Husker du noe fra 1999? Det gjør du helt sikkert. Millenniumsangsten, Y2K, Britney Spears og Christina Aguileras gjennombrudd, Solskjærs vinnermål i Champions League.
1999 ble et turbulent år i kvinnetennisen. Steffi Graf vant sin siste Grand Slam-tittel, og Amelie Mauresmo og Kim Clijsters fikk sine gjennombrudd. Det ble også året hvor en del unge jenter presenterte seg som framtidige storspillere, for så å forsvinne nesten like kjapt. Alexandra Stevenson og Mirjana Lucic spilte semifinaler i Wimbledon. Jelena Dokic fikk sitt gjennombrudd i samme turnering da hun slo Martina Hingis, og hadde også noen fine resultater de neste årene.
Men Dokic hadde personlige problemer nok til et kobbel psykologer (det største: pappa Dokic), og har de siste årene vært helt ute av bildet. Nå skal hun kjempe om en av gratisbillettene til Australian Open, som forresten har fått fine nye nettsider.
Hvem sa at tennisferien er kjedelig? Den begynte med at Tommy Haas mente at han var blitt forgiftet i et Davis Cup-oppgjør, før den fortsatte med at Greg Norman og Chris Evert forlovet seg. Men ingenting topper nyheten om at Radek Stepanek og Nicole Vaidisova skal gifte seg.
Våkne sjeler husker kanskje at Stepanek inntil nylig var forlovet med Martina Hingis. Hun har en lang liste over tennisspillende eks-kjærester, så det er ikke overraskende at det forholdet sprakk. Mer imponerende (skremmende) er det at Stepanek går rett fra hjerteknus med Hingis for fire måneder siden til ny romanse med Vaidisova.
Stepanek er intet syn for evigheten, så han må åpenbart være en sjarmør av de helt store. Men jeg lurer på om det blir noe ekteskap. Vaidisova bare er 18 år gammel. Lett underholdning i tennisferien er det uansett.
Jeg fikk hakeslepp da jeg leste at Martina Hingis er innblandet i en mulig kokainsak, etter en test tatt i årets Wimbledon-turnering. Hingis er den siste jeg ville lenket til bruk av kokain. WTA sier de ikke kjenner til saken, så alt er litt uklart akkurat nå.
Hun har alltid virket et hakk smartere enn resten av jentene på WTA-touren, og hun har ikke lagt skjul på at hun mener det selv også. Så kokain? Det er for partyfolket, hipsterne og de mindre glupe. Hingis har vært det motsatte gjennom hele karrieren. Kontroversene hun har vært innblandet i, har kommet som følge av enkelte idiotiske handlinger på banen, og Hingis sin store kjeft.
Så jeg har litt vanskelig for å se for meg Martina Hingis med nesa i en stripe kokain. Nå legger hun opp for andre gang, og denne gang kommer hun ikke tilbake. Dette er hva hun selv sa torsdag:
“They say that cocaine increases self-confidence and creates a type of euphoria,” she said in a statement. “I don’t know. I only know that if I were to try to hit the ball while in any state of euphoria, it simply wouldn’t work.
“I would think that it would be impossible for anyone to maintain the coordination required to play top class tennis while under the influence of drugs. And I know one other thing — I would personally be terrified of taking drugs.”
Skyldig eller ikke, så er dette en trist slutt på en fin tenniskarriere. Hingis var bare 17 år da hun vant tre av sine fem Grand Slam-titler. Alle spådde store ting. Så kom kraftspillerne (Davenport, Williams) for fullt, og Hingis ble for lett. Comebacket for to år siden var et kjærkomment pust av nytt liv for Hingis og dametennisen, uten at Hingis klarte å vinne flere Grand Slam-titler.
Jeg så Hingis spille live to ganger, French Open 2000 og 2006. Begge ganger var det en fornøyelse. Få andre ser ut til å elske selve spillet så mye som Hingis når de er på banen.
Det er sider av det amerikanske samfunnet jeg aldri kommer til å skjønne. Helsevesenet, våpenmentaliteten, fascinasjonen for amerikansk fotball, cheerleader-fenomenet, hvorfor de valgte George W. Bush - listen er lang.
Ta for eksempel dette med Hall of Fame. Alle sporter har sin berømthetshall (i mangel av et bedre ord), som hedrer de beste i idretten. Jeg har problemer med å se hvorfor det trengs. Hvis du er Björn Borg eller Martina Navratilova, trenger verken du eller idretten en egen plass hvor det står at du var en god tennisspiller. Det er noe alle med interesse for sporten vet.
