Federer har førsteplassen i egne hender

Det drar seg mot ATP-sluttspill. Det store spørsmålet der er selvsagt om Federer eller Nadal kommer til å ende året som nummer én i verden. Federer har det beste utgangspunktet. ATP har lainet opp Nadals muligheter for å fravriste Federer førsteplassen:

1. If Nadal is an undefeated champion at the Barclays ATP World Tour Finals (winning all-three round-robin matches, a semi-final and final) he will earn the maximum 1,500 points. If that happens, Federer would need to either win all three round-robin matches OR reach the final to beat out Nadal for the 2009 ATP World Tour Champion title.

2. If Nadal goes 2-1 in round-robin play and wins the title he will earn 1,300 points. If that happens, Federer would need to either win two round-robin matches OR win one round-robin match and reach the final to beat out Nadal for the 2009 ATP World Tour Champion title.

3. If Nadal goes 3-0 in round-robin play, wins his semi-final but loses the final he will earn 1,000 points. If that happens, Federer would need only to win one round-robin match to beat out Nadal for the 2009 ATP World Tour Champion title.

Med andre ord: Nadal er nesten nødt til å vinne turneringen for å ha en sjanse på førsteplassen. Jeg lurer på om spanjolens kropp er i stand til det. ATP-sluttspillet er kort og intenst, og det spilles på hardcourt innendørs.

Som tidligere sagt tror jeg ikke Federer er god nok til å vinne sluttspillet i år, men jeg tror heller ikke Nadal klarer å ta førsteplassen. Djokovic er den store favoritten, basert på resultatene i høst. Så spørs det hvordan serberen takler et slikt favorittstempel.

Verdasco ble sistemann

Fernando Verdasco tok den siste sluttspillplassen, fordi Nadal slo ut Tsonga i Paris-kvartfinalen, og dermed drepte franskmannens håp om London-billett.

Listen til ATP-sluttspillet ser dermed slik ut:

Federer
Nadal
Djokovic
Murray
Roddick
Del Potro
Davydenko
Verdasco

Samtidig henger Nadal fortsatt med i Paris Masters, selv om han har hatt matchballer mot seg i to kamper. Nadal lurte seg videre fra de kampene, samtidig som Federer tapte allerede i andre runde. Sluttspillet i London kan med andre ord bli meget spennende, med Federer og Nadal i tett kamp om å ende året som verdensener.

Det forteller litt om Federers spill utenfor Grand Slam-turneringene, at han ikke har koblet et fastere grep om førsteplassen. Federer vant to GS-turneringer og spilte finale i de to andre – men har underprestert på resten av touren. Dersom Nadal tar førsteplassen i 2009, etter alle skadeproblemene (han spilte f.eks ikke Wimbledon), er det en stor prestasjon.

Nadal møter Djokovic i semifinalen i Paris. Djokovic er i god form, og jeg tror han slår Nadal. Monfils-Stepanek i den andre er helt åpen, men jeg holder en knapp på Monfils.

Men tilbake til ATP-sluttspillet: En finale mellom Federer og Nadal der, ville vært en perfekt avrunding av sesongen.

Høstens mann

Wow.

Nikolay Davydenko spilte en semifinale mot Djokovic i går. Den varte i tre timer. I dag møtte han en uthvilt Rafael Nadal i finalen (slo Lopez 6-1,3-0 i sin semifinale). Likevel var det Davydeko som vant finalen, 7-6, 6-3.

Daveydenko vant sin første 2009-tittel i slutten av juli, og i dag tok han sin fjerde for året. Ingen tvil om hvem som er høstens mann (ved siden av Del Potro, som vant US Open).

Nadal har fortsatt ikke vunnet en turnering siden mai.

Her er klipp fra Davydenko-Djokovic. Sjekk Davydenkos passering på 4-0 i tredje setts tiebreak.

Davydenko…Djokovic. Det går vel ut på det samme, sånn cirka?

