Here we go again

26/4-08

Tennis på tv:
Roger Federer - Novak Djokovic 6-3, 3-2 (Djokovic trakk seg med skade)
Semifinale, Monte Carlo Masters

Ny Masters-turnering på grus, og det er klart for et nytt oppgjør mellom Rafael Nadal og Roger Federer. Til å være erklært nærmest karrieremessig død for noen uker siden, er Federer absolutt i live nå. Jeg fikk bare sett de siste fem gamene, hvor Federer hadde overtaket i grunnlinjeduellene mot Djokovic.

Serberen prøvde å male i stykker Federers backhand, men det klarte han på ingen måte. BBC melder at Djokovic ga seg “after complaining of feeling dizzy”, andre steder står det at han hadde et pusteproblem. Det rimer ikke helt for meg, og det er ikke første gang at noe slikt skjer. Det rimer ikke for skribenten på tennis-x.com heller.

Federer har spilt ca 43 ganger mot Nadal nå, og vet vel hva som funker og hva som er snarveien til tap. Den sikreste veien til nederlag for Federer er hvis han blir stående og dunke grunnslag mot Nadal. Spanjolen bommer nesten aldri, og hvis han får tid til å lade kanonen, spesielt på forehandsiden, vil Federer bli presset lengre og lengre bak i banen. Sånn er det bare.

Kanskje så Federer litt på David Ferrers kamp mot Nadal. I andre sett fikk Ferrer overtaket fordi han tok kommandoen over hver duell. Han måtte ofre litt på sikkerheten, men ingen har noengang slått Nadal på grus ved å spille sikrere enn Nadal. Federer må gå for de litt risikable løsningene, og nekte Nadal den rytmen som han elsker. Det er bedre at Federer taper på egne feil, enn at han lar finalen bli en kamp på Nadals premisser. Uansett har Nadal en enorm fordel med sine overskrudde server mot Federers backhand.

Og ansettelsen av Jose Higueras ser mer og mer ut som en genistrek av Federer.


Fullstendig kollaps

25/4-08

Tennis på tv:
Rafael Nadal - David Ferrer 6-1, 7-5
Kvartfinale, Monte Carlo Masters

Jeg synes alltid det er ubehagelig, på grensen til smertefullt, å se tennisspillere falle sammen slik David Ferrer gjorde i det andre settet. Nadal vant det første på grunn av sitt gode spill. Han vant det andre på grunn av sitt gode navn.

Kampen begynte med en dobbeltfeil fra Ferrer. Så tok Nadal de ni (eller var det ti?) første poengene, og settet var i realiteten avgjort før det hadde begynt skikkelig.

Så bestemte Ferrer seg for å satse litt mer og risikere litt mer, og det ga umiddelbare resultater. Nadal er den spilleren som er vanskeligst å knocke ut, uansett underlag, og aller verst er det på grus. Nadal kan ikke slås ut med ett slag, det trengs flere harde, presise og flate slag i samme ballveksling for å få Nadal på etterskudd. David Ferrer i andre sett var som å se en bokser i ringen, han ga Nadal mange kroppsslag før han dro til med et knockoutslag til slutt. Jeg liker Ferrer. Han er en sliter, uten at det blir kjedelig å se på likevel. Han minner meg litt om svensken Magnus Norman, hvis noen husker ham.

Ferrer ledet 3-0, og selv om Nadal klarte å henge sånn delvis med, ledet Ferrer 5-4 da han skulle serve hjem andre sett. Nadal virket defensiv og litt motløs mot Ferrers endeløse rekke kvalitetsslag. Ferrer nådde 40-0 i egen serve, og det betyr som kjent tre settballer. I egen serve. Det er det som kalles en brukbar mulighet i underdrivelsenes land. Først kom en dobbeltfeil, og så to enkle feil, og det var deuce.

Nadal brøt tilbake til 5-5, og så gikk det fort: Ferrer spilte seg til en del fine muligheter som han kastet bort, blant annet en høy lompe som han smashet med en gang (langt ut) i stedet for å la den sprette først. Forehandene som gikk inn tidligere i settet, havnet nesten nederst i nettet. Ferrer hadde alle symptomene på en stresset mann: Han lo og smilte panisk, gestikulerte og kastet til slutt racketen.

Nadal holdt til 6-5, og brøt så han Ferrer igjen og kampen var slutt. Dette må svi for Ferrer.


Stoppballer. Det må bety grus.

22/4-08

Tennis på tv:
Andy Murray - Filippo Volandri 6-4, 6-1
2. runde, Monte Carlo Masters

Litt høyere hårfeste. Litt mer kinnskjegg. Et par lite stilige solbriller. Ellers var Alex Corretja akkurat som da han forlot tennisen for noen år siden. I dag var han tilbake i Estoril som trener for Britain´s number one, Andy Murray.

Før jeg skriver noe om kampen, må jeg si noe om banedekket. Monte Carlo-turneringen sendes i 16:9-format, perfekt til mitt fortsatt ganske nye fjernsyn. Rødbrun grus, Middelhavet i bakgrunnen og tennis på mitt favorittunderlag. Jo, det var en fin kveld.