Tennisens Hall of Fame ligger i Newport på USAs østkyst, og hvert år innlemmes det nye medlemmer. Kriteriene for å bli med i det gode selskap er ikke særlig strenge. Neste år skal Sergi Bruguera, Michael Chang og Michael Stich inn i Hall of Fame. Hvis jeg hadde vist bilder av disse folkene til 1000 mennesker på gaten, tviler på om noen hadde gjenkjent en eneste av dem. Bruguera var et monotont grusdyr som vant to French Open-titler. Chang vant French Open en gang, og Stich vant Wimbledon i 1991. Stich var elegant, Chang vant masse titler og Bruguera var i et par år verdens beste på grus. Men Hall of Fame? Spar meg. Disse tre var kanongode spillere, men ingen av dem var banebrytende på noen måte. Det deles ut fire Grand Slam-titler hvert år. Hvis kravet til å bli tatt opp i Hall of Fame er at en spiller har vunnet en GS-titler, kan de legge ned hele greia.
Av dagens aktive herrespillere ser jeg bare tre som pr i dag er aktuelle for Hall of Fame: Nadal, Kuerten og Federer. På kvinnesiden er selvsagt både Henin, Williams-søstrene, Martina Hingis og Lindsay Davenport verdige kandidater.
Martina Hingis forhekser mannlige tennisspillere. Alle som kobler seg opp mot henne, får en karriere-knekk. Radek Stepanek var sistemann ut, og forlovet seg med Hingis i fjor høst. Resultat: En elendig våresesong.
Nå har Stepanek hatt noen gode uker på tennisbanen, og spilte semifinale mot Federer i Montreal i dag. For noen uker siden slo han James Blake i en annen hardcourt-turnering. Det har selvsagt bare en forklaring: Forholdet til Hingis er slutt.
Jeg lurer på hva Martina Hingis synes om comebacket sitt, halvannet år etter at hun vendte tilbake. Hun har returnert som om ingenting har skjedd: Med finesser og litt lite kraft, og et godt stykke unna Grand Slam-titlene. Hennes beste sjanse er French Open (til tross for at det er den eneste av de fire store hun aldri har vunnet).
Denne uka trakk hun seg fra årets åpne franske pga skade. Tenk det: Det er allerede ti år siden hun vant sine tre Grand Slam-titler i samme år, med finaletapet for Iva Majoli i Paris som eneste minus.
Martina Hingis henger med ennå, og vant enkelt sin kamp mot Kudryavtseva, 6-2, 6-2. Jeg fant et klipp fra kampen på YouTube, du kan se det her:
Hingis er akurat som før: Lite kraft, smart hode, god til å plassere seg, ynkelig forehand og ok backhand. Jeg kan ikke skjønne at hun har sjanse mot verdens 10 beste når den tid kommer, det måtte i så fall være fordi motstanderen slo seg helt bort. Møter Nakamura i neste runde, deretter trolig Safina.
Jeg lurer på hva Martina Hingis tenker nå. Hun er ferdig med sin mye omtalte comeback-sesong, og bekreftet at hun trolig er det største balltalentet innen dametennis de siste 20 årene.
Men hun bekreftet også at hun ikke klarer å henge med helt i toppen. Nå skal jeg ikke være surmaget, for Hingis kvalifiserte seg for WTA-sluttspillet, endte året som nummer sju og vant to titler. Det finnes millioner av tennisspillere som ville ofret kroppsdeler for en sånn sesong.
Jeg så Hingis noen ganger i år, både live i Paris og på tv. Som før hun la opp, satt jeg hele tiden med en følelse av at kampen var i motstanderens hender. Hingis gjør få feil og spiller oppfinnsomt. Men hun har ikke så mye i verktøykassa dersom motstanderen finner formen.
Da Hingis la opp, var Capriati, Davenport og Williams-søstrene de farligste, i tillegg til Clijsters og Henin. Nå er det det mye russerne som dominerer. Hingis tok et par seire mot dem (blant annet Sharapova og Kuznetsova). Problemet hennes er at det er så mange gode spillere nå, at Hingis må slå flere av samme kaliber for å nå vinne turneringer. I Grand Slam-sammenheng blir det nesten umulig.
Det må svi litt at Amelie Mauresmo er verdens beste nå, hun hadde i alle fall den beste sesongen i 2006. Mauresmo var motstander da Hingis vant sin siste Grand Slam-tittel for snart åtte år siden (Australian Open 1999). Mauresmo har utviklet seg mye siden den gang. Det samme kan ikke sies om Hingis.
Men 2006 ble mye kjekkere enn det kunne blitt på damesiden takket være Hingis. Jeg tenker vi sier M- i karakterboka.
