Henin legger opp!

Virkelig sensasjonelt, og helt overraskende: Justine Henin gir seg som tennisspiller. Jeg kommer med mer i kveld. Før det kan du jo lese Jon Wertheim sine tanker om saken. Fox Sports har også en melding om saken.

Jeg kan ikke huske at en verdensener har lagt opp i tennis før. Samtidig har jeg vanskelig for å tro Henin aldri kommer tilbake. Hun står for meg som en av de mest fokuserte spillerne i verdenstoppen, og jeg kan ikke huske å ha lest at hun har mange interesser utenom sporten.

Payback time

Serena Williams tapte i tre Grand Slam-turneringer mot Justine Henin i fjor. I dag møttes de igjen i Miami, og nok en gang ble det en klar seier, men til Serena denne gang: 6-2, 6-0.

Den karrierelange duellen mellom Serena og Henin er en av de mest spennende i tennisverden i dag, og strekker seg tilbake til 2001. Med dagens seier leder Serena 8-7 sammenlagt. Og for et sammentreff: Serena leder også 8-7 i antall Grand Slam-titler.

Imponerende av Sharapova

Har akkurat sett et sammendrag av Sharapova-Henin (6-4, 6-0!), og det var imponerende greier fra Sharapova. Hun hadde Henin bakpå i hele kampen. Sharapova sto ofte langt innenfor grunnlinjen og hamret løs på Henin. Sharapova kommer aldri til å få noen pris for mest estetiske utførelse av tennis, og jeg synes de taktiske valgene noen ganger er rare.

Men i dag: Vinnerslag etter vinnerslag. Hun klarte faktisk å gjøre brukbare ting ved nettet også. Henin fullstendig overrumplet av Sharapovas angrep. 6-0 for Henin er et settresultat hun ikke er vant til, og det kommer til å svi en stund. Jeg tror det var George W. Bush sin strateg Karl Rove som sa at hans taktikk var å angripe motstanderens sterke punkt. Sharapova malte og malte på Henins mye omtalte backhand, for virkelig å vise at hun ikke fryktet slaget.

Sharapova møter Jankovic i semifinalen. Bare Venus Williams kan hindre at den østeuropeiske dominansen blir total: De gjenværende spillerne i kvartfinalen er foruten henne Radwanska (Polen), Hantuchova (Slovakia) og Ivanovic (Serbia).

Murray den største skuffelsen til nå

Australian Open har vært preget av mange favorittseire til nå. Det er noe godt ved det, at de største spillerne kommer seg enkelt videre og har masse krefter igjen til de skal møtes senere i turneringen. Roger Federer har kverket begge sine to første motstandere, og spiller mot Tipsarevic i neste runde, og deretter trolig Berdych. Han bør ikke ha problemer med noen av dem.

Rafael Nadal har også to overkommelige motstandere fram til en sannsynlig kvartfinale mot Roddick. De har spilt så få ganger mot hverandre at jeg er usikker på hvordan en kamp mellom dem blir. Roddick har absolutt en sjanse, så lenge han ikke lar seg knekke av Nadal sin gode psyke.

Den store skuffelsen til nå er Andy Murray, som tapte i første runde mot Tsonga fra Frankrike. Tsonga er en stor, treg og ganske enkel spiller fra Frankrike. Det burde være lett match for en smarting som Murray, men likevel tapte han i fire sett. Jeg har ikke gitt opp Murray ennå, men han trenger et skikkelig gjennombrudd i 2008. Storbritannias Davis Cup har en god analyse av situasjonen på BBC sine nettsider.

Kvinnesiden går etter planen så langt. Turneringens høydepunkt kan bli en semifinale mellom Serena Williams og Justine Henin, dersom ikke Maria Sharapova og Jelena Jankovic stanser dem. Jeg tipper Serena og Henin møtes i semifinalen, og at vinneren av den kampen tar hele turneringen.

Hva sier dere, godtfolk?

Finalemotstandere som forventet

Jepp, Sharapova mot Henin i morgen. Seier til Sharapova har jeg ingen tro på. Sharapova slo Chakvetadze, Henin slo Ivanovic i semifinalene.

Ynkelige avslutninger

Dametennis handler om Justine Henin. Hun er langt foran alle andre. Williams-søstrene er verdens nest beste når de er skadefrie. Resten er en gjeng ustabile østeuropeere som er mye dårligere enn rankingen deres tilsier.