Corretja har tydeligvis sagt til Murray at han må spille mye stoppballer, og det gjorde briten så det holdt. Mange av dem var direkte mislykket. Andre fungerte bedre. Jeg husker ikke hvem som sa så treffende at stoppballer er tennisens svar på boksingens slag i magen: Ikke drepende i seg selv, men veldig utmattende når det blir gjentatt og gjentatt.

Jeg kom inn i kampen på 4-2 til Murray i første sett. Så brøt Volandri (han som slo Federer i Roma i fjor) tilbake, og det sto 4-4. Murray holdt igjen til 5-4. Så hadde Volandri 40-15 i egen serve, da Murray gjorde et overraskende nettangrep som ga gevinst. Deretter måtte Murray rygge langt tilbake i egen forehandside, og slo en nydelig passering ned langs linjen. Noen poeng senere tok han settet, og i andre sett var Volandri helt elendig.

Murray får en skikkelig test i neste runde: Novak Djokovic.

BBC: Murray-Volandri as it happened


Den beste nattkinoen

30/3-08

Tennis på tv:
Mario Ancic - Andy Murray 6-2, 2-6, 7-6
2. runde, Miami

Jeg var på nippet til å legge meg da Andy Murray begynte kampen mot Mario Ancic etter midnatt på SportN, men gjorde heldigvis ikke det.

Murray-Ancic er et godt utgangspunkt for underholdende tennis. Begge spiller allsidig tennis og er såpass ustabile at kampen sannsynligvis vil ha store svingninger. De har noenlunde samme karrierekurve: De er for gamle til å bli kalt unge og lovende, de venter på et stort gjennombrudd og de mener sannsynligvis at de er bedre enn rankingen deres viser. Jeg synes begge spillerne mangler et våpen som kan hjelpe dem ut av trøbbel i vanskelige situasjoner.

Det begynte med et kjapt sett for Ancic, før skotten Murray tok neste sett like lett. Ancic brøt i begynnelsen av tredje, men Murray brøt rett tilbake. Hele settet ble en herlig blanding av enkle feil, kjappe dueller ved nettet, gledesutbrudd, klaging og lekre vinnerslag.

Ancic gikk opp til 4-1 i tiebreaket, men Murray tok seg sammen og hadde to matchballer 6-4. Ancic reddet dem, og tok tiebreaket 9-7. That´s entertainment! Herlig å se en spiller som virkelig brenner for seieren. Ancic pumpet seg opp gjennom hele kampen, uten at det virket arrogant mot Murray.

Murray slet med forehanden i hele kampen og kjeftet mye på seg selv. Ancic er en farlig spiller for alle, men jeg synes ikke han får full uttelling for høyden sin. Det ser ut som Ancic slår med veldig mye klaring over nettet spesielt på backhanden. Det er rart at han ikke velger å slå flatere.

For meg så det ut som Murray snakket med teamet sitt hver gang han spilte foran dem. Ingen reagerte på det. Murray utenfor banen virker som en intelligent fyr, bare les intervjuet med ham etter kampen.

BBC: Murray hands Ancic win in Miami
Daily Telegraph: Andy Murray loses to Mario Ancic in Miami - anbefales!!!


Anspent favorittseier

24/3-08

Tennis på tv:
Novak Djokovic - Mardy Fish 6-2, 5-7, 6-3
Finale, Indian Wells

Novak Djokovic legger ikke skjul på at han vil bli nummer én i verden, og jeg liker ambisjonene hans. Med denne seieren har han vunnet årets to største turneringer så langt: Australian Open og Indian Wells.

Kampen ble en solid nedtur. Begge spilte mye dårligere enn i semifinalene. Mest skuffende var Djokovic sine høye skuldre. Han slappet aldri av, og når han skulle gi ekstra gass, endte det som regel med feilslag. Taktikken hans så ut til å være noe som dette: Hold ballen i spill, for Fish kommer til å bomme før eller senere. Det funket sånn passe. Spesielt backhanden var radikalt dårligere enn mot f.eks Canas. Djokovic prøvde sikkert å være lur, men jeg synes det er rart at han ikke prøvde tydeligere å vise hvem som er sjefen.

Djokovic brøt til 4-2 i andre sett, og Fish brøt tilbake like etter. Rart å se Djokovic gi fra seg initiativet i en kamp mot en så mye dårligere spiller. Tredje sett ble en programmessig seier for Djokovic, som må finne seg i å være favoritt i de fleste kampene han spiller framover. Tegn på storhet viste Djokovic først i det første gamet av siste sett. Fra 0-40 tok han fem strake poeng og holdt serve.


Something is rotten in the state of Federer

23/3-08

Tennis på tv:
Mardy Fish - Roger Federer 6-3, 6-2
Semfinale, Indian Wells

Det verste med denne kampen var ikke at Federer tapte, men måten han gjorde det på. Verdenseneren spilte som i søvne, helt uinteressert og helt fritt for kvalitet.

