Over til Amerika

Jeg har opplevd verre lørdager enn gårsdagen: Husets yngste var plassert på golvet med et assortert utvalg klosser og puslespill, mens jeg selv hadde blikket mest på TV-en. Det var tid for Mont Ventoux.

Sykkelinteressen min er et sted mellom seks og sju, vil jeg si. Jeg vet hvilke år Miguel Indurain vant touren, jeg vet hva de ulike ledertrøyene i touren betyr og ikke minst kjenner jeg til Mont Ventoux. Sistnevnte fjell er en gjenganger i Tim Moores fantastiske French Revolutions, hvor den kvapsete engelskmannen bestemmer seg for å sykle tour-løypa på egen hånd. Sterkt anbefalt. Men jeg følger ikke med på sykkel resten av året.

TV2 skal ha ros for dekningen av touren. De får alt til å høres avgjørende ut, selv en kjedelig tour som årets. På forhånd håpet mange at Monts Ventoux skulle bli en høydepunkt i alle betydninger av ordet. Når ledende Contador hadde mer enn fire minutter til nestemann før etappen, med Armstrong og Klöden som grovarbeidere rundt seg, ble også Ventoux en skuffelse.

Midt i all syklinga tok jeg en runde innom de andre kanalene. Og fryd; SportN (også kjent som Viasat Sport) sendte fra grusturneringen i Hamburg. De som skårer høyere enn seks på tennisinteresseskalaen husker kanskje at Hamburg tidligere var en Masters-turnering i mai, vunnet av blant annet Federer og Nadal. I 2009 ble turneringen flyttet til juli, halvannen måned etter French Open.

Likevel var det gode folk i semifinalene. Jeg så noen poeng av Cuevas-Mathieu (den første semifinalen). Cuevas tok det første, og da jeg så på, holdt han til 3-1 i andre. På TV lignet han på Odd Nordstogas latinske fetter. Mathieu så sur ut, og jeg tok det for gitt at han kom til å tape, og svitsjet tilbake til de provencalske fjellene. Da jeg hoppet tilbake i kampen en stund senere, servet Mathieu det hjem på 7-5 i tredje.

Cuevas kommer forresten fra Uruguay, og jeg har aldri hørt om tennisspillere derfra før. Jeg regner med at han også har spilt mest på grus før.

Litt senere skulle Ferrer og Davydenko spille semifinale. Jeg så begynnelsen av den kampen. Ferrer servet først. Davydenko slo tre vinnere på rappen og fikk 0-40 og tre breakballer. Ferrer jobbet og slet seg tilbake i gamet, og klarte faktisk å holde serven. Fortsettelsen ble også jevn. Davydenko tok til slutt kampen 7-5, 7-6.

Det er litt overraskende at Ferrer og Davydenko velger å spille Hamburg nå. Hvorfor er de ikke i USA og prøver å finne hardcourt-formen? Sesongens siste Grand Slam-turnering er US Open, som spilles i slutten av august. Både Ferrer og Davydenko er gode på hardcourt, ja, Ferrer har til og med slått Nadal i US Open.

I dag spiller Mathieu finale mot Davydenko. Jeg tror Davydenko tar sin første tittel for sesongen.

Oppdatering: Les Steve Tignors eksellente artikkel om Indianapolis og Hamburg.

Forvirring i NRK-sporten

NRK-sporten viste et klipp av Djokovic-Ferrer i både Dagsrevyen (!) og Sportsrevyen. Innslaget ble introdusert som “årets første ATP-turnering” (!, igjen). Videre ble matchballen presentert som noe som skjedde “på stillingen 6-2 til Djokovic”. Djokovic vant siste sett 6-3, så stillingen var nok 5-3 på det aktuelle tidspunktet.

Men bra med et glimt av tennis på NRK.

1-1 i Argentina

David Nalbandian slo David Ferrer i første kamp i Davis Cup-finalen, 6-3, 6-2, 6-3. Når dette skrives og jeg hiver meg ut døra for å gå på fest (for første gang siden ca 2002), leder del Potro 1-0 i sett over Lopez, med 4-0-ledelse til Lopez i andre setts tiebreak.

