Kjempedeal for Murray

Adidas har kastet penger etter Andy Murray. Nærmere bestemt en femårskontrakt verdt 15 millioner pund. Det ser ikke ut som Adidas er spesielt plaget av finanskrisen, med andre ord. Jeg vet hvilke av skottens kvaliteter som fikk dem til å legge seg etter ham. Kan det være hans fullstendige fravær av karisma, både på og utenfor banen? Den velutviklede evnen til å skuffe når det gjelder som mest (se: Grand Slam-turneringene i 2009)?

Jeg vet lite om sponsoravtaler, hva s0m er rimelige summer og hvilke klausuler de inneholder. Men jeg regner med at Adidas ser for seg at Murray kommer til å vinne store titler de neste årene, og at deler av utbetalingene avhenger av skottens prestasjoner. De betaler neppe 141 millioner kroner for å sponse bekledeningen til en middelhavsfarer, for å si det sånn. Og de har vel også kalkulert med at det ville vært enda dyrere å signe Murray etter at han har vunnet sin første Grand Slam-turnering.

Adidas er tysk, Fred Perry (Murrays tidligere klesleverandør) er britisk. Det må vel svi litt for den britiske selvfølelsen at deres bestemann skal spille i tyske klær? Eller betyr det ingenting i dagens gjennomglobaliserte verden?

Murray spiller med Head-racket. Det ville vært et skikkelig løft for Adidas som racketleverandør å få Murray over på Adidas-racketer, men jeg tror ikke det er en del av dealen.

Murray spiller i Valencia denne uka:

En dristig spådom

Andre Agassi mener at Federer/Nadal-æraen går mot slutten, og at Andy Murray er arvtakeren. Det er en dristig spådom. Federer og Nadal har vunnet rubbel, bit, smitt og smule de siste årene, tre av fire Grand Slam-titler i år.

“Now we have possibly the changing of the guard. You have those top two who are now losing ground to the likes of [Novak] Djokovic and Murray and [Juan Martin] del Potro,” Agassi told reporters in Hong Kong by phone from Las Vegas.

Jeg vet ikke hvordan Agassi definerer losing ground, men det er en litt lettvint konklusjon. Federer slo Djokovic uten problemer i den største kampen de spilte i år, semifinalen i US Open. Han slo Del Potro i French Open og grisebanket ham i Australian Open, før han tapte finalen i US Open i fem sett. Så får tiden vise om det var unntaket fra regelen, eller om Del Potro kommer til å slå Federer jevnlig framover.

Nadal har vunnet fire av fem kamper mot Djokovic i 2009, og to av tre mot Murray. Nadal tapte tre av fire kamper mot Del Potro i 2009, alle gangene på hardcourt.

Federer er 28 og Nadal 23. Federers tilbakegang har blitt spådd i noen år nå, men det ser ut som han ender 2009 også som ummer én i verden. Nadal er nummer to, til tross for at han gikk glipp av Wimbledon og tapte tidlig i French Open. Hvis dette er nedturer, tror jeg alle verdens spillere skulle likt å delt deres skjebne. Nadal har vært mye skadet i år. Dersom han er skadefri, er han verdens absolutt beste på grus, og kanskje den beste på hardcourt også. Nadal kan tape på hardcourt, men få har jevnere resultater enn Nadal på det dekket.

Andy Murray henger fortsatt med i toppen, men klarte heller ikke i år å ta steget inn i sirkelen av Grand Slam-vinnere. Det gjorde til gjengjeld Del Potro. Med sine 22 år er ikke Murray gammel, men dersom han ikke vinner noen GS-tittel neste år heller, tviler jeg på om han kommer til å gå inn i tennishistorien med gullskrift. De fleste store spillere begynte å sanke GS-trofeer i begynnelsen av 20-årene. Federer var nesten 22 da han vant Wimbledon første gang, og det er faktisk ganske seint sammenlignet med andre (Sampras, Borg, Nadal, Becker, Edberg, McEnroe).

Murray skuffet i alle Grand Slam-turneringene i år. Murray kan ikke tillate seg å tape mot folk som Verdasco og Cilic på hardcourt, dersom han skal ha håp om å vinne de store turneringene. I Wimbledon tapte han for Andy Roddick, som tok større sjanser og ble belønnet for det.

