Stille marsj mot toppen

Jeg har vært i Paris i pinsen, det er grunnen til at denne bloggen har vært stille noen dager. Foreløpig er det ingenting i byen som signaliserer at den snart skal arrangere en Grand Slam-turnering.

I mellomtiden har Novak Djokovic vunnet sin tredje store turnering for året, Roma Masters. Djokovic er uten tvil vinteren og vårens store spiller. Han truer både Federer og Nadal, uten at han blir geniforklart av den grunn. Det er vanskelig å feste noen spesielle kvaliteter ved Djokovic. Han er en aggressiv og solid spiller uten det artistiske som preger Federer, eller fysikken til Nadal.

Veien til Roma-pokalen var ikke spesielt vanskelig for Djokovic. Han slo ut Darcis, Andreev, Almagro, Stepanek og Wawrinka. Både Almagro og Stepanek trakk seg med skade, og Djokovic tapte sett mot Andreev og Wawrinka. Jeg tror ikke det skremmer vannet av Nadal og Federer, som begge tapte tidlig. Men ingen bryr seg om hvordan en pokal havnet i hendene på en spiller, det er sluttresultatet som teller. Og i historiebøkene kommer Djokovic til å stå som vinner av Roma-turneringen.

Nå: Hamburg.

Forsinket finalekommentar

Jeg fikk bare sett noen minutter av det siste settet mellom Federer og Nadal. Da vant Federer fire game på rad, til 4-0. Han utduellerte Nadal fra grunnlinjen og avgjorde ved nettet, servet godt og hadde en klar taktikk: Få Nadal bak i banen, og avgjøre med korte, krossede slag. Worked like a charm.

Da jeg kom på jobb, så jeg at han tapte det andre settet 5-7, og dermed kampen. 4-0 skal bety settet i sekken, samme om motstanderen heter Nadal og underlaget er grus. Federers problemer sitter i hodet. Det må være frustrerende at Nadal alltid (bortsett fra Hamburg-finalen i fjor) spiller så bra i disse finalene. Hadde Federer spilt på et hvilket som helst annet tidspunkt de 20 siste årene, hadde han vært multimester i French Open. Men det er hans uflaks at han er på topp samtidig som den beste grusspilleren siden Bjørn Borg.

Uansett var Monte Carlo e solid opptur for både Nadal og Federer. Nadal viste at han er tilbake for fullt, og Federer slo både Nalbandian og Djokovic på vei til finalen.

Here we go again

Tennis på tv:
Roger Federer - Novak Djokovic 6-3, 3-2 (Djokovic trakk seg med skade)
Semifinale, Monte Carlo Masters

Ny Masters-turnering på grus, og det er klart for et nytt oppgjør mellom Rafael Nadal og Roger Federer. Til å være erklært nærmest karrieremessig død for noen uker siden, er Federer absolutt i live nå. Jeg fikk bare sett de siste fem gamene, hvor Federer hadde overtaket i grunnlinjeduellene mot Djokovic.

Serberen prøvde å male i stykker Federers backhand, men det klarte han på ingen måte. BBC melder at Djokovic ga seg “after complaining of feeling dizzy”, andre steder står det at han hadde et pusteproblem. Det rimer ikke helt for meg, og det er ikke første gang at noe slikt skjer. Det rimer ikke for skribenten på tennis-x.com heller.

Federer har spilt ca 43 ganger mot Nadal nå, og vet vel hva som funker og hva som er snarveien til tap. Den sikreste veien til nederlag for Federer er hvis han blir stående og dunke grunnslag mot Nadal. Spanjolen bommer nesten aldri, og hvis han får tid til å lade kanonen, spesielt på forehandsiden, vil Federer bli presset lengre og lengre bak i banen. Sånn er det bare.

Kanskje så Federer litt på David Ferrers kamp mot Nadal. I andre sett fikk Ferrer overtaket fordi han tok kommandoen over hver duell. Han måtte ofre litt på sikkerheten, men ingen har noengang slått Nadal på grus ved å spille sikrere enn Nadal. Federer må gå for de litt risikable løsningene, og nekte Nadal den rytmen som han elsker. Det er bedre at Federer taper på egne feil, enn at han lar finalen bli en kamp på Nadals premisser. Uansett har Nadal en enorm fordel med sine overskrudde server mot Federers backhand.

