Stille marsj mot toppen

Jeg har vært i Paris i pinsen, det er grunnen til at denne bloggen har vært stille noen dager. Foreløpig er det ingenting i byen som signaliserer at den snart skal arrangere en Grand Slam-turnering.

I mellomtiden har Novak Djokovic vunnet sin tredje store turnering for året, Roma Masters. Djokovic er uten tvil vinteren og vårens store spiller. Han truer både Federer og Nadal, uten at han blir geniforklart av den grunn. Det er vanskelig å feste noen spesielle kvaliteter ved Djokovic. Han er en aggressiv og solid spiller uten det artistiske som preger Federer, eller fysikken til Nadal.

Veien til Roma-pokalen var ikke spesielt vanskelig for Djokovic. Han slo ut Darcis, Andreev, Almagro, Stepanek og Wawrinka. Både Almagro og Stepanek trakk seg med skade, og Djokovic tapte sett mot Andreev og Wawrinka. Jeg tror ikke det skremmer vannet av Nadal og Federer, som begge tapte tidlig. Men ingen bryr seg om hvordan en pokal havnet i hendene på en spiller, det er sluttresultatet som teller. Og i historiebøkene kommer Djokovic til å stå som vinner av Roma-turneringen.

Nå: Hamburg.

Holy smoke! Nadal tapte!

SportN skal ha ros for å vise Masters-turneringene for menn. De skal ha kritikk for å kutte midt i kamper for å vise dustesporter som ingen bryr seg om. Jeg var i begynnelsen av Nadal-Ferrero da kanalen kuttet for å vise noe annet, og lokket med at de skulle sende mer tennis på Viasat 3. Har jeg den? Gjett tre ganger.

Det var altså Juan Carlos Ferrero som slo Rafael Nadal for første gang på grus i år, 7-5, 6-1. Ferrero har hatt et middelmådig år, og jeg er spent på å lese hvordan han overmannet Nadal. Jeg lover å legge ut noen lenker til kamprapportert i løpet av kvelden.

Guardian: Nadal felled by Ferrero in Rome
Sky Sports: Nadal humbled in Rome

Det var en dårlig for de beste spanjolene, for deres nest beste, David Ferrer, tapte mot Radek Stepanek i tre sett. Han spilte finale mot Nadal i Barcelona forrige helg. Nå får begge en god hvileperiode før Hamburg-turneringen.

Sinna Maria

Lenge siden jeg har skrevet nå, er borte. Nadal vinner i Barcelona (og Sampras mener mannen får for lite oppmerksomhet, helt enig) og El Aynaoui gjør et gledelig comeback. Og Maria Sharapova er møkksur på WTA, som tvinger henne til å fotograferes i Roma. Les mer på hjemmesiden hennes, www.mariasharapova.com. Du kan til og med stemme på hva hun bør gjøre med situasjonen.

Forsinket finalekommentar

Jeg fikk bare sett noen minutter av det siste settet mellom Federer og Nadal. Da vant Federer fire game på rad, til 4-0. Han utduellerte Nadal fra grunnlinjen og avgjorde ved nettet, servet godt og hadde en klar taktikk: Få Nadal bak i banen, og avgjøre med korte, krossede slag. Worked like a charm.

Da jeg kom på jobb, så jeg at han tapte det andre settet 5-7, og dermed kampen. 4-0 skal bety settet i sekken, samme om motstanderen heter Nadal og underlaget er grus. Federers problemer sitter i hodet. Det må være frustrerende at Nadal alltid (bortsett fra Hamburg-finalen i fjor) spiller så bra i disse finalene. Hadde Federer spilt på et hvilket som helst annet tidspunkt de 20 siste årene, hadde han vært multimester i French Open. Men det er hans uflaks at han er på topp samtidig som den beste grusspilleren siden Bjørn Borg.