Tennis på tv: Justine Henin - Martina Hingis 6-2, 6-7, 6-1 Gruppespill, WTA-sluttspillet
Martina Hingis er perfekt motstand for Henin nå, siden Henin har vært skadet. Hun vet at mot Hingis vil hun ikke bli blåst av banen. Hun vil få mange baller å slå tilbake, og få testet ut alle sider av spillet sitt, uten for stor risiko for å tape.
Sånn ble det også. Hingis viste noen småfine ting, men det blir for lite og for tynt i lengden. I denne kampen var serven og servereturen Hingis´ beste slag. Backhanden var stort sett solid, men ufarlig.
Hingis sitt store problem er, sånn jeg ser det, forehanden. Hingis har ikke nok snert i slagene sine til å gi ballen fart på forehandsiden. Igjen og fikk hun presset Henin til å gi en svak, kort ball til Hingis sin forehand, men klarte ikke å drepe ballen.
Hingis bommet også mer ved nettet enn jeg har sett før. Hun pleier jo å være veldig sikker der.
Kampen livnet til mot slutten av andre sett. Henin ledet 5-2, men mistet konsentrasjonen, og Hingis ble jublet fram av Madrid-publikummet. (Fantastisk med den grønne og lilla overflaten, for øvrig.) Henin tok seg inn igjen i det tredje settet, hvor begge faktisk virket ganske uinteresserte i utfallet.
En kamp som lignet mye på den forrige jeg så, mellom Dementieva og Sharapova: Som Dementieva kunne Hingis bare se på det motstanderen gjorde, uten sjanse til selv å diktere.
Jeg har forsømt meg på dametennis i det siste. Nå er startoppstillingen til deres WTA-slutspill klar:
Martina Hingis Kim Clijsters Justine Henin Amelie Mauresmo Maria Sharapova Nadia Petrova Elena Dementieva Svetlana Kuznetsova
Fire russere, to belgiere, ei sveitsisk og ei fransk jente. Ingen amerikanske, det er verdt å merke seg. Turneringen spilles i Madrid fra 7-12. november. Spørsmålene er blant annet disse:
Kommer Hingis til å bli blåst av banen? Er Clijsters skadefri? Kommer Dementieva sin serve til å bryte sammen under press?
Det er umulig å ikke digge Patty Schnyder. Hun er helt ulik alle andre i damenes topp 50. Kanskje med unntak av Martina Hingis.
De to sveitserdamene har en touch i spillet sitt som er herlig. Se når Schnyder server: Armen er så løs og ledig at det er en nytelse. Det samme med forehanden hennes. Hun er keivhendt, og legger in mye spinn, som drar ballen opp og ut av banen på motstanderens backhand. Schnyders egen backhand er mer konvensjonell, men fin den også. Volleyene hennes er lure, om ikke fantastiske.
Men så mangler hun altså litt fart i slagene, akkurat som Hingis. Derfor kan hun tape mot primitive dunkedamer som Tatiana Golovin, som jeg så for første gang i denne kampen. Hun er det mest mekaniske jeg har sett på en tennisbane siden…ja, jeg kommer ikke på noen andre. Golovin tok kampen, men ga meg ikke lyst til å se henne i aksjon senere.
Etter mine begreper er Ana Ivanovic en type spiller som skal passe Martina Hingis perfekt. Ivanovic er treig, leser spillet dårlig, men slår hardt hvis hun er rett plassert. For en smarting som Hingis burde det være enkelt å utmanøvrere Ivanovic.
Men så leser jeg altså at Ivanovic slo Hingis i finalen i Montreal. Overbervisende også: 6-2, 6-3. Reuters sin rapport avslørte ikke mye om hvordan dette kunne skje, annet enn av Hingis sin serve ble brutt fire ganger. Ouch.
En annen kamprapport sier at Hingis ikke klarte å få en eneste break-mulighet. Et tydeligere tegn på overkjøring finnes ikke. For meg høres det ut som Ivanovic spilte en prikkfri kamp, og med hennes tunge skyts har Hingis lite å stille opp med på slike dager.
Hingis har blitt meget sympatisk i sin “andre” karriere. Dette sa hun etter kampen:
I can only compliment Ana. She played extraordinarily well.
Akkurat i det tennisen så ut til å bli et Nadal og Federer-show, ble begge slått ut av Cincinnati. Federers tap for Andy Murray var en overraskelse. At Nadal tapte for Juan Carlos Ferrero, var et sjokk.
Ferrero har ikke spilt godt på lenge, og jeg kan ikke tenke meg noen våpen i arsenalet hans som kan skremme Nadal. Men han vant likevel, og gjorde turneringen vidåpen.
Andy Roddick, Fernando Gonzalez og Tommy Robredo (bildet) er også videre. Av dem har Roddick best sjanse, selv om det neppe er lurt å legge for mye i seieren over Andy Murray. Murray var dødsliten etter mye tennis på kort tid. Fysisk er ikke Murray helt klar for å leke med de store guttene over lengre tid.