Og ansettelsen av Jose Higueras ser mer og mer ut som en genistrek av Federer.

Nadal mot resten

Dersom det var noen tvil, så er Rafael Nadal fortsatt the man på grus. Han har vunnet sine to kamper i Monte Carlo latterlig enkelt. I dag slo han Juan Carlos Ferrero 6-4, 6-1. I første runde fikk Mario Ancic tre game mot verdenstoeren.

Federer kom tilbake på sporet med en grei seier over Monfils, og Djokovic knuste Murray aldeles, 6-0, 6-4. Mest overraskende er at amerikaneren Sam Querrey er klar for kvartfinalen. Han har hittil slått Moya, Seppi og Gasquet, og det er tre solide grusspillere.

Dette er kvartfinalene i Monte Carlo:
Federer - Nalbandian
Djokovic - Querrey
Nadal - Ferrer
Davydenko - Andreev

Jeg er spent på om Ferrer klarer å gjøre noe mot Nadal. Han slo jo ut Nadal av US Open i fjor høst, så vidt jeg husker.

Federer har fått trener

Overskriften tilsier at jeg er verdens minst oppdaterte mann, for det har vært kjent en stund nå at Roger Federer og Jose Higueras jobber sammen denne uken i Estoril. Jeg er usikker på hvor lenge og hvor omfattende samarbeidet blir.

Higueras er en meget god trener på grus, og jobbet sammen med Jim Courier da han vant French Open i 1991-92. (Et lite sidespor: Courier sine fire Grand Slam-titler er litt urettferdig oversett i ettertid, synes jeg. Han vant dem i en av de sterkeste periodene i herretennisen. Edberg, Becker, Sampras, Agassi, Stich, Chang og til dels Lendl var alle i nærheten av sine beste år på tiden hvor arbeidsmannen Courier vant sine fire titler (FO 91-92, AO 92-93)).

Federer er på jakt etter selvtillit og en turneringsseier, og det er derfor han spiller i Estoril, Portugal. Første runde mot Rochus var ikke spesielt overbevisende, men Federer henger med fortsatt. Jeg tror han blir bedre og bedre utover grussesongen. I Wimbledon vil han være favoritt nesten samme hvordan året hans er fram til da.

Jeg tror Nadal vinner French Open for fjerde gang på rad. Husk: Han er i sine tre år i turneringen aldri blitt testet i fem sett. Så god har han vært. Nadal har aldri tapt en kamp i French Open. Det er litt av en statistikk.

Les Peter Bodo sine tanker om saken. Det er 30 år siden hans bok om livet på veien i tennisåret 1978 kom ut, hvor blant annet Higueras nevnes. Interessant lesning. En virkelig anti-Federer i sin tid, høres det ut som:

The Spaniard cannot match Panatta’s elegance; his service motion is studied and downright unathletic. He prepares for his forehand with a baroque, looping backswing; his style suggests that he is impersonating a world-class player, but his steadiness and accuracy are uncanny. All Higueras lacks is that vital spark of genius that the deity breathes into the most attractive players.

Jeg gir opp

2008 er et forvirrende år. Djokovic vinner Australian Open og Indian Wells, før han taper tidlig i Miami. Federer vinner ingenting, og blir til og med slått av Roddick, som deretter taper for Davydenko, som alle trodde var mer eller mindre ferdig. Nadal venter fortsatt på sin første tittel, og folk lurer på hvordan det egentlig går med Jo-Wilfried Tsonga.

Nå: Grussesongen. Nadal pleier å rule den, men i år kan tydeligvis alt skje. Er dette året Andy Roddick vinner French Open? Okei, det er kanskje å trekke det litt langt.

Nytt kapittel av Federer-Roddick

Selv i turneringer hvor Andy Roddick har sett ut som en verdensener og Roger Federer noe helt annet, har Federer vunnet kampene mellom dem. I Miami har Roddick slitt og Federer cruiset til kvartfinalen mellom dem i natt, så jeg kan vanskelig se hvordan Roddick skal vinne denne gangen. Han kan håpe at Federer sin fysiske form ikke er helt i hundre ennå, men likevel vil det være en stor overraskelse om Roddick vinner.