Mens vi venter på den varslede nedturen for Nadal, er han fortsatt med i Shanghai Masters, og spiller semifinale mot Lopez senere i dag. Har han arvet en av de gamle shortsene til Andrei Medvedev? (bildet nederst)

Andrei Medvedev

Murray for passiv, igjen

For fjerde gang i år forsvant Andy Murray ut av en Grand Slam-turnering etter å ha tapt for en spiller som satset mer. Marin Cilic reddet to settballer på 4-5 i første sett, og Murray hadde aldri en sjanse etter der. Til slutt ble det 7-5, 6-2, 6-2 for Cilic. (Faktisk samme settsifre som da Murray tapte i finalen mot Federer i fjor, bare rekkefølgen er litt annerleders – 6-2, 7-5, 6-2 i fjor.)

Dette var uten tvil den store overraskelsen på Flushing Meadows i går. Les Peter Bodo, Steve Tignor og Jon Wertheim sine tanker om kampen. Tignor:

He’s relied on his speed, his ability to counterpunch in a varied and crafty way that can’t easily be attacked, and a return of serve that he uses as a forcing weapon. The formula has worked on most days; Murray is 53-8 in 2009. But it’s also a tactic that’s predicated on his opponents ultimately making a mistake or giving him an opening, and those aren’t as easy to come by at the Grand Slams. Everyone in the Top 15 or 20 has arranged their schedules to peak for these two weeks. Over the course of seven matches, you’re virtually guaranteed to come across at least one player who is dialed in. And Murray has: His four Slam losses this year all came to guys who were playing above their normal levels. His passive style is a giving one, for better and for worse—Murray gives his opponents a chance to self-destruct, but he also gives them a chance to find their best form.

Hva kan Murray gjøre? Murray må være villig til å risikere mer for å vinne de største kampene. En risikoanalytiker vi fortelle at alle mennesker har sin egen terskel for risiko, som vanskelig lar seg endre. Men det er mulig. Sampras tok større sjanser mot slutten av karrieren. Nadal er mye bedre offensivt enn for noen år siden. Agassi gikk motsatt vei, og ble sikkerheten selv i de siste årene av karrieren.

Murray kan selvsagt fortsette som før, og satse på at han klarer å snike seg gjennom en Grand Slam-turnering uten at han møter en høyrisikospiller som spiller over evne. Men da kan han få flere sesonger som 2009.

Cilic – Del Potro i kvartfinalen. Vanskelig å spå en vinner der.

Federer i finalen. Og i Vogue.

Det er sjelden jeg kommer hjem i 03-tida i helgene, men det skjedde i natt. Før jeg hoppet i seng, kikket jeg innom resultatene fra turneringen i Cincinnati. Federer slo Murray 6-2, 7-6 i semifinalen, og møter Djokovic i finalen. Selvsagt lå det allerede ute en samling høydepunkter på YouTube:

Federer har nok ekstra lyst å slå Djokovic, etter kampen i vår (var det Miami?) hvor sveitseren ble så forbanna at han knuste racketen sin. Gøy å se at Djokovic spiller godt igjen. Federer er også intervjuet i Vogue denne måneden.

Forutsigbarhet er herlig

Dersom du kjøper billett til en ATP-turnering nå for tida, kan du være temmelig sikker på at de beste spillerne er med helt til slutt. Noen husker kanskje situasjonen på begynnelsen av tiåret, i tomrommet mellom Sampras-epoken og Federer-epoken: Mange rare folk ble nummer én i verden (Rafter, Kafelnikov, Moya), og dametennisen dominerte mediebildet.

Denne helga spiller verdens fire beste semifinale i Cincinnati (Federer, Nadal, Muray, Djokovic). Forrige helgs turnering i Montreal ble historisk, for da ble kvartfinalene spilt mellom de åtte øverst seedede spillerne. Det hadde aldri skjedd før.

Det er gøy med overraskelser, men for at flere skal bli interessert i tennis, er det bra at det er de beste som når langt i turneringene. Folk trenger å se noen kjente fjes når de skrur på tv-en.

Andy Murray møtte min gamle venn Julien Benneteau i kvartfinalen. De spilte blant annet en ballveksling på 58 slag, som selvsagt finnes på YouTube. Jeg er litt enig med dem som kommenterer klippet på YouTube – det var ikke en særlig aggressiv duell. Og Julien burde smashet vekk ballen de gangene han hadde sjansen.

Anyway, her er klippet:

Soleklare US Open-vinnerkandidater

Finnes det noen bedre hardcourt-spillere enn Andy Murray og Juan Martin Del Potro akkurat nå? Murray har vunnet fire hardcourt-turneringer i år, to av dem Masters. Del Potro vant turneringen i Washington tidligere i måneden, og tapte finalen mot Murray i Montreal i går. Del Potro har slått Roddick i begge de siste turneringene, og det er sterkt.

