Verdens ivrigste tennispensjonist

Pete Sampras brukte visstnok en ny Wilson-racket i oppvisningskampen mot Federer. Til å være en tennispensjonist, er Pete veldig opptatt av utstyret. Jeg synes det var et fint stunt i tennisens navn å møte Federer i Madison Square Garden. Det kommer mer: Sampras skal spille mot David Nalbandian og Marcelo Rios senere i år.

Federer er en ting. Men hva er egentlig poenget med at Sampras spiller mot Haas, Safin, Rios og Nalbandian i oppvisningskamper? Sampras var alltid mediesky som spiller, men nå reiser han land og strand rundt for å spille meningsløse kamper mot spillere som ikke kommer til gå inn i historien med gullskrift. Synes han det er for lett match i seniortouren hvor han har spilt en del?

En overraskende natt

Med junior foran Barne-TV (Pingu er en favoritt) er det på tide å oppdatere seg på nattens hendelser i Melbourne. Overraskelser i kø: Tsonga slo Gasquet, Ferrero slo Nalbandian lekende lett (what!?), og Nieminen slo ut Kohlschreiber. Hm, Kohlschreiber slo ut Roddick i forrige runde. Ferrers seier over Spadea var det eneste resultatet jeg ville spådd på forhånd.

Før turneringen ble Nalbandian nevnt som en outsider, etter at han viste kanonform i Paris og Madrid i slutten av 2007. Å tape 6-1, 6-2, 6-3 mot over the hill Juan Carlos Ferrero er en stor skuffelse for argentineren.

Alt dette skjer i Rafael Nadals halvdel av trekningen. Dersom spanjolen noen gang skal få et gjennombrudd i en hardcourt-slam, er dette året og stedet å gjøre det.

Noen ord om banene

Mitt tenniskanalfrie liv går mot en slutt. Håper jeg. Mitt lokale telefoni-/tv-/nettselskap, som jeg ikke skal gi gratisreklame ved å navngi, er i ferd med å legge sine raske linjer på Storhaug, Stavangers siste digitale bakevje. Så i løpet av våren får jeg nok sett mer tennis.

Inntil videre nøyer jeg meg med nedlastinger av høydepunkt på nettet. De finnes, og de er gode. I dag så jeg ti minutter av Federer-Santoro, og det var selvsagt festlig. Santoro er musen mot katten Federer, en underholdende lek som alle vet hvordan kommer til å ende. Federer ser solid ut, og han har brukt minimalt med krefter så langt.

Banene i Melbourne skulle være raskere i år, men det klarer ikke jeg å se at de er. Ballene fyker ikke ut av banen, men de spretter ganske lavt. Hvem liker slike forhold? Jeg vet om én: David Nalbandian. Han er i Federers halvdel av trekningen.

Ni delt på fire

Snakk om killeravslutning. Jeg tror hele topp 10 i verden er glad for at David Nalbandian hadde et totalt sett for svakt 2007 til å spille ATP-sluttspillet i Shanghai (de kvalifiserte er Federer, Nadal, Djokovic, Roddick, Davydenko, Ferrer, Gonzalez og Gasquet). For i går vant Nalbandian nok en Masters-turnering, da han slo Rafael Nadal 6-4, 6-0 i Paris. Hvor ofte taper Nadal sett 0-6? Nalbandian vant også i Madrid for noen uker siden, og er definitivt formspilleren i verden.

MEN: Nalbandian er nummer ni på ATP-rankingen nå, og blir med til Shanghai som første reserve i tilfelle noen der blir skadet.

Dermed er de ni Masters-turneringene unnagjort. Disse vant:

Nadal: Indian Wells, Monte Carlo, Roma
Djokovic: Miami, Montreal
Federer: Hamburg, Cincinnati
Nalbandian: Madrid, Paris

Nadal våkner til liv

Jeg lurer på hva bookmakerne ville gitt deg i odds dersom du for tre uker siden satte penger på at David Nalbandian ville vinne de to siste Masters-turneringene. Han hadde et miserabelt 2007 fram til Madrid-turneringen. I morgen kan det skje: Argentineren møter Rafael Nadal i finalen i Paris. Nalbandian påførte Nadal et meget stygt tap (6-1, 6-2).

