Stoppballer. Det må bety grus.

Tennis på tv:
Andy Murray - Filippo Volandri 6-4, 6-1
2. runde, Monte Carlo Masters

Litt høyere hårfeste. Litt mer kinnskjegg. Et par lite stilige solbriller. Ellers var Alex Corretja akkurat som da han forlot tennisen for noen år siden. I dag var han tilbake i Estoril som trener for Britain´s number one, Andy Murray.

Før jeg skriver noe om kampen, må jeg si noe om banedekket. Monte Carlo-turneringen sendes i 16:9-format, perfekt til mitt fortsatt ganske nye fjernsyn. Rødbrun grus, Middelhavet i bakgrunnen og tennis på mitt favorittunderlag. Jo, det var en fin kveld.

Corretja har tydeligvis sagt til Murray at han må spille mye stoppballer, og det gjorde briten så det holdt. Mange av dem var direkte mislykket. Andre fungerte bedre. Jeg husker ikke hvem som sa så treffende at stoppballer er tennisens svar på boksingens slag i magen: Ikke drepende i seg selv, men veldig utmattende når det blir gjentatt og gjentatt.

Jeg kom inn i kampen på 4-2 til Murray i første sett. Så brøt Volandri (han som slo Federer i Roma i fjor) tilbake, og det sto 4-4. Murray holdt igjen til 5-4. Så hadde Volandri 40-15 i egen serve, da Murray gjorde et overraskende nettangrep som ga gevinst. Deretter måtte Murray rygge langt tilbake i egen forehandside, og slo en nydelig passering ned langs linjen. Noen poeng senere tok han settet, og i andre sett var Volandri helt elendig.

Murray får en skikkelig test i neste runde: Novak Djokovic.

BBC: Murray-Volandri as it happened

Corretja til unnsetning

Jeg vet om en tysværbu som blir glad for å høre hvem Andy Murray skal få hjelp av i grussesongen: Alex Corretja. Spanjolen spilte finale i French Open to ganger (1998 og 2001), og selv om han ikke var i nærheten av å vinne noen av dem, er han den ultimate grusspiller: Seig, tålmodig og med mye overskru på både forehand og backhand.

Jeg er usikker på hva Murray håper å få ut av samarbeidet. Corretja står ikke for meg som en spesielt karismatisk fyr. Han kan neppe fortelle Murray så mye mer enn andre kan gjøre: Bli mer tålmodig, få bedre kondis og vær positiv i hodet, for en gruskamp er lang og vil nesten alltid svinge.

Uansett: En fin piff til de kommende ukene.

Den beste nattkinoen

Tennis på tv:
Mario Ancic - Andy Murray 6-2, 2-6, 7-6
2. runde, Miami

Jeg var på nippet til å legge meg da Andy Murray begynte kampen mot Mario Ancic etter midnatt på SportN, men gjorde heldigvis ikke det.

Murray-Ancic er et godt utgangspunkt for underholdende tennis. Begge spiller allsidig tennis og er såpass ustabile at kampen sannsynligvis vil ha store svingninger. De har noenlunde samme karrierekurve: De er for gamle til å bli kalt unge og lovende, de venter på et stort gjennombrudd og de mener sannsynligvis at de er bedre enn rankingen deres viser. Jeg synes begge spillerne mangler et våpen som kan hjelpe dem ut av trøbbel i vanskelige situasjoner.

Det begynte med et kjapt sett for Ancic, før skotten Murray tok neste sett like lett. Ancic brøt i begynnelsen av tredje, men Murray brøt rett tilbake. Hele settet ble en herlig blanding av enkle feil, kjappe dueller ved nettet, gledesutbrudd, klaging og lekre vinnerslag.

Ancic gikk opp til 4-1 i tiebreaket, men Murray tok seg sammen og hadde to matchballer 6-4. Ancic reddet dem, og tok tiebreaket 9-7. That´s entertainment! Herlig å se en spiller som virkelig brenner for seieren. Ancic pumpet seg opp gjennom hele kampen, uten at det virket arrogant mot Murray.

Murray slet med forehanden i hele kampen og kjeftet mye på seg selv. Ancic er en farlig spiller for alle, men jeg synes ikke han får full uttelling for høyden sin. Det ser ut som Ancic slår med veldig mye klaring over nettet spesielt på backhanden. Det er rart at han ikke velger å slå flatere.

For meg så det ut som Murray snakket med teamet sitt hver gang han spilte foran dem. Ingen reagerte på det. Murray utenfor banen virker som en intelligent fyr, bare les intervjuet med ham etter kampen.

BBC: Murray hands Ancic win in Miami
Daily Telegraph: Andy Murray loses to Mario Ancic in Miami - anbefales!!!

Federer er sur

Roger Federer tapte i første runde mot Andy Murray i Dubai. Jeg har ikke lest hele pressekonferansen etter kampen, men etter å ha lest denne artikkelen hos Reuters, virker han som en mann ute av balanse. En smålig, sur taper:

I don’t think he’s changed his game a whole lot since I played him in the Bangkok final (2005).

Hm, kanskje ikke så dumt, for Murray har nå slått Federer i to av tre ATP-kamper. Men Federer har mer:

It sort of works for him but he’s going to have to grind very hard for the next few years if he keeps playing this way.

Dette er ordene til en pottesur taper. Federer må snarest komme seg til Indian Wells, begynne å trene skikkelig og få seg en trener. Han virket uinteressert i Australia (og småsyk, det må nevnes), og denne sesongen kan fort gå helt galt dersom han ikke skjerper seg. Federer virker nesten utbrent. Han har fløyet så høyt de siste årene, at landingen vil bli desto hardere.

En førsterundekamp utenom det vanlige

Roger Federer har vært utenfor tennisturneringene siden han tapte for Novak Djokovic i Australian Open i januar. I første runde av ATP-turneringen i Duba møter han Andy Murray. Briten har allerede sanket to titler i 2008, og blir en god indikator på hvor Federer står før de store turneringene i Indian Wells og Miami.

32 spillere deltar, og alle de seks øverste på rankingen er med. Du trenger ikke være ATP-insider for å skjønne at Dubai betaler spillerne solid for å dra dit.

Murray den største skuffelsen til nå

Australian Open har vært preget av mange favorittseire til nå. Det er noe godt ved det, at de største spillerne kommer seg enkelt videre og har masse krefter igjen til de skal møtes senere i turneringen. Roger Federer har kverket begge sine to første motstandere, og spiller mot Tipsarevic i neste runde, og deretter trolig Berdych. Han bør ikke ha problemer med noen av dem.

Rafael Nadal har også to overkommelige motstandere fram til en sannsynlig kvartfinale mot Roddick. De har spilt så få ganger mot hverandre at jeg er usikker på hvordan en kamp mellom dem blir. Roddick har absolutt en sjanse, så lenge han ikke lar seg knekke av Nadal sin gode psyke.

Den store skuffelsen til nå er Andy Murray, som tapte i første runde mot Tsonga fra Frankrike. Tsonga er en stor, treg og ganske enkel spiller fra Frankrike. Det burde være lett match for en smarting som Murray, men likevel tapte han i fire sett. Jeg har ikke gitt opp Murray ennå, men han trenger et skikkelig gjennombrudd i 2008. Storbritannias Davis Cup har en god analyse av situasjonen på BBC sine nettsider.

Kvinnesiden går etter planen så langt. Turneringens høydepunkt kan bli en semifinale mellom Serena Williams og Justine Henin, dersom ikke Maria Sharapova og Jelena Jankovic stanser dem. Jeg tipper Serena og Henin møtes i semifinalen, og at vinneren av den kampen tar hele turneringen.

Hva sier dere, godtfolk?

Utslitt Nadal tapte finalen

Årets første herreturneringer er unnagjort, med tre vinnere: Llodra, Murray og Youzhny. Sistnevnte slo en utslitt Rafael Nadal 6-0, 6-1 i Chennai i India. Nadal spilte en maratonkamp mot Moya i semifinalen mindre enn et døgn tidligere, og hadde ingenting igjen i tanken.

Nadal avsluttet fjoråret som en sliten mann. Han har tradisjonelt våknet til liv rundt mars, rett før grussesongen begynner. Starten på 2008 er lite lovende, og Australian Open er bare en drøy uke unna.

Andy Murray er atskillig mer spretten om dagen. Han slo Davydenko på vei til tittelen i Qatar, og delte ut tre 6-0-sett på veien. Blir spennende å se om han klarer å stabilisere seg i toppen i 2008. Murray har talentet som trengs, viljen og fysikken er de svake punktene.

Karrierer på vent

Novak Djokovic ble den yngste vinneren av en Masters-turnering da han vant i Miami i forrige uke. Uka før spilte han finale mot Nadal, som han tapte. Han vant da de møttes igjen i Miami, og var overlegen mot Canas i finalen. Djokovic er, for å si det enkelt, The It Boy i herretennis akkurat nå.

Djokovics generasjon består av Andy Murray og Nadal som de fremste navnene i tillegg til Djokovic selv. To franskmenn bør også ha muligheter, men har ikke gjort noe å skryte av på lenge. Gael Monfils og Richard Gasquet er i hver sin ende av stilskalaen: Monfils er teknisk rufsete, men sterk og villig. Gasquet har en fantastisk teknikk, men etter min mening for lite muskler og for svak innstilling.

Gasquet har vært et hett navn i mange år, men bortsett fra noen småpene resultater på gras, har han lite å vise til. 2007 er etter min mening året hvor Monfils og Gasquet må markere seg for å bli tatt på alvor som utfordrere til tronen i Verden etter Federer. Eller kanskje noen andre står klar da, folk vi ikke har hørt om ennå.

I Federers fravær

Når kongen er borte, danser prinsene på bordet. Prinsene i dette tilfellet er Novak Djokovic og Andy Murray, som er klare for kvartfinale i Indian Wells-turneringen. Det er også Nadal og Roddick, som ser ut til å ha funnet formen igjen.

Det har ikke James Blake, som har vært i fritt fall de siste månedene. Etter finaleplassen i ATP-sluttspillet i fjor har han ikke hatt mye å vise til Blake spiller på små margriner, så når han er ute av form kan det bli virkelig stygt.

Kvarfinalene spilles slik:
Ferrer - Djokovic
Murray - Haas (som fikk grundig revansje mot Gonzalez i forrige runde)
Ljubicic - Roddick (Roddick vil nok hevne det flaue Davis Cup-tapet fra i fjor)
Nadal - Chela (enkel oppgave for Nadal)

Det kommer til å bli to unge semifinaler: Djokovic - Murray og Roddick - Nadal er mine tips. Blir interessant å se Nadal mot Roddick på amerikansk hardcourt. Hvis Nadal vinner, er det et enormt kick for selvtilliten før grussesongen begynner. Vinner Roddick, vil flere og flere hevde at det er han som er verdens nest beste nå. De har faktisk bare møttes to ganger i karrieren før, for tre år siden.

Dere som har SportN og Eurosport bør takke deres skaper (og evt kabelselskap). Med begge kanalene er dere sikret full dekning av både herre- og dameturneringen.

Agassi på hjemmebane

Jeg var tilfeldigvis innom BBC sine tennissider i dag, mens jeg ventet på at en mail skulle komme. Der var det en liten sak om den betydningsløse britiske spilleren Alex Bogdanovic, som spiller turnering i Las Vegas denne uken.

Las Vegas er, som alle vet, hjembyen til Andre Agassi. Han var selv på tribunen under kampen, etter å ha betalt sin egen billett. Bra mann. Se på denne lenken, her er et godt bilde: Brad Gilbert, Agassi, Andy Murray og John Lloyd sammen på tribunen. Det ser kaldt ut, de har skjerf og luer. Gilbert er Agassis tidligere trener, og det ser ikke ut som det er dårlig stemning mellom dem lenger. Murray er Gilberts nåværende elev. Lloyd var tidligere gift med Chris Evert, og er som britenes Davis Cup-kaptein interessert i hvordan Bogdanovic gjør det.

Legg merke til hvordan Agassi snakker, og de andre - særlig Murray - lytter andektig.

Murray vant Andy-slaget

Det er lenge siden jeg har sett Andy Murray spille, og jeg gleder meg til neste gang. (Jeg gleder meg til å se tennis samme hva slags kamp det blir, for livet uten Eurosport er ikke sprekt).

Murray slo Roddick i semifinalen i San Jose i går, og møter servemonsteret Ivo Karlovic i finalen. Murray har med denne seieren vunnet 3 av 4 oppgjør mot Roddick. Murray beveger seg nydelig, leser spillet fint, gjør få feil og har mer kraft enn det ser ut som. Kanskje har han den beste servereturen i verden etter Federer nå.

Murray er ikke redd for Roddick, som bare klarte ni ess på det raske dekket. Murray selv slo 14 ess. Det er det som kalles å gni det inn på godt norsk. Les om kampen på Yahoo sine sider.

Et interessant døgn

Akkurat i det tennisen så ut til å bli et Nadal og Federer-show, ble begge slått ut av Cincinnati. Federers tap for Andy Murray var en overraskelse. At Nadal tapte for Juan Carlos Ferrero, var et sjokk.

Ferrero har ikke spilt godt på lenge, og jeg kan ikke tenke meg noen våpen i arsenalet hans som kan skremme Nadal. Men han vant likevel, og gjorde turneringen vidåpen.

Andy Roddick, Fernando Gonzalez og Tommy Robredo (bildet) er også videre. Av dem har Roddick best sjanse, selv om det neppe er lurt å legge for mye i seieren over Andy Murray. Murray var dødsliten etter mye tennis på kort tid. Fysisk er ikke Murray helt klar for å leke med de store guttene over lengre tid.

Samtidig, på dametouren i Canada: Martina Hingis meldte seg på som outsider til US Open med seier over Svetlana Kuznetsova. Kuznetsova spiller et tungt, sikkert spill, og Hingis sin seier må være en stor oppmuntring. Med Safina, Ivanovic og Chakvetadze som de tre andre semifinalistene, har Hinigis gode sjanser til å ta hjem denne tittelen. Samtidig trakk tittelforsvarer Kim Clijsters seg fra US Open med skade.

Gåtefulle Murray

Jeg gleder meg til å se Andy Murray igjen. Sist jeg så ham spille, var i en forferdelig kamp mot Gael Monfils i French Open. Nå har han satt en stopper for Roger Federer sin seiersrekke på amerikansk hardcourt. (Det finnes en statistikk for alt i tennis.) (Federer hadde uansett godt av en pause nå.)

Murray er det motsatte av Tim Henman. Han er skotsk. Han har dårlig tannstilling og bustete hår. Han bryr seg lite om hva folk mener om ham.

På tennisbanen sa Carlos Moya det treffende nylig, da han lurte på hvordan i alle dager Murray vinner kampene sine. Jeg har prøvd å finne ut av det selv, uten å lykkes. Murray har ikke noe varemerke på banen, ingen Nadal-forehand, Gasquet-backhand eller Roddick-serve.

Murray blir spennende å følge i årene framover. Han er en av mange som kan slå gjennom med dunder og brak i årets US Open, som næmer seg raskt.

Utfordrere etterlyses

Rafael Nadal og Roger Federer er verdens suverent beste spillere, helt greit. Men er det for mye forlangt å be om et par mulige utfordrere, i det minste på hardcourt? Dekket som gir alle spillestiler en rimelig sjanse til suksess.

Oppladningen til årets siste store turnering antyder at vi kan få den tredje strake Federer-Nadal-finalen i Grand Slam-sammenheng i år. Jeg overlater til statistikerne der ute å finne ut som noe lignende har skjedd før.

James Blake har sett lovende ut flere ganger i år. Han vant turneringen i Indianapolis nettopp, men har etter det blitt tidlig slått ut av Marat Safin og nå sist av Richard Gasquet. Etter den siste kampen snakket alle om Gasquets backhand som den avgjørende faktoren. Uten å ha sett akkurat den kampen, mener jeg Blake har et annet trykk i spillet sitt, og skal slå spillere som Gasquet. Særlig med hjemmepublikum i ryggen.

Andy Roddick er i fritt fall.

Tommy Haas vant nettopp en turnering. I finalen slo han Dimitri Tursunov, men tapte for samme mann i denne ukens turnering.

Lleyton Hewitt er raskt i ferd med å bli en irrelevant spiller. Han mangler gløden og han mangler toppfarten fra glansdagene. Utendørs hardcourt pleide å være hans beste underlag. Etter Wimbledon har han tapt for Paul Goldstein og Arnaud Clement, folk han hadde slått lett for 4-5 år siden.

Lyspunktene er Andy Murray, som sniker seg oppover rankingen til tross for ingen spesielle våpen. Tomas Berdych (bildet) er fortsatt en farlig og respektløs spiller. Men jeg blir overrasket om finalistene i US Open ikke heter Nadal og Federer om en måneds tid. Det hadde tross alt blitt et perfekt punktum for årets Grand Slam-sesong.

En syk dag

Jeg reiser til Paris i morgen tidlig. Dagens overraskelse: Feber og halsproblemer! Det er like dårlig timet som Sampras sin backhand på grus. Jeg har puttet sekken full av legemidler og kryper om bord i morgen tidlig.

Andy Murray og Gael Monfils er ikke spreke de heller, selv om de er mye yngre enn meg og atskillig bedre trent. Jeg slo på kampen deres mot slutten av andre sett. Da underholdt de centercourten med stoppballer, volleyer, smasher og grunnlinjeslag det luktet svidd av.

I tredje sett så begge helt kaputt ut. Murray fikk vondt i ryggen og servet i Dementieva-tempo. Monfils spilte enda verre, og slo alt bort. Ved begynnelsen av fjerde sett sovnet jeg. Murray ledet da 2-1 i sett, men tapte likevel i fem sett. Med slike kvaliteter fra begge to, ser jeg ikke hvordan jevnaldrende Rafael Nadal skal ha problemer mot dem i framtiden.