Jeg regner med at både Murray og Del Potro går langt i US Open i månedsskiftet august-september. Murray har klatret til andreplass på ATP-rankingen. Det blir interessant å se hvordan han takler presset i New York, hvor han spilte en dårlig finale mot Federer i fjor. Murray er tittelforsvarer i Cincinnati-turneringen som begynner nå.

Federer kastet bort 5-1

Jo-Wilfried Tsonga slo Roger Federer i kvartfinalen i Montreal, 7-6, 1-6, 7-6. Federer ledet 5-1 i tredje sett, og skal ikke kaste bort slike ledelser. Dette betyr at sveitserens seiersrekke (som strekker seg fra Madrid-turneringen i vår) stanset på 21 kamper. Men han beholder førsteplassen på ATP-rankingen.

Federer etter kampen:

I think I should have won the first and he completely lost his game for an hour there. That’s what Jo does. He doesn’t make a return for three hours, then he puts in a few and then all of a sudden he’s back in the match.I never should have allowed it but it did happen.

Nadal er også ute, etter 6-7, 1-6 mot Del Potro. Andy Murray kan overta andreplassen på rankingen nå, og har imponerende settsifre i sine tre førse kamper. Davydenko, med to ferske titler bak seg, ble slått 6-2, 6-4 i kvartfinalen. Murray møter Tsonga i semifinalen, mens Roddick får en ny sjanse mot Del Potro.

Husker du Andy Murray?

Selvsagt gjør du det, selv om det har vært stilt rundt Murray i det siste. Skotten kan faktisk overta andreplassen på rankingen fra Nadal denne uka, selv om Nadals helsetilstand har fått mer omtale de siste ukene. Murray har et sunt forhold til rankingen:

If you win your own matches, the rankings will look after themselves.

Likevel er det noe skuffende over Murrays sesong så langt. Han vinner titler, men ikke de store. I Australia ble han slått ut av Verdasco, og i Wimbledon av Roddick. Jevne kamper hvor Murray spilte godt, men han tapte dem. I French Open ble han også slått av en kraftspiller; Gonzalez.

Nå nærmer det seg US Open igjen, hvor Murray spilte finale i fjor, og ikke minst slo Nadal i en fantastisk kamp. Murray har ikke spilt noen turneringer siden Wimbledon, så det er vanskelig å si hvordan formen hans er. Hvordan tolker Murray tapene i Grand Slam-turneringene i år? De har alle kommet mot spillere som har høyere risiko i spillet sitt enn Murray. Kommer Murray til å spille med større risiko framover?

Noen ferieord om Wimbledon

Sommerferien er her, og jeg tilbringer dagene uten nettforbindelse. Været har vært for bra til at jeg har fått sett noe særlig tennis. Nå er jeg i tettbygd strøk igjen, og dermed nettforbindelse igjen i noen dager.

De første dagene av Wimbledon har jeg vanskelig for å konsentrere meg om selve spillet. Jeg er altfor fascinert av selve banene. Det er noe helt riktig med de nydelig klipte banene, stripene i graset og det nesten lydløse spillet. Grastennis er en lydmessig stor overgang fra skritsjingen og skratsjingen i French Open, og i tillegg er tennisen helt annerledes.

Hva har jeg sett til nå? Noen glimt her og der. Jeg så det tredje settet av Federers seier mot Kohlschreiber, et sett Federer tapte. Jeg synes han spilte veldig passivt der. Da han gikk opp til 4-2, ble han temmelig nonsjalant, og prøve å treffe linjene med alle grunnslag.

På 4-2 trengte Federer bare holde serve to ganger for å ta hjem kampen (Sampras gjorde det i blinde), men klarte det ikke. Kohlschreiber brøt tilbake, og tok settet i tie-break da Federer insisterte på å spille korte, dårlige backhandslicer på settball for tyskeren. Kohlschreiber vant settet på en overskudd backhand diagonalt ut av banen. Etter at NRK satte over til sandvolley tok Federer fjerde sett 6-1.

Jeg så også siste halvdel av tredje sett i Federer-Söderling. Svensken kunne servet hjem det settet, men fikk hetta.

Jeg så også Sharapovas tre siste poeng i turneringen. Jeg lurer på om hun kommer til å bli en trussel igjen. Mange snakker om Nadals spillestil som belastende for kroppen hans, men Sharapova gir også kroppen mye juling med måten hun spiller på.

Av damekampene har jeg sett deler av Safina mot Lisicki, og Safina-Mauresmo. Safina dro i land begge, uten å spille godt. Det tristeste med å se på Safina, er at hun tilsynelatende spiller helt uten glede. Det ser ut som hun er i ferd med å trekke visdomstennene der hun spiller. Jeg tviler på om hun har noen som helst sjanse mot Venus i semifinalen. Venus og Serena har jeg bare sett i glimt, og de spiller skremmende godt.

Hva med Murray? I kampen mot Wawrinka synes jeg det var tydelig at han merker presset fra en sulteforet nasjon. Han er heldig om får gamle Ferrero i neste runde.

Kan ikke love for mye på bloggfronten framover, men håper å skrive noe i morgen også.

Jeg ville ikke satt pengene på Murray

Andy Murray vant Queen´s-tittelen i dag, etter seier over Blake i finalen, 7-5, 6-4. Jeg så første sett fram til 4-4.

En slik tittel bygger opp skotten som en av favorittene til Wimbledon, som begynner neste mandag. Det er sterkt å vinne på hjemmebane, men rekken av Murrays motstandere er ikke spesielt imponerende: Seppi, Garcia-Lopez, Fish, Ferrero og Blake.

I finalen mot Blake synes jeg Murray var i overkant passiv, og gikk inn i lange dueller fra grunnlinjen med Blake. Murray brøt Blake i andre game, men ble selv brutt rett etterpå.

Jeg tipper Murray regnet med at Blake før eller seinere ville miste tålmodigheten og slå seg bort, og det skjedde ganske ofte. Spørsmålet er hvordan Murray klarer å gire om mot en risikospiller som har dagen. Hans to tap i Grand Slam-sammenheng kom mot Verdasco og Gonzalez, som er slike spillere.

(Barne-TV overtok skjermen, og også der var det tennis i dag. En finsk produksjon om en gutt som spilte tennis, drevet fram av en ekstremt ambisiøs far med stripete skjorte, sideskill og blå genser knyttet over skuldrene. Tennisklisjé-faktor 45, med andre ord.”Si til deg selv: Jeg vil vinne!”, insisterte faren. Gutten fant i stedet lykken med ei jente som likte å klatre i trær. Blæh.)

I kanonenes fravær

Når Federer og Nadal hviler seg, prøver nummer tre og fire i verden (Djokovic og Murray) å sette seg i respekt før Wimbledon.

I Queen´s-turneringen er Murray klar for semifinale mot Juan Carlos Ferrero. Vinneren av den kampen møter Roddick eller Blake i finalen. Jeg har ikke sett noe av sendingene fra turneringen de siste to dagene, men regner med at vi får Murray-Roddick i finalen. Murray har godt tak på amerikaneren. Jeg må si at jeg liker underlaget i Queen´s bedre enn Wimbledon-gresset, som er blitt temmelig sakte i mine øyne.

I Halle holder Djokovic liv i titteldrømmene. Han møter overraskelsen Rochus i semifinalen, og vinneren av den kampen møter Haas eller Kohlschreiber i finalen. Kanskje får Djokovic sjansen til å revansjere French Open-tapet mot Kohlschreiber?

Bare den harde kjernen av fans kommer til å huske hva som skjedde i Queen´s og Halle når sesongen er slutt. Det er Wimbledon som teller nå, og både Murray og Djokovic trenger et godt resultat der for å vise at de fortjener å nevnes i samme åndedrag som Federer og Nadal.

Denne gangen var Monaco ulykke for Murray

Andy Murray var god i Monaco. Mot Monaco ble det tap.

I Masters-turneringen i Monaco nylig, kom Murray til semifinalen, hvor han gjorde en hederlig innsats mot Rafael Nadal. I dag tapte han andrerundekampen 6-1, 3-6, 5-7 mot Juan Monaco, en argentiner som er best på grus. Det er lenge til French Open, så Murray har god tid på seg. Davydenko gjorde også en fin figur i Monaco, men tapte i strake sett for Jurgen Melzer, også det i andre runde. Litt overraskende at David Ferrer tapte mot Mathieu. Samtidig spilte jo Ferrer finale i Barcelona sist helg, og var kanskje preget av det.

Nadal er som kjent Gud, og ga bare bort fem game mot Seppi. Federer slo Karlovic 6-4, 6-4.

Og gøy å se at Gasquet slo ut Tsonga, selv om Tsonga nok er bedre på raske dekker.

Nadal, Djokovic, Murray og en sveitser

Men sveitseren er ikke Federer. I semifinalene spilles Nadal-Murray og Djokovic-Wawrinka i Monte Carlo. Jeg holder Djokovic som en mye bedre spiller enn Wawrinka på grus. Nadal mot Murray blir meget interessant, en pekepinn på hvor langt Murray har kommet i gruslæringen.

Jeg tror Nadal er for sterk nå. Nadal spilte mot Lapentti og Ljubicic fredag, og avga totalt bare ni games i de kampene.

Murray slo Davydenko i kvarfinalen, 7-6, 6-4. Det er et godt resultat for Murray, selv om Davydenko har vært lenge skadet og ikke er noen typisk grusspiller. Murray slet også mot Fognini, i en kamp han også vant 7-6, 6-4.

Jeg er spent på hvilken taktikk Murray velger mot Nadal. Vil han prøve å ta ballen tidlig og styre spillet, eller få bedre kontroll over Nadals overskru ved å legge seg lenger bak i banen? Murray er en luring, og det blir interessant å se om han har noen triks i ermet som andre ikke har tenkt på før.

Nadal-Murray er den siste semifinalen som spilles i dag. Jeg håper SportN (Viasat) viser et opptak i kveld.

Ellers: Peter Bodo oppfordrer Federer til å ta en pause. Dersom han er skadet, tror jeg det er fornuftig. Dersom han er fysisk frisk, tror jeg det er like smart for Federer å spille videre og vinne noen kamper. Det er den beste måten å bygge selvtillit på, og det er ingenting Federer trenger mer nå.

Fra grønt til rødt

Alex Corretja

Når verden blir grønn (i alle fall på den nordlige halvkula), får tennisbanene høstfargen rød. Det er med andre ord tid for å flytte seg fra hardcourten over til grusen. Denne uka spilles de første grusturneringene, men ingen av de store kanonene lufter racketen.

I Grand Prix Hassan-turneringen er Igor Andreev førsteseedet, og det forteller egentlig alt om startfeltet der. Han er klar for semifinale der, sammen med Montanes, gode gamle Juan Carlos Ferrero og Serra. Semifinalistene i Houston er tilsvarende lite pirrende: Odesnik, Korolev, Hewitt og Phau. Hvis du ser for deg fjeset til mer enn én av disse, kan du trygt kalle deg tennisnerd.

Neste uke blir det andre boller: Masters-turnering i Monte Carlo. (Jeg vet at ATP har skiftet navn på turneringen, men nekter å bøye av…) Ni av de ti beste er med der.

Peter Bodo har allerede skrevet mye om grussesongen, som stort sett handler om Rafael Nadal. Jeg er like spent på Andy Murray, som er lur nok til å gjøre det godt på grus også. Han skal samarbeide med Alex Corretja (bildet) denne grussesongen også.

Tittel nummer tre for Azarenka

Dametouren skriker etter nye, stabile toppspillere. Victoria Azarenka er kanskje svaret på tourens bønner. Hun tok sin tredje tittel for året da hun slo Serena Williams i finalen i Miami. Serena var halvskadet og sikkert preget av det, men hvis du stiller, så er du frisk nok.

Jeg har ikke sett Azarenka noe særlig, bare i klipp her og der. Denne uken klatrer hun to plasser på rankingen, til åttendeplass. Ifølge biografien på WTA sine sider, blir Azarenka 20 år gammel i år. Ingen barnestjerne, med andre ord, for hun hadde ingen titler før årets sesong. Azarenka var nummer 15 ved årsslutt i 2008, og nummer 30 ved årsslutt i 2007.

Topp fem ved årsslutt i 2009? Vi sier det.

Her kommer siste game fra finalen i Miami:

Og forresten: Andy Murrays seier i Miami var hans tredje for året, mest på herretouren til nå.

Tilbake igjen

Hvordan var livet som tennisinteressert før nettet kom? Et slit, vil jeg tro. Jeg dro fra Stavanger til Haugesund lørdag formiddag, til noen dager uten web-tilgang. Jeg regnet – naivt nok – med å finne resultatet fra Miami-finalen på tekst-tv, eller resultatsidene til Haugsunds Avis, og ellers det jeg måtte finne av aviser. No luck.