Ta for eksempel nummer to (Kuznetsova) og tre (Jankovic) på verdensrankingen. De klarte ikke å åvinne en eneste kamp i sluttspillet. Jankovic har spilt nærmere 100 kamper i år, og det er altfor mye. Det lukter utbrenthet lang vei, og jeg lurer på hvordan hennes 2008 blir. Etter kampen sa hun at hun har vært syk de siste dagene. Kuznetsova er sjelden god når det gjelder, heller ikke i WTA-sluttspillet.

Derimot er det kjekt at Sharapova og Chakvetadze er på gang igjen. Chakvetadze har faktisk fire titler i 2007, men ingen store turneringer. Innsatsen i Madrid viser at hun kan spille også med de beste jentene. Sharapova har aldri vært blant mine favoritter, til det er hun for mekanisk i stilen. Men dametennisen trenger henne som en stabil toppspiller, og nå ligger det an til en finale mellom henne og Henin. Det hadde vært en fin avslutning på sesongen. Selv om jeg tror Sharapova blir enkel match for Henin.

Semifinalister for fotografene

Pressefotografene i Madrid er nok fornøyde med at Maria Sharapova og Ana Ivanovic er klare for semifinale i WTA-sluttspillet. Begge har vunnet sine to første kamper i gruppespillet, og møter hverandre i siste kamp for å bestemme gruppevinneren. Begge vil vinne det oppgjøret, for taperen møter Henin i semifinale.

I den andre gruppen er Henin og Chakvetadze klar for semifinale. Serena Williams trakk seg etter å ha skadet seg i første kamp mot Chakvetadze, og dermed kom reserven Marion Bartoli inn i stedet. Hennes første kamp: Mot Justine Henin. Årets sureste tap, og desidert største bombe, var da Bartoli slo Henin i Wimbledon.

Denne gang var det juling i to samfulle sett fra Henin: 6-0, 6-0 forteller alt om revansjelysten. Henin går til semifinale med tre seire og seks strake sett. Hvem kan slå henne? Ingen, sier jeg.

Ellers må det sies at WTA-sluttspillet er en stor skuffelse for Jelena Jankovic. Hun er ranket nummer tre i verden, men tapte sine to første kamper og er ute av turneringen. Hun har mer rutine enn Chakvetadze, men klarte likevel ikke å vinne oppgjøret mellom dem. Jeg regner med at Jankovic spiller mindre neste år. Hun har vært overalt i år -

(Bildet: Maria Sharapova mot Dinara Safina i French Open 2006, fotografert fra tribunen av undertegnede.)

Årets beste spiller heter kanskje ikke Roger Federer

Det er nok heller Justine Henin. Hun er i alle fall veldig nær å gå forbi Federer i mine øyne. I helgen vant Henin sin niende tittel for året. Federer klarte ikke å vinne turneringen i Madrid, men tapte igjen for sin tidvise bøddel Nalbandian. (Argentineren Nalbandian slo de tre øverste spillerne på vei til tittelen - Nadal, Djokovic og Federer. Sterkt. Men jeg tror både Nadal og Djokovic begynner å bli slitne nå. Nalbandian på sin side har hatt et dårlig år fram til Madrid, og er nok atskillig sultnere akkurat nå.)

Federer sine tre Grand Slam-titler er det som holder ham foran Henin. Federer vant tre av de fire Grand Slam-turneringene. Hans ene tap kom mot Nadal i finalen av French Open, og det er ingenting å skamme seg over. Henin sto over Australian Open (det var rundt skilsmissen hennes) og vant French Open og US Open. Tapet for Bartoli i Wimbledon er det ene store stygge minuset på Henin sin 2007-statistikk.

Damene har bare dilldall igjen før slutspillet i november. Herrene spiller Masters-turnering i Paris like før ATP-sluttspillet.

Tennis-x.com: Nalbandian Foils Federer to Cap Incredible Week in Madrid

De beste holder koken

Som tidligere nevnt er høsten de nest bestes årstid. Men de beste spillerne er best dersom de gidder: Denne helgen vant Justine Henin sin åttende tittel for året. Like gledelig er det at David Ferrer fortsetter å vise at han fortjener sin høye ranking, for han slo Gasquet 6-1, 6-2 i Japan. Det var Ferrers tredje tittel for sesongen. Spanjolene har en fantastisk bredde.