Det er også en fin oppreisning for Nadal, som jeg ga litt tyn for noen dager siden. Med seier vil Nadal utligne Federer sine sju titler fra 2007. Det hadde vært stilig om de møttes i finalen i ATP-sluttspillet. Akkurat nå virker det mest sannsynlig at Nadal klarer sin del av avtalen.

Forresten: Jeg leser at tribunene i Paris er nesten folketomme under mange av kampene. Høsttur neste år, anyone?

To strake for Nalbandian

David Nalbandian slo Roger Federer for andre gang på kort tid. Han vant 6-4, 7-6 i Paris, og finalen i Madrid nylig. Dermed har Nalbandian to seire mot Federer i år. Det har også Guillermo Canas og Rafael Nadal.

Nadal er verdens beste på grus, og den mest dominante grusspilleren siden Bjørn Borg. Dessuten er han keivhendt og slår med en enorm overskru mot Federer sin sårbare backhand. Så jeg klandrer ikke Federer for de stadige tapene mot spanjolen.

Nalbandian og Canas derimot, er en helt annen sak. Ingen av dem er i nærheten av verdenstoppen. Men begge slo Federer på raske dekker i store Masters-turneringer: Canas i Indian Wells og Miami, Nalbandian i Madrid og Paris. Dette er hardcourt-turneringer. Hardcourt er Federer sitt beste underlag (bortsett fra gras, som jeg nesten ikke regner med).

Hva har Canas og Nalbandian felles som plager Federer? Begge er stabile fra grunnlinjen. De spiller med stor sikkerhet samtidig som de har god fart i ballen. De er gode til å holde lengde på grunnslagene, de er brukbart raske og får inn mange førsteserver. Ingen av dem er særlig kreative. De tvinger Federer til å finne på noe. Det liker Federer vanligvis, men han hater å møte slike spillere når han selv har en dårlig dag. Federer hadde tidlig i karrieren store problemer mot Hewitt og Agassi. Han lærte å slå dem etter hvert som han selv ble mer stabil, men på dårlige dager er Federer sårbar fra grunnlinjen.

Når det er sagt, så er ikke Nalbandian og Canas sitt beste nivå i nærheten av Federers. Dersom Federer er i slag, blir begge hakkemat.

Karlovic var ikke noe blaff

Ivo Karlovic var helt ukjent da han servet Lleyton Hewitt ut av Wimbledon i 2003. Hewitt var tittelforsvarer det året.  Kroaten er beviset på at en enorm serve fortsatt tar deg langt i tennis.

Så langt i år har han slått 1234 ess. Det er mindre enn Goran Ivanisevic sin rekord fra 1996, men snittet er høyere: 20 ess per kamp, mot 15 for Ivanisevic. Begge er kroater, og det er også den lange staken Mario Ancic. Hva er det de dytter i barna sine i Kroatia?

Karlovic spiller akkurat nå i Basel, hvor han slo ut James Blake i andre runde. Karlovic har to titler i årets sesong, og ingen liker å spille mot ham, særlig på raske dekker.

David Nalbandian var også et ukjent navn da han spilte seg til Wimbledon-finalen i 2002. I likhet med Karlovic har han vist at han var mer enn et engangsfenomen. Han vant Masters-turneringen forrige uke i Madrid, men tapte i første runde mot Stanislas Wawrinka. Nalbandian er sjelden god i mer enn en uke om gangen.