Oppdatering, klokken 01.23: Lopez vant pigede den andre kampen, mot del Potro!! og dobbelt !!!! 4-6, 7-6, 7-6, 6-3. Det er sterkt å ta to tie-breaks på rad mot hjemmefavoritt del Potro. Ifølge nyhetsbyråene hadde argentineren en skade i tåa da kampen begynte, og pådro seg en skade i leggen i kampen. Slitasjeskade, anyone?

Lørdag: double. Jeg tror Spania tar den kampen, og legger et enormt press på Argentina. Hvis del Potro er ute med skade, holder jeg Spania som en liten favoritt for resten av finalen.

Her er et klipp fra avslutningen av Nalbandian-Ferrer:

Og fra del Potro – Lopez:

Halvrusten Djokovic

Jeg fikk sett slutten av første sett og begynnelsen av andre sett da Djokovic slo Berrer. Djokovic virket anspent. Han klarte sjelden å få tunge Berrer ut av spill. Berrer slo noen avgjørende ess, godt hjulpet av det raske dekket. Wimbledon-graset har blitt atskillig tregere de siste årene, men før det blir skikkelig oppharvet er det mulig å slå mange ess. Om to uker spretter ballene nesten til skulderhøyde, perfekt for Nadal. Hvis han kommer så langt.

Sendingen hoppet videre til Stakhovsky-Ferrer. Sistnevnte spilte sin vanlige kvernetennis, og Stakhovsky var for ustabil til å henge med fra grunnlinjen. Jeg duppet faktisk av noen sekunder.

Fikk ikke sett noe av Federer-Hrbaty. Sveitseren vant selvsagt (3-2-2), for Hrbaty er en skygge av den spilleren han var for 4-5 år siden, og kommer nok til å legge oppå snart. Ved siste sidebytte satte han seg ved siden av sin gode venn Roger på pausestolen. Les saken på Daily Telegraph, som hadde en treffende kommentar til hendelsen: “It was also the closest that Hrbaty got to Federer all afternoon, as the Swiss beat his former doubles partner with ease.”

Apropos aviser, så er Wimbledon en høytid. Britiske aviser er kanongode på Wimbledon, selv om de bare er passelig interessert i resten av sesongen. Les for eksempel Daily Telegraph sin kåring av de ti beste finalene for menn og kvinner. Jeg har store problemer med at Federer-Nadal fra 2007 havner bare på åttende plass.

Enda en spansk gras-seier

Dette liker jeg: David Ferrer har lyst å gjøre det bra på gras, og vinner turneringen som spilles i den nederlandske byen med det umulige navnet: ´s-Hertogenbosch. Dette var Ferrers andre turneringsseier i år. Han er ingen vinnerkandidat i Wimbledon, men det er uansett bra at han viser interesse for underlaget. Det er få spanjoler som gjør det.

Peter Bodo er verdens beste tennisskribent

Du visste det kanskje fra før, men fikk lyst å skrive det rett ned. Hadde planer om å skrive litt om Federer-Gonzalez, som jeg så de tre siste settene av.

Ingen (bortsett fra Nadal) kan spille grunnlinjetennis mot Federer på grus og forvente å vinne, selv ikke Gonzalez. I alle fall ikke når Federer spiller så bra som i dag. Gonzalez slår med lite overskru og lite taktikk, bortsett fra at han vil slå så mange forehands som mulig. Gonzalez sin backhand er et stort problem, særlig slicen hans er treg og biter seg på ingen måte fast i grusen.

Men over til Bodo igjen, her er noe av det hans skreiv om kampen (TMF er The Mighty Federer):

Anyway, Gonzo was on fire in the first set, with TMF happily throwing gasoline onto the blaze. It didn’t seem to bother him that playing right into the wheelhouse of the only man in the Roland Garros draw who hasn’t lost a match on clay (Gonzo was 16-0) may not have been his best strategy. It should be abundantly clear by now that on any surface, against any man (but one), Roger don’t need no stinkin’ strategy. He can let an opponent set the table, serve the meal, pour the wine, choose the desert – and guess who ends up getting stuck with the check?

Ah, formuleringsevner av en annen verden. Jeg har bestilt Sampras´ selvbiografi som kommer i sommer, med Bodo som medforfatter. Gleder jeg meg? Ja, ganske mye.

