Nytt kapittel av Federer-Roddick

Selv i turneringer hvor Andy Roddick har sett ut som en verdensener og Roger Federer noe helt annet, har Federer vunnet kampene mellom dem. I Miami har Roddick slitt og Federer cruiset til kvartfinalen mellom dem i natt, så jeg kan vanskelig se hvordan Roddick skal vinne denne gangen. Han kan håpe at Federer sin fysiske form ikke er helt i hundre ennå, men likevel vil det være en stor overraskelse om Roddick vinner.

Allerede klare for semifinale er Tomas Berdych og Rafael Nadal. Spanjolen ble utspilt i forrige uke mot Djokovic. Nå er Djokovic for lengst ute av turneringen, og Nadal er fortsatt med. I kvartfinalen nedkjempet Nadal sin gamle rival James Blake for andre turnering på rad, og det må gjøre godt for selvtilliten.

Berdych er også tilbake i gammel form, og tennisen trenger uforutsigbare folk som ham. Tsjekkeren slår mye feil på sitt verste, men på sitt beste er han en skummel slagmaskin. Nadal vinner dersom han klarer å gjøre ballvekslingene lengst mulig. Berdych må håpe at han knocker Nadal ut med sine harde, flate slag.

Haas fikk has på Roddick

Tennis på tv:
Tommy Haas - Andy Roddick 6-4, 6-4
2. runde, Indian Wells

Overskriften er atskillig tørrere enn denne kampen var. Roddick er seinvinterens store spiller, med to titler og store skalper i beltet etter Australian Open. Mot Haas virket han trøtt og lei.

Slutten av første sett viser noe av det jeg liker ved tennis: Selv om Roddick hadde spilt best og holdt serven sin lettest, betydde det ingenting, for Haas holdt seg inne i kampen med god serving. Så fikk Haas en breaksjanse - én sjanse i hele settet! - og tok den. Så servet han ut settet og spilte et solid sett nummer to.

Det er en stund siden jeg så Haas spille sist. Jeg husker ham som en mekanisk slagmaskin. I dag var han mye mer enn det. Haas hadde en enkel taktikk: Få Roddicks serve tilbake i spill og mal på backhanden hans. Haas ga Roddick null fart i slagene han sendte til amerikanerens backhand, så Roddick måtte gjøre noe kreativt med dem. Det endte ofte med feil. På 5-4, 15-0 i første sett spilte Haas en noe heldig løpende backhand-stoppball som Federer ville vært stolt av. Da han brøt til 4-3 i andre sett, gjorde han det med to fine backhand-passeringer ned langs linjen. Tyskeren ertet Roddicks backhand gjennom hele kampen.

Roddick kjeftet mye på seg selv, og har nok godt av en pause før Miami-turneringen. Gøy å se Haas gjøre det bra igjen. Han har kvittet seg med det lange håret og den bakvendte capsen, og mer trengs ikke for å sanke noen sympatipoeng hos meg.

Federer hadde kyssesyke

Roger Federer hadde kyssesyke i begynnelsen av sesongen. Det kan forklare hvorfor han virket så uinspirert mot Djokovic i Australia.

Andy Roddick brukte formiddagen på å slå Feliciano Lopez i finalen i Dubai, og er en sterk utfordrer til Masters-turneringene i Indian Wells og Miami som begynner øyeblikkelig. Det var Roddicks andre tittel på kort tid.

Og mens vi er inne på New York Times-lenker, så sjekk denne gode guiden til ulike underlag i tennis. New Yorkerne begynner også å forberede seg på oppvisningskampen mellom Sampras og Federer i morgen.

Roddick tilbake i toppen

Andy Roddick slo Rafael Nadal i kvartfinalen i Dubai. Samtidig ble det kjent at Jimmy Connors har trukket seg som trener for Roddick. Det virker som begge er fornøyd med det. Både Roddick og Connors er intense fyrer, så det er vel grenser for hvor lenge de kan holde sammen.

Kjeftesmelle

Mye snakk om Andy Roddick for tiden. Han fikk mye tyn da han skjelte ut Kei Nishikori i japanerens første kamp etter seieren i Delray Beach. Roddick om hendelsen:

Things were happening for him without him thinking so I wanted him to think about other stuff and not how well he’s playing. There was nothing personal in it. He’s probably not that happy with me for doing that. But I don’t need any young friends.

Les den siste setningen en gang til. Når Roddick begynner å skjelle ut 18-åringer ranket på 200-tallet i verden, tyder det på en selvtillit som får plass i en fyrstikkeske. Roddick er en smart fyr som kanskje innser at karrieren er på en ubønnhørlig, men slak nedtur. Likevel, det er så latterlig å holde på sånn. Hadde vært stiligere hvis han prøvde seg med utskjelling av en toppspiller i stedet. Å skjelle ut Kei Nishikori er som når sjetteklassinger går løs på førsteklassinger - ynkelig.