Det fant jeg ikke, så jeg måtte hjem igjen for å logge på og se at Murray vant. For øvrig kult å se all debatten her i det siste.

Men det er lenge siden nå. Nå er det det grus som gjelder fram til juni. Mer om det senere i dag, nå skal jeg ut og handle inn påskematen.

Er det plass til Federer i toppen?

Jeg er ikke så sikker lenger. Nadal og Murray har fullstendig kontroll på Federer for øyeblikket, og da hjelper det ikke at Djokovic ser ut til å være på en liten nedtur. Federer må gjennom enten Murray eller Nadal for å vinne de store titlene, noen ganger begge to. Akkurat nå ser han ikke ut til å være i stand til det.

Federer tapte semifinalen mot Murray i Indian Wells 3-6, 6-4, 1-6. For tre-fire år siden var det utenkelig at Federer tapte sett 1-6 på hardcourt.

Murray-Nadal i finalen bør bli bra, en helt åpen kamp.

Federer har jekket seg ned

Semifinalene i Indian Wells byr på Nadal-Roddick og Federer-Murray. Av disse tre er det bare Federer som mangler en tittel så langt i 2009. Jeg tror ikke han klarer det denne gangen heller. Federer klarer ikke å slå Murray for tiden.

Dette sier Federer om Murray nå:

He’s a great player and great players are tough to play against. He’s young, so you still have to figure him out a little bit. He’s changing his game as time goes by. Every time you play him, he plays a bit different.

“Great player”. Rosende omtale fra Federer, altså. Dette sa Federer da han tapte for Murray i fjor i Dubai:

I don’t think he’s changed his game a whole lot since I played him in the Bangkok final. (Deres første kamp, i 2005). Not that I’m disappointed but I really would have thought he would have changed it in some ways

Eh, javel. Altså: For ett år siden mente Federer at Murray ikke hadde utviklet seg på tre år. Nå mener han at Murray har spilt forskjellig hver gang de har møttes, og at det er vanskelig å finne ut av spillestilen hans. Det høres mistenkelig ut som utvikling i mine ører.  Og det høres ut som Federer har fått mer respekt for skotten. Federer kalte Nadal endimensjonal for noen år siden, men er mer positiv nå.

Overraskende lørdag

Rafael Nadal møter Andy Murray i finalen i Rotterdam, og de er selvsagt seedet en og to i den turneringen. Nadal har brukt mest krefter til nå, og Murray er god innendørs. Jeg tror skotten tar dette. Ut fra innledningskampene virker det som Nadal har kommet seg til finalen mest på viljestyrke.

I San Jose ble både Roddick og Blake slått ut i semfinalene, og finalen går mellom Stepanek og Fish. En nedtur for arrangøren. Jeg holder en knapp på Stepanek, selv om Fish på sitt beste kan glimte til.

Grusmauren Tommy Robredo vant denne ukens turnering i Brasil, og tok med det sin åttende seier i karrieren.

Jeg fikk sett noen game i det tredje settet av Jankovic-Mauresmo i går. De spilte semifinale i innendørsturneringen i Paris, og Mauresmo vant 6-2, 0-6, 6-1. Jankovic hadde breaksjanser på 1-1 i tredje sett, men Mauresmo avverget dem.

Jankovic var tydelig frustrert med linjedømmingen på dette tidspunktet av kampen, og Mauresmo brøt serven hennes godt hjulpet av en svaksynt linjedommer. Jeg så ikke resten av den kampen. En opptur for Mauresmo, som møter Dementieva i finalen, fordi Serena Williams trakk seg fra den semfinalen med kneskade.

I Thailand skal Vera Zvonareva møte Sania Mirza i finalen. Jeg spår en enkel seier for Zvonareva, som er god til å sanke små titler.

Australian Open, dag 7

- Årets dameturnering berges alene av Jelena Dokic. Hvor mange ville spådd at hun (ranket 187) skulle komme lenger i turneringen enn verdensener Jankovic og Ana Ivanovic, som også har serbisk bakgrunn? Det var herlig å se Dokic mot Kleybanova: Dokic fullt fokusert på neste poeng, men samtidig fullstendig klar over hvor overraskende situasjonen hennes er. Hun slo en del feil på forehanden her og der, og har fortsatt lite variasjon i spillet. Men som Boris Becker sa, langt ute i det avgjørende settet i Grand Slam-turneringer handler det ikke om hvem som har best teknikk, men om hvem som ønsker seieren sterkest. Møter Safina i kvartfinalen, og det blir et interessant møte mellom psyker.