Yahoo sin tennis-seksjon har fått med seg at Rafael Nadal (han som er på kraftig nedtur, ifølge Andre Agassi) er klar for finalen i Shanghai. I finalen skal han møte Djokovic. Eller var det Davydenko? Han som har fornavn på N av de to…fillern, det har begge. Vi satser på Djokovic og skriver det.

En dristig spådom

Andre Agassi mener at Federer/Nadal-æraen går mot slutten, og at Andy Murray er arvtakeren. Det er en dristig spådom. Federer og Nadal har vunnet rubbel, bit, smitt og smule de siste årene, tre av fire Grand Slam-titler i år.

“Now we have possibly the changing of the guard. You have those top two who are now losing ground to the likes of [Novak] Djokovic and Murray and [Juan Martin] del Potro,” Agassi told reporters in Hong Kong by phone from Las Vegas.

Jeg vet ikke hvordan Agassi definerer losing ground, men det er en litt lettvint konklusjon. Federer slo Djokovic uten problemer i den største kampen de spilte i år, semifinalen i US Open. Han slo Del Potro i French Open og grisebanket ham i Australian Open, før han tapte finalen i US Open i fem sett. Så får tiden vise om det var unntaket fra regelen, eller om Del Potro kommer til å slå Federer jevnlig framover.

Nadal har vunnet fire av fem kamper mot Djokovic i 2009, og to av tre mot Murray. Nadal tapte tre av fire kamper mot Del Potro i 2009, alle gangene på hardcourt.

Federer er 28 og Nadal 23. Federers tilbakegang har blitt spådd i noen år nå, men det ser ut som han ender 2009 også som ummer én i verden. Nadal er nummer to, til tross for at han gikk glipp av Wimbledon og tapte tidlig i French Open. Hvis dette er nedturer, tror jeg alle verdens spillere skulle likt å delt deres skjebne. Nadal har vært mye skadet i år. Dersom han er skadefri, er han verdens absolutt beste på grus, og kanskje den beste på hardcourt også. Nadal kan tape på hardcourt, men få har jevnere resultater enn Nadal på det dekket.

Andy Murray henger fortsatt med i toppen, men klarte heller ikke i år å ta steget inn i sirkelen av Grand Slam-vinnere. Det gjorde til gjengjeld Del Potro. Med sine 22 år er ikke Murray gammel, men dersom han ikke vinner noen GS-tittel neste år heller, tviler jeg på om han kommer til å gå inn i tennishistorien med gullskrift. De fleste store spillere begynte å sanke GS-trofeer i begynnelsen av 20-årene. Federer var nesten 22 da han vant Wimbledon første gang, og det er faktisk ganske seint sammenlignet med andre (Sampras, Borg, Nadal, Becker, Edberg, McEnroe).

Murray skuffet i alle Grand Slam-turneringene i år. Murray kan ikke tillate seg å tape mot folk som Verdasco og Cilic på hardcourt, dersom han skal ha håp om å vinne de store turneringene. I Wimbledon tapte han for Andy Roddick, som tok større sjanser og ble belønnet for det.

Mens vi venter på den varslede nedturen for Nadal, er han fortsatt med i Shanghai Masters, og spiller semifinale mot Lopez senere i dag. Har han arvet en av de gamle shortsene til Andrei Medvedev? (bildet nederst)

Andrei Medvedev

Samme gamle leksa

Dette er tida på året hvor spillerne klager på at sesongen er for lang, at de blir slitne og så videre. Men så snart sesongen er slutt, spiller mange av dem oppvisningskamper til inntekt for en god sak eller egen lommebok.

Og Rafael Nadal, som ar gått skadet store deler av sesongen og mener den er for lang, skal begynne 2010 med en oppvisningsturnering . Som starter 31.desember. Det er vanskelig å ta klagene hans alvorlig da. Nadal henger fortsatt med i Masters-turneringen i Shanghai. Han har ikke vunnet en turnering siden Roma i mai, men har gode sjanser nå.

Men uansett; tennisåret er for langt. Alle idretter har godt av en pause, hvor det oppstår et sug av forventing blant fansen. Sportens “problem” er at det er en global sport, som innebærer at de beste må reise verden rundt, fordi alle vil ha turneringer. I en perfekt verden mener jeg Australian Open burde blitt flyttet til senere i året, gjerne mars, for eksempel ved at Indian Wells/Miami-turneringene ble flyttet til tidlig februar.