På andre siden av nettet sto Mardy Fish, som fortsatte der han slapp i kampen mot Nalbandian: Høy risiko, høy avkastning, frisk satsing på alle ballvekslinger og god serving. Det virket som Federers taktikk var å la Fish slå seg vekk, men det skjedde aldri.

Federer gjorde aldri noe som helst for å få amerikaneren ut av fatning. Fish er 26 år, og kommer ganske sikkert aldri til å spille en like god turnering som denne. Så hvorfor prøver ikke Federer å la Fish tenke litt på det? Jeg snakker ikke om unfair play og skitne triks. Men hvorfor prøver ikke Federer å vise litt følelser, vise hvem som er verdensener og hvem som er 98 i verden? I alle fall late som? Eller prøve å bruke mest mulig tid, for å la Fish kjenne på anledningen og sin egen situasjon? Det mest skuffende er at Federer døser seg gjennom en kamp. Det er en del av gamet å vinne på elendige dager, og Federer var ikke interessert i det.

Det er ikke lenger noe spørsmål om Federer er på en nedtur. Spørsmålet er hvor langvarig og brutal den blir. Etter at han vant Wimbledon første gang i 2003, har Federer kun hatt mindre fartshumper på veien. Virkelige vinnere klarer å reise seg igjen, og jeg lurer på hvordan Federer reagerer nå. I går var han bare sur og likegyldig.


Kongen, kronprinsen, arveprinsen og … Mardy Fish!?

22/3-08

Tennis på tv:
Mardy Fish - David Nalbandian 6-3, 6-7, 7-6
Kvartfinale, Indian Wells

En mini-klassiker! Det er ikke overraskende at amerikanerne har en mann i semifinalene, men det er en bombe at mannen er Mardy Fish. Han er ranket 98 i verden, og slo Hewitt i kampen før denne.

Dersom Fish hadde vært et aksjefond, ville profilen vært Høy risiko - høy avkastning. Han spiller på små marginer. Grunnslagene hans er blant de flateste jeg har sett i dagens tennis. Flate slag (liten klaring over nettet, lite overskru) betyr at ballen har en større risiko for å gå for langt, eller i nettet. I denne kampen traff Fish med det meste. Flere ganger var han i lange grunlinjedueller med Nalbandian, og bestemte seg for å satse alt på en vinner. Og det funket. Fish klarte å vinne mange av de lange duellene, ofte med spektakulære, nærmest desperate forsøk.

Nalbandian spilte som vanlig ganske solid, men mer blodfattig enn ellers. Peter Bodo sier som vanlig alt mye bedre enn meg.

Jeg trodde Nalbandian skulle vinne etter å ha brutt til 5-4 i siste sett, etter at Fish hadde flere breaksjanser tidligere i settet. Men Fish brøt enkelt tilbake, og selv med krampe i tiebreaket vant han siste sett. Han takket hele stadion hjertelig etterpå. Det hadde han ikke trengt. For en latterlig gjeng. Her spiller en amerikansk underdog kvartfinale mot vinneren av de to siste Masters-turneringene, og de kunne ikke brydd seg mindre. Skikkelig dau stemning.

Semifinaler: Nadal-Djokovic, Fish-Federer.

En liten ting: Hvorfor kaller SportNs kommentator denne turneringen for Indian Wales? Er det problematisk å si Wells?


Neppe verdensener-materiale

20/3-08

Tennis på TV:
Rafael Nadal - Jo-Wilfried Tsonga 6-7, 7-6, 7-5
4. runde, Indian Wells

SportN sin ellers gode kommentator lanserte Tsonga som en mulig verdensener i kveldens kamp mot Nadal. Jeg er villig til å sette mye penger på at han ikke kommer til å bli det. Tsonga har etter min mening et ganske begrenset arsenal. Han er en spiller av typen Safin/Gonzalez, hardtslående men ustabil.

Tsonga slår hardt når han er i posisjon, spesielt fra forehandsiden. Det virker ikke som det er så mye plan bak slagene, de er bare harde. Tsonga sitt fotarbeid er den store svakheten hans. Flere ganger mot Nadal måtte han ty til nødløsninger fra grunnlinjen fordi han ikke var i posisjon.

Da Tsonga knuste Nadal i Australia Open, var det ingen som forventet noe av ham. Nå er han et navn, og da han skulle hente seieren i land fra 5-3 i siste sett, hadde han masse nerver. Nadal konsentrerte seg om å holde ballen i gang, og Tsonga gjorde akkurat slik Nadal ville: Slo masse feil, til dels grove.

Peter Bodo: The lions sleeps tonight


Haas fikk has på Roddick

16/3-08

Tennis på tv:
Tommy Haas - Andy Roddick 6-4, 6-4
2. runde, Indian Wells

Overskriften er atskillig tørrere enn denne kampen var. Roddick er seinvinterens store spiller, med to titler og store skalper i beltet etter Australian Open. Mot Haas virket han trøtt og lei.