- Apropos Dokic: Den rykkete servebevegelsen og det høye oppkastet hennes på serven hadde jeg helt glemt. Det er noe østeuropeisk over det. Lendl hadde jo også Himalaya-høye serveoppkast, Hrbaty har det samme. Kan ikke huske at noen av de beste amerikanerne har kastet ballen så høyt.

- På de offisielle nettsidene blir Federers seier over Berdych omtalt som winning ugly. Det er som kjent tittelen på ei bok skrevet av Brad Gilbert, sannsynligvis en av de minst talentfulle spillerne som har nådd topp ti i verden. Den handler om hvordan man vinner tenniskamper selv uten de store naturlige forutsetningene, med alle mulige lovlige midler. Etter det jeg har lest om Federers kamp, og sett selv, handlet det like mye om Berdychs gode spill. Federer vant ikke ugly, men han hang med i kampen helt til Berdych kjølnet. Federers tanker underveis i kampen vitner om en spiller som begynner å få masse rutine:

“I kind of felt after a terrible first set from my side that if I probably want to win this it’s going to go to five sets. I just felt it. I knew Tomas was dangerous, and if I played even still a great set or three great sets, it’s probably not going to happen. He would squeeze one great set in there somewhere, second, third, or fourth.”

- Og takk og pris for Marion Bartoli. På herretouren er nivået så høyt at de beste spillerne blir straffet av lavt rankede spillere dersom de har en dårlig dag. På dametouren slipper de beste oftere unna. Bartoli er tourens giant killer. Hun er veldig ujevn, men slo ut Jankovic i dag, og slo også ut Henin i Wimbledon for to år siden. Dametouren trenger sånne.

- Øverste del av herretrekningen kommer til å bli en semfinale mellom Nadal og Murray, tror jeg. Begge spiller i natt: Nadal mot Gonzalez, et revansjeoppgjør for Nadal som tapte mot Gonzalez i denne turneringen for to år siden. Murray møter Fernando Verdasco, som er i storform – men dette fikser Murray. Nadal-Murray i semifinalen blir en reprise på den fantastiske semifinalen i US Open for fem måneder siden. Og apropos revansje: Roddick møter Djokovic i kvartfinalen. De spilte også mot hverandre i US Open i fjor høst, da vant Djokovic. Når de samme spillerne går igjen i slutten av de store turneringene, er det bra for sporten.

Hardere matching for Nadal

Rafael Nadal og Andy Murrat har sklidd gjennom de to første rundene uten problemer. Nadal får de tøffeste kampene nå. Han møter den gode gamle og tidvis humørsyke Tommy Haas i tredje runde.

Haas er en litt maskinmessig spiller som kan være veldig farlig hardcourt. Likevel vil det være en sensasjon om han slår Nadal i en femsetter. Deretter møter Nadal vinneren av Gasquet-Gonzalez. Fikser han den biffen, venter Monfils, Ancic eller Ancic i kvartfinalen (jeg tror Almagro er for dårlig på dette dekket). Nadal kan slå alle disse, men jeg tror disse kampene kan mørne Nadal ganske mye før semifinalen mot (sannsynligvis) Murray.

Murray møter Melzer i tredje runde, og deretter vinneren av Verdasco-Stepanek. og så Blake/Andreev/Sela/Tsonga. For meg ser det litt enklere ut enn Nadals vei.

Nå begynner helga for min del, og med den kommer dilemmaet: Legge seg seint for å se kamper utover natta, eller stå opp tidlig for å se kamper da? Natta norsk tid begynner med Safina-Kanepi og del Potro-Muller, så jeg satser på morgenen i stedet. Safin-Federer er kveldskamp australsk tid, og spilles nok samtidig med at jeg følger dattera mi til tannlegen. Oh well. Kanskje får jeg sett litt av Wozniacki-Dokic som er den første kveldskampen.

Federer tar presset fra Murray

Folk snakker om Andy Murray som favoritt til å vinne Australian Open, og det må jo være perfekt for de tre øverste på rankingen: Nadal, Federer og Djokovic. Det er litt av en luksus for dem at han som er ranket nummer fire i verden blir regnet som farligere.

Hvis jeg var Roger Federer, ville jeg takket og bukket og bygd opp forventningene til skotten enda mer. Men hva gjør Federer? Det motsatte:

He’s put himself in a great position. He started off well, going well in Doha. He finished strong last year. It still does surprise me that the bookies say that. He’s never won a Slam. Novak is the defending champion here. Rafa had an incredible season last year. I won the last slam of last season. It’s surprising to hear.