Uansett var Monte Carlo e solid opptur for både Nadal og Federer. Nadal viste at han er tilbake for fullt, og Federer slo både Nalbandian og Djokovic på vei til finalen.

Here we go again

Tennis på tv:
Roger Federer - Novak Djokovic 6-3, 3-2 (Djokovic trakk seg med skade)
Semifinale, Monte Carlo Masters

Ny Masters-turnering på grus, og det er klart for et nytt oppgjør mellom Rafael Nadal og Roger Federer. Til å være erklært nærmest karrieremessig død for noen uker siden, er Federer absolutt i live nå. Jeg fikk bare sett de siste fem gamene, hvor Federer hadde overtaket i grunnlinjeduellene mot Djokovic.

Serberen prøvde å male i stykker Federers backhand, men det klarte han på ingen måte. BBC melder at Djokovic ga seg “after complaining of feeling dizzy”, andre steder står det at han hadde et pusteproblem. Det rimer ikke helt for meg, og det er ikke første gang at noe slikt skjer. Det rimer ikke for skribenten på tennis-x.com heller.

Federer har spilt ca 43 ganger mot Nadal nå, og vet vel hva som funker og hva som er snarveien til tap. Den sikreste veien til nederlag for Federer er hvis han blir stående og dunke grunnslag mot Nadal. Spanjolen bommer nesten aldri, og hvis han får tid til å lade kanonen, spesielt på forehandsiden, vil Federer bli presset lengre og lengre bak i banen. Sånn er det bare.

Kanskje så Federer litt på David Ferrers kamp mot Nadal. I andre sett fikk Ferrer overtaket fordi han tok kommandoen over hver duell. Han måtte ofre litt på sikkerheten, men ingen har noengang slått Nadal på grus ved å spille sikrere enn Nadal. Federer må gå for de litt risikable løsningene, og nekte Nadal den rytmen som han elsker. Det er bedre at Federer taper på egne feil, enn at han lar finalen bli en kamp på Nadals premisser. Uansett har Nadal en enorm fordel med sine overskrudde server mot Federers backhand.

Og ansettelsen av Jose Higueras ser mer og mer ut som en genistrek av Federer.

Fullstendig kollaps

Tennis på tv:
Rafael Nadal - David Ferrer 6-1, 7-5
Kvartfinale, Monte Carlo Masters

Jeg synes alltid det er ubehagelig, på grensen til smertefullt, å se tennisspillere falle sammen slik David Ferrer gjorde i det andre settet. Nadal vant det første på grunn av sitt gode spill. Han vant det andre på grunn av sitt gode navn.

Kampen begynte med en dobbeltfeil fra Ferrer. Så tok Nadal de ni (eller var det ti?) første poengene, og settet var i realiteten avgjort før det hadde begynt skikkelig.

Så bestemte Ferrer seg for å satse litt mer og risikere litt mer, og det ga umiddelbare resultater. Nadal er den spilleren som er vanskeligst å knocke ut, uansett underlag, og aller verst er det på grus. Nadal kan ikke slås ut med ett slag, det trengs flere harde, presise og flate slag i samme ballveksling for å få Nadal på etterskudd. David Ferrer i andre sett var som å se en bokser i ringen, han ga Nadal mange kroppsslag før han dro til med et knockoutslag til slutt. Jeg liker Ferrer. Han er en sliter, uten at det blir kjedelig å se på likevel. Han minner meg litt om svensken Magnus Norman, hvis noen husker ham.

Ferrer ledet 3-0, og selv om Nadal klarte å henge sånn delvis med, ledet Ferrer 5-4 da han skulle serve hjem andre sett. Nadal virket defensiv og litt motløs mot Ferrers endeløse rekke kvalitetsslag. Ferrer nådde 40-0 i egen serve, og det betyr som kjent tre settballer. I egen serve. Det er det som kalles en brukbar mulighet i underdrivelsenes land. Først kom en dobbeltfeil, og så to enkle feil, og det var deuce.