På den måten ville ikke Australian Open føltes så mye som en øde øy på kalenderen som tilfellet er i dag. De fire Grand Slam-turneringene ville kommet tettere, og skapt en naturlig overgang fra Australian Open til French Open og så videre. Mars er heller ikke så drepende varm som januar i Melbourne.

ATP-sesongen kunne begynt med et par pyntelige hardcourt-turneringer, så de to Masters-turneringene i Indian Wells og Miami som naturlig oppkjøring til Australian Open før grus-sesongen.

Etter min mening er innendørsturneringene etter US Open oveflødige. ATP-sluttspillet kunne vært holdt i midten av oktober. Det ville gitt spillerne ferie fra november til midten av januar, og det bør holde.

Peter Bodo om spørsmålet:

I don’t think anyone doubts that if you blew the whole thing up and started over, the players would enjoy a long break ending at Christmas. But you can’t blow the whole thing up, even if you wanted to. What you have here is an overabundance of legitimate stakeholders (which isn’t the worst problem to have by any means), none of whom wants to surrender what he or she’s built, in many cases after years of struggle and hard work.

Noe må man jo klage på

Tennis.coms Steve Tignor klager på at det er for mye kameraderi i dagens herretennis, at de er for lite gretne på hverandre og til og med – Gud forby! – klemmer hverandre ved nettet etter kampen. Særlig gjelder dette Federer, som alle vil klemme. Noe må man jo klage på.

Nadal pleier å slå Federer, men er stemningen dårlig mellom dem? Nei da, de er gode venner. Er det noe galt med det? Jeg ser ikke helt problemet.

Høstblues

Etter at US Open er unnagjort, er det bare fire viktige ting som gjenstår på kalenderen: WTA- og ATP-sluttspillene, samt finalene i nasjonsturneringene Fed Cup (damer) og Davis Cup (menn).

Alt annet er, med respekt å melde, ikke spesielt interessant. Jo da, det spilles Masters-turneringer som får betydning for hvem som kvalifiserer seg for sluttspillet. Men ATP-turneringene i Shanghai og Paris får det ikke til å krible hos meg.

Roger Federer har trukket seg fra turneringen i Japan, og den påfølgende Masters-turneringen i Shanghai. Dette er beretningen om et varslet avbud. Federer føler seg nok sikker på å beholde førsteplassen ved årsslutt, siden han har en ledelse på Nadal med 2410 poeng. Federer nådde bare kvartfinalen i innendørsturneringen i Paris i fjor, og kom ikke videre fra gruppespillet i ATP-mesterskapet den gang, og kan øke poengsummen sin dersom han forbedrer seg i forhold til de prestasjonene.

Jeg tipper vi ikke ser Federer på banen igjen før i begynnelsen av november, på hjemmebane i Basel, og deretter innendørs i Paris og så ATP-sluttspillet i London. Det må være herlig for europeeren Federer at ATP-sluttspillet skal gå i London de neste årene., så slipper han å dra til Asia eller USA om høsten, så hjem for jul og så til Australia i januar.

Spania-Sveits i Davis Cup

Roger Federer mangler en Davis Cup-triumf på CV-en sin. Jeg tviler på om han får det neste år. Sveits er avhengig av at Federer og Wawrinka holder seg skadefrie – og prioriterer DC-spill – for å ha en sjanse. Federer er som alltid ullen når han uttaler seg om spill i Davis Cup.

Nå er første runde av neste års cup trukket. Kampene spilles i mars 2010. Sveits fikk den aller verste trekningen: Borte mot Spania. I DC er det slik at hjemmelaget bestemmer hvilket underlag kampen skal spilles på. Dersom Spania velger noe annet enn grus for det oppgjøret, skal jeg personlig hinke til kamparenaen.