Årets beste spiller heter kanskje ikke Roger Federer

Det er nok heller Justine Henin. Hun er i alle fall veldig nær å gå forbi Federer i mine øyne. I helgen vant Henin sin niende tittel for året. Federer klarte ikke å vinne turneringen i Madrid, men tapte igjen for sin tidvise bøddel Nalbandian. (Argentineren Nalbandian slo de tre øverste spillerne på vei til tittelen - Nadal, Djokovic og Federer. Sterkt. Men jeg tror både Nadal og Djokovic begynner å bli slitne nå. Nalbandian på sin side har hatt et dårlig år fram til Madrid, og er nok atskillig sultnere akkurat nå.)

Federer sine tre Grand Slam-titler er det som holder ham foran Henin. Federer vant tre av de fire Grand Slam-turneringene. Hans ene tap kom mot Nadal i finalen av French Open, og det er ingenting å skamme seg over. Henin sto over Australian Open (det var rundt skilsmissen hennes) og vant French Open og US Open. Tapet for Bartoli i Wimbledon er det ene store stygge minuset på Henin sin 2007-statistikk.

Damene har bare dilldall igjen før slutspillet i november. Herrene spiller Masters-turnering i Paris like før ATP-sluttspillet.

Tennis-x.com: Nalbandian Foils Federer to Cap Incredible Week in Madrid

Vakker bruk av verb

Jeg leser mye som jeg synes er veldig godt skrevet, litt mindre som jeg synes er kanongodt skrevet, og i noen få tilfeller leser jeg noe som er helt hinsides godt. Jeg hadde en sånn opplevelse i dag.

Verbene er grunnmuren i de aller fleste setninger. Et av de beste skriverådene jeg har lest på nettet, er rådet om å stille spørsmålstegn ved alle verbene man bruker i en tekst. (Et annet godt råd: Unngå former av verbene ha og være så langt det er mulig, og bruk bedre verb.) Kan verbet byttes ut med et annet verb som sier mer? Ta for eksempel disse setningene, hvor meningen blir mer nyansert etter hvilket verb du bruker:

Riise serverte ballen til Helstad
Riise lempet ballen til Helstad
Riise dyttet ballen til Helstad
Riise flikket ballen til Helstad
Riise pirket ballen til Helstad
Riise klarerte ballen til Helstad
osv.

Nok babbel. Meningen med denne posten var å skryte av Tennis.com sin spaltist Steve Tignor. Jeg har i mine år som tennisinteressert lest mange engelske synonymer til å løpe i diverse journalisters beskrivelse av hvordan tennisspillere beveger seg for å komme i posisjon til en ball. Men få har vært mer treffende enn Tignors beskrivelse av hvordan David Nalbandian forflytter seg. Her forteller Tignor om hvordan Nalbandian hentet inn en lobb:

I hadn’t seen him play in a while; the first shot I caught today was him scrambling back to hit an overhead from the baseline. Scrambling, of course, is the wrong word. Nalbandian doesn’t scramble; it would be beneath him. I’d forgotten how easily he gets around—he seems to materialize at the ball. And there he was again, right under the overhead, no problem.

Materialize at the ball. Er ikke det stor ordkunst, så er ingenting det. Det er en så presis definisjon at jeg ville ha brukt tre avsnitt på å si det samme. Nalbandian ser ikke spesielt rask ut, han bare er  der når ballen kommer.

Gimelstob er en gal mann

Det er ikke lenge til Australian Open, men jeg må bare kommentere en artikkel som Justin Gimelstob har skrevet for CNN/Sports Illustrated. Du finner den her.

Gimelstob hevder i fult alvor at Pete Sampras - tennispensjonist siden september 2002 - er den nest beste spilleren i verden akkurat nå. Dette baserer han på noen oppvisningskamper hvor Sampras har gjort det skarpt. Resonnementet er ikke spesielt godt begrunnet, i et avsnitt skriver han at Sampras neppe kunne holdt i en femsetter. 20 linjer under skriver han at Sampras ville vært den største trusselen mot Federer i Wimbledon. Sist jeg sjekket, spilte de femsettskamper i Wimbledon.