Samtidig, på dametouren i Canada: Martina Hingis meldte seg på som outsider til US Open med seier over Svetlana Kuznetsova. Kuznetsova spiller et tungt, sikkert spill, og Hingis sin seier må være en stor oppmuntring. Med Safina, Ivanovic og Chakvetadze som de tre andre semifinalistene, har Hinigis gode sjanser til å ta hjem denne tittelen. Samtidig trakk tittelforsvarer Kim Clijsters seg fra US Open med skade.
Tennis på tv: Patty Schnyder - Elena Dementieva 6-4, 6-3 Kvartfinale, Acura Classic
Hva er det sveitserne putter i maten sin? De produserer ikke spillere, men artister. Roger Federer, Martina Hingis og Patty Schnyder (jeg overser servedyret Marc Rosset), elegante alle som en. Hvis Schnyder hadde hatt en anelse mer killerinstinkt og litt mer sprut i grunnslagene sine, ville hun vært et mer kjent navn.
Jeg elsker Schnyder sine uanstrengte grunnslag og finessene hennes. Etter å ha kommet bakpå i begynnelsen, utlignet hun til 3-3 i første sett. Måten hun gjorde var verdig sine mer kjente landsmenn: En volley-lobb med underskru over Dementieva.
Jeg elsker også den amerikanske måten å filme tennis på. Kameraet er betydelig lavere enn på europeiskproduserte turneringer. Det er vanskeligere å se hvor slagene går, men fartsfølelsen er en helt annen.
Elena Dementieva (bildet) og jeg går ikke helt godt sammen. Sist jeg så henne, i levende live til og med, tapte hun i French Open. Også mot Schnyder ble hun mer og mer frustrert, og når forehanden til Dementieva knekker sammen er det et dårlig tegn.
Tennis LIVE: Martina Hingis - Zuzana Ondraskova 6-1, 6-3 2.runde, French Open Court 1, Roland Garros
Det er fem år siden jeg så Martina Hingis spille live. Den gang var det på samme bane som i år, den nydelige Court 1. Hingis ser omtrent ut som sist, og spillet hennes har heller ikke endret seg mye. Kanskje slår hun litt hardere enn før, men det er fortsatt taktiske evner og spilleforståelse som er bærebjelkene i spillet.
I første sett klaffet alt for Hingis, som traff linjene selv i pressede situasjoner. Hun tok raskt en klar ledelse, og Ondraskova (nytt bekjentskap) virket utilpass.
Det endret seg litt i andre sett, og siste halvdel viste tydelig at Hingis sitt største problem fortsatt er kraftmangelen hennes. Selv Ondraskova, nummer 114 i verden, klarte å utnytte Hingis sine svakheter på dette punktet, og det lover ikke godt for fortsettelsen for Hingis. Når dette skrives, er hun klar for kvartfinale mot Kim Clijsters.
Samtidig er Hingis sikker i slagene sine, og det er bare en håndfull spillere i verden som klarer å slå både hardt og presist nok over en hel kamp til å slå Hingis. Ondraskova er foreløpig ikke blant disse, og Swiss miss Hingis vant en fortjent seier.
Husker du noe fra 1999? Det gjør du helt sikkert. Millenniumsangsten, Y2K, Britney Spears og Christina Aguileras gjennombrudd, Solskjærs vinnermål i Champions League.
Ingen kommentarer » | 
Ukategorisert | Tagget: Clijsters, Dokic, Graf, Hingis, Mauresmo | 
Permalink
Posted by Åsmund
Hvem sa at tennisferien er kjedelig? Den begynte med at Tommy Haas mente at han var blitt forgiftet i et Davis Cup-oppgjør, før den fortsatte med at Greg Norman og Chris Evert forlovet seg. Men ingenting topper nyheten om at Radek Stepanek og 
Jeg fikk hakeslepp da jeg 
Hun har alltid virket et hakk smartere enn resten av jentene på WTA-touren, og hun har ikke lagt skjul på at hun mener det selv også. Så kokain? Det er for partyfolket, hipsterne og de mindre glupe. Hingis har vært det motsatte gjennom hele karrieren. Kontroversene hun har vært innblandet i, har kommet som følge av 
Det er fem år siden jeg så Martina Hingis spille live. Den gang var det på samme bane som i år, den nydelige Court 1. Hingis ser omtrent ut som sist, og spillet hennes har heller ikke endret seg mye. Kanskje slår hun litt hardere enn før, men det er fortsatt taktiske evner og spilleforståelse som er bærebjelkene i spillet.