Tennis-X.com: Ruthless Roddick plays to win
CNN/SI: Mailbag

En vidåpen halvdel

Andy Roddick er ute av Australian Open, takket være Kohlschreiber fra Tyskland. Tyskeren med det lange etternavnet vant en turnering uken før AO begynte, men likevel er det en overraskelse. Roddick pleier å slå spillere som er ranket langt under ham, særlig på hardcourt.

Resultater betyr at nederste del av trekningen er ganske åpen. Rafael Nadal har en tilsynelatende enkel vei til semifinale, og har brukt lite krefter til nå. Nadal spiller neste runde mot Mathieu fra Frankrike, og deretter vinneren av Nieminen-Kohlschreiber. Jeg tror de to sistnevnte kommer til å slite hverandre ut, og bli enkel mat for Nadal i kvartfinalen.

Nadals semifinalemotstander klarer jeg ikke å bestemme meg for. Uansett blir det to herlige nasjonsdueller i neste runde der: Russerne Youzhny-Davydenko og franskmennene Tsonga-Gasquet. Jeg har alltid likt Youzhny sin silkemyke stil, og dersom han tar seg til semifinale mot Nadal har han absolutt en sjanse.

Jeg tror Gasquet tar seg av Tsonga. Gasquet er en mye mer komplett spiller. Før eller seinere kommer han til å repetere semifinalen fra Wimbledon, og kanskje overgå den. En kvartfinale mellom Gasquet og Youzhny vil inneholde så mange lekre backhander at alle med opptaksutstyr bør sitte med fingere klar på rec-knappen.

Blake og Roddick henter hjem cupen

USA vant de to første oppgjørene i Davis Cup-finalen mot Russland. Roddick slo Tursunov og Blake slo Youzhny. Amerikanerne spiller på hjemmebane i Portland (som var sentral i mitt Ticket to ride-nederlag i går kveld), og trenger bare vinner en av de tre siste kampene for å ta hjem pokalen. De har ikke hatt den siden 1995, da Pete Sampras sto for en av tidenes bragder borte mot nettopp Russland.

Dersom amerikanerne klarer å rote vekk dette, skal jeg personlig krysse russergrensen på ski og dra sørover til Moskva for å gratulere dem. Russerne stiller med et lag i oppløsning. Davydenko er deres beste spiller, men ble droppet av treneren like før første kamp. Safin er som alltid en løs kanon. I sin beste form kunne han slått både Roddick og Blake, og ingen vet helt når Safin er i form og ikke. Det spiller uansett ingen rolle her, for Safin er ikke med på turen til Portland.

Akkurat nå spiller brødrene Bryan mot Andreev og Davydenko.

Les ellers de gode rapportene fra hedersmennene Steve Tignor og Peter Bodo hos Tennis.com.

Semifinalistene er klare

Gruppespill i tennis har sine fordeler. Det sikrer at publikum får se spillerne mer enn en kamp, og det gir spillere som har tapt en kamp, en sjanse til å avansere likevel.

Svakhetene ved systemet har også blitt demonstrert i WTA-sluttspillet og det pågående ATP-sluttspillet: Det er en stor fare for at en eller flere kamper blir verdiløse fordi utfallet av gruppespillet er gitt. Før den siste kampen i gruppen Federer-Roddick-Gonzalez-Davydenko var det klart at Federer og Roddick kom til å spille semifinale. Seierherren kom til å vinne gruppen og dermed møte Nadal.

Federer slo Roddick som vanlig, 6-4, 6-2. Dermed møtes verdens soleklart to beste spillere i den ene semifinalen, Federer og Nadal. Federer har klart å gjøre seg selv til underdog i sluttspillet, etter noen dodgy resultater i slutten av sesongen (stikkord: David Nalbandian) og det innledende tapet for Gonzalez. Mot Roddick servet han 84 prosent førsteserver, slo 33 vinnerslag og 13 upressede feil. Da er det ingen som matcher ham.

Etter kampen sa Federer at han så fram til å møte Nadal. Det kan virke arrogant, men den gode innbyrdes statistikken i fordel Nadal (8-5) skjuler det faktum at han ikke har slått Federer på noe annet enn grus siden mars 2006. Kampen avhenger av Federers form: Spiller han som mot Roddick, vinner han. Spiller han som mot Gonzalez eller Davydenko, har Nadal en god sjanse. Uansett er det bra for sporten at Nadal og Federer møtes i store sammenhenger. (Fun fact: Federer og Nadal møtes nå for 14. gang. Det er like mange ganger som Borg møtte McEnroe.)