Federer må selvsagte tenke og si akkurat hva han vil, men jeg synes det er overraskende at han ikke holder disse tankene for seg selv.

Jeg tror Venus og Andy vinner

Den første turneringsuka er over, og Andy Murray har bekreftet favorittstempelet i Australian Open med sin overbevisende start. Jeg hater egentlig begrepet “De fire store”, men synes det er ok å bruke om Nadal, Federer, Djokovic og Murray nå. Mange mener Murray er favoritten til Australian Open, og jeg er enig med dem.

Hvor mange ganger tidligere i historien har en spiller som IKKE har vunnet en Grand Slam-turnering, vært favoritt på forhånd? Jeg tror ikke det er så ofte. Sist gang var kanskje Nadal i French Open 2005, som han også vant. (Fun fact: Nadal har aldri tapt en kamp i French Open, og aldri spilt en femsetter der heller.)

Damene har også spilt ei uke med konkurransetennis, som jeg har skrevet skammelig lite om. Den store nyheten akkurat nå er at Maria Sharapova har trukket seg fra Australian Open. Ingen bombe, siden hun har vært ute med skade en stund. (På herresiden har Davydenko også trukket seg, så russerne er uheldige for tida.)

Azarenka og Dementieva vant hver sin turnering i årets første uke. Jeg holder akkurat nå Venus Williams som en liten favoritt i Melbourne. Hun knuste verdensener Jelena Jankovic i en oppvisningsturnering nettopp (6-2, 6-2), og hvis Venus noen gang skal vinne i Melbourne, er dette året å gjøre det. Og Serena skal heller aldri utelukkes.

I en WTA-tour som er skadepreget og full av spillere som kommer og går i toppen, er det godt at Williams-søstrene fortsatt holder på og vinner store turneringer.

2-5

Overskriften er Roger Federers innbyrdes statistikk mot Andy Murray etter dagens tap i Doha (6-7, 6-2, 6-2 for skotten). Federer vant deres første oppgjør i 2005, og etter det har han bare vunnet én gang. Det var til gjengjeld en viktig kamp: Finalen av US Open i fjor. For Federer er det bekymringsfullt med 37 upressede feil i en tresetter. Dette sa han etterpå:

It is disappointing to lose after the first set when things were going my way. I just couldn’t give the knockout punch. But it is not a big thing. Andy is a tough player against me. I hope when big matches come, I beat him.

Legg merke til dette: I de tre siste kampene mot Murray, hvor skotten har vunnet hver gang, har Federer tatt første sett.Og likevel ikke klart å vinne noen av dem.

En annen innbyrdes statistikk: Federer er nå 6-12 mot Nadal. De fleste av tapene har i rettferdighetens navn kommet på grus, som er Nadals beste underlag. Likevel er Federer nødt å snu trenden i kampene mot Nadal og Murray for å vinne Grand Slam-turneringer framover. Han har et bedre tak på Djokovic: 7-2 for Federer.

Andy Murray får bøtter med selvtillit av denne starten på året. Han har allerede slått Nadal én gang og Federer to ganger. Han møter Roddick i finalen i Doha, og bør vinne den kampen også. Apropos Murray, så er det ganske dristig å spå at han vil gå gjennom 2009 uten å vinne en Grand Slam-tittel, slik Steve Tignor gjør. Etter min mening er Murray en vinnerkandidat i de tre raske Grand Slam-turneringene, og på sikt French Open også.

Programmessig i Doha

Nadal, Federer og Murray har lekt seg videre til kvartfinalene i Doha-turneringen. En seier til for dem, og det er klart for nok et oppgjør mellom Federer og Murray i semifinalen. Nadal kan møte Andy Roddick i semifinalen. Kvartfinalene spilles slik:

Nadal – Monfils
Roddick – Hanescu
Stakhovsky – Murray
Kohlschreiber – Federer

I Brisbane fikk Novak Djokovic en dårlig start på sesongen da han tapte mot Gulbis fra Latvia i første runde. Det er ingen katastrofe, og trenger ikke bety noe for Djokovic i Australian Open, hvor han er tittelforsvarer. Djokovic er påmeldt Sydney-turneringen også før alvoret begynner i Melbourne.

Russiske Nikolai Davydenko har trukket seg fra årets første Grand Slam-turnering på grunn av en skade i hælen.