Alle vet hvordan Nadal pleier å herje med Federer på grusen. Dersom Spania ikke har Nadal med, har Sveits en liten sjanse. Men Federer må fortsatt vinne sine to singlekamper og kanskje bidra i double også, for å dra i land seieren. Wawrinka er brukbar på grus, men ingen livredder for Sveits.

Dersom Sveits vinner mot Spania, møter de Tyskland eller Frankrike i neste runde, og så Russland/India/Argentina/Sverige i semifinalen. Legg merke til at Ecuador også er tilbake på øverste nivå, takket være heroisk innsats av gode gamle Nicolas Lapentti.

Nadal ute av Davis Cup

Tennisen hviler aldri. Allerede til helga er det klart for semifinaler i Davis Cup, Spania-Israel og Kroatia-Tsjekkia. Nadal har trukket seg fra oppgjøret mot Israel pga skade, men Spania bør vinne dette lekende lett uansett.

Kroatia er en liten favoritt på hjemmebane mot Tsjekkia.

Forutsigbarhet er herlig

Dersom du kjøper billett til en ATP-turnering nå for tida, kan du være temmelig sikker på at de beste spillerne er med helt til slutt. Noen husker kanskje situasjonen på begynnelsen av tiåret, i tomrommet mellom Sampras-epoken og Federer-epoken: Mange rare folk ble nummer én i verden (Rafter, Kafelnikov, Moya), og dametennisen dominerte mediebildet.

Denne helga spiller verdens fire beste semifinale i Cincinnati (Federer, Nadal, Muray, Djokovic). Forrige helgs turnering i Montreal ble historisk, for da ble kvartfinalene spilt mellom de åtte øverst seedede spillerne. Det hadde aldri skjedd før.

Det er gøy med overraskelser, men for at flere skal bli interessert i tennis, er det bra at det er de beste som når langt i turneringene. Folk trenger å se noen kjente fjes når de skrur på tv-en.

Andy Murray møtte min gamle venn Julien Benneteau i kvartfinalen. De spilte blant annet en ballveksling på 58 slag, som selvsagt finnes på YouTube. Jeg er litt enig med dem som kommenterer klippet på YouTube – det var ikke en særlig aggressiv duell. Og Julien burde smashet vekk ballen de gangene han hadde sjansen.

Anyway, her er klippet:

Federer kastet bort 5-1

Jo-Wilfried Tsonga slo Roger Federer i kvartfinalen i Montreal, 7-6, 1-6, 7-6. Federer ledet 5-1 i tredje sett, og skal ikke kaste bort slike ledelser. Dette betyr at sveitserens seiersrekke (som strekker seg fra Madrid-turneringen i vår) stanset på 21 kamper. Men han beholder førsteplassen på ATP-rankingen.

Federer etter kampen:

I think I should have won the first and he completely lost his game for an hour there. That’s what Jo does. He doesn’t make a return for three hours, then he puts in a few and then all of a sudden he’s back in the match.I never should have allowed it but it did happen.

Nadal er også ute, etter 6-7, 1-6 mot Del Potro. Andy Murray kan overta andreplassen på rankingen nå, og har imponerende settsifre i sine tre førse kamper. Davydenko, med to ferske titler bak seg, ble slått 6-2, 6-4 i kvartfinalen. Murray møter Tsonga i semifinalen, mens Roddick får en ny sjanse mot Del Potro.

Om far Federer (Faderer?)

New York Times har en større artikkel om Roger Federers planer som nybakt far, skrevet av alltid lesverdige Christopher Clarey. Der går det blant annet fram at de oppdaget graviditeten på nyåret. At det skulle bli tvillinger, ble klart under Australian Open. Godt gjort å holde det hemmelig helt fram til fødselen.

Federer spiller i Montreal-turneringen som begynner mandag. Det samme gjør Rafael Nadal, så dette er på papiret en av de mest interessante Masters-turneringene i år. Nadal sendte en tekstmelding til Federer etter fødselen. Federer kommenterer det slik:

It’s basically understood that we write each other in moments like this.

Hm, som ren høflighet, en slags kodeks? Jeg trodde de hadde et litt hjerteligere forhold enn det.