Kjapt spørsmål: Hvilken spiller har i 2007 omsatt flest breaksjanser i motstanderens serve, vunnet flest games hvor motstanderen server og vunnet flest poeng på motstanderens andreserve? Mine damer og herrer: David Ferrer. Hvis du lurer på hvordan denne nokså ukjente spanjolen har havnet i ATP-sluttspillet, er det bare å ta en kikk på ATP sine statistikk-sider. Ferrer ligger dessuten på tredjeplass på listen over antall poeng vunnet når han har fått motstanderens førsteserve tilbake.

Ferrer spiller semifinale mot Andy Roddick, som er blant de beste i serve-kategoriene: Antall ess (3.plass), antall poeng vunnet på andreserve (3.plass) og antall vunnede servegames (2.plass). Du trenger med andre ord ikke være trollmann for å spå at Roddick sin serving kommer til å bli avgjørende i kampen mot Ferrer. Blir det en lang kamp, har Ferrer mer i tanken.

Sjekk den effektive gjennomgangen av tingenes tilstand på de offisielle Masters-sidene.

Ett sett og bort med Berdych

Andy Roddick kan ikke skylde på kondisen dersom han skulle tape kvartfinalen, hvor han sannsynligvis møter Roger Federer. Roddick har spilt fire kamper og ennå ikke tapt et sett. Jeg hadde trodd at Tomas Berdych kunne gitt ham kamp i åttendelsfinalen, men tsjekkere trakk seg med skade på 0-2 i andre sett, etter å ha tapt det første 6-7.

Berdych kom også til åttendelsfinalen uten å ha tapt et sett, likevel leser jeg på debattsider at Berdych trakk seg fra kampen mot Roddick på grunn av trøtthet (eller hvordan man nå oversetter det engelske ordet fatigue).

Roddick har spilt på seg en del selvtillit så langt. Men motstanden har ikke vært så sprek. En gammel amerikaner (Gimelstob), en søramerikaner (altså grusspesialist, Acasuso), en gammal svenske (Johansson) og nå Berdych som bare spilte et drøyt sett.

Tynn amerikansk rekruttering

Hvem blir den neste amerikanske mannen som vinner US Open? Andy Roddick vant sist, i 2003. Han var i finalen senest i fjor, men ser mer og mer ut som en has-been. Da Roddick slo gjennom i 2001, var det med et enkelt, men effektivt spill: Verdens hardeste server og en monster-forehand.

Nå har det gåt fire år siden hans eneste Grand Slam-tittel, og Roddick klarer ikke lenger å knocke ut de beste spillerne på den måten. Roddick har alltid vært best på hardcourt. Til nå i år har han tapt i strake sett mot både Federer (AO), Nadal (Indian Wells) og Djokovic (Montreal) på hardcourt. Roddick må sannsynligvis slå to av disse for å vinne US Open igjen. Dessuten er ikke Roddick så bunnsolid mot de dårligere spillerne som han var før.

James Blake vant en tittel tidlig i år (Sydney), men har spilt svakt etter det. Blake blir 28 år i desember. Få spillere har vært så gamle når de tok sin første Grand Slam-tittel. I farten kommer jeg bare på Andrez Gomez (French Open 1990).

Neste amerikaner på ATP-rankingen er Mardy Fish (51) og deretter Vince Spadea (58). De har vært med i årevis, og aldri oppnåd noe særlig.

Mitt tips: Williams-søstrene redder dagen for de amerikanske fargene.

15-1

Overskriften sier vel det meste om styrkeforholdet mellom Roger Federer og Andy Roddick/Thomas Johansson. Roddick er den eneste som har klart å slå Federer, for to år siden. Federer har vunnet åtte kamper mot Roddick, sju mot Johansson.

Treerbanden

Når var siste gang alle semifinalistene for menn i en Grand Slam har minst en slam-tittel på merittlisten fra før?

Spørsmålet kvernet i bakhodet under onsdagens oppvask ved kjøkkenbenken, etter at det ble klart at
Roddick (vinner USO 2003),
Johansson (AO 2002),
Hewitt (USO 2001, W 2002)
og Federer (jeg gidder ikke ramse dem opp) sto igjen.

Svar: Årets åpne australske mesterskap. Der spilte Federer, Roddick og Hewitt semifinale, det samme gjorde Marat Safin (vinner USO 2000). De tre førstnevnte er i ferd med å få litt av den samme posisjonen som McEnroe, Borg og Connors hadde rundt 1980: Når det nærmer seg slutten av de store turneringene, er de med.

Federer møter Hewitt igjen. Ingen av dem avga sett i kvartfinalene sine. Federer har slått Hewitt så mange ganger på rad at det omtrent ikke er spenning knyttet til kampen. Hewitt må gjøre alt perfekt og håpe at Federer har en elendig dag.

Roddick møter Johansson. Amerikaneren overlevde nok en femsetter i kvartfinalen, svensken feide Nalbandian av banen i sin kamp. Svensken har med andre ord en gyllen sjanse her.

Snadder-dueller i fleng

Wimbledon går inn i sin andre uke, og dermed kommer kremkampene tettere. Her er høydepunktene i åttendelsfinalene:

Menn:
Mirnyi - Johansson: Svensken er erfaren på gras. Han server godt, og har god backhand og mye rutine. Rutinen har Mirnyi også, men han er avhengig av å serve på sitt beste for å ha en sjanse. Mye avhenger av hvor rask banen er. Tips: Johansson i fire sett.

Nalbandian - Gasquet: Denne skulle jeg gjerne sett. Nalby har spilt finale i Wimbledon (2002), men er mye bedre nå. Han har et meget ufortjent stempel som kjedelig, det er bare tull. Nalbandian sitt forehand/backhand-par er blant de fem beste på touren. Jeg tror det er nok til å kverne Gasquet i stykker dersom kampen blir lang.

Coria - Roddick: Denne kampen kommer til å bli forutsigbar. Mer enn tre ballvekslinger: Coria vinner poenget. Tre ballvekslinger eller mindre: Roddick vinner poenget. Hvis Coria klarer å nøytralisere serven til Roddick, har han en meget god sjanse, og Roddick har vært langt unna sitt beste. Mulig skrell her!

Federer - Ferrero: Sistnevnte har en brukbar statistikk mot verdenseneren, men mye rart skal skje om han vinner på gras. Likevel bør Federer skjerpe seg, for Ferrero er en sulten spiller i sin beste alder, på vei tilbake fra skyggenes dal. Jeg gir Ferrero en liten sjanse, men tror Federer klarer det i fire sett.

Damer:
Davenport - Clijsters: Oh yes. Revansjetid etter Clijsters sitt flaue tap i Paris for fire uker siden. Davenport kan virkelig spille på gras (vinner 1999, finale 2000). Clijsters kan spille overalt hun også - underlag betyr generelt mindre på damesiden - og vil være maks tent for å slå ut den gretne amerikaneren. Clijsters i tre sugende sett.

Myskina - Dementieva: Finalemotstandere i Paris 2004, hvor Dementieva servet enda verre enn vanlig. Umulig å spå utfallet her, jeg har en følelse av at Dementieva får sin revansje.

Roddicks lykkelige dag

De fleste skriver om Henin sitt overraskende tap, men den andre store storyen fra Wimbledon i dag er Andy Roddick. Han vant sin kamp greit, men viktigere var det at konkurrentene ikke gjorde det. Karlovic er ute. Søderling er ute. Ljubicic er ute.

Tim Henman kreket seg til andre runde med et nødskrik, og stort farligere motstand får neppe Roddick på vei til semifinalen.

Roddick vant meningsløs kamp

Tennis på tv:
Andy Roddick - Gael Monfils 6-3, 7-6
Semifinale, Paris Trophy

Paris Trophy er en oppvisningsturnering som spilles på en snobbete klubb i Paris. Den må ikke forveksles med French Open, som begynner neste uke.

I stedet for å spille mot de beste (som er med i Düsseldorf nå), velger Andy Roddick å delta i en meningsløs turnering i Paris. Han får føling med byen, men jeg skjønner virkelig ikke hvilke andre argumenter han har for å delta. Penger, kanskje?

Paris Trophy er så obskur at resultatene derfra ikke vises noe sted. Av merkelige grunner ble Roddicks kamp mot Gael Monfils vist på Eurosport. Et oppgjør mellom to upolerte spillere med traurige backhands og rustne volleyer, men plenty av forehand-dunking og raske server.

Roddick vant 6-3, 7-6 (5). Han ser bedre trent ut enn noen gang, men spillemessig ser han fortsatt litt fortapt ut på grus til tider.

Selv om det er populært å mobbe Roddicks manglende grasiøsitet, kan ingen ta fra ham at forehanden hans fortsatt skremmer 95% av motstanderne. Kampens beste poeng kom på 2-2 i tiebreaket. Roddick kom løpende langt på etterskudd på forehand-siden, men likevel fyrte av en forehand ned i beina på Monfils, som ventet ved nettet.

Forfjamset satte Monfils ballen i nettet.