Slutten av første sett viser noe av det jeg liker ved tennis: Selv om Roddick hadde spilt best og holdt serven sin lettest, betydde det ingenting, for Haas holdt seg inne i kampen med god serving. Så fikk Haas en breaksjanse - én sjanse i hele settet! - og tok den. Så servet han ut settet og spilte et solid sett nummer to.

Det er en stund siden jeg så Haas spille sist. Jeg husker ham som en mekanisk slagmaskin. I dag var han mye mer enn det. Haas hadde en enkel taktikk: Få Roddicks serve tilbake i spill og mal på backhanden hans. Haas ga Roddick null fart i slagene han sendte til amerikanerens backhand, så Roddick måtte gjøre noe kreativt med dem. Det endte ofte med feil. På 5-4, 15-0 i første sett spilte Haas en noe heldig løpende backhand-stoppball som Federer ville vært stolt av. Da han brøt til 4-3 i andre sett, gjorde han det med to fine backhand-passeringer ned langs linjen. Tyskeren ertet Roddicks backhand gjennom hele kampen.

Roddick kjeftet mye på seg selv, og har nok godt av en pause før Miami-turneringen. Gøy å se Haas gjøre det bra igjen. Han har kvittet seg med det lange håret og den bakvendte capsen, og mer trengs ikke for å sanke noen sympatipoeng hos meg.


En forvirrende kveld

16/3-08

Tennis på tv:
David Ferrer - Olivier Rochus 6-2, 6-2
2. runde, Indian Wells


37 tommers tv, enehersker over fjernkontrollen og Masters-turnering på SportN. Ai-ai-ai!

Da jeg begynte å se, servet Ferrer ut første sett. Han fikk sitt store gjennombrudd i fjor, og det må være et mareritt å spille mot ham. Ferrer gjør alt ganske bra, og har en enorm vilje. Selv når Rochus praktisk talt hadde gitt opp kampen, gikk Ferrer rundt og småkjeftet på seg selv i spillepausene. Overraskende mye nettspill fra begge to. Ferrer er god til å passerer i pressede situasjoner, spesielt fra backhanden. Den slo han kort, diagonalt mange ganger.

Ferrer-Rochus setter selv ikke et tennisnerdhjerte i brann , så jeg ventet på noe mer. Og ventet. Og ventet. Ingen ny kamp kom, så jeg zappet litt rundt på andre kanaler. Tilbake til SportN: Ingen kamp, selv om de skulle sende i ytterligere halvannen time. Mer zapping, tilbake til SportN, ingen kamp. Så kom noen høydepunkter fra Djokovic sin seier. Så begynte omsider forberedelsene til Nadals kamp (han vant 6-3, 6-3) før de begynte å vise den.

I et uoppmerksomt øyeblikk zappet jeg igjen, og hva hadde skjedd på SportN da? Jo, de viste golf, minst en halvtime før den grufulle sporten var oppsatt i sendeskjemaet. Hva er det som skjer?


Federer og Sampras´ eneste oppgjør

21/11-07

En av tidenes mest mytifiserte tenniskamper i sin fulle lengde.

10.oktober 2007 av Åsmund Ådnøy

DVD Wimbledon Classic Matches: Federer-Sampras 2001
Roger Federer - Pete Sampras 7-6, 5-7, 6-4, 6-7, 7-5
Åttendelsfinale, Wimbledon 2001

★★★★★

Mytene om noen idrettsoppgjør vokser og vokser i årene etter. Tennisen har en håndfull slike: Finalen i WCT i 1972 mellom Rod Laver og Ken Rosewall. French Open-finalen i 1999 mellom Steffi Graf og Martina Hingis. Wimbledon-finalen i 1980 mellom Borg og McEnroe ble en liten nedtur da jeg så den på DVD. Spillet var langsomt, spillerne tok en evighet mellom hver serve, banen så ut som en potetåker og begge bommet på slag som så veldig overkommelige ut. Men også fantastiske ting, som tie-breaket i fjerde sett.

Fra de siste årene er det få oppgjør som er mer mytifisert enn Wimbledon-kampen mellom Federer og Sampras i 2001. Det var det eneste oppgjøret mellom de to mens de begge spilte profesjonelt. (De møtes til oppvisningskamp i november.) Nå har de til sammen 12 Wimbledon-titler.

På nettets tennisgrupper er det en evig debatt om hvem av spillerne som var lengst unna sin tennismessige topp da de møttes. Jeg mener det er liten tvil om at Sampras var mye nærmere sin topp enn Federer. Sampras hadde vunnet sju Wimbledon-turneringer av de åtte siste da han møtte Federer. HFederer-Sampras 2001'an var tittelforsvarer, og vant også US Open året etter. Federer var 19 år og hadde ikke vunnet noe stort, men hadde enorme forventninger på seg fra en hel tennisverden.

Etter at jeg kjøpte DVD-en på nettet, har den stått i hylla (oppussing av hus er en tidstyv av de store). I forrige uke så jeg første sett, og her kommer beretningen om det. Jeg kommer til å oppdatere denne artikkelen etter hvert som jeg ser mer av kampen.