Jeg er en stor fan av Sampras, og synes ikke nivået på topp 10 er spesielt bra i dag. Men likevel, Sampras ville vært sjanseløs i en virkelig kamp mot Roddick, Federer, Nalbandian eller Ljubicic i dag. Ingenting kan erstatte kamptreningen som verdens beste spillere får uke etter uke. Sampras kunne nok servet seg til en jevn kamp, men tiden hans er ute for lengst.

1-1

Det står 1-1 etter de to første kampene av Davis Cup-finalen mellom Argentina og Russland. Nalbandian slo Safin, og Davydenko klarte omsider å slå Chela.

Double-kampen lørdag kommer til å gi et av lagene matchball før søndagens første av to siste singlekamper. Davydenko mot Nalbandian er nok ikke noe som interesserer utenfor hardcore tenniskretser. Likevel, oppgjøret har alt som skal til for å bli en klassiker. Det er en sånn kamp som kan gjøre en av dem til nasjonalhelt, som kan gjøre dem til noe mer enn de ganske fargeløse spillerne de er.

Kampen mellom Davydenko og Nalbandian er den fjerde som spilles, altså på søndag. En av dem må kjempe for å holde liv i Davis Cup-håpet, den andre skal prøve å avgjøre hele finalen til egen fordel. På papiret er oppgjøret åpent, men jeg tror Davydenko er sterkere akkurat nå. Les mer her.

Tennisårets siste krampetrekning

Davis Cup-finalen spilles denne helga. I Moskva møtes Argentina og Russland, i det som på papiret ser ut som en formalitet for russerne. De har Davydenko i bra form, de har Safin i bakhånd og de har valgt underlaget kampene skal gå på. Det blir ikke grus, som hadde vært Argentinas beste sjanse.

Argentinerne har fått sin supporter numero uno på plass i Moskva. De trenger mer enn det for å vinne trofeet. Chela er klart best på tregere dekker, men ikke så verst på hardcourt heller.

Det blir spennende å se hvilket av lagene som er sterkest i hodet. Både Russland og Argentina har rikelig med halvnervøse spillere å velge blant: Slik er kampoppsettet:

Nikolay Davydenko (RUS) v Juan Ignacio Chela (ARG)
Marat Safin (RUS) v David Nalbandian (ARG)
Dmitry Tursunov/Mikhail Youzhny (RUS) v Agustin Calleri/David Nalbandian (ARG)
Nikolay Davydenko (RUS) v David Nalbandian (ARG)
Marat Safin (RUS) v Juan Ignacio Chela (ARG)

Davydenko har faktisk aldri slått Chela. Safin (bildet) mot Nalbandian er 50/50, mens jeg tror russerne er bedre i double. Davydenko mot Nalbandian er også en ganske åpen kamp, selv om Davydenko har vært kvassere i det siste. Safin mot Chela kan bli en ubetydelig kamp hvis oppgjøret blir avgjort i de fire første kampene, hvis ikke tror jeg Safin klarer oppgaven.

Davis Cup-finalen vises selvsagt ikke på noen normale kanaler. Hvis du har tenkt å følge med, gjør du det best på den kanongode nettsiden deres. Dessverre funker ikke videoarkivet i Mac, noe som utelater meg. Ja, ja.

En dårlig overskrift

Som journalist har jeg mange dårlige ordspill og svake overskrifter på samvittigheten. Så det knaser litt i glasshus når jeg skriver dette.

I kveld var jeg som snarest innom TV2s tekst-tv. De hadde, prisverdig nok, en oppdatering på semifinalene i ATP-mesterskapet. Bombe av Blake var tittelen på sportssiden. James Blake slo ut Nalbandian i to sett.

Nalbandian er tittelforsvarer, og Blake er den åttende beste i verden - altså på papiret svakest av de åtte som spiller turneringen. Men ærlig talt: Blake har vært blant verdens tre-fire beste spillere siden i sommer. At han slår Nalbandian, som kom til semifinalen med et nødsskrik, er ingen bombe.