Allerede klare for semifinale er Tomas Berdych og Rafael Nadal. Spanjolen ble utspilt i forrige uke mot Djokovic. Nå er Djokovic for lengst ute av turneringen, og Nadal er fortsatt med. I kvartfinalen nedkjempet Nadal sin gamle rival James Blake for andre turnering på rad, og det må gjøre godt for selvtilliten.

Berdych er også tilbake i gammel form, og tennisen trenger uforutsigbare folk som ham. Tsjekkeren slår mye feil på sitt verste, men på sitt beste er han en skummel slagmaskin. Nadal vinner dersom han klarer å gjøre ballvekslingene lengst mulig. Berdych må håpe at han knocker Nadal ut med sine harde, flate slag.

Something is rotten in the state of Federer

Tennis på tv:
Mardy Fish - Roger Federer 6-3, 6-2
Semfinale, Indian Wells

Det verste med denne kampen var ikke at Federer tapte, men måten han gjorde det på. Verdenseneren spilte som i søvne, helt uinteressert og helt fritt for kvalitet.

På andre siden av nettet sto Mardy Fish, som fortsatte der han slapp i kampen mot Nalbandian: Høy risiko, høy avkastning, frisk satsing på alle ballvekslinger og god serving. Det virket som Federers taktikk var å la Fish slå seg vekk, men det skjedde aldri.

Federer gjorde aldri noe som helst for å få amerikaneren ut av fatning. Fish er 26 år, og kommer ganske sikkert aldri til å spille en like god turnering som denne. Så hvorfor prøver ikke Federer å la Fish tenke litt på det? Jeg snakker ikke om unfair play og skitne triks. Men hvorfor prøver ikke Federer å vise litt følelser, vise hvem som er verdensener og hvem som er 98 i verden? I alle fall late som? Eller prøve å bruke mest mulig tid, for å la Fish kjenne på anledningen og sin egen situasjon? Det mest skuffende er at Federer døser seg gjennom en kamp. Det er en del av gamet å vinne på elendige dager, og Federer var ikke interessert i det.

Det er ikke lenger noe spørsmål om Federer er på en nedtur. Spørsmålet er hvor langvarig og brutal den blir. Etter at han vant Wimbledon første gang i 2003, har Federer kun hatt mindre fartshumper på veien. Virkelige vinnere klarer å reise seg igjen, og jeg lurer på hvordan Federer reagerer nå. I går var han bare sur og likegyldig.

Kongen, kronprinsen, arveprinsen og … Mardy Fish!?

Tennis på tv:
Mardy Fish - David Nalbandian 6-3, 6-7, 7-6
Kvartfinale, Indian Wells

En mini-klassiker! Det er ikke overraskende at amerikanerne har en mann i semifinalene, men det er en bombe at mannen er Mardy Fish. Han er ranket 98 i verden, og slo Hewitt i kampen før denne.

Dersom Fish hadde vært et aksjefond, ville profilen vært Høy risiko - høy avkastning. Han spiller på små marginer. Grunnslagene hans er blant de flateste jeg har sett i dagens tennis. Flate slag (liten klaring over nettet, lite overskru) betyr at ballen har en større risiko for å gå for langt, eller i nettet. I denne kampen traff Fish med det meste. Flere ganger var han i lange grunlinjedueller med Nalbandian, og bestemte seg for å satse alt på en vinner. Og det funket. Fish klarte å vinne mange av de lange duellene, ofte med spektakulære, nærmest desperate forsøk.

Nalbandian spilte som vanlig ganske solid, men mer blodfattig enn ellers. Peter Bodo sier som vanlig alt mye bedre enn meg.

Jeg trodde Nalbandian skulle vinne etter å ha brutt til 5-4 i siste sett, etter at Fish hadde flere breaksjanser tidligere i settet. Men Fish brøt enkelt tilbake, og selv med krampe i tiebreaket vant han siste sett. Han takket hele stadion hjertelig etterpå. Det hadde han ikke trengt. For en latterlig gjeng. Her spiller en amerikansk underdog kvartfinale mot vinneren av de to siste Masters-turneringene, og de kunne ikke brydd seg mindre. Skikkelig dau stemning.