Første sett: Begge spillerne holder serve greit i begynnelsen. Det er knapt noen ballvekslinger, det meste avgjøres av serve. Så, på 3-2 til Federer, får sveitseren tre breakballer i Sampras sin serve. Den første og den tredje avgjør Sampras med gode server. Men den andre breakballen viser at Federer er preget av nerver. Sampras server en ganske dårlig andreserve rett til Federers forehand, hvor Federer står og venter - og slår en løs retur rett i nettet.

Spillerne holder serve helt til tie-breaket. Få dueller fra grunnlinjen. En myte blant mange Federer-fans er at han var bedre på nett før, og at han var mer en volley-spiller i Wimbledon tidligere. Det siste er nok rett. I denne kampen går Federer mye på nett. Men jeg synes han gjør det ganske hodeløst, ofte på andreserver. Volleyene til Federer har lite sting sammenlignet med Sampras. De spretter høyt nok til at Sampras får siktet seg inn med passeringsslagene.

En annen myte om Federer er at han slo flatere før, altså med mindre overskru enn i dag. Det er ikke lett å se i denne kampen.

Sampras fikk mye tyn for backhanden sin mot slutten av karrieren, men i dette første settet slår han to nydelige backhandpasseringer ned langs linjen mot Federer. Likevel er det nettopp en slik passering som koster Sampras settet. Amerikaneren kan serve for settet på 5-4 i tie-breaket, men Federer redder seg ut, blant annet med en backhandpassering på et dårlig angrep fra Sampras. På settpoeng for Federer prøver Sampras å passere ned langs linjen med backhanden, men treffer toppen av nettkanten. Ballen detter ned på amerikanerens side - og Federer tar første sett.

Andre sett:

Sampras holder til 1-0, men Federer leser Sampras sin serve godt nå og kommer til 30 i gamet.

Selv holder Federer enkelt, uten å tape poeng, så det blir 1-1.

Sampras har ingen problemer i sitt andre servegame, og tar det blankt, 2-1. Sampras var fortsatt en meget god volleyspiller på dette tidspunktet. Federer får mange server tilbake, men Sampras graver returene opp og får volleyene ut i hjørnene.

Federer får en andreserve knallet tilbake i neste game, og går ned 0-15. Deretter setter Sampras en overkommelig forehandpassering like utenfor - Federer sine volleyer er ikke spesielt gode. Federer slår en dobbeltfeil på 30-30, og Sampras har breakball. Men Federer slår tre førsteserver etter det, og holder til 2-2.

Sampras havner i trøbbel igjen i neste game, hvor Federer slår to nydelige backhander som Sampras ikke klarer å sette bort ved nettet. Federer får to breakballer etter nok en fantastisk diagonal backhand, men Sampras redder seg ut når Federer bommer på en backhand-retur ned langs linjen. Sampras holder til 3-2, og Federer holder igjen enkelt til 3-3.

Sampras havner igjen under i neste game, og får 0-30 når Federer slår en ekkel underskrudd backhand som Sampras setter i nettet. Federer får tre nye breakballer etter at han setter en reaksjons-forehand ned langs linjen etter en dårlig smash av Sampras. Sampras svarer med to ess og en volley som såvidt treffer linjen, og er tilbake på deuce. Federer får en ny breakball - hans fjerde i gamet - når han lurer Sampras med en inside-out-passering med forehanden. Sampras redder seg ut av det med en god andreserve og tilsvarende effektiv volley. Nytt ess fra Sampras og en smash og et brøl fra amerikaneren - 4-3 for Sampras. Men Federer hadde mange sjanser til å bryte - til nå i kampen har han hatt ni breakballer og ikke klart å omsette noen av dem.

Federer holder problemfritt til 4-4, og Sampras server godt til 5-4.

Federer holder igjen uten problemer til 5-5, og har ikke vist noen svakheter i egne servegames så langt. Federer leser Sampras sin serve godt igjen i neste game, og Sampras ser noen ganger litt treg ut ved nettet. Men det blir 6-5 til Sampras - alt ligger an til et nytt tiebreak.

Men så: Federer slår to dobbeltfeil, og Sampras lukter blod. En velkjent diagonal forehand fra Sampras er mer enn Federer klarer å returnere, og det gir tre breakballer for Sampras. Den første blir dømt ut, den neste setter Sampras utenfor med backhanden, og den tredje avverger Federer med et ess ned langs linjen - imponerende. Sampras får en ny settball når Federer setter en løs backhand fra Sampras utenfor med en diagonal forehand. Sampras tar settet når Federer slår en enkel volley langt utenfor - og amerikaneren jubler. Men dette var et sett Federer skulle tatt.

Tredje sett: Begge spillerne klarer å rive til seg poeng i motstanderens servegame i begynnelsen. Federer slår en nydelig løpende forehand-passering (sin sjuende passeringsvinner i kampen) på 1-1, og får 30-30 i Sampras sin serve, og like etter får Federer sin tiende breakball - og nok en gang bommer han. Sampras slår nok en dobbeltfeil, og gir Federer en tiende breakball. En dårlig andreserve mot Federer sin backhand gir sveitseren en enkel oppgave, og han dytter den enkelt ned langs linjen. Breaket er et faktum, og det står 2-1 til Federer.

