterium for Bodo. Les mer i hans alltid lesverdige blogg.

Sterke damer ute av dansen

Tre av de store navnene på damesiden har allerede trukket seg fra Wimbledon: Serena Williams, Lindsay Davenport og Mary Pierce. De to førstnevnte har vunnet turneringen før, men jeg tror ingen av dem kommer til å dominere sporten igjen.

Årets Wimbledon for damer har ingen klar favoritt. Venus Williams vant i fjor, men jeg tror det var mer et siste livstegn enn signalet om gjenvunnet storhet. Clijsters ser ut til å bry seg minimalt om tennis for tiden. Spesielt sjokkerende var hvor likegyldig hun svarte etter å ha tapt semifinalen i French Open. Sharapova vant i 2004, og ligger på høyt på rankingen. Likevel har hun manglet gutsen til å avgjøre de viktige kampene i tiden etter Wimbledon-triumfen. Resten av russerne? Tja, jeg har alltid sans for Kuznetsova.

Justine Henin er den beste tennisspilleren på damesiden, samme hva rankingen sier. Spørsmålet er hvor mye French Open-seieren har slitt henne ut. Fysisk er hun neppe preget av turneringen (hun vant alle kampene i strake sett). Har hun klart å nullstille seg i hodet (hvilken herlig sportsklisje!), skal de andre få problemer. Da kan Henin bli den første side Steffi Graf som vinner French Open og Wimbledon i samme sesong.

Venus hevnet Wimbledon

Tennis LIVE:
Venus Williams – Karolina Sprem 7-5, 6-3
3.runde, French Open
Court 1, Roland Garros

Det er når du ser spillere som Karolina Sprem, at du forstår at Williams-søstrene ikke lenger er i en egen tungvektsklasse. Vevre Sprem fra Kroatia er ikke like stor og sterk som Venus Williams, men grunnslagene hennes var av samme kaliber.

Grunnen til at Sprem ikke er en toppspiller, er at hun sjelden klarer å holde samme høye kvalitet gjennom en hel turnering, og heller ikke gjennom en hel kamp mot en seig motstander som Williams. Hun klarte det i Wimbledon for to år siden, da hun vant delvis takket være en grov dommerfeil.

Det mest slående med Venus på nært hold, er den enorme rekkevidden. Hun løper opp baller som andre ville gitt opp. Det er som regel lite eleganse over spillet hennes, men det får jobben gjort. Sprem var utrolig konsentret, med masse små ritualer før hver ballveksling, og yppet seg i første sett. Det andre ble mye enklere for Williams.

Til denne kampen hadde vi fått krembilletter på svartebørsen. To usedvanlig hyggelige tennisfans fra Strasbourg (jeg praktiserte min haltende fransk i pausene) solgte dem til oss for 40 euro. Det er 1.50 euro mer enn de originalt kostet, eller 15 kroner mer, om du vil.

Dermed satt vi på rad sju, innenfor det aller helligste området på tribunen. Tre meter til venstre satt Venus sin velkjente trenerpappa Richard. To rader bak ham satt to fyrer som må ha vært trenerne til Sprem. Hun fikk regelmessig tips fra dem, og hun kikket mot dem etter mange av ballvekslingene. Hadde dommeren skjønt kroatisk eller hatt blikket på dem litt oftere, ville Sprem fått advarsel for coaching.

Viktig mental seier for Hingis

Jeg fikk dessverre ikke sett Martina Hingis sin seier mot Venus Williams i Roma, 0-6, 6-3, 6-3. Williams tok det første settet på 22 minutter, og det må være en skikkelig opptur for Hingis å snu en slik kamp.

Williams har riktig nok aldri vært noe naturtalent på grus, i motsetning til Hingis. Spenningmomentet før French Open er hvordan Hingis vil bli tatt imot i Paris, og ikke minst hvilke forventninger hun har til seg selv. Jeg kan vanskelig tro at Hingis taper før kvartfinalen. Men skal hun bli mester i Paris, sju år etter den famøse finalen mot Steffi Graf, må hun nok slå et par russere på veien.

Dinara Safina er en av dem. Hingis møter henne i finalen i dag. Får neppe sett den heller. Utfallet er helt åpent. Se ikke bort fra at Safina synes det er noe spesielt ved å møte Hingis, og at nervene tar henne.