Federer møter Gael Monfils i semifinalen, og det bør være easy piecey. Jeg er skuffet over at David Ferrer taper i tre sett mot en ung hjemmespiller, og de to siste settene så klart som 3-6 og 1-6. Kan han i det minste ikke late som han er nummer fem i verden, og Monfils langt nede på rankingen? Vise litt sjeftakter?

Levende bilder hjem i stua!!!

Tennis på tv:
David Ferrer – Radek Stepanek 4-6, 6-2, 1-6, 6-3, 6-3
Åttendelsfinale, French Open

Endelig har teknogudene (og Lyses helpdesk) kommet meg i møte, og det resulterte i den første timen med levende tennis fra French Open for i år. Jeg har fått Eurosport 2 også! Halleluja!

Jeg kom inn på slutten av kampen Ferrer-Stepanek. Ferrer spilte stort i slutten av det fjerde settet, og brøt til 4-0 i det siste. Stepanek hadde krefter til en siste innsats, og kom tilbake til 3-4, samtidig som han pumpet seg kraftig opp. Da kunne han servet seg til 4-4, men i stedet brøt Ferrer, før han ristet av seg nervene fra midten av settet og tok siste sett hjem 6-3.

Kampen varte i underkant av tre timer, og det er ikke så lenge for en gruskamp som varer i tre timer. Både Ferrer og Stepanek spilte positiv tennis, hvor de prøvde å avgjøre poengene selv i stedet for å vente på feil. Med andre ord ikke den typiske “vent på en feil”-tennisen som blant andre (sorry, Tor Morten) Alex Corretja perfeksjonerte. Selv om han er spanjol, spiller Ferrer med relativt lite overskru. Det samme gjør Stepanek, som spiller på ganske små marginer.

Ferrer måtte spille fem sett i dag. Hans neste motstander er Mofils, som slo en sliten Ljubicic i fire. Vinneren av Ferrer-Monfils møter vinneren av Gonzalez-Federer. Kampen mellom Federer og Gonzalez blir en god pekepinn på hvor god Federer er akkurat nå. Gonzalez har vunnet to små grusturneringer i år. Jeg har likevel vanskelig for å se at han skal ta tre sett mot Federer i Paris.

Holy smoke! Nadal tapte!

SportN skal ha ros for å vise Masters-turneringene for menn. De skal ha kritikk for å kutte midt i kamper for å vise dustesporter som ingen bryr seg om. Jeg var i begynnelsen av Nadal-Ferrero da kanalen kuttet for å vise noe annet, og lokket med at de skulle sende mer tennis på Viasat 3. Har jeg den? Gjett tre ganger.

Det var altså Juan Carlos Ferrero som slo Rafael Nadal for første gang på grus i år, 7-5, 6-1. Ferrero har hatt et middelmådig år, og jeg er spent på å lese hvordan han overmannet Nadal. Jeg lover å legge ut noen lenker til kamprapportert i løpet av kvelden.

Guardian: Nadal felled by Ferrero in Rome
Sky Sports: Nadal humbled in Rome

Det var en dårlig for de beste spanjolene, for deres nest beste, David Ferrer, tapte mot Radek Stepanek i tre sett. Han spilte finale mot Nadal i Barcelona forrige helg. Nå får begge en god hvileperiode før Hamburg-turneringen.

Fullstendig kollaps

Tennis på tv:
Rafael Nadal – David Ferrer 6-1, 7-5
Kvartfinale, Monte Carlo Masters

Jeg synes alltid det er ubehagelig, på grensen til smertefullt, å se tennisspillere falle sammen slik David Ferrer gjorde i det andre settet. Nadal vant det første på grunn av sitt gode spill. Han vant det andre på grunn av sitt gode navn.

Kampen begynte med en dobbeltfeil fra Ferrer. Så tok Nadal de ni (eller var det ti?) første poengene, og settet var i realiteten avgjort før det hadde begynt skikkelig.

Så bestemte Ferrer seg for å satse litt mer og risikere litt mer, og det ga umiddelbare resultater. Nadal er den spilleren som er vanskeligst å knocke ut, uansett underlag, og aller verst er det på grus. Nadal kan ikke slås ut med ett slag, det trengs flere harde, presise og flate slag i samme ballveksling for å få Nadal på etterskudd. David Ferrer i andre sett var som å se en bokser i ringen, han ga Nadal mange kroppsslag før han dro til med et knockoutslag til slutt. Jeg liker Ferrer. Han er en sliter, uten at det blir kjedelig å se på likevel. Han minner meg litt om svensken Magnus Norman, hvis noen husker ham.

Ferrer ledet 3-0, og selv om Nadal klarte å henge sånn delvis med, ledet Ferrer 5-4 da han skulle serve hjem andre sett. Nadal virket defensiv og litt motløs mot Ferrers endeløse rekke kvalitetsslag. Ferrer nådde 40-0 i egen serve, og det betyr som kjent tre settballer. I egen serve. Det er det som kalles en brukbar mulighet i underdrivelsenes land. Først kom en dobbeltfeil, og så to enkle feil, og det var deuce.

Nadal brøt tilbake til 5-5, og så gikk det fort: Ferrer spilte seg til en del fine muligheter som han kastet bort, blant annet en høy lompe som han smashet med en gang (langt ut) i stedet for å la den sprette først. Forehandene som gikk inn tidligere i settet, havnet nesten nederst i nettet. Ferrer hadde alle symptomene på en stresset mann: Han lo og smilte panisk, gestikulerte og kastet til slutt racketen.

Nadal holdt til 6-5, og brøt så han Ferrer igjen og kampen var slutt. Dette må svi for Ferrer.

Nadal mot resten

Dersom det var noen tvil, så er Rafael Nadal fortsatt the man på grus. Han har vunnet sine to kamper i Monte Carlo latterlig enkelt. I dag slo han Juan Carlos Ferrero 6-4, 6-1. I første runde fikk Mario Ancic tre game mot verdenstoeren.

Federer kom tilbake på sporet med en grei seier over Monfils, og Djokovic knuste Murray aldeles, 6-0, 6-4. Mest overraskende er at amerikaneren Sam Querrey er klar for kvartfinalen. Han har hittil slått Moya, Seppi og Gasquet, og det er tre solide grusspillere.

Dette er kvartfinalene i Monte Carlo:
Federer – Nalbandian
Djokovic – Querrey
Nadal – Ferrer
Davydenko – Andreev

Jeg er spent på om Ferrer klarer å gjøre noe mot Nadal. Han slo jo ut Nadal av US Open i fjor høst, så vidt jeg husker.

En forvirrende kveld

Tennis på tv:
David Ferrer – Olivier Rochus 6-2, 6-2
2. runde, Indian Wells

37 tommers tv, enehersker over fjernkontrollen og Masters-turnering på SportN. Ai-ai-ai!

Da jeg begynte å se, servet Ferrer ut første sett. Han fikk sitt store gjennombrudd i fjor, og det må være et mareritt å spille mot ham. Ferrer gjør alt ganske bra, og har en enorm vilje. Selv når Rochus praktisk talt hadde gitt opp kampen, gikk Ferrer rundt og småkjeftet på seg selv i spillepausene. Overraskende mye nettspill fra begge to. Ferrer er god til å passerer i pressede situasjoner, spesielt fra backhanden. Den slo han kort, diagonalt mange ganger.

Ferrer-Rochus setter selv ikke et tennisnerdhjerte i brann , så jeg ventet på noe mer. Og ventet. Og ventet. Ingen ny kamp kom, så jeg zappet litt rundt på andre kanaler. Tilbake til SportN: Ingen kamp, selv om de skulle sende i ytterligere halvannen time. Mer zapping, tilbake til SportN, ingen kamp. Så kom noen høydepunkter fra Djokovic sin seier. Så begynte omsider forberedelsene til Nadals kamp (han vant 6-3, 6-3) før de begynte å vise den.

I et uoppmerksomt øyeblikk zappet jeg igjen, og hva hadde skjedd på SportN da? Jo, de viste golf, minst en halvtime før den grufulle sporten var oppsatt i sendeskjemaet. Hva er det som skjer?

To halvgamle veteraner

Er Lleyton Hewitt tidenes kjedeligste verdensener på herresiden? Jeg kan ikke komme på noen som er i nærheten av australierens gråhet. Hewitt var faktisk verdensener ved årsslutt i 2001 og 2002. Han henger fortsatt med i Australian Open, etter seier over Baghdatis.

Kampens beste poeng kom på 1-5 i fjerde sett, hvor Baghdatis var to poeng unna tap (0-30 i gamet). Han måtte løpe som en gal til backhanden sin, og slo den faktisk med en hånd ned langs linjen. Ikke verst for en som vanligvis bruker to. Hadde han bommet, ville han fått tre matchballer mot seg.

I stedet tok Baghdatis fire game på rad, og tok settet i tiebrak. Hewitt klarte å ta seg sammen, og tok det femte settet på sin femte matchball, 6-3. Neste kamp (åttendelsfinale) er mot Djokovic, og jeg tror Hewitt kommer til å få stygg juling.

Juan Carlos Ferrero nådde også verdenstoppen i de kaotiske årene etter Sampras og før Federer. Han møter David Ferrer i sin åttendelsfinale. Ferrer gjør mye av det samme som Ferrero (springer fort og lenge, og gjør få feil), men han gjør det bedre enn Ferrero. Ferrer i strake sett. Blir en festlig tungegymnastikkøvelse for kommentatorene: “Ferrer setter sin førsteserve til Ferreros forehand, Ferrero finter ut Ferrer med en frekk forehand”.

Federer, sjølsagt

Roger Federer er nå bare én sluttspill-tittel unna rekorden på fem, som Lendl og Sampras deler. Det kommer han til å klare. Seieren mot David Ferrer i dagens finale var meget enkel, 6-2, 6-3, 6-2. Oppsummeringen på de offisielle sidene er god. BBC har også en bra oppsummering. Liker tennis-seksjonen deres bedre og bedre.

Jeg ble nysgjerrig på om David Ferrers score i denne kampen var den dårligste av en ATP-finalespiller i historien. Han fikk sju games totalt. Federer har delt ut flere sju games-tittelkamper tidligere: Mot Blake i fjor (6-0, 6-3, 6-4) og mot Agassi i 2003 (6-3, 6-0, 6-4). Lleyton Hewitt fikk bare fem games mot Federer i 2004 (6-3, 6-2), men det var en finale best av tre sett.

Sampras ga sju games til Kafelnikov i 1997 (6-3, 6-2, 6-2), og Michael Stich ga bort sju games til Michael Chang i Grand Slam Cup 1992 (6-2, 6-3, 6-2). Lendl ga bort sju games til Wilander i Masters 1987 (6-2, 6-2, 6-3).

Rekorden kommer fra 1975: Ilie Nastase slo Björn Borg 6-2, 6-2, 6-1. Og hvor ble ATP-sluttspillet holdt det året? Stockholm.

Auda. Les tidligere finaleresultater her.

Federer – Ferrer i finalen

David Ferrer har tapt alle de sju kampene han har spilt mot Roger Federer. På sju oppgjør har han vunnet ett enslig sett. Ferrer har tapt på grus, hardcourt og teppe. Han har ingen store titler i karrieren.

Men Ferrer har vært ATP-sluttspillets mest stabile spiller, med fire seire. Samme hvordan Andy Roddick sin helsetilstand var i semifinalen, er det imponerende å slå Roddick 6-1, 6-3 på hardcourt. Federers to siste kamper, mot Roddick og dagens semifinale mot Nadal, er likevel for imponerende til at jeg tror Ferrer har en sjanse.

Semifinalistene er klare

Gruppespill i tennis har sine fordeler. Det sikrer at publikum får se spillerne mer enn en kamp, og det gir spillere som har tapt en kamp, en sjanse til å avansere likevel.

Svakhetene ved systemet har også blitt demonstrert i WTA-sluttspillet og det pågående ATP-sluttspillet: Det er en stor fare for at en eller flere kamper blir verdiløse fordi utfallet av gruppespillet er gitt. Før den siste kampen i gruppen Federer-Roddick-Gonzalez-Davydenko var det klart at Federer og Roddick kom til å spille semifinale. Seierherren kom til å vinne gruppen og dermed møte Nadal.

Federer slo Roddick som vanlig, 6-4, 6-2. Dermed møtes verdens soleklart to beste spillere i den ene semifinalen, Federer og Nadal. Federer har klart å gjøre seg selv til underdog i sluttspillet, etter noen dodgy resultater i slutten av sesongen (stikkord: David Nalbandian) og det innledende tapet for Gonzalez. Mot Roddick servet han 84 prosent førsteserver, slo 33 vinnerslag og 13 upressede feil. Da er det ingen som matcher ham.

Etter kampen sa Federer at han så fram til å møte Nadal. Det kan virke arrogant, men den gode innbyrdes statistikken i fordel Nadal (8-5) skjuler det faktum at han ikke har slått Federer på noe annet enn grus siden mars 2006. Kampen avhenger av Federers form: Spiller han som mot Roddick, vinner han. Spiller han som mot Gonzalez eller Davydenko, har Nadal en god sjanse. Uansett er det bra for sporten at Nadal og Federer møtes i store sammenhenger. (Fun fact: Federer og Nadal møtes nå for 14. gang. Det er like mange ganger som Borg møtte McEnroe.)

Kjapt spørsmål: Hvilken spiller har i 2007 omsatt flest breaksjanser i motstanderens serve, vunnet flest games hvor motstanderen server og vunnet flest poeng på motstanderens andreserve? Mine damer og herrer: David Ferrer. Hvis du lurer på hvordan denne nokså ukjente spanjolen har havnet i ATP-sluttspillet, er det bare å ta en kikk på ATP sine statistikk-sider. Ferrer ligger dessuten på tredjeplass på listen over antall poeng vunnet når han har fått motstanderens førsteserve tilbake.

Ferrer spiller semifinale mot Andy Roddick, som er blant de beste i serve-kategoriene: Antall ess (3.plass), antall poeng vunnet på andreserve (3.plass) og antall vunnede servegames (2.plass). Du trenger med andre ord ikke være trollmann for å spå at Roddick sin serving kommer til å bli avgjørende i kampen mot Ferrer. Blir det en lang kamp, har Ferrer mer i tanken.

Sjekk den effektive gjennomgangen av tingenes tilstand på de offisielle Masters-sidene.

3-0 for Ferrer

Lær deg navnet: David Ferrer er høstens hit, og en av de største overraskelsene i 2007. Til forskjell fra Novak Djokovic har han holdt formen helt til sesongslutt, og avsluttet gruppespillet i Masters Cup med å mose Gasquet 6-1, 6-1. Det gir Ferrer førsteplassen i gruppen, med tre strake seire. Det kan godt bety et møte med Roger Federer i semifinalen, og med Ferrers form kan det bli vanskelig nok for sveitseren.

Nadal nærmer seg semifinale

BBC seiler opp som det beste stedet for kjappe tennisnyheter. Rett etter kampen mellom Nadal og Djokovic var slutt, hadde de en fin-fin artikkel på sidene sine. Kudos!

Nadal slo Djokovic 6-4, 6-4, og dermed reiser Djokovic hjem uten en eneste seier, verken i kamper eller i sett, i turneringen. En trist avslutning på en gjennombruddssesong. Det minner mye om landskvinnen Jelena Jankovic sin innsats i kvinnenes WTA-sluttspill nylig. Hun fikk også sitt gjennombrudd i år, men var helt tom for krefter da det kom til sluttspillet.

Kampen mellom Ferrer og Gasquet avgjør om Nadal går til semifinale. Den kampen kan gå fire utfall:
a) 2-0 i sett til Ferrer
b) 2-1 i sett til Ferrer
c) 2-0 i sett til Gasquet
d 2-1 i sett til Gasquet

Bare dersom scenario d) slår til, er Nadals semifinaleplass i fare, for da vil Gasquet ha like mange seire og like mange settseire som Ferrer og Nadal. Da avgjør antall vunnede games hvem som går videre. Jeg tror Ferrer slår Gasquet og slår følge med Nadal til semifinalen.

I den andre gruppen kjemper Federer og Gonzalez om den siste semifinaleplassen. Roddick spiller uten press mot Federer, og jeg tror sveitseren hever seg, som han pleier mot Roddick.

Viva España!

David Ferrer og Rafael Nadal understreket at de kan spille på mer enn grus da ATP-sluttspillet begynte i dag: Nadal slo Gasquet i tre sett og Ferrer slo Djokovic i strake sett. Sjekk tabellen her, eller på de offisielle hjemmesidene.

De beste holder koken

Som tidligere nevnt er høsten de nest bestes årstid. Men de beste spillerne er best dersom de gidder: Denne helgen vant Justine Henin sin åttende tittel for året. Like gledelig er det at David Ferrer fortsetter å vise at han fortjener sin høye ranking, for han slo Gasquet 6-1, 6-2 i Japan. Det var Ferrers tredje tittel for sesongen. Spanjolene har en fantastisk bredde.

Apropos Henin: Tapet i semifinalen i Wimbledon er uten tvil det mest sjokkerende resultatet fra 2007-sesongen, uansett kjønn. Henin mistet helt grepet på kampen mot Bartoli, og sto nærmest paralysert og ventet på at Bartoli skulle bomme. Fascinerende å se på.

Henin mangler Wimbledon og Federer mangler French Open for å ha alle de fire store. Jeg blir mer overrasket om ikke Henin klarer sin oppgave.

En slags revansje for russerne

De tapte den kalde krigen, men får en lite revansje i New York nå: Russerne har akkurat nå igjen tre av de ni spillerne i turneringen: Davydenko, Kuznetsova og Chakvetadze.

Nikolai Davydenko har ikke tapt et sett fram til semifinalemøtet med Roger Federer, men få tror likevel at han kommer videre fra det møtet. Den innbyrdes statistikken viser 9-0 til Federer. Davydenko har spilt mange jevne kamper mot Federer, ikke minst semifinalen i French Open. Det kan bli jevnt, men jeg har vanskelig for å se Federer tape tre sett mot russeren.

Moya og Ferrer spiller hver sin kvartfinale, og dersom de vinner, vil det være tre russere pluss Federer i semifinalen. Imponerende.

På damesiden er Kuznetsova fortsatt med, og møter Chakvetadze i semifinalen. Hun er også russisk, og det er godt å se et ferskt fjes. Det blir vanskelig å komme utenom Chakvetadze når årets mest forbedrede spiller skal kåres på WTA-touren. På motsatt side møtes Henin og Venus Williams i semifinalen, og det kunne like gjerne vært finalen. Jeg tror Henin slår Venus som hun slo Serena, og knuser finalemotstanderen. Samme hvilken russer det blir.

Ikke hør på meg

Det er en grunn til at jeg ikke spiller på oddsen: Jeg stinker. Ikke før har jeg oppfordret folk til sette penger på David Ferrer mot Roger Federer, så slår sveitseren spanjolen 6-4, 6-0. Det er det som kalles knus. Jeg er det som kalles en dårlig spåmann.

Nadal vant selvsagt sin kvartfinale, og det gjorde Tomas Berdych også. Berdych møter Nadal i semifinalen, og den kampen bør alle dere med tilgang se. Berdych har gitt Nadal plenty av problemer på hardcourt, hvor han har tatt Nadal sine massivt overskrudde grunnslag og slått knallhardt og flatt tilbake.

Fordelen for Nadal på grus er at overskruen hans biter seg mer fast underlaget, og dermed spretter enda høyere enn på hardcourt. Det er hovedgrunnen til at han alltid slår Federer på grus: Sveitseren makter ikke å returnere aggressivt nok, spesielt ikke på den sårbare backhandsiden.

Men Berdych er høyere enn Federer, og han slår backhand med to hender. Selv om mange har vist at en hånd ikke trenger å være en ulempe på grus (Kuerten (bildet), Henin, Youzhny, Lendl, Corretja), så mener jeg likevel at tohendige har en fordel på det underlaget. Som Berdych. Jeg klarer ikke helt å tro at Berdych skal sette srek for Nadals fantastiske seiersrekke på grus, men han er en av de få som kan klare det.

Og hatten av for Juan Carlos Ferrero, som har vært i tennisskyggenes dal i flere år nå. Han slo Gasquet etter å ha ligget under 7-5, 4-2. Ferrero vant til slutt 5-7, 7-5, 6-2, og det er godt å ha ham tilbake som en grustrussel igjen. Ferrero har fine grunnslag og et spill som er skapt for grus. Jeg begynner å lure på om Gasquet noen gang kommer til å vinne noe stort.

Les mer på Yahoo.

En vrien kamp

Min odds-statistikk tilsier at jeg har null troverdighet som rådgiver, men likevel: Dersom du har noen slanter til overs, så sett dem på David Ferrer mot Roger Federer. Fed har slått to middelmådigheter (Seppi og Lee) i sine to første kamper. Ferrer slo nå sist Novak Djokovic, som fikk sitt store gjennombrudd i forrige måned.

Ferrer har tapt fem av fem mulige kamper mot Federer. Det betyr ikke så mye. Ferrer er best på grus, han er rask, tålmodig og i god form. Federer har lav selvtillit, slet mot Seppi i første kamp og grus er hans verste underlag. Ferrer står i 4.25 på Expekt.

PS. Det hadde vært gøy med en doublekamp mellom Ferrer/Federer og Ferrero/Ferreira. Tungegymnastikk på høyt plan.

I Federers fravær

Når kongen er borte, danser prinsene på bordet. Prinsene i dette tilfellet er Novak Djokovic og Andy Murray, som er klare for kvartfinale i Indian Wells-turneringen. Det er også Nadal og Roddick, som ser ut til å ha funnet formen igjen.

Det har ikke James Blake, som har vært i fritt fall de siste månedene. Etter finaleplassen i ATP-sluttspillet i fjor har han ikke hatt mye å vise til Blake spiller på små margriner, så når han er ute av form kan det bli virkelig stygt.

Kvarfinalene spilles slik:
Ferrer – Djokovic
Murray – Haas (som fikk grundig revansje mot Gonzalez i forrige runde)
Ljubicic – Roddick (Roddick vil nok hevne det flaue Davis Cup-tapet fra i fjor)
Nadal – Chela (enkel oppgave for Nadal)

Det kommer til å bli to unge semifinaler: Djokovic – Murray og Roddick – Nadal er mine tips. Blir interessant å se Nadal mot Roddick på amerikansk hardcourt. Hvis Nadal vinner, er det et enormt kick for selvtilliten før grussesongen begynner. Vinner Roddick, vil flere og flere hevde at det er han som er verdens nest beste nå. De har faktisk bare møttes to ganger i karrieren før, for tre år siden.

Dere som har SportN og Eurosport bør takke deres skaper (og evt kabelselskap). Med begge kanalene er dere sikret full dekning av både herre- og dameturneringen.

Fantastisk analyse

Noen ganger kan alt sies på tre setninger. Sjekk denne innledningen av artikkelen om Andy Roddicks tap i Miami-turneringen:

When you’re playing a Spaniard on hardcourts, and you’re standing farther behind the baseline than he is, there could be a problem. Or when the Spaniard comes to the net more than you, and you’re a two-time Wimbledon runner-up.

Andy Roddick suffered all these problems and more Thursday in a quarterfinal exit at the Masters Series-Miami, losing 6-3, 4-6, 6-4 to Spaniard David Ferrer.

Les hele artikkelen på tennis-x.com.

For spesielt interesserte

Tennis på tv:
Fabrice Santoro – David Ferrer 6-4, 7-5, 7-5
Åttendelsfinale, Australian Open

Ingen skal beskylde Australian Open for å prøve å innynde seg hos europeiske tv-seere. Jeg satt tappert oppe til klokken 01.30 for å se hva Eurosport skulle sende. Nadia Petrova (zzzz) mot en motstander jeg allerede har glemt navnet på er ikke den helt store grunnen til å ofre nattesøvnen.

Sa jeg hadde desto større forhåpninger da jeg slo på fjernsynet grytidlig søndag morgen, nachspiel-tidspunkt for alle som ikke har småbarn. Ble rimelig skuffa da jeg fikk se at de akkurat hadde begynt å vise Fabrice Santoro mot David Ferrer. Kjekke karer begge to, men det finnes mer spennende oppgjør.

Det ble den første kampen jeg har sett i sin helhet fra årets turnering. Ferrer er en fantasiløs spanjol, Santoro er viden kjent som en urtodoks type som aldri har gjort det bra i Grand Slam-sammenheng.

Nå er franskmannen i kvartfinale, etter å ha slicet, volleyet og pirket Ferrer ut av stilen. Santoro har en av de beste volleyene i herretennis, som han på toppen av alt slår med to hender. Santoro gjør få feil, og har et fantastisk blikk for spillet.

Men han har ingen knusende vinnerslag å basere spillet på dersom det går litt skeis. Jeg lurer på hva som hadde skjedd dersom Ferrer hadde vunnet det tredje settet, for Santoro så sliten ut. Santoro er den eldste spilleren igjen i turneringen (33?), og i neste runde venter Nalbandian. Han er seks år yngre, og kan springe hele dagen.

Jeg tror det betyr farvel til franskmannen, som uansett har gjort sin beste Grand Slam noensinne. Det er håp for alle.