I neste game er Federer litt sløv, og på 15-30 får Sampras en enkel ball på backhandsiden mot en feilplassert Federer, men slår den i nettet. Sampras får en breakball da han vrir en forehand-passering ned langs linjen forbi Federer på nettet. Federer sine volleyer mangler mye i forhold til Sampras. De er for korte, og de spretter for høyt. Sampras bryter etter at Federer slår en backhand langt ut - 2-2.

Sampras holder lett i neste game til 3-2, og Federer igjen til 3-3.

Sampras dominerer igjen i sitt neste game, til 4-3, og er utilnærmelig i egne server nå. Kampens beste ballveksling kommer i neste game. Federer kommer til nettet og slår en vanskelig volley til Sampras sin backhand, og Sampras lobber mot Federer sin backhand. Federer slår en backhand-smash som ikke er hard nok mot Sampras sin backhand, og Sampras slår en backhand diagonalt forbi Federer. Sampras kommer til 30-30 i Federer, og får en god mulighet til å passere med forehanden, men bommer.

Federer holder til 4-4. I neste game cruiser Sampras til 40-15. Federer får en serve tilbake igjen, og Sampras bommer ved nettet. Så lurer Federer igjen Sampras ved nettet, og det er plutselig 40-40. Sampras slår en god førsteserve mot Federer sin backhand, men får den i retur og bommer ved nettet. Det gir Federer en tolvte breakball, og jeg tror nok Sampras fortsatt tenker på den: Sampras slår en kanongod førsteserve rett i kroppen, og får en lompe tilbake. Han har god tid på nettet til å dunke vekk smashen, men bommer med timingen og slår den to meter ut.

Det står 5-4 til Federer, som kan serve hjem settet. Det gjør han uten problemer, og brøler av glede. Uten tvil det mest underholdende settet så langt.

Fjerde sett: Sampras holder enkelt til 1-0. Federer har litt mer problemer, men holder også serven sin til 1-1.

I neste game server Sampras tre gode server til 40-0, og slipper bare ett poeng i settet. Federer holder igjen blankt. Sampras sin backhand er lite effektiv på returene. Merkbart hvordan Federer også har endret taktikk på backhand-returene siden 2001. Nå slicer han de aller fleste av dem, det gjør han ikke i denne kampen.

På 2-2 og 0-15 slår Sampras en imponerende forehand fra en dårlig posisjon midt på banen. Han må rygge rett før slaget, men hamrer den likevel utagbart til Federers forehandside.

På 40-15 i gamet kommer et realt frampek på ting som skal komme: Federer slår en nydelig forehandpassering ned langs linjen på en god andreserve. Sampras holder likevel til 3-2. Federer er uangripelig i sitt neste servegame, og holder til 3-3. Ingen av dem er i nærheten av et break.

Sampras får 15-30 i neste game med en vakker backhandpassering, og får breakball på en god retur. Federer avverger breakballen med en god serve mot Sampras´ backhand og setter volleyen i den åpne banen. Sampras får en ny breakball da Federer treffer med rammen av racketen, men Federer setter en god førsteserve og deretter et ess - hans 16. i kampen. Sampras setter en retur like utenfor, og Federer holder til 4-4.

Sampras slipper bare ett poeng i sitt neste game til 5-4, og han har definitivt vært den beste i dette settet. Sampras er to poeng unna å ta settet i neste game, da han setter først en lekker lobb, og deretter bommer Federer på grunnlinjen. Federer svarer med to ess og en sterk førsteserve til 40-30, og et nytt ess til å ta gamet - 5-5. Roger Federer var ingen mental gigant på dette stadiet av karrieren, men dette var hint om hvordan han senere i karrieren skulle spille best i trengte situasjoner.

Sampras tar et nytt servegame uten problemer (6-5), og Federer må igjen serve for å holde seg i settet. Publikummerne er ganske avmålte, selv etter Wimbledon-standard. Så, på 30-15 til Federer i neste game, setter Sampras en fantastisk løpende forehand som Federer ikke får tilbake. Men Federer holder til tie-break.

Slik går det: 1-0 Sampras: Federer bommer med en backhandpassering. 1-1: Federer setter en fin backhandvolley ved nettet. 2-1 Sampras: Sampras setter en dårlig retur og gir opp poenget, men Federer setter sitt slag midt i nettet. Tabbe. 3-1 Sampras: Ess ut av banen. 4-1 Sampras: Hard serve ned langs linjen, som Federer ikke klarer å returnere. 5-1 Sampras: Federer slår nervøst en enkel backhand langt ut. 5-2 Sampras: Federer slår en fin volley mot backhandhjørnet til Sampras, hvor det er tomt. 6-2 Sampras: Hardt press fra Sampras, og Federer slår en lobb altfor langt. 7-2 Sampras: Førsteserve av Sampras, og han setter Federer ut av spill med en kort volley. Kanonsterkt tie-break av den regjerende mesteren, og fullt fortjent sett. Kampen har vart i tre timer nøyaktig, og Sampras tar en do-pause.