Federer sin seier mot Nadal må gi selvtillit. Video fra kampen her. Ser ut som det var en god kamp. Federer sto langt inne i banen og var komfortabel med Nadal sin overskru. De to siste poengene i filmen er nydelige. Federer avverger at det blit tiebreak med en backhand fra langt utenfor banen. På matchballen slår han inn en forehand fra trengt posisjon.

Blake mot Federer skal være en grei oppgave for Federer. Han har vunnet alle sine fem kamper mot amerikaneren, og jeg tror ikke Blake klarer å holde et høyt nok nivå i fem sett.

En kamp jeg gjerne skulle sett

Roger Federer møter Rafael Nadal i semifinalen av ATP-sluttspillet. Det er en moralsk finale på mange måter: De er årets (og fjorårets) soleklart beste spillere, og de har allerede en lang rekke kamper mot hverandre.

Etter at de møttes i to store finaler i sommer (French Open og Wimbledon) har det kun handlet om Federer. Nadal har tapt masse kamper, Federer kun for Andy Murray i en turnering han ikke burde spilt. Terminlisten for de beste spillerne er syk, rett og slett.

Nadal har taket på Federer. Selv om han ikke har spilt særlig godt i det siste, kan han fort kjempe Federer ut av stilen igjen. ATP-sluttspillet har vært Federers lekegrind de siste tre årene, hvor det eneste tapet hans siden 2003 kom i finalen i fjor, da han nesten slo Nalbandian til tross for at han var halvskadet.

Hvis Nadal slår Federer - og det ser jeg ikke bort fra - vil han gå inn i neste sesong med stor selvtillit. Federer må snart lære seg å slå Nadal på raske dekker. Selv finalen i Wimbledon i år var en shaky forestilling av Federer, som hater Nadal sin venstreskrudde spillestil.

Jeg tror svaret er å nekte det å bli en Nadal-kamp, og i stedet prøve å avgjøre poengene raskt, serve godt og gnage på Nadal sin svakere backhand. Et problem for Federer er at han har litt for stor sikkerhet i spillet sitt. Jeg tror en mann som Sampras ville gitt Nadal problemer på raske dekker - han slo hardt og flatt, og servet fantastisk.

Nalbandian mot Blake i den andre semifinalen kan også bli gøy. Blake har mest potensiale av de to, men hvis han har en mindre enn eksellent dag kommer Nalbandian til å vinne. Jeg tipper Nalbandian i tre sett, og Nadal i tre sett over Federer.

Den andre sveitseren

Tennis på tv:
Stanislas Wawrinka - David Nalbandian 7-6, 6-2
Kvartfinale, Basel

Stanislas Wawrinka er en av de få spillerne i topp 100 jeg ikke har sett spille. Derfor var det gøy å få med seg en hel kamp når sveitseren først viste seg på skjermen.

Jeg trodde Nalbandian skulle ta grep om kampen da han avverget to settballer på 4-5 i første sett. Settet gikk til tie-break, hvor Wawrinka satset mest og vant på det. Nalbandian ga nærmest vekk det andre settet. Det så ut som han ventet på at Wawrinka skulle klappe sammen foran hjemmepublikummet.

Wawrinka gjorde ikke det, han fortsatte som før. Han minnet meg litt om Ljubicic: Stor, med en god serve og harde grunnslag. Han var ikke all verden på nettet, og ikke spesielt rask. Men det raske underlaget på innebanen i Basel jobbet for Wawrinka. Når han kom i posisjon, knallet han til fra grunnlinjen.

Nalbandian er i en vektklasse under Wawrinka, og i en femsetter mellom dem ville jeg satt pengene på Nalbandian. Men i disse to settene innendørs var Wawrinka i “sonen” lenge nok til å sende Nalbandian ut av turneringen. Og litt lenger unna ATP-sluttspillet.