Federer blir 28 i dag, og jeg blir 33. Jeg feirer med ørret, blåskjell og kake. Jeg blir overrasket om Federer-gjengen markerer hans dag på samme måte. Men vi har i alle fall to jenter hver.

Grundig om Nadal-Federer

The Bleacher Report har ofte lange og gode artikler om tennis. Les denne om den innbyrdes statistikken mellom Nadal og Federer.

Sampras om Federer og Nadal

Roger Federer gikk forbi Pete Sampras på lista over Grand Slam-vinnere da han tok nummer 15 i Wimbledon. Nå har Sampras gitt et lengre intervju, hvor han blant annet snakker om Federers posisjon i tennishistorien. Sampras mener at Federer må slå Nadal mer i de store turneringene for å kunne kalles den største. Sampras trekker paralleller til sitt eget forhold til Andre Agassi:

It would have bothered me if I had a losing record against Andre in majors. It wouldn’t have sat well with me. Did it mean I was the greatest or not the greatest? I don’t know. It’s the debate of greatest of all time. We so badly want to pin it on someone.  With the numbers you have to give it to Roger.  His record against Nadal, okay, you might not give it to him.

Jeg forstår Sampras sitt poeng, men mener samtidig at han tar feil. Både Agassi og Sampras var spillere som trivdes best på raske dekker, og med serven sin, hadde Sampras en fordel mot Agassi der. (Det er heller ikke sant at Sampras slo Agassi hver gang de møttes på raske dekker. Sampras klarte aldri å slå Agassi i Australian Open, ikke i finalen i 1995 og heller ikke på det superraske dekket i 2000. Og Agassi vant den eneste gangen de møttes i French Open.)

Federers “problem” er at han spiller så stabilt i de store turneringene at han ender opp med å møte Nadal. Og Nadal er mye bedre enn Federer på grus, og vinner kampene de spiller i French Open. Dersom man skal følge Sampras´ logikk, burde Federer spredt tapene utover mot mange motstandere, slik at han unngår å møte Nadal, og får en dårlig innbyrdes statistikk mot sin hardeste motstander. Jeg synes det er en rar tankegang; at det styrker posisjonen din i tennishistorien dersom du taper tidlig i turneringer.

I Sampras sine velmaktsdager var ingen i nærheten av Nadals nivå på grusen, men det spilte ingen rolle, for Sampras tapte i øst og vest i French Open likevel. Federer er etter min mening den nest beste grusspilleren de siste fem årene, og det blir feil å holde dette mot ham. Sampras var aldri i nærheten av den posisjonen i sin tid.

Nadal har også slått Federer i finalene i Wimbledon og Australian Open, men Nadal er også kjempegod på hardcourt.

Det er vanskelig å si hvordan Nadal ville klart seg mot Sampras, for de tilhører to ulike epoker. Sampras sin serve ville selvsagt plaget Nadal også, men Nadal blir sjelden servet av banen. I Sampras´ tid var det ingen som spilte med samme kombinasjon av overskru og fart som Nadal gjør i dag. Jeg skulle likt å se Sampras gjøre noe meningsfullt med Nadals keivhendte forehand ut av banen til Sampras´ backhandhjørne.

Nadal-Federer fra A til Z

Nadal og Federer er på hver sin side av trekningen i Wimbledon, som første- og andreseedet. Får vi en reprise på fjorårets finale?

Uansett er det verdt å lese Wimbledons egen artikkel om spillernes historie mot hverandre.

Romantikere versus naturalister

De beste skribentene er etter min mening dem som klarer å si noe helt nytt om en sak mange har sagt noe om tidligere. Federers seier i French Open er en slik ting som mange har ment noe om den siste uka. (Jeg lover at dette er siste post om den finalen.)

Peter Bodo har også ytret seg, selvfølgelig. Denne artikkelen har for mange høydepunkter til at jeg gidder nevne dem her. Bodo setter ord på forskjellen mellom Nadal og Federer sine fans, hvorfor noen heier med den ene og noen med den andre. Bodo kaller dem naturalister (Nadals fans) og romantikere (Federers).

