Plutselig er Belgia en tennis-stormakt igjen: Henin vender også tilbake
Kan vi gjøre en avtale nå, alle tennis-mette toppspillere: Ikke si at dere legger opp når dere er litt lei av reisinga, oppmerksomheten og all treninga dere må gjennomgå. Si at dere tar en pause på ubestemt tid. Si at dere trenger en tur i tenkeboksen. Et eller annet. Bare ikke si at dere legger opp for godt. Det ser så teit ut når dere kommer tilbake, som dere ofte gjør. (Pete Sampras skjønte det. Da han vant US Open i 2002, trakk han seg fra resten av den høstens turneringer. At han skulle gi seg med tennis fullstendig, sa han ikke før senere. Og han kom aldri tilbake.)
Men likevel; det blir kjekt å få Justine Henin tilbake på dametouren. Henin er den siste stabile verdenseneren på damesiden, og innehaver av sju Grand Slam-titler, OL-gull, et ekstremt konkurranseinstinkt og den vakreste backhanden øst for New York.
I en sport hvor verdenseneren (Dinara Safina) er kronisk ute av stand til å vinne Grand Slam-turneringer, hvor Williams-søstrene bare er interessert i Grand Slam-turneringene, Sharapova sliter med skader og de serbiske fjorårsyndlingene sitter i heisen på vei nedover (Jankovic og Ivanovic), trenger sporten Henin nå. Og Clijsters, som nettopp vant US Open.
Henin:
I’m very impatient, very happy and very emotional to announce that I’ll be back very soon. This may be surprising, since my decision to quit was a definitive one. But I’ve had time to consider all parts of my life and I felt the little flame inside me growing. I started thinking about all the people I knew on the tennis circuit. I have been missing them. I feel the need to share a new adventure with them.
Skal vi si at Henin og Clijsters ender 2010 som nummer 1 og 2 i verden? Rarere ting har skjedd. Henin ønsker å spille til og med OL i London 2012. Det gir henne tre ekstra år på touren. Jeg ser ingenting i veien for at Henin klarer å få tosifret antall Grand Slam-titler nå. Hun var nummer én da hun la opp i 2008, og var den suverent beste på grus.
Velkommen tilbake, Justine. Jeg gleder meg allerede til neste sesong.
Justin Gimelstob om comebacket. Og en i overkant pessimistisk velkommen tilbake-tale fra Tom Perrotta i tennis.com.

De tapte den kalde krigen, men får en lite revansje i New York nå: Russerne har akkurat nå igjen tre av de ni spillerne i turneringen: Davydenko, Kuznetsova og Chakvetadze.
De største gledene kommer ofte når man ikke er forberedt. Da jeg skrev ferdig inntrykkene fra Federer-Ferrero (en temmelig kjedelig kamp), ledet Roddick 2-0 i sett, og hadde et break i tredje. Med andre ord: Straka vegen til semifinale.
Dametennisen er nede i en bølgedal. Til nå har det vanlige skjedd i Paris: Mauresmo tapte tidlig, og de andre store begynner å vise styrke. Kvartfinalen i øverste del av trekningen er etter min mening den moralske finalen: Henin mot Serena Williams. Ingen andre setter så mye frykt i motstanderne bare i kraft av navnene sine.
Det har vært mye fokus på Nadal og Federer i det siste. Dametouren er en merkelig forsamling. Det er ingen klare stjerneskudd på vei. Clijsters er borte, Hingis er fortsatt med på sitt beskjedne vis og russerne virker tannløse. Henin var ikke med i Australia pga skilsmissen sin, men har vært god siden den gang.
Australian Open mistet et av de store trekkplastrene da Justine Henin gjorde det kjent at hun
RSS - Posts
Kommenterte artikler