Femte sett: Federer begynner å serve. Han virker konsentrert, ikke oppgitt, etter forrige sett, og holder blankt til 1-0.

Federer slår en Sampras-aktig, løpende forehandpassering i neste game, men Sampras tar gamet enkelt. Når Sampras i dag blir spurt om hvordan han ville spilt mot Federer dersom han var aktiv, er svaret at han ville tatt vekk tiden fra Federer, altså å stresse ham. Jeg tror det er en riktig taktikk. I denne kampen slår Federer mange feil når han får dårlig tid og Sampras angriper nettet.

Federer holder uten problemer til 2-1. Han slår to lekre forehandpasseringer i neste game, men Sampras redder seg ut med en god førsteserve og påfølgende drepende volley ut av banen. Nytt enkelt game for Federer, og det står 3-2. Kamera fikserer stadig på noen sveitsere jeg aldri har sett senere.

Begge spillerne fortsetter å dominere i sine servegame, og Sampras holder til 3-3, og Federer blankt til 4-3. Det er ikke tie-break i femte sett i Wimbledon, det spilles til en av spillerne bryter. Sampras slår sitt 25.ess for kampen i neste game, og utligner dermed Federers antall. En god retur og en dobbeltfeil av Sampras (hans niende) gir 30-30 og en liten sjanse for Federer, som Sampras redder med en god førsteserve og deretter en følsom volley.

Det står 4-4. Dette siste settet er mest nerve og få åpninger, men så får plutselig Sampras også 30-30 i Federers serve, og mulighet på en andreserve, og plutselig sitter en backhandretur ned langs linjen. Federer avverger breakballen med et dristig nettangrep, der han redder seg ut med en refleksvolley mot Sampras´ backhandhjørne. Sampras får en ny breaksjanse da han slår en kontrollert forehandretur ned langs linjen. Federer redder seg ut med en overskrudd andreserve og påfølgende forehand som Sampras ikke klarer å returnere.

Federer holder til 5-4 da Sampras slår en forehand i nettet, og amerikaneren skal serve for å holde seg i kampen. Hadde Sampras tatt noen av de to breakballene i forrige game, ville han servet for kampen. Tennis er herlig to-egget.

Sampras får inn to gode førsteserver til 30-0, og holder blankt. Det står 5-5. Kampens stiligste poeng kommer på 15-15, da Federer putter en kort volley etter at ballen fra Sampras spretter på nettkanten. Federer holder greit til 6-5, og Sampras skal igjen serve for å holde seg i kampen.

Kampens siste game går slik: Federer setter en retur på andreserve forbi Sampras med backhanden til 0-15. Sampras setter en ganske enkel forehand-volley langt ut, og Federer er to poeng unna kampen. Sampras slår en god førsteserve som Federer ikke får tilbake, 15-30. Federer slår en god retur som Sampras setter i nettet, 15-40. To matchballer, og Federer setter den første: Sampras slår en førsteserve ut av banen mot Federer sin forehand, men serven er ikke spesielt vanskelig, og Federer slår den ned lags linjen, langt utenfor Sampras´rekkevidde.

Denne kampen var Sampras´ første tap i en femsetter i Wimbledon. Spillerne går av banen til enorm jubel, og kommentatorene sier at en stjerne er født. Kampen må ha tappet Federer for mye energi, for han tapte i neste runde for Tim Henman.

En klassiker? Ja, udiskutabelt. På dette tidspunktet i karrieren hadde de ganske like spillestiler. Federer var bedre fra grunnlinjen og Sampras bedre ved nettet. Sampras servet litt bedre, men Federer returnerte best. Samtidig synes jeg Federer leste Sampras-serven godt. Dersom kampen hadde blitt spilt på dagens trege Wimbledon-gras, tror jeg Federer ville vunnet klarere.

This hReview brought to you by the hReview Creator.


En boble av uovervinnelighet

7/9-05

Tennis på tv:
Roger Federer - Nicolas Kiefer 6-4, 6-7, 6-3, 6-4
Åttendelsfinale, US Open

I sine beste år (1993-99) hadde Pete Sampras et psykisk tak på de fleste motstanderne. En aura av uovervinnelighet hvilte over Sampras, og den forplantet seg til banen. Selv i kamper hvor han spilte svakt, klarte han på mystisk vis å knekke en motstander som hadde alle sjanser til å slå ham ut.

Roger Federer er i ferd med å få det samme psykiske overtaket. Mot Nicolas Kiefer spilte Federer sine svakeste to og et halvt sett på lenge. Kiefer angrep Federers backhand, kom til nettet og servet solid. Federer traff med lite, slo masse dobbeltfeil og ble passert når han prøvde seg på nett.