Her er sitatene, mine uthevinger:

Om Nadal:

One of the reasons Nadal is so popular with youngsters is that he unconsciously sends the message that he is very of the moment, very now – that he’s some sort of  evolutionary step forward, something tennis has not seen before and for which it has no answer. Nadal literally begs you to make all those arguments about how this isn’t your father’s game of tennis anymore, about how somehow tennis has gone to a mythical “next level” which may not exist and maybe never did – at least not in so conspicuous, quickly attained way.

Om Federer:

Federer is light on his feet, blessed with remarkable feel, and he possesses stores of stamina and determination that are concealed rather than advertised. Nobody looks at him and thinks “next generation,” or “specimen.”  Guys who play, look, and even talk like Federer aren’t supposed to have a shot in this game anymore, and the fact that they do (or that he does, proving that at least in theory the possibility exists) is one of the things that makes tennis worth watching and following. The game was supposed to leave his kind behind, yet here is Federer, not only stubbornly clinging to existence, but actually outlasting and proving himself more durable than the specimens.

Om Federers posisjon i tennishistorien

Det skrives mye om Roger Federers plassering i rangeringen av tidenes beste tennisspillere akkurat nå. Det er ikke så rart, siden Federer både tangerte Sampras sin rekord med 14 GS-titler, og vant den 14. i Paris, og dermed har vunnet alle de fire store.

Hvilke kriterier gjelder i en slik kåring av tidenes beste spiller? Federer har flest GS-titler og alle fire dekker, i tillegg til 20 strake GS-semifinaler. Blant annet. Andre har hatt større suksess i Davis Cup (McEnroe) og double (McEnroe), vunnet flere turneringer totalt (Connors mest av alle), endt sesongen som nummer én flere ganger (Sampras), har flere Wimbledon-titler (Sampras), har dominert de to mest ekstreme underlagene grus og gress (Borg) eller vunnet alle de fire turneringene samme år (Laver, i 1962 og ´69).

Alle de store har sine svakheter i CV-en. Federers eneste svake punkt er den innbyrdes statistikken mot Nadal, og det blir ofte holdt mot Federer at han har slitt så mye mot spanjolen, og derfor ikke kan være tidenes beste spiller. Jeg ser poenget, samtidig som jeg ikke kjøper det. Tennis er ikke en tomanns-sport. Federers seier i årets French Open er ikke mindre verdt selv om han ikke slo Nadal i finalen.

Jeg synes også det er søkt å klage på motstanden Federer har møtt i karrieren, og si at generasjonen hans er svakere enn tidligere. Du kan uansett ikke slå andre enn dem du møter. Uten Federer ville Roddick, Hewitt, Safin og Nadal hatt enda flere GS-titler, og da ville ingen kalt det en svak epoke.

Nivået i alle idretter blir høyere og høyere for hvert år. Dessuten øker utbredelsen, og det har aldri flere som ønsker å nå til topps i en global idrett som tennis. At herretennisen er blitt nærmest et Roger og Rafael-show, er ganske utrolig i det perspektivet. Må Federer slå Nadal i en Grand Slam-turnering igjen for å kunne kalles tidenes beste? Jeg mener ikke det, men jeg tror Federer selv ønsker å vise at han fortsatt har det i seg. Han har vel ikke slått Nadal i GS-sammenheng siden Wimbledon-finalen i 2007.

Nadal gir svar i dag

Rafael Nadal har vondt i kneet, og det er tvilsomt om han spiller Wimbledon. Svaret kommer visst i dag. Jeg tror han stiller, og heller vil ta en pause i hardcourtsesongen som leder fram til US Open. Nadal er bedre på gress enn hardcourt, og det er et mer behagelig underlag for knærne hans.

En pyses bekjennelser

Noen ting får kroppen til å riste ukontrollert av skrekk. Sykehus. Grand Slam-finaler med Roger Federer.