Semifinaler: Nadal-Djokovic, Fish-Federer.

En liten ting: Hvorfor kaller SportNs kommentator denne turneringen for Indian Wales? Er det problematisk å si Wells?

Første sett av Federer-Sampras

Har akkurat kikket gjennom første sett av oppvisningen mellom Federer og Sampras. Lett å se at de ikke tar det så alvorlig. Sampras sin forehand var et fabelaktig slag. Han slår fortsatt utrolig hardt og flatt fra den siden.

John McEnroe er en knallgod kommentator. Etter at Sampras bommer på en tilsynelatende enkel backhand, sier McEnroe at det skjedde fordi Sampras var i ubalanse fordi han tok et for langt skritt til ballen. Reprisen viser at han har helt rett. På 4-2 til Federer i første sett sier McEnroe at Sampras bare er nervøs. “Han kommer ikke til å bli dårligere, han kommer til å bli bedre utover”, sier McEnroe. De to neste settene ender begge i tie-break.

Bloggerne om oppvisningskampen

De fleste har vel fått med seg at Federer slo Sampras i tre sett i Madison Square Garden i går. Les Steve Tignors rapport fra kampen. Hans beste formulering:

 Bring back real tennis!

 Amen. Indian Wells neste.

Peter Bodo: I can’t go on, I must go on…
New York Times: Something to lose in a just for fun match
Deitsch: Battle of tennis icons actually lives up to the hype

Federer hadde kyssesyke

Roger Federer hadde kyssesyke i begynnelsen av sesongen. Det kan forklare hvorfor han virket så uinspirert mot Djokovic i Australia.

Andy Roddick brukte formiddagen på å slå Feliciano Lopez i finalen i Dubai, og er en sterk utfordrer til Masters-turneringene i Indian Wells og Miami som begynner øyeblikkelig. Det var Roddicks andre tittel på kort tid.

Og mens vi er inne på New York Times-lenker, så sjekk denne gode guiden til ulike underlag i tennis. New Yorkerne begynner også å forberede seg på oppvisningskampen mellom Sampras og Federer i morgen.

Federer er sur

Roger Federer tapte i første runde mot Andy Murray i Dubai. Jeg har ikke lest hele pressekonferansen etter kampen, men etter å ha lest denne artikkelen hos Reuters, virker han som en mann ute av balanse. En smålig, sur taper:

I don’t think he’s changed his game a whole lot since I played him in the Bangkok final (2005).

Hm, kanskje ikke så dumt, for Murray har nå slått Federer i to av tre ATP-kamper. Men Federer har mer:

It sort of works for him but he’s going to have to grind very hard for the next few years if he keeps playing this way.

Dette er ordene til en pottesur taper. Federer må snarest komme seg til Indian Wells, begynne å trene skikkelig og få seg en trener. Han virket uinteressert i Australia (og småsyk, det må nevnes), og denne sesongen kan fort gå helt galt dersom han ikke skjerper seg. Federer virker nesten utbrent. Han har fløyet så høyt de siste årene, at landingen vil bli desto hardere.

En førsterundekamp utenom det vanlige

Roger Federer har vært utenfor tennisturneringene siden han tapte for Novak Djokovic i Australian Open i januar. I første runde av ATP-turneringen i Duba møter han Andy Murray. Briten har allerede sanket to titler i 2008, og blir en god indikator på hvor Federer står før de store turneringene i Indian Wells og Miami.

32 spillere deltar, og alle de seks øverste på rankingen er med. Du trenger ikke være ATP-insider for å skjønne at Dubai betaler spillerne solid for å dra dit.

Kong Federer

Roger Federer har ikke vist seg på ATP-touren siden han tapte semifinalen i Australian Open for halvannen måned siden. Verdenseneren er ventet tilbake på banen i Dubai i neste uke. Så kommer to tette Masters-turneringer i Indian Wells og Miami. Federer har tradisjonelt spilt godt i alle disse tre turneringene. I fjor tapte han tidlig i både Indian Wells og Miami, og er nok innstilt på å vise hvem som er sjefen.

Sjekk for øvrig dette tøffe bildet av Federer, tatt av Annie Leibovitz for Disney: