Finalespilleren Federer var bedre før

Mange av Roger Federers rekorder kommer til å stå i årevis. Han innehar så mange rekorder at de slår hverandre i hjel. En av de mest oversette er etter min mening at Federer vant 24 strake finaler i perioden 2003-05.

Det betyr ikke at han vant 24 strake turneringer, men at han i denne perioden vant hver gang han nådde en finale. Kommer noen til å matche den? Jeg klarer ikke å se det for meg. (Det må sies at han i denne perioden ikke møtte Nadal i grusfinaler.)

Finalespilleren Federer er ikke like skarp i dag. I 2009 har han spilt disse finalene:

• Australian Open: Tapte i fem sett for Nadal.
• Madrid: Slo Nadal i to sett.
• French Open: Slo Söderling i tre sett.
• Wimbledon: Slo Roddick i fem sett.
• Cincinnati: Slo Djokovic i to sett.
• US Open: Tapte i fem sett mot Del Potro.
• Basel: Tapte i tre sett mot Djokovic.

Oppsummert: 4-3 i finaler for Federer. Etter min mening var det bare i Paris-finalen mot Söderling at Federer spilte i nærheten av sitt beste nivå i de fire Grand Slam-finalene Federer spilte i år. Snart er det ATP-slutspill, hvor Federer skal prøve å utligne Sampras/Lendls rekord med fem sluttspilltitler. Jeg håper Federer klarer å slippe seg løs der.

Men det skal Federer ha: Han taper sjelden uten en fight. Både i Melbourne (Australian Open), US Open og Basel gikk finalene til maks antall sett. Og Federer er fortsatt i stand til å vinne raskt: Tre sett mot Söderling og to mot Nadal i Madrid og Djokovic i Cincinnati.

En dristig spådom

Andre Agassi mener at Federer/Nadal-æraen går mot slutten, og at Andy Murray er arvtakeren. Det er en dristig spådom. Federer og Nadal har vunnet rubbel, bit, smitt og smule de siste årene, tre av fire Grand Slam-titler i år.

“Now we have possibly the changing of the guard. You have those top two who are now losing ground to the likes of [Novak] Djokovic and Murray and [Juan Martin] del Potro,” Agassi told reporters in Hong Kong by phone from Las Vegas.

Jeg vet ikke hvordan Agassi definerer losing ground, men det er en litt lettvint konklusjon. Federer slo Djokovic uten problemer i den største kampen de spilte i år, semifinalen i US Open. Han slo Del Potro i French Open og grisebanket ham i Australian Open, før han tapte finalen i US Open i fem sett. Så får tiden vise om det var unntaket fra regelen, eller om Del Potro kommer til å slå Federer jevnlig framover.

Nadal har vunnet fire av fem kamper mot Djokovic i 2009, og to av tre mot Murray. Nadal tapte tre av fire kamper mot Del Potro i 2009, alle gangene på hardcourt.

Federer er 28 og Nadal 23. Federers tilbakegang har blitt spådd i noen år nå, men det ser ut som han ender 2009 også som ummer én i verden. Nadal er nummer to, til tross for at han gikk glipp av Wimbledon og tapte tidlig i French Open. Hvis dette er nedturer, tror jeg alle verdens spillere skulle likt å delt deres skjebne. Nadal har vært mye skadet i år. Dersom han er skadefri, er han verdens absolutt beste på grus, og kanskje den beste på hardcourt også. Nadal kan tape på hardcourt, men få har jevnere resultater enn Nadal på det dekket.

Andy Murray henger fortsatt med i toppen, men klarte heller ikke i år å ta steget inn i sirkelen av Grand Slam-vinnere. Det gjorde til gjengjeld Del Potro. Med sine 22 år er ikke Murray gammel, men dersom han ikke vinner noen GS-tittel neste år heller, tviler jeg på om han kommer til å gå inn i tennishistorien med gullskrift. De fleste store spillere begynte å sanke GS-trofeer i begynnelsen av 20-årene. Federer var nesten 22 da han vant Wimbledon første gang, og det er faktisk ganske seint sammenlignet med andre (Sampras, Borg, Nadal, Becker, Edberg, McEnroe).

Murray skuffet i alle Grand Slam-turneringene i år. Murray kan ikke tillate seg å tape mot folk som Verdasco og Cilic på hardcourt, dersom han skal ha håp om å vinne de store turneringene. I Wimbledon tapte han for Andy Roddick, som tok større sjanser og ble belønnet for det.

Mens vi venter på den varslede nedturen for Nadal, er han fortsatt med i Shanghai Masters, og spiller semifinale mot Lopez senere i dag. Har han arvet en av de gamle shortsene til Andrei Medvedev? (bildet nederst)

Andrei Medvedev

Fire slitne finalister

For noen uker siden spilte Juan Martin Del Potro, Roger Federer, Kim Clijsters og Caroline Wozniacki finale i US Open. Hvordan har det gått med dem siden det?

• Del Potro tapte 4-6, 4-6 mot franske Edouard Roger-Vasselin (189 i verden, bildet) i første runde i Tokyo. Visstnok med jetlag og mageproblemer. Greit nok med mageproblemene, men at en så rutinert fyr som Del Potro sliter med jetlag, er uforståelig for meg. Hvorfor reiste han ikke til Japan tidligere? Det er lenge siden han spilte forrige turnering.

• Federer hjalp Sveits til seier over Italia i Davis Cup før han tok ferie. Sliten, nå. Skal ikke spille igjen før i begynnelsen av november, i Basel.

• Clijsters koser seg med familien hjemme i Belgia. Hun har forresten en kjekk Twitter-side.

• Wozniacki har tapt begge sine kamper etter US Open. Hun ga seg på 0-5 i mot Wozniak i første runde i Japan. Denne uka tapte hun i tre sett mot Maria Jose Martinez Sanchez, som har et fryktinngytende langt navn, men ikke et spill som bør plage Wozniacki. Når du taper avgjørende sett 0-6 mot en spansk grusspesialist, er det på tide å ta seg en velfortjent pause.

Noe må man jo klage på

Tennis.coms Steve Tignor klager på at det er for mye kameraderi i dagens herretennis, at de er for lite gretne på hverandre og til og med – Gud forby! – klemmer hverandre ved nettet etter kampen. Særlig gjelder dette Federer, som alle vil klemme. Noe må man jo klage på.

Nadal pleier å slå Federer, men er stemningen dårlig mellom dem? Nei da, de er gode venner. Er det noe galt med det? Jeg ser ikke helt problemet.

Høstblues

Etter at US Open er unnagjort, er det bare fire viktige ting som gjenstår på kalenderen: WTA- og ATP-sluttspillene, samt finalene i nasjonsturneringene Fed Cup (damer) og Davis Cup (menn).

Alt annet er, med respekt å melde, ikke spesielt interessant. Jo da, det spilles Masters-turneringer som får betydning for hvem som kvalifiserer seg for sluttspillet. Men ATP-turneringene i Shanghai og Paris får det ikke til å krible hos meg.

Roger Federer har trukket seg fra turneringen i Japan, og den påfølgende Masters-turneringen i Shanghai. Dette er beretningen om et varslet avbud. Federer føler seg nok sikker på å beholde førsteplassen ved årsslutt, siden han har en ledelse på Nadal med 2410 poeng. Federer nådde bare kvartfinalen i innendørsturneringen i Paris i fjor, og kom ikke videre fra gruppespillet i ATP-mesterskapet den gang, og kan øke poengsummen sin dersom han forbedrer seg i forhold til de prestasjonene.

Jeg tipper vi ikke ser Federer på banen igjen før i begynnelsen av november, på hjemmebane i Basel, og deretter innendørs i Paris og så ATP-sluttspillet i London. Det må være herlig for europeeren Federer at ATP-sluttspillet skal gå i London de neste årene., så slipper han å dra til Asia eller USA om høsten, så hjem for jul og så til Australia i januar.

Spania-Sveits i Davis Cup

Roger Federer mangler en Davis Cup-triumf på CV-en sin. Jeg tviler på om han får det neste år. Sveits er avhengig av at Federer og Wawrinka holder seg skadefrie – og prioriterer DC-spill – for å ha en sjanse. Federer er som alltid ullen når han uttaler seg om spill i Davis Cup.

Nå er første runde av neste års cup trukket. Kampene spilles i mars 2010. Sveits fikk den aller verste trekningen: Borte mot Spania. I DC er det slik at hjemmelaget bestemmer hvilket underlag kampen skal spilles på. Dersom Spania velger noe annet enn grus for det oppgjøret, skal jeg personlig hinke til kamparenaen.

Alle vet hvordan Nadal pleier å herje med Federer på grusen. Dersom Spania ikke har Nadal med, har Sveits en liten sjanse. Men Federer må fortsatt vinne sine to singlekamper og kanskje bidra i double også, for å dra i land seieren. Wawrinka er brukbar på grus, men ingen livredder for Sveits.

Dersom Sveits vinner mot Spania, møter de Tyskland eller Frankrike i neste runde, og så Russland/India/Argentina/Sverige i semifinalen. Legg merke til at Ecuador også er tilbake på øverste nivå, takket være heroisk innsats av gode gamle Nicolas Lapentti.

Fortjent seier til Del Potro

Tennis på tv:
Juan Martin Del Potro – Roger Federer 3-6, 7-6, 4-6, 7-6, 6-2
Finale, US Open

Federer tapte denne kampen på stillingen 5-4 i andre sett. Han ledet 6-3, 5-4 og hadde egen serve, og ledelse 30-0. To poeng fra en 2-0-ledelse i sett, og det hadde neppe Del Potro klart å svare på. Det var noe programmessig over kampen, jeg ventet på at Federer skulle komme seg til tredje sett med 2-0 i bagen, og begynne å slippe seg mer løs. Sånn gikk det ikke.

Del Potro kjempet seg til 30-30, da Federer gikk til nettet på en forehand mot argentinerens forehandhjørne. Del Potros passering langs linjen ble dømt ut, men han utfordrer linjedømmingen og datagrafikken viste at ballen var hårfint på streken. Det irriterte Federer kraftig. På neste poeng prøvde Federer seg igjen på en lignende angrepsball. Del Potro passerte ham ved nettet igjen, med litt bedre margin denne gangen, og det sto 5-5.

Det andre settet gikk fullt fortjent til Del Potro i et tie-break. Han servet bedre og var bedre fra grunnlinja. Federer klarte aldri å få Del Potro i ukomfotrable posisjoner, og mange av Federers grunnslag havnet halvhardt midt i banen, hvor Del Potro slo løs med imponerende presisjon. Nadal klarte ikke å forsvare seg mot bombardementet. Federer klarte det til en viss grad.

Del Potro brøt til 4-2 i tredje sett, da jeg gikk for å pusse tennene. Jeg tok en siste kikk på kampen, og så at Federer hadde brutt tilbake til 5-4, og satt og småbannet i pausen før neste game. Del Potro slo to dobbeltfeil i slutten av det settet, som Federer noe ufortjent tok 6-4.

Så var det kvelden for meg. Federer klarte tydeligvis ikke å få overtaket i fjerde sett heller. Han vant bare 5 av 22 breaksjanser, og det forteller alt om Del Potros mentale styrke. Og argentineren vant begge tie-breakene som ble spilt, utrolig imponerende. Han er den første som slår Nadal og Federer i en Grand Slam-turnering. Blir han den neste verdenseneren også?

Federer slår ikke alle rekordene som finnes. Nadal hindret ham i å bli førstemann til å vinne seks strake i Wimbledon, og Del Potro hindret ham i seks strake i US Open. Dersom noen hadde sagt før sesongen at Federer skulle vinne to Grand Slam-titler, ville det virket sannsynlig. At ingen av dem kom på hardcourt, er mer overraskende.

Spørsmålet er hvor spillere som Murray, Roddick, Djokovic og Cilic er i alt dette. Kommer Del Potro til å etablere seg som en del av en “trepartiregjering” med Federer og Nadal?

Jon Wertheim (Sports Illustrated) om kampen.
Peter Bodo (Tennis.com) om kampen.

Ellers: Dette var Del Potros tredje tittel i 2009, og han skriver seg inn i bøkene som vinner av en Grand Slam-turnering.

Først valg, så finale

Jeg kommer til å se valgsendinger fram til ca 23, så hoppe over til Federer-Del Potro. Jeg tror Federer vinner finalen.

Federer har vunnet seks av seks kamper mot Del Potro. Han vant i tre lette sett i Australian Open, og fem tøffe sett i French Open. Federer kommer til å gjøre alt han kan for å nekte Del Potro en rytme i spillet. Del Potro er best når han kan dunke løs fra magehøyde, slik han kunne mot Nadals overskrudde grunnslag i semifinalen.

Forskjellen mellom Nadal og Federer er blant annet at Nadal i mindre grad tilpasser spillet sitt til motstanderen. Federer har garantert sett mye av Del Potros kamper i turneringen, og lagt opp en taktikk. Jeg tror ikke han kommer til å spille to like baller etter hverandre mot Del Potro.

Jeg tipper det blir et tett første sett, muligens med tie-break. Jeg tror Del Potro må vinne i tre eller fire sett dersom han skal klare dette. Han må håpe at han klarer å presse Federer til feilslag, og at serven er på plass. Dersom Federer vinner første sett, tror jeg han tar kampen ganske problemfritt.

Federer kan bli grinete hvis verden går ham imot, og den har ikke gjort det på ei god stund. Hvis motgangen kommer i form av Del Potro-bomber på linjene i game etter game, kan Federer tape. Men jeg tror ikke Del Potro klarer å spille på et så høyt nivå så lenge.

Og husk: Federer har aldri tapt en Grand Slam-finale mot andre enn Rafael Nadal.

Magi og solid jobbing fra Federer

Tennis på tv:
Roger Federer – Novak Djokovic 7-6, 7-5, 7-5
Semifinale, US Open

Roger Federer er klar for finalen i US Open, etter at han slo Djokovic i tre tette sett. Federer spilte en solid kamp, spesielt i serven.

Et par av poengene kommer til å havne i Federer-arkivet under m for magi, spesielt kampens nest siste.

Slik var kampen sett fra en lenestol i Stavanger, fortløpende oppdatert:

Første sett:

• Utrolig rotete innledning, dårlig spill av begge. Djokovic bryter til 4-2 etter tre upressede Federer-feil. Så gjør Djokovic masse feil i det påfølgende gamet, og gir Federer gamet tilbake.
• Jeg svitsjer over til Kveldsnytt. Da jeg vender tilbake til Eurosport, står det 5-5, og spillet er bedre. Et par vanvittige baller på 5-5, blant annet en forehand som Federer spiller nærmest rundt stolpen og ned i Djokovics backhand.
• Federer spiller litt bedre i tie-breaket, og treffer med forehandene som han bommet på tidligere i kampen. Federer tar tie-breaket 7-3, men ingen av spillerne er på sitt beste akkurat nå.

Andre sett:

• Federer server godt og holder til 15, tar ledelsen til 1-0.
• Djokovic er ikke preget av sett-tapet, og kjører Federer rundt på banen i neste game, 1-1.
• Federer kommer under 0-30 i neste game, før han setter to ess, et nesten-ess og en smash til 2-1.
• Nesten reprise: Djokovic ligger under 0-30, men tar fire strake poeng til 2-2.
• Gode backhandreturer fra Djokovic gir Federer problemer, men det er Federers backhand ned langs linjen som presser fram en feil fra Djokovic til slutt, Federer holder til 30 denne gang, 3-2. De holder gamene sine ganske lett nå.
• Djokovic holder enkelt til 3-3, iblandet en vill forehand fra Federer.
• Djokovic får 0-30 i Federers serve. Federer setter en serve ut av banen til 15-30. Så slår Djokovic en elendig slice ut på en enkel ball til 30-30. Federer treffer ramma på en forehand, som likevel daler inn til 40-30. Federer slår nok en forehand ut til 40-40, deuce. En serve på linja med påfølgende forehand gir Federer fordel i gamet, men en ny kjemperetur gir Djokovic deuce igjen. Federer setter en ny forehand på linja til fordel for seg, men Djokovic fortsetter å returnere nydelig til en ny deuce. Federer vinner til slutt gamet i det Djokovic slår en forehand enkelt til side for banen. Han vurderer å slenge racketen, men gjør det ikke. 4-3 til Federer.
• Ingen frustrasjon for de tapte mulighetene fra Djokovic´ side, holder til 15, 4-4.
• Federer slipper unna med noen litt slappe nettangrep, men Djokovic sine passeringsslag er svake. Federer holder blankt til 5-4, og Djokovic skal serve for å holde seg i settet.
• Djokovic får enkelt 30-0 i eget game, slår en backhandmiss til 30-15, men Federer setter en forehand ut til 40-15, og Djokovic slår en forehandvinner rundt nettstolpen til 5-5.
• Fantastiske baller på de to neste poengene i Federers serve, som Federer vinner. Etter en lang duell ved nettet skjønner Djokovic at den siste volleyen er for dårlig, og vender rompa til Federer. Sveitseren er gentleman nok til ikke å sikte på den. Djokovic i stort humør i kveld! Federer holder til 15, og Djokovic skal igjen serve for å holde seg i settet.
• Federer kommer til 15-30 med et heldig nettangrep, og får to settballer når han setter en forehand på linjen. Federer treffer feil på en backhand på den første. Federer prøver å seife på den neste, men setter en enkel backhand i nettet. Djokovic vinner en lang duell på neste ball, og Federer bommer nok en gang når han utfordrer linjedømmingen. Federer setter en forehand helt ned i serberens forehand-hjørne, og det er deuce igjen. Federer får settball etter en løpende diagonal backhand-slice-passering (!) som Djokovic, en meter fra nettet, ikke klarer å grave opp igjen. Federer tar settballen etter en forehand ut av Djokovic´ backhandhjørne, og slipper ut et lite brøl. 7-5 Federer i andre sett, og Djokovic ser gloomy ut. Han applauderer Federer i det han setter seg ned.

Tredje sett:

• Vanskelig å se Federer tape dette nå. Federer holder til 30, etter en avsluttende backhand ned langs linjen. Backhanden har vært stabil i dag. 1-0 Federer.
• Djokovic holder enkelt og greit til 1-1.
• Federer slipper Djokovic inn igjen i gamet til 30-30. Slipper unna med et litt svakt nettangrep, og smasher hjem gamet. Djokovic sine passeringsslag har vært overraskende svake i dag. Djokovic har begynt å slice mer.
• Djokovic holder igjen helt problemfritt, 2-2.
• Temmelig dau kamp nå. Federer server seg til 3-2 uten å være truet.
• Djokovic holder for tredje gang på rad uten problemer. 3-3.
• Tar meg et eple for å holde blodsukkeret oppe, for tennisen som spilles nå, er ikke egnet til å gjøre det. Federer holder greit til 4-3. Er det nå han skal bryte Djokovic og serve hjem kampen etterpå?
• Federer får 0-30, og ser mer interessert ut nå. Går til nettet på en okei backhand, men endelig sitter Djokovic sin passering, 15-30. Federer setter neste retur i nettet, 30-30. Federer får breakball når Djokovic sløvt setter en forehand midt i nettet. Djokovic kommer seg unna med en serve i kroppen på Federer, men Federer får en ny breaksjanse når Djokovic prøver seg på en elendig stoppball. En ny god serve av Djokovic hindrer breaket, og det er deuce igjen. Enda en god serve gir Djokovic en gameball, og Federer slår en backhand utenfor. Djokovic holder til 4-4.
• Djokovic vinner en lang duell som gir ham 15-30 i Federers serve. En sjelden dobbeltfeil gir Djokovic to breaksjanser. Federer avverger den første med en smash etter en tøff ballveksling. Federer vinner den neste ballen når Djokovic slår en forehand ut, og det er deuce. Så slår Djokovic en backhandretur ut, og Federer har gameball. Djokovic slår en forehandretur i nettet, og det er 5-4 til Federer.
• En svak backhandslice av Djokovic gir Federer 0-15. Lekker stoppball fra serberen gir ham 15-15, og så slår han inn en forehand på en svak retur fra Federer. Han presser Federer i neste ballveksling også, og får 40-15. Dobbeltfeiler til 40-30. Virker ukonsentrert på neste ball, en dårlig retur fra Federer setter han rett i nettet, og det er deuce. Federer får sjansen på en andreserve, men slår i nettet. Tar gamet når Federer kommer til nettet på en tynn angrepsball, og det er 5-5.
• Federer tar ledelsen 6-5, ingen problemer i dette gamet.
• Federer setter en forehandpassering til 0-15. Djokovic slår en dobbeltfeil, 0-30. Så kommer dagens ball: Federer må løpe hjemover etter en lobb, og med ryggen mot nettet slår han mellom beina sine, forbi Djokovic som sto ved nettet. 0-40, og Djokovic må slå en andreserve. Den er kort og enkel, og Federer løper rundt backhanden sin og slår en forehandvinner i Djokovic´ forehandhjørne. Game, set og match Federer, 7-6, 7-5, 7-5.

Etter leggetid

Jeg ble sittende å se på opptaket av Federer-Robredo og livekampen Verdasco-Isner etter at jeg kom hjem fra popquiz i går kveld. Har egentlig sett lite av herrekampene så langt i US Open.

Federer- Robredo 7-5, 6-2, 6-2: Federer sleit litt i det første settet mot Robredo. Da han fikk et seint break til 6-5, og deretter et tidlig break i andre sett, var det i realiteten slutt. Robredo har ingenting som kan skade Federer, bortsett fra en jevnhet i spillet. Men Federer var mer konsentrert enn han var mot Hewitt i forrige runde. Synes Federer noen ganger står litt feil til backhandene sine.

Federers forehand var mye bedre enn mot Hewitt, og det er fortsatt et fascinerende slag: Federer får mye kraft i en liten bevegelse. Mot Robredo var han også god til å vinkle korte forehander ut av banen på Robredos forehandside.

Kampen ble sendt på Eurosport 2 med britiske kommentatorer, som gnålte om at Federer må begynne å smile mer på banen. Javel?

Federer møter Søderling for tredje Grand Slam-turnering på rad. Selv om svensken har spilt godt så langt og bare trengte tre sett mot Davydenko (som trakk seg), tviler jeg på at det blir Søderling som stanser Federer.

Verdasco – Isner 4-6, 6-4, 6-4, 6-4: Vinner Federer mot Søderling, går han til semifinale mot Djokovic eller Verdasco. De møtes i kvartfinalen først, etter at begge vant overbevisende i går. Verdasco var uhyre konsentrert mot Isner, og bortsett fra enkelte skjønnhetsfeil, hadde han en god dag på jobben. Isner virket litt tom, og det var kanskje ikke så rart etter seieren mot Roddick i forrige runde.

Uansett er det sterkt av Verdasco å bare få 13 ess mot seg på fire sett, i en kamp hvor Isner fikk inn 69 prosent førsteserver. Djokovic er en bedre hardcourtspiller enn Verdasco, og jeg tror det blir han som møter Federer i semifinalen.

Og kult at Caroline Wozniacki er klar for kvartfinalen mot Melanie Oudin! Jeg tror hun er tøff nok til å vinne den, etter at hun slo Kuznetsova i tie-break i andre og tredje sett i natt. Caroline er veldig nær en GS-finale nå.

Federer i finalen. Og i Vogue.

Det er sjelden jeg kommer hjem i 03-tida i helgene, men det skjedde i natt. Før jeg hoppet i seng, kikket jeg innom resultatene fra turneringen i Cincinnati. Federer slo Murray 6-2, 7-6 i semifinalen, og møter Djokovic i finalen. Selvsagt lå det allerede ute en samling høydepunkter på YouTube:

Federer har nok ekstra lyst å slå Djokovic, etter kampen i vår (var det Miami?) hvor sveitseren ble så forbanna at han knuste racketen sin. Gøy å se at Djokovic spiller godt igjen. Federer er også intervjuet i Vogue denne måneden.

Forutsigbarhet er herlig

Dersom du kjøper billett til en ATP-turnering nå for tida, kan du være temmelig sikker på at de beste spillerne er med helt til slutt. Noen husker kanskje situasjonen på begynnelsen av tiåret, i tomrommet mellom Sampras-epoken og Federer-epoken: Mange rare folk ble nummer én i verden (Rafter, Kafelnikov, Moya), og dametennisen dominerte mediebildet.

Denne helga spiller verdens fire beste semifinale i Cincinnati (Federer, Nadal, Muray, Djokovic). Forrige helgs turnering i Montreal ble historisk, for da ble kvartfinalene spilt mellom de åtte øverst seedede spillerne. Det hadde aldri skjedd før.

Det er gøy med overraskelser, men for at flere skal bli interessert i tennis, er det bra at det er de beste som når langt i turneringene. Folk trenger å se noen kjente fjes når de skrur på tv-en.

Andy Murray møtte min gamle venn Julien Benneteau i kvartfinalen. De spilte blant annet en ballveksling på 58 slag, som selvsagt finnes på YouTube. Jeg er litt enig med dem som kommenterer klippet på YouTube – det var ikke en særlig aggressiv duell. Og Julien burde smashet vekk ballen de gangene han hadde sjansen.

Anyway, her er klippet:

Federer kastet bort 5-1

Jo-Wilfried Tsonga slo Roger Federer i kvartfinalen i Montreal, 7-6, 1-6, 7-6. Federer ledet 5-1 i tredje sett, og skal ikke kaste bort slike ledelser. Dette betyr at sveitserens seiersrekke (som strekker seg fra Madrid-turneringen i vår) stanset på 21 kamper. Men han beholder førsteplassen på ATP-rankingen.

Federer etter kampen:

I think I should have won the first and he completely lost his game for an hour there. That’s what Jo does. He doesn’t make a return for three hours, then he puts in a few and then all of a sudden he’s back in the match.I never should have allowed it but it did happen.

Nadal er også ute, etter 6-7, 1-6 mot Del Potro. Andy Murray kan overta andreplassen på rankingen nå, og har imponerende settsifre i sine tre førse kamper. Davydenko, med to ferske titler bak seg, ble slått 6-2, 6-4 i kvartfinalen. Murray møter Tsonga i semifinalen, mens Roddick får en ny sjanse mot Del Potro.

Om far Federer (Faderer?)

New York Times har en større artikkel om Roger Federers planer som nybakt far, skrevet av alltid lesverdige Christopher Clarey. Der går det blant annet fram at de oppdaget graviditeten på nyåret. At det skulle bli tvillinger, ble klart under Australian Open. Godt gjort å holde det hemmelig helt fram til fødselen.

Federer spiller i Montreal-turneringen som begynner mandag. Det samme gjør Rafael Nadal, så dette er på papiret en av de mest interessante Masters-turneringene i år. Nadal sendte en tekstmelding til Federer etter fødselen. Federer kommenterer det slik:

It’s basically understood that we write each other in moments like this.

Hm, som ren høflighet, en slags kodeks? Jeg trodde de hadde et litt hjerteligere forhold enn det.

Federer blir 28 i dag, og jeg blir 33. Jeg feirer med ørret, blåskjell og kake. Jeg blir overrasket om Federer-gjengen markerer hans dag på samme måte. Men vi har i alle fall to jenter hver.

Grundig om Nadal-Federer

The Bleacher Report har ofte lange og gode artikler om tennis. Les denne om den innbyrdes statistikken mellom Nadal og Federer.

Federer til unnsetning

Sveits møter Italia i Davis Cup 18.-20. september, i Genova. Der skal Roger Federer spille, ifølge lagkaptein Severin Luethi (kaller de ham Severin Suveren bak hans rygg?). Italia har hjemmebane. Selv uten Federer ville sveitserne hatt en god sjanse. Med Federer på laget er de store favoritter.

Federers CV begynner å bli komplett. Han mangler OL-gull i single. Det kan han vinne om tre år, for da spilles OL-tennisen på Wimbledons grasbaner. Federer mangler også Davis Cup-trofeet, og det er en vanskeligere oppgave. Davis Cup spilles som kjent over fire oppgjør gjennom sesongen. Sveits har Federer og Wawrinka som stabile toppspillere, men er sårbare uten disse.

Dersom Federer satser for fullt på Davis Cup, må det nødvendigvis gå ut over andre turneringer i sesongen. Kvartfinalene ble for eksempel spilt like etter Wimbledon, og Roddick kunne ikke spille for USA pga skade han pådro seg i Wimbledon.

Sampras om Federer og Nadal

Roger Federer gikk forbi Pete Sampras på lista over Grand Slam-vinnere da han tok nummer 15 i Wimbledon. Nå har Sampras gitt et lengre intervju, hvor han blant annet snakker om Federers posisjon i tennishistorien. Sampras mener at Federer må slå Nadal mer i de store turneringene for å kunne kalles den største. Sampras trekker paralleller til sitt eget forhold til Andre Agassi:

It would have bothered me if I had a losing record against Andre in majors. It wouldn’t have sat well with me. Did it mean I was the greatest or not the greatest? I don’t know. It’s the debate of greatest of all time. We so badly want to pin it on someone.  With the numbers you have to give it to Roger.  His record against Nadal, okay, you might not give it to him.

Jeg forstår Sampras sitt poeng, men mener samtidig at han tar feil. Både Agassi og Sampras var spillere som trivdes best på raske dekker, og med serven sin, hadde Sampras en fordel mot Agassi der. (Det er heller ikke sant at Sampras slo Agassi hver gang de møttes på raske dekker. Sampras klarte aldri å slå Agassi i Australian Open, ikke i finalen i 1995 og heller ikke på det superraske dekket i 2000. Og Agassi vant den eneste gangen de møttes i French Open.)

Federers “problem” er at han spiller så stabilt i de store turneringene at han ender opp med å møte Nadal. Og Nadal er mye bedre enn Federer på grus, og vinner kampene de spiller i French Open. Dersom man skal følge Sampras´ logikk, burde Federer spredt tapene utover mot mange motstandere, slik at han unngår å møte Nadal, og får en dårlig innbyrdes statistikk mot sin hardeste motstander. Jeg synes det er en rar tankegang; at det styrker posisjonen din i tennishistorien dersom du taper tidlig i turneringer.

I Sampras sine velmaktsdager var ingen i nærheten av Nadals nivå på grusen, men det spilte ingen rolle, for Sampras tapte i øst og vest i French Open likevel. Federer er etter min mening den nest beste grusspilleren de siste fem årene, og det blir feil å holde dette mot ham. Sampras var aldri i nærheten av den posisjonen i sin tid.

Nadal har også slått Federer i finalene i Wimbledon og Australian Open, men Nadal er også kjempegod på hardcourt.

Det er vanskelig å si hvordan Nadal ville klart seg mot Sampras, for de tilhører to ulike epoker. Sampras sin serve ville selvsagt plaget Nadal også, men Nadal blir sjelden servet av banen. I Sampras´ tid var det ingen som spilte med samme kombinasjon av overskru og fart som Nadal gjør i dag. Jeg skulle likt å se Sampras gjøre noe meningsfullt med Nadals keivhendte forehand ut av banen til Sampras´ backhandhjørne.

En veldig forsinket og lang finalerapport

Tennis på tv:
Roger Federer – Andy Roddick 5-7, 7-6, 7-6, 3-6, 16-14
Finale, Wimbledon

(Dette ble skrevet dagen etter Wimbledon-finalen, men ikke publisert før nå, av mangel på nettforbindelse på hytta.)

Det eneste slaget som Federer virkelig traff med denne dagen, var serven. Federer var råtten fra grunnlinjen (som jeg sms-et en kamerat under sendingen), klarte aldri å lese seg inn på Roddicks serve og var merkelig dårlig ved nettet. Det mest sjokkerende med kampen var at Roddick var sjefen fra grunnlinjen, og utrolig sterk i hodet. Federers seier skyldes serven, hodet og flaks i det avgjørende gamet på 14-15 i femte sett. Så vidt jeg husker, hadde Roddick to rammetreff der. Det var Federers eneste brudd i kampen.

Kampene mellom Federer og Roddick pleier å følge et fast mønster: Begge holder serve i begynnelsen, før Federer får et break, senker skuldrene og begynner å herje med amerikaneren.

Første sett så ut til å følge manus. De fulgte hverandre til 5-5, hvor Federer satte en breakball ned i Roddicks backhandhjørne og brøt. Det vil si, Roddick protesterte, og Hawkeye viste at han hadde rett. Roddick reddet seg inn og holdt til 6-5. Så ble sendingen brutt. Da bildet kom tilbake, hadde Roddick brutt Federers serve og tatt første sett. Det var åpenbart at kampen var i ferd med å bli noe utenom det vanlige.

Jeg ventet hele tiden på at Federer skulle gire seg opp litt, ta litt med kommandoen utpå der. Jeg syntes han listet seg rundt utpå banen, tydelig ukomfortabel på et vis. Roddick fortsatt å serve fantastisk i andre sett, og Federer levde også på serven. Federer fra grunnlinjen var et ynkelig syn. De gangene han fikk tilbake Roddicks førsteserve på godt vis, var det likevel Roddick som tok kommandoen over ballvekslingen.

Federers backhand ble slicet (slått med underskru) diagonalt til Roddicks backhand, som takket for tilliten med å slå sin egen backhand rakt ned linja og sjefet på den måten. De gangene Federer valgte å gå ned langs linjen med backhanden, var slagene såpass dårlige at Roddick kom i posisjon til å slå forehanden sin brutalt ned mot Federers forehand, med sveitseren på etterskudd hele tiden.

Federers forehand var nølende og upresis, og han slo den ofte ut fra upressede situasjoner. Han traff med noen passeringsslag, men bommet også tilsvarende mange som var overkommelige. Underveis kom jeg til å tenke på mitt eget mønster på tennisbanen: Jeg er best når jeg ikke rekker å tenke, på reaksjonsslag. Får jeg tid til å vurdere og tenke, slår jeg ofte feil. Jeg synes Federer også fulgte det mønsteret i store deler av kampen. Nerver?

Roddick på sin side spilte bedre enn jeg noen gang har sett ham mot Federer. Han hadde en tydelig plan om å serve ned langt midtlinjen og i kroppen på Federer (i motsetning til ut av banen), og det funket nydelig. Han gikk aldri bort fra den taktikken, og Federer fant ingen gode svar. Roddicks backhand var solid på alle måter.

Det mest imponerende var Roddicks mentale styrke. Han ble ikke stresset i andre sett, selv om han hadde det første. Bortsett fra én gang: Han skulle ha tatt en av de fire settballene han hadde på 6-2 i tie-breaket i andre sett. Den ene var et høyt og dårlig passeringsslag som Roddick slo flere meter ut med backhand-volley. Federer snek til seg det settet, og jeg syntes han så litt piggere ut i tredje sett. Da Federer tok kommandoen over tredje setts tie-break og vant det også, var jeg sikker på at han kom til å ta det fjerde settet med klar margin.

Slik gikk det ikke. Jeg var ute en tur for å vise søstera mi veien opp til huset (de var på gjennomreise), og kom tilbake akkurat tidsnok til å se Federer bli brutt til 1-3 i fjerde sett. Roddick servet seg gjennom det uten problemer, og som i fjor var det klart for femte sett.

På dette tidspunktet begynte jeg å tenke på finalen i fjor. Den gikk også til fem sett, men bare takket være Federers to tie-break-triumfer i tredje og fjerde sett.

Federer fant ikke rytmen på annet enn serven i det femte settet mot Roddick, men klarte likevel å spise noen poeng på Roddicks servegames her og der. Da han tok matchballen på 16-14 (16-14!!!) i femte sett, var det første gang han brøt Roddick i hele kampen.

Det er ikke ofte at den som klarer å bryte motstanderen færrest ganger, vinner kampen. Det er heller ikke ofte at vinneren av kampen vinner færre games enn taperen (Federer vant 38, Roddick 39). Men der har du tennis: Det handler om å vinne flest sett, og et sett vunnet 6-0 er ikke verdt mer enn et sett vunnet 7-6.

Federer har nå spilt de seks siste Grand Slam-finalene. I en av dem var han sjanseløs (French Open mot Nadal i fjor). I Wimbledon 2008, Australian Open 2009 og denne Wimbledon-finalen synes jeg Federer har vært anspent og tydelig under sitt beste nivå, samtidig som Nadal i fjor og Roddick i år spilte meget gode kamper. Federer har slitt mer i Wimbledon-finalene sine enn f.eks Sampras gjorde, husk for eksempel at han hadde hendene fulle med Nadal i 2007 også, og ble skremt mot Nadal i 2006 og Roddick i 2004 også.

Jeg likte dette sitatet fra tennis.com-skribent Steve Tignor:

Like the man he passed on the all-time Slam list, Pete Sampras, Federer continues to succeed in his late 20s because he does nothing more, or less, than win. Sometimes that means finding a way to take a match that belongs to someone else.

Finalene mot Nadal i fjor og Roddick i år, er allerede klassikere. Men mest på grunn av dramaet og konteksten, ikke spillet. Hadde Federer spilt sin beste tennis i finalene, ville de blitt kortere og kjedeligere. Jeg er fan av Federer, men mener påstanden holder vann.

Etter årets seier i French Open spådde noen at Federer kom til å spille mer avslappet i de neste Grand Slam-turneringene, siden han hadde tangert Sampras´ rekord på 14 GS-titler, og vunnet den siste av de fire store. Kanskje kommer Federer til å slippe seg mer løs i New York når US Open begynner på seinsommeren? Jeg er ikke sikker, men tror nok han føler presset der også, som mester de siste fem årene.

For to måneder siden så M/S Federer ut som en synkende skip. Federer hadde lagt bak seg en dårlig finale i Australian Open og en miserabel hardcourt-sesong i USA. Ut av ingenting vant han grusturneringen i Madrid, så ble Nadal skadet, forsvant ut av French Open og trakk seg fra Wimbledon. Og i hans fravær vant Federer disse to.

Premissene har også endret seg de siste to månedene. Det siste året har det vært mye snakk om at Nadal, Djokovic og Murray var i ferd med å ta igjen Federer. Ikke uten grunn, for Federer har tapt de fleste kampene mot dem det siste halvåret. Men i French Open og Wimbledon slapp Federer å møte noen av dem. Djokovic tapte mot Kohlschreiber og Haas, Murray mot Gonzalez og Roddick, Nadal mot Söderling i Paris, og deltok ikke i Wimbledon.

Andy Roddick så ut som en knust mann etter finaletapet. Det hadde han all grunn til, for han spilte en fantastisk kamp mot en anspent Federer. Men honnør til Federer som nektet å gi seg selv på en dag hvor han var langt unna toppformen.

Nå har Federer 15 Grand Slam-titler, Nadal har fortsatt 6. Dersom Nadal hadde vunnet de Paris og Wimbledon, ville differansen vært 13-8. Nå virker det plutselig mer usannsynlig at Nadal skal overgå Federers antall.

Noen ferieord om Wimbledon

Sommerferien er her, og jeg tilbringer dagene uten nettforbindelse. Været har vært for bra til at jeg har fått sett noe særlig tennis. Nå er jeg i tettbygd strøk igjen, og dermed nettforbindelse igjen i noen dager.

De første dagene av Wimbledon har jeg vanskelig for å konsentrere meg om selve spillet. Jeg er altfor fascinert av selve banene. Det er noe helt riktig med de nydelig klipte banene, stripene i graset og det nesten lydløse spillet. Grastennis er en lydmessig stor overgang fra skritsjingen og skratsjingen i French Open, og i tillegg er tennisen helt annerledes.

Hva har jeg sett til nå? Noen glimt her og der. Jeg så det tredje settet av Federers seier mot Kohlschreiber, et sett Federer tapte. Jeg synes han spilte veldig passivt der. Da han gikk opp til 4-2, ble han temmelig nonsjalant, og prøve å treffe linjene med alle grunnslag.

På 4-2 trengte Federer bare holde serve to ganger for å ta hjem kampen (Sampras gjorde det i blinde), men klarte det ikke. Kohlschreiber brøt tilbake, og tok settet i tie-break da Federer insisterte på å spille korte, dårlige backhandslicer på settball for tyskeren. Kohlschreiber vant settet på en overskudd backhand diagonalt ut av banen. Etter at NRK satte over til sandvolley tok Federer fjerde sett 6-1.

Jeg så også siste halvdel av tredje sett i Federer-Söderling. Svensken kunne servet hjem det settet, men fikk hetta.

Jeg så også Sharapovas tre siste poeng i turneringen. Jeg lurer på om hun kommer til å bli en trussel igjen. Mange snakker om Nadals spillestil som belastende for kroppen hans, men Sharapova gir også kroppen mye juling med måten hun spiller på.

Av damekampene har jeg sett deler av Safina mot Lisicki, og Safina-Mauresmo. Safina dro i land begge, uten å spille godt. Det tristeste med å se på Safina, er at hun tilsynelatende spiller helt uten glede. Det ser ut som hun er i ferd med å trekke visdomstennene der hun spiller. Jeg tviler på om hun har noen som helst sjanse mot Venus i semifinalen. Venus og Serena har jeg bare sett i glimt, og de spiller skremmende godt.

Hva med Murray? I kampen mot Wawrinka synes jeg det var tydelig at han merker presset fra en sulteforet nasjon. Han er heldig om får gamle Ferrero i neste runde.

Kan ikke love for mye på bloggfronten framover, men håper å skrive noe i morgen også.

Nadal-Federer fra A til Z

Nadal og Federer er på hver sin side av trekningen i Wimbledon, som første- og andreseedet. Får vi en reprise på fjorårets finale?

Uansett er det verdt å lese Wimbledons egen artikkel om spillernes historie mot hverandre.

Romantikere versus naturalister

De beste skribentene er etter min mening dem som klarer å si noe helt nytt om en sak mange har sagt noe om tidligere. Federers seier i French Open er en slik ting som mange har ment noe om den siste uka. (Jeg lover at dette er siste post om den finalen.)

Peter Bodo har også ytret seg, selvfølgelig. Denne artikkelen har for mange høydepunkter til at jeg gidder nevne dem her. Bodo setter ord på forskjellen mellom Nadal og Federer sine fans, hvorfor noen heier med den ene og noen med den andre. Bodo kaller dem naturalister (Nadals fans) og romantikere (Federers).

Her er sitatene, mine uthevinger:

Om Nadal:

One of the reasons Nadal is so popular with youngsters is that he unconsciously sends the message that he is very of the moment, very now – that he’s some sort of  evolutionary step forward, something tennis has not seen before and for which it has no answer. Nadal literally begs you to make all those arguments about how this isn’t your father’s game of tennis anymore, about how somehow tennis has gone to a mythical “next level” which may not exist and maybe never did – at least not in so conspicuous, quickly attained way.

Om Federer:

Federer is light on his feet, blessed with remarkable feel, and he possesses stores of stamina and determination that are concealed rather than advertised. Nobody looks at him and thinks “next generation,” or “specimen.”  Guys who play, look, and even talk like Federer aren’t supposed to have a shot in this game anymore, and the fact that they do (or that he does, proving that at least in theory the possibility exists) is one of the things that makes tennis worth watching and following. The game was supposed to leave his kind behind, yet here is Federer, not only stubbornly clinging to existence, but actually outlasting and proving himself more durable than the specimens.

Philippoussis beholder huset

Mark Philippoussis har ifølge ATPs sider spilt inn nærmere 45 millioner kroner i karrieren. På toppen av dette kommer sponsorinntekter mm. Nå er det meste borte, og australieren fikk med nød og neppe beholde huset da han misligholdt lånene sine.

Les hele historien i My money´s gone, life is tough. Den gamle playboyen stiller opp med krykker.

Det er snart seks år siden Roger Federer vant sin første Grand Slam-tittel, Wimbledon 2003. Motstander i finalen: Philippoussis. Siden det møtet har livene deres gått i hver sin retning.

Federer endelig på SI-coveret

Tennisfans har i årevis klaget på at Roger Federer har vært for lite på forsiden av bladet. Nå blir det en ordnings på det, takket være sveitserens seier i French Open. (Hadde de en forside etter Wimbledon-finalen i fjor? Jeg tror det.)

S.L.Price skriver en del på nettet (mindre enn Jon Wertheim), men jeg synes han som regel treffer godt med observasjonene sine. Håper de legger artikkelen på nett.

Oppdatert: Artikkelen er her.

Om Federers posisjon i tennishistorien

Det skrives mye om Roger Federers plassering i rangeringen av tidenes beste tennisspillere akkurat nå. Det er ikke så rart, siden Federer både tangerte Sampras sin rekord med 14 GS-titler, og vant den 14. i Paris, og dermed har vunnet alle de fire store.

Hvilke kriterier gjelder i en slik kåring av tidenes beste spiller? Federer har flest GS-titler og alle fire dekker, i tillegg til 20 strake GS-semifinaler. Blant annet. Andre har hatt større suksess i Davis Cup (McEnroe) og double (McEnroe), vunnet flere turneringer totalt (Connors mest av alle), endt sesongen som nummer én flere ganger (Sampras), har flere Wimbledon-titler (Sampras), har dominert de to mest ekstreme underlagene grus og gress (Borg) eller vunnet alle de fire turneringene samme år (Laver, i 1962 og ´69).

Alle de store har sine svakheter i CV-en. Federers eneste svake punkt er den innbyrdes statistikken mot Nadal, og det blir ofte holdt mot Federer at han har slitt så mye mot spanjolen, og derfor ikke kan være tidenes beste spiller. Jeg ser poenget, samtidig som jeg ikke kjøper det. Tennis er ikke en tomanns-sport. Federers seier i årets French Open er ikke mindre verdt selv om han ikke slo Nadal i finalen.

Jeg synes også det er søkt å klage på motstanden Federer har møtt i karrieren, og si at generasjonen hans er svakere enn tidligere. Du kan uansett ikke slå andre enn dem du møter. Uten Federer ville Roddick, Hewitt, Safin og Nadal hatt enda flere GS-titler, og da ville ingen kalt det en svak epoke.

Nivået i alle idretter blir høyere og høyere for hvert år. Dessuten øker utbredelsen, og det har aldri flere som ønsker å nå til topps i en global idrett som tennis. At herretennisen er blitt nærmest et Roger og Rafael-show, er ganske utrolig i det perspektivet. Må Federer slå Nadal i en Grand Slam-turnering igjen for å kunne kalles tidenes beste? Jeg mener ikke det, men jeg tror Federer selv ønsker å vise at han fortsatt har det i seg. Han har vel ikke slått Nadal i GS-sammenheng siden Wimbledon-finalen i 2007.

Om Federers taktikk mot Söderling

New York Times ser på FO-finalen med analysebriller. Verdt å lese. Bra sitat:

Throughout the spring season, Federer worked on patterns that would be effective against Rafael Nadal. In many ways, this led to Federer’s getting into trouble in some earlier rounds, especially against Jose Acasuso and Tommy Haas.