Jeg er stor fan av Federer, og er alltid nervøs før kampene hans. I dag kjørte vi hjem fra Kristiansand. Med jevne mellomrom ble jeg grepet av skrekk mens vi passerte Mandal, Lyngdal, Moi, Vikeså, Gjesdal og Sandnes: Hva om Federer ikke klarte det? Han hadde spilt middelmådig i perioder i turneringen, mens Söderling hadde imponert. Federer knakk sammen da han skulle nå nummer 14 i Australia. Skulle det skje igjen?

Vel hjemme ville husets fireåring se Tingeling, og det gikk jeg med på. Kroppen føltes som den hadde inntatt ti kopper espresso, temmelig urolig. Kona mi skrudde på tv-en, som viste en gråtende Federer. Gledestårer. Selv ble jeg mest lettet. Skal se finalen når den går i opptak i kveld. Federer holder ved like en spesiell statistikk: Han taper aldri en Grand Slam-finale, så sant andre enn Nadal er motstander. Det forteller mye om Federer. Og Nadal.

Jeg fikk imidlertid sett Mats Wilanders oppsummering etterpå. Han sier ofte rare ting, synes jeg. Ok, det går til en viss grad an å diskutere om Federers triumf i Paris gjør ham til tidenes beste spiller. Til en viss grad, selv om jeg mener denne seieren avgjør det spørsmålet. Enda merkeligere var Wilanders ord om Nadal. Han mente at grustennisen i denne turneringen viste at Nadal har noe å strekke seg etter, og viste til blant annet Del Potro og Söderlings spill. At de har tatt tennisen til et nytt nivå, og at de kommer til å bli farlige framover.

Nadal har tapt én gang i Paris på fem turneringer. Ett tap mot Söderling, i en kamp hvor Nadal ikke var 100 prosent fysisk, er ingen katastrofe. Både Söderling, Del Potro og andre hardtslående høye menn skal spille veldig nøyaktig tennis for å slå Nadal jevnlig.

Ting snur seg fort. Hvis noen før denne sesongen hadde sagt at Nadal og Federer ville ta de to første Grand Slam-titlene, ville ingen reagert på det. Hvis noen hadde sagt at Nadal ville ta Australia og Federer Frankrike, ville det gitt atskillig høyere odds. Etter hardcourtsesongen i USA sluttet i vår, så Federer ut til å være ute av det. Så tapte han mot Wawrinka på grus og virket som en enda mer usannsynlig vinnerkandidat i Paris. Så vant han Madrid, og satte en stopper for Nadals seiersrekke på grus, samtidig som Nadal virket en smule sliten, og på toppen av dette tapte mot Söderling i Paris, etter å ha slått han 6-1, 6-0 noen uker tidligere.

Ting snur seg fort. Murray og Djokovic viste lovende takter i grusturneringene før French Open, men var aldri i nærheten av å ta tittelen. Og nå: Nadal har trukket seg fra Queens. Dersom han ikke klarer å spille Wimbledon, mister han mange rankingpoeng. Men er det begynnelsen på slutten for Nadal? Selvsagt ikke.

Federer har nå vunnet to av de tre siste Grand Slam-turneringene, og dersom det er dette som kalles nedtur i karrieren, tror jeg det er mange som misunner ham den. Nå har han vunnet i Paris, og alt som kommer etter dette er rein bonus. Federer kommer til å spille med atskillig lavere skuldre enn de siste 2-3 årene, tipper jeg. I så fall er det bare å glede seg.

Lenker:
Sports Illustrated – Jon Wertheim
BBC, kamprapport
Rolandgarros.com
About.com – kampanalyse

Söderling. Herregud.

Jeg har jobbet i dag, og har besøk i kveld, og har ikke sett Söderling mot Nadal. Men kommenter her, dere som så kampen.

Tidenes tennisbombe?

Nå har jeg sett litt av kampen, og Mats Wilanders kommentarer til den. De sier at Nadal slo kort, og at Söderling straffet ham med sine godt grunnslag. Söderling er en av få spillere som er høye nok til å slå vekk Nadals korte grunnslag, fordi han er så høy. Peter Bodo lurer på om Federer nå skal klare å ta hjem French Open.