Nadal brøt tilbake til 5-5, og så gikk det fort: Ferrer spilte seg til en del fine muligheter som han kastet bort, blant annet en høy lompe som han smashet med en gang (langt ut) i stedet for å la den sprette først. Forehandene som gikk inn tidligere i settet, havnet nesten nederst i nettet. Ferrer hadde alle symptomene på en stresset mann: Han lo og smilte panisk, gestikulerte og kastet til slutt racketen.

Nadal holdt til 6-5, og brøt så han Ferrer igjen og kampen var slutt. Dette må svi for Ferrer.

Nadal mot resten

Dersom det var noen tvil, så er Rafael Nadal fortsatt the man på grus. Han har vunnet sine to kamper i Monte Carlo latterlig enkelt. I dag slo han Juan Carlos Ferrero 6-4, 6-1. I første runde fikk Mario Ancic tre game mot verdenstoeren.

Federer kom tilbake på sporet med en grei seier over Monfils, og Djokovic knuste Murray aldeles, 6-0, 6-4. Mest overraskende er at amerikaneren Sam Querrey er klar for kvartfinalen. Han har hittil slått Moya, Seppi og Gasquet, og det er tre solide grusspillere.

Dette er kvartfinalene i Monte Carlo:
Federer - Nalbandian
Djokovic - Querrey
Nadal - Ferrer
Davydenko - Andreev

Jeg er spent på om Ferrer klarer å gjøre noe mot Nadal. Han slo jo ut Nadal av US Open i fjor høst, så vidt jeg husker.

Federer har fått trener

Overskriften tilsier at jeg er verdens minst oppdaterte mann, for det har vært kjent en stund nå at Roger Federer og Jose Higueras jobber sammen denne uken i Estoril. Jeg er usikker på hvor lenge og hvor omfattende samarbeidet blir.

Higueras er en meget god trener på grus, og jobbet sammen med Jim Courier da han vant French Open i 1991-92. (Et lite sidespor: Courier sine fire Grand Slam-titler er litt urettferdig oversett i ettertid, synes jeg. Han vant dem i en av de sterkeste periodene i herretennisen. Edberg, Becker, Sampras, Agassi, Stich, Chang og til dels Lendl var alle i nærheten av sine beste år på tiden hvor arbeidsmannen Courier vant sine fire titler (FO 91-92, AO 92-93)).

Federer er på jakt etter selvtillit og en turneringsseier, og det er derfor han spiller i Estoril, Portugal. Første runde mot Rochus var ikke spesielt overbevisende, men Federer henger med fortsatt. Jeg tror han blir bedre og bedre utover grussesongen. I Wimbledon vil han være favoritt nesten samme hvordan året hans er fram til da.

Jeg tror Nadal vinner French Open for fjerde gang på rad. Husk: Han er i sine tre år i turneringen aldri blitt testet i fem sett. Så god har han vært. Nadal har aldri tapt en kamp i French Open. Det er litt av en statistikk.

Les Peter Bodo sine tanker om saken. Det er 30 år siden hans bok om livet på veien i tennisåret 1978 kom ut, hvor blant annet Higueras nevnes. Interessant lesning. En virkelig anti-Federer i sin tid, høres det ut som:

The Spaniard cannot match Panatta’s elegance; his service motion is studied and downright unathletic. He prepares for his forehand with a baroque, looping backswing; his style suggests that he is impersonating a world-class player, but his steadiness and accuracy are uncanny. All Higueras lacks is that vital spark of genius that the deity breathes into the most attractive players.

Nytt kapittel av Federer-Roddick

Selv i turneringer hvor Andy Roddick har sett ut som en verdensener og Roger Federer noe helt annet, har Federer vunnet kampene mellom dem. I Miami har Roddick slitt og Federer cruiset til kvartfinalen mellom dem i natt, så jeg kan vanskelig se hvordan Roddick skal vinne denne gangen. Han kan håpe at Federer sin fysiske form ikke er helt i hundre ennå, men likevel vil det være en stor overraskelse om Roddick vinner.

Allerede klare for semifinale er Tomas Berdych og Rafael Nadal. Spanjolen ble utspilt i forrige uke mot Djokovic. Nå er Djokovic for lengst ute av turneringen, og Nadal er fortsatt med. I kvartfinalen nedkjempet Nadal sin gamle rival James Blake for andre turnering på rad, og det må gjøre godt for selvtilliten.

Berdych er også tilbake i gammel form, og tennisen trenger uforutsigbare folk som ham. Tsjekkeren slår mye feil på sitt verste, men på sitt beste er han en skummel slagmaskin. Nadal vinner dersom han klarer å gjøre ballvekslingene lengst mulig. Berdych må håpe at han knocker Nadal ut med sine harde, flate slag.

Be very afraid

Har nettopp sett siste settet av Djokovic-Nadal (6-3, 6-2). Djokovic hadde ingen problemer med Nadal. Han svarte på alt vanlig Nadal-materiale med et bånnsolid spill fra grunnlinjen. Djokovic utstråler enorm selvtillit akkurat nå, og han kommer til å bli nummer én i verden før eller senere. Djokovic har den perfekte balansen mellom kontroll og aggresjon, og har ingen klare svakheter.

Jeg tror han slår Federer i finalen.

Neppe verdensener-materiale

Tennis på TV:
Rafael Nadal - Jo-Wilfried Tsonga 6-7, 7-6, 7-5
4. runde, Indian Wells

SportN sin ellers gode kommentator lanserte Tsonga som en mulig verdensener i kveldens kamp mot Nadal. Jeg er villig til å sette mye penger på at han ikke kommer til å bli det. Tsonga har etter min mening et ganske begrenset arsenal. Han er en spiller av typen Safin/Gonzalez, hardtslående men ustabil.

Tsonga slår hardt når han er i posisjon, spesielt fra forehandsiden. Det virker ikke som det er så mye plan bak slagene, de er bare harde. Tsonga sitt fotarbeid er den store svakheten hans. Flere ganger mot Nadal måtte han ty til nødløsninger fra grunnlinjen fordi han ikke var i posisjon.

Da Tsonga knuste Nadal i Australia Open, var det ingen som forventet noe av ham. Nå er han et navn, og da han skulle hente seieren i land fra 5-3 i siste sett, hadde han masse nerver. Nadal konsentrerte seg om å holde ballen i gang, og Tsonga gjorde akkurat slik Nadal ville: Slo masse feil, til dels grove.

Peter Bodo: The lions sleeps tonight

Roddick tilbake i toppen

Andy Roddick slo Rafael Nadal i kvartfinalen i Dubai. Samtidig ble det kjent at Jimmy Connors har trukket seg som trener for Roddick. Det virker som begge er fornøyd med det. Både Roddick og Connors er intense fyrer, så det er vel grenser for hvor lenge de kan holde sammen.

Tre sett og vekk med Federer

Federer tapte i tre sett mot Djokovic, hans første GS-tap utenfor Roland Garros på tre år. Jeg tror Djokovic vinner hele greia nå, og vinner sin første Grand Slam-turnering. Til dere som så kampen, hva var nøkkelen til seieren for serberen?

Uansett, dette måtte skje før eller senere. Kult hvis Djokovic, Nadal og Federer kan slåss om de store titlene. Federer kommer til å være en sulten ulv de neste månedene. Kanskje han også skaffer seg en trener igjen?

Les de innsiktsfulle kommentarene til Peter Bodo og Steve Tignor.

En stjerne er født

Overskriften er en klisjé, men blås i det. Jo-Wilfried Tsonga (ranket 38 i verden) slo verdenstoer Rafael Nadal 6-2, 6-3, 6-2 i semifinalen. Det er det vi kaller skikkelig grisebank. Les BBC sin game for game-rapport. Gleder meg til å se høydepunktene.

Oppdatering: Har sett et sammendrag av kampen. Hva skal jeg si? Tsonga virket som han hadde sin livs kamp. Jeg så ingen spesiell taktikk fra ham, bare å hamre ballen så hardt han kunne. Han hadde alle marginer med seg. Dessuten viste kampen noe av Nadals svakhet på hardcourt: Han slår med så mye overskru at høye og gode spillere kan slå ned grunnslagene hans og straffe dem brutalt. Som  Youzhny og Berdych til tider har gjort.

Jeg ble overrasket over Nadals innstilling i kampen. Han virket ganske enkelt rystet av det som skjedde. Noen av Nadals taktiske valg virket helt latterlige. På settball i det første settet sto han i sitt eget backhand-hjørne og slo en kort, løs forehand til Tsonga sin forehand, hvor Tsonga hadde stått lenge. Han dundret den enkelt ned langs linjen.

Jeg husker da Marat Safin og Fernando Gonzales slo gjennom. Begge ble spådd store resulater, uten at de klarte å levere mer enn i glimt. Kanskje får Tsonga en lignende karriere. Møter han Federer i finalen, tror jeg han taper. Møter han Dokovic, kan alt skje.

Vidåpen herreturnering

Dette er et fantastisk Australian Open! Det har den rette miksen av nye fjes og favoritter, og de viktigste spillerne er med helt til slutt.

Den store storyen for min del er Serbia. Ja, jeg vet at Ivanovic, Jankovic og Djokovic slo gjennom i 2007, men jeg hadde ikke trodd at de skulle klare å følge opp i 2008. Jankovic og Djokovic avsluttet 2007 som to slitne tennisspillere. Nå er begge i semifinalen, og det er Ivanovic også. Djokovic har jeg ikke sett noe av, men han har knust alle sine motstandere så langt. Djokovic har, i likhet med Rafael Nadal, til gode å tape et sett så langt i årets turnering.

Semifinalen mellom Djokovic og Federer vil avgjøre hvem som vinner årets herreturnering, slik jeg ser det. Jeg anser begge som klart bedre enn Nadal på dette dekket. Blir det en kort kamp mellom Federer og Djokovic, vil vinneren ha mye krefter igjen til finalen. Blir det en utmattende femsetter, gir det en klar fordel for Nadal. Selv om Tsonga har slått spillere som Murray, Gasquet og Youzhny, har jeg vanskelig for å se ham ta TRE sett mot Nadal i en Grand Slam-semifinale. Nadal og Federer har begge den egenskapen at de klarer å klore seg fast i kamper hvor de spiller under sitt beste nivå. Jeg tror Tsonga vil få rikelig med tid til å tenke over anledningen når han møter Nadal. Spådom: Nadal i tre eller fire sett.

Når det gjelder Federer mot Djokovic, er den kampen etter min mening helt åpen. Djokovic har imponert dem som har sett ham, og han ga rådene til Janko Tipsarevic (nok en serber!) før Tipsarevics heltemodige kamp mot Federer. Djokovic er med andre ord en luring, og han har flate, solide grunnslag  fra begge sider, med mye fart. Federer kan slås på den måten, slik Safin gjorde det for tre år siden akkurat i semifinalen av Australian Open.

Men samtidig møter Djokovic en Federer som server ekstremt godt i denne turneringen. På fem kamper har Federer nesten dobbelt så mange serveess som Djokovic (81-43). Det henger litt sammen med at Federer har spilt flere games enn Djokovic. Jeg gir Djokovic fordelen i de lange grunlinjeduellene, men tror han skal slite med å bryte Federers serve. Spådom: Federer i fire tette sett.

Med andre ord tror jeg det blir en ny finale mellom Federer og Nadal, og der har Federer en fordel. Det blir i så fall den tredje finalen mellom de to i de fire siste Grand Slam-turneringene. Det er vel det som kalles dominans?