Apropos Henin: Tapet i semifinalen i Wimbledon er uten tvil det mest sjokkerende resultatet fra 2007-sesongen, uansett kjønn. Henin mistet helt grepet på kampen mot Bartoli, og sto nærmest paralysert og ventet på at Bartoli skulle bomme. Fascinerende å se på.

Henin mangler Wimbledon og Federer mangler French Open for å ha alle de fire store. Jeg blir mer overrasket om ikke Henin klarer sin oppgave.

Et merkelig amerikansk fenomen

Det er sider av det amerikanske samfunnet jeg aldri kommer til å skjønne. Helsevesenet, våpenmentaliteten, fascinasjonen for amerikansk fotball, cheerleader-fenomenet, hvorfor de valgte George W. Bush - listen er lang.

Ta for eksempel dette med Hall of Fame. Alle sporter har sin berømthetshall (i mangel av et bedre ord), som hedrer de beste i idretten. Jeg har problemer med å se hvorfor det trengs. Hvis du er Björn Borg eller Martina Navratilova, trenger verken du eller idretten en egen plass hvor det står at du var en god tennisspiller. Det er noe alle med interesse for sporten vet.

Tennisens Hall of Fame ligger i Newport på USAs østkyst, og hvert år innlemmes det nye medlemmer. Kriteriene for å bli med i det gode selskap er ikke særlig strenge. Neste år skal Sergi Bruguera, Michael Chang og Michael Stich inn i Hall of Fame. Hvis jeg hadde vist bilder av disse folkene til 1000 mennesker på gaten, tviler på om noen hadde gjenkjent en eneste av dem. Bruguera var et monotont grusdyr som vant to French Open-titler. Chang vant French Open en gang, og Stich vant Wimbledon i 1991. Stich var elegant, Chang vant masse titler og Bruguera var i et par år verdens beste på grus. Men Hall of Fame? Spar meg. Disse tre var kanongode spillere, men ingen av dem var banebrytende på noen måte. Det deles ut fire Grand Slam-titler hvert år. Hvis kravet til å bli tatt opp i Hall of Fame er at en spiller har vunnet en GS-titler, kan de legge ned hele greia.

Av dagens aktive herrespillere ser jeg bare tre som pr i dag er aktuelle for Hall of Fame: Nadal, Kuerten og Federer. På kvinnesiden er selvsagt både Henin, Williams-søstrene, Martina Hingis og Lindsay Davenport verdige kandidater.

En slags revansje for russerne

De tapte den kalde krigen, men får en lite revansje i New York nå: Russerne har akkurat nå igjen tre av de ni spillerne i turneringen: Davydenko, Kuznetsova og Chakvetadze.

Nikolai Davydenko har ikke tapt et sett fram til semifinalemøtet med Roger Federer, men få tror likevel at han kommer videre fra det møtet. Den innbyrdes statistikken viser 9-0 til Federer. Davydenko har spilt mange jevne kamper mot Federer, ikke minst semifinalen i French Open. Det kan bli jevnt, men jeg har vanskelig for å se Federer tape tre sett mot russeren.

Moya og Ferrer spiller hver sin kvartfinale, og dersom de vinner, vil det være tre russere pluss Federer i semifinalen. Imponerende.

På damesiden er Kuznetsova fortsatt med, og møter Chakvetadze i semifinalen. Hun er også russisk, og det er godt å se et ferskt fjes. Det blir vanskelig å komme utenom Chakvetadze når årets mest forbedrede spiller skal kåres på WTA-touren. På motsatt side møtes Henin og Venus Williams i semifinalen, og det kunne like gjerne vært finalen. Jeg tror Henin slår Venus som hun slo Serena, og knuser finalemotstanderen. Samme hvilken russer det blir.

Skeiv fordeling

Dameklassen i US Open er i ferd med å bli akkurat så ubalansert som folk spådde. I øverste halvdel spilles Henin-Serena og Jankovic-Venus som kvartfinaler. Begge disse kampene hadde vært en fin finale, og kampene kunne vært fine semifinaler også.

I stedet kan bare en av dem nå finalen. I nederste del av trekningen er det Øst-Europa for full musikk: Når dette skrives har Kuznetsova, Chakvetadze, Szavay, Paszek, Peer og Radwanska sjanse til å nå finalen. Jeg måtte lese noen ganger før jeg klarte å stave navnene korrekt. Av disse har Kuznetsova vunnet US Open en gang før (2004), men siden den gang klart å etablere seg som en verdig arvtaker til Kim Cljisters´ stolte tradisjon med å svikte når det gjelder. De andre har aldri vært i nærheten av en GS-finale før.

Finalen kan bli like ensporet som de tre foregående på damesiden i år:
Serena - Sharapova 6-1, 6-2 (Australian Open)
Henin - Ivanovic 6-1, 6-2 (French Open)
Venus - Bartoli 6-4, 6-1 (Wimbledon)

Hardt for Henin

Justine Henin har havnet i den desidert hardeste siden av US Open-trekningen. Etter å ha avgitt 3, 4 og 2 game i sine tre første kamper, begynner alvoret: Først møter hun Dinara Safina i åttendelsfinalen, seedet 15 og ingen kasteball. Så møter hun sannsynligvis Serena Williams. Henin slo Williams i både French Open og Wimbledon. Foran et oppgiret hjemmepublikum har Serena en større sjanse. Vinner Henin kvartfinalen, spiller hun sannsynligvis mot Ivanovic eller Venus Williams i semifinalen.

Tett blant jentene

Det har vært skrevet atskillige megabytes om Federers femte strake tittel i Wimbledon, hans plass i historien og så videre. Venus Williams sin tittel fikk hun ha nesten for seg selv.

Hvis en gidder å sjekke, så er det et spennende kappløp på gang på damesiden. Spørsmålet er: Hvem av dagens aktive spillere kommer til å ha flest Grand Slam-titler når karrieren er slutt? Slik er stillingen i dag:

Serena Williams - 8

Justine Henin - 6

Venus Williams - 6

Maria Sharapova - 2

Amelie Mauresmo - 2

Jeg tror ikke Sharapova klarer å få fem GS-titler engang, men jeg tar henne med bare for gøy. Mauresmo kan muligens klore til seg en tittel til.

Serena har vunnet alle de fire store, og trenger minst kamptrening. Hun kommer garantert til å få et tosifret antall. Venus har vunnet US Open to ganger, men det er seks år siden forrige gang. Hun er 27 år, og jeg tror ikke hun kommer til å være i toppen mer enn et par år til. Kanskje en Wimbledon-tittel eller to er innen rekkevidde?

Henin har fire titler i French Open og en hver i Australia og New York. Hun har spillet til så mye mer, og dersom hun holder seg skadefri, bør hun ha en brukbar sjanse til å gå forbi Serena.

Franske fornøyelser

Tennis på tv:
Marion Bartoli - Justine Henin 1-6, 7-5, 6-1
Semifinale Wimbledon

Richard Gasquet - Andy Roddick 4-6, 4-6, 7-6, 7-6, 8-6
Kvartfinale Wimbledon

De største gledene kommer ofte når man ikke er forberedt. Da jeg skrev ferdig inntrykkene fra Federer-Ferrero (en temmelig kjedelig kamp), ledet Roddick 2-0 i sett, og hadde et break i tredje. Med andre ord: Straka vegen til semifinale.

Jeg kom inn i Bartoli sin kamp midtveis i andre sett. Henin så ut til å vente på at den franske jenta skulle knekke sammen under presset, men i stedet skjedde det motsatte. Bartoli minner meg om Monica Seles: Lavt tyngdepunkt, noen kilo for mye, to hender på forehand og backhand. Harde, flate og godt kamuflerte slag som Henin aldri klarte å stanse.

Jeg ventet på at Henin skulle finne på noe for å få Bartoli ut av rytmen, et toalettbesøk eller et skifte i taktikk. Men Henin virker like sjokkert som resten av stadion. Har Bartoli en sjanse mot Venus Williams? Neppe. Men det er bra at andre enn Amelie Mauresmo bærer fanen for franskmennene.

Og så, etter den ene franske oppturen, svitsjet de tilbake til Roddick-Gasquet, og jeg klødde meg i det lille jeg har igjen av hår. Spilte de fortsatt? De gjorde det. Det sto 2-2 i sett, og Gasquet var den klart sprekeste i tredje sett. Gasquets enhåndsbackhand er et helt utrolig slag. Settballene i tredje og fjerde sett ble vist i NRKs kveldssending, to drepende flate backhander. Gasquet møter en uthvilt Roger Federer i morgen. Dersom de hadde stilt med likt fysisk utgangspunkt, tror jeg Gasquet kunne vunnet, men fem sett seint på dagen må ha tappet ham for krefter.