Jeg for min del har mine tvil. Federer vet at dette sannsynligvis er den beste sjansen han noen gang vil få. Ingen av de gjenværende spillerne har bedre grusmeritter enn Federer, men jeg tror en tittel i Paris betyr så mye for Federer at han ikke klarer å samle seg til å fokusere skikkelig. Bare se på Australian Open-finalen, hvor han falt helt sammen i femte sett når historiebøkene blafret foran ham.

Stakkars Robin Söderling

Svensken er klar for tredje runde, og møter sin gamle erkefiende Rafael Nadal der. De spilte i Roma nylig, og da fikk Söderling ett game til sammen.

Etter den kampen blir det litt mer interessant. Davydenko eller Verdasco møter Nadal i fjerde runde. En annen spennende kamp på den siden av trekningen er Cilic-Murray. John McEnroe holdt fram Cilic som en kommende storspiller da han var gjest i Game, sete & Mats i dag.

Morsomt øyeblikk der: McEnroe avsluttet omtalen av Cilic med å si at han likte det når de snille fyrene gjorde det bra, et utsagn som fikk Wilander til å fnise, før McEnroe i godt humør lurte på hvorfor det utsagnet var merkelig. Så ut som de likte hverandre godt. Wilander og McEnroe har begge 7 Grand Slam-titler.

Tignor og Bodo om Madrid-finalen

Dette er uka da jeg har svigerforeldre på besøk, skal forberede toastmaster-oppgaver til min ene søsters bryllup, har vært på restaurant og skal i 30-årsdag til min andre søster.

Så jeg har ikke fått tid til å se finalen mellom Federer og Nadal fra Madrid. Har den på opptak, så det hadde vært gøy å se den før French Open begynner i neste uke. Peter Bodo og Steve Tignor har skrevet lange innlegg om kampen, og begge er selvsagt lesverdige.

Jeg liker denne formuleringen fra Bodo:

Federer has always been a little reluctant to engage in problem-solving, and it’s partly because doing so undermines the sense that he’s a spectacular natural talent whose every move is inherently and casually elegant. But inside the magic box, he was willing to get down and dirty.

Federer slo sliten Nadal

Jeg har gjort andre ting enn å se tennis i dag, naturlig nok. Federer slo Nadal 6-4, 6-4 i finalen i Madrid.

Hvor mye skal man legge i det? Nadal spilte en mye lengre semifinale enn Federer. Federer møtte ingen skikkelige grusspesialister før finalen. Kanskje ville Murray eller Verdasco også slått Nadal i dag, når man tenker på hvor trøtt Nadal må ha vært etter fire timer mot Djokovic i går. For Federer er det uansett deilig å få en seier over Nadal. Men jeg tror ikke Federer legger så mye mer i det, omstendighetene tatt i betraktning.

Dette er Federers første tittel for sesongen, og hans første Masters-pokal på nesten to år. Les kampreferat på BBC. Denne setningen i saken deres er imidlertid bare vås:

Federer’s only previous win over Nadal on the surface came two years ago in Hamburg, renowned as the fastest of the major clay tournaments.

Det er mulig jeg husker helt feil, men var ikke Hamburg tvert imot det aller tregeste grusdekket på ATP-touren?

Nesten for Djokovic igjen

Nadal slo Djokovic 3-6, 7-6, 7-6 i semifinalen i Madrid i dag. Det var den lengste kampen i Masters-historien, en kamp hvor Nadal reddet tre matchballer. Get this: Den varte i 4 timer og 2 minutter. Altså i snitt en time og tjue minutter per sett.

Nå spiller Federer-Del Potro, og Federer vant første 6-3. Dersom han tar denne kampen i to sett, vil han møte Nadal i morgen, og være mye mer uthvilt. Kan han slå Nadal på grus, i Spania? Merkeligere ting har skjedd, men jeg kan ikke se det helt for meg. Jeg så Federer-Söderling i opptak, og synes Federers grunnslag fortsatt er for ustabile.

Det er vanskelig å si hvor god Federer er på grus akkurat nå, for han har ikke møtt noen gruskanoner i Madrid.