Men så har altså Federer denne evnen til å lure seg gjennom sine dårlige kamper. På 3-3 i tredje sett hadde Kiefer to sjanser til å ta Federers serve. Den andre av dem hadde han omtrent avgjort: Federer slo en svak backhand diagonalt, og Kiefer gjorde klar forehandslegga. Han hamret den til Federers backhand. Federer gjettet riktig og ble stående i backhandhjørnet, hvor han strakk ut armen og passerte Kiefer diagonalt igjen. Federer gjorde et luftslag med neven etterpå. Når Federer pumper seg opp, er det dårlige nyheter for motstanderen.

Etter dette begynte Federer å treffe med førsteservene. Han overtok duellene fra grunnlinjen, og som om det var forutbestemt, slo Kiefer seg mer og mer bort.

Årsaken er også mental. Spillere som skal slå Federer, vet at de må spille perfekt i hvert sett. Det sliter på psyken å vite at en misbrukt mulighet - som Kiefers gedigne sjanse på 3-3 i tredje - kan bety at kampen vipper i Federers favør. Da er det som regel slutt.

Men Federer kan ikke forvente at motspilleren skal knekke sammen bare fordi det er Might Fed som står på andre siden av banen, slik han gjorde med sitt passive spill i første halvdel av kampen. David Nalbandian i neste runde kan bli mer spennende enn sveitseren og bookmakerne hadde sett for seg.


Blake-ansikt med store mål

6/9-05

Tennis på tv:
James Blake - Tommy Robredo 4-6, 7-5, 6-2, 6-3
4.runde, US Open

Noen kamper har definitive vendepunkt. Ta for eksempel finalen i French Open i fjor, hvor publikum var lei av at Coria lagde hakkemos av Gaudio, og ville skape litt stemning selv: De satte i gang bølgen i en pause, og Gaudio ble med. Der og da snudde kampen, og Gaudio vant.

I denne kampen kom vendepunktet midtveis i andre sett. Robredo ledet 5-2 og skulle serve hjem en 2-0-ledelse, som ville sendt Blake ut i hengemyra. I stedet begynte Blake å treffe på alt. Ikke i form av halsbrekkende vinnere, mer som et jevnt press mot Robredos skjelvende knær. På tribunen skreik amerikanerne.

Robredo klarte aldri å komme over skuffelsen, selv om det bare sto 1-1 i sett. Jeg gråter aldri for Robredo, til det er han for grå og tam. Men han skylder seg selv å skjerpe hodet når slike anledninger byr seg. Det skjer ikke hver uke.

James Blake mot Andre Agassi i kvartfinalen. Must-see-tv, som de sier der borte.


Løs kanon

4/9-05

Tennis på tv:
Andre Agassi - Tomas Berdych 3-6, 6-1, 6-4, 7-6
3.runde, US Open

Jeg må innrømme at det er lite av tennisen fra Flushing Meadows som har gitt meg ståpels til nå. Endelig kom oppturen. Det handler som regel om kontraster mellom spillerne for å skape en god kamp, og dette var et typisk eksempel.

Tomas Berdych slo Roger Federer i OL i fjor, er 19 år gammel og derfor selvsagt omtalt som et stort talent. Talentet hans er likevel begrenset: Han er sykt god til å slå harde server og flate forehander. Backhanden hans er ustabil, serven har lite variasjon, han beveger seg middels (lang fyr) og mangler rutine og finesse i spillet.

Men altså, forehand og serve. Mange har skapt seg en god karriere med disse to våpnene, og mot Agassi var Berdych til tider fantastisk. Alt gikk inn i første sett, dog med liten margin. Det var som å se en ung kloning av Thomas Enqvist.

Berdych er en type motstander som passer Agassi godt, for gamle Andre bruker kraften i motstanderens slag. Agassi bryr seg ikke om noen serveess imot, for han vet at sjansene kommer, og bruker dem godt.

I fjerde sett hadde Berdych stilt inn siktet, samtidig som Agassi beit godt ifra seg. På 2-3 hadde Berdych flere breakballer, men Agassi avverget dem med dødelig presisjon. Agassi viste også stor rutine ved å legge inn flere stoppballer jo lenger kampen varte, for å seigpine Berdych, som neppe utfordrer Lleyton Hewitt i spurtduell.

Tiebreaket ble en antiklimatisk avslutning, hvor Berdych så resignert ut allerede etter første poeng. Neppe topp 10-materiale, men en spiller som kan slå hvem som helst den dagen kanonen er finjustert gjennom fem sett.


Justine på topp og bånn

4/9-05

Tennis på tv:
Justine Henin - Cho Yoon-jeong 6-0, 7-6
Tredje runde, US Open

I første sett så Henin ut til å komme fra en annen planet. Cho Yoon-jeong serverte alt rett i fanget på Henin, som flikket inn vinnere fra alle vinkler.

Det endret seg i neste sett, og viste at også Henin blir småstresset når det går fort. Det er kanskje et synsbedrag, men jeg synes hun bruker veldig mye energi på forehanden i forhold til hvor effektiv den er. Den sørkoreanske spilleren hadde lite variasjon i spillet, men det flate spillet satte en støkk i Henin.

Henin møter Jankovic eller Pierce (bildet) i neste kamp, og bør avansere.