Jeg har vært i Paris i pinsen, det er grunnen til at denne bloggen har vært stille noen dager. Foreløpig er det ingenting i byen som signaliserer at den snart skal arrangere en Grand Slam-turnering.
I mellomtiden har Novak Djokovic vunnet sin tredje store turnering for året, Roma Masters. Djokovic er uten tvil vinteren og vårens store spiller. Han truer både Federer og Nadal, uten at han blir geniforklart av den grunn. Det er vanskelig å feste noen spesielle kvaliteter ved Djokovic. Han er en aggressiv og solid spiller uten det artistiske som preger Federer, eller fysikken til Nadal.
Veien til Roma-pokalen var ikke spesielt vanskelig for Djokovic. Han slo ut Darcis, Andreev, Almagro, Stepanek og Wawrinka. Både Almagro og Stepanek trakk seg med skade, og Djokovic tapte sett mot Andreev og Wawrinka. Jeg tror ikke det skremmer vannet av Nadal og Federer, som begge tapte tidlig. Men ingen bryr seg om hvordan en pokal havnet i hendene på en spiller, det er sluttresultatet som teller. Og i historiebøkene kommer Djokovic til å stå som vinner av Roma-turneringen.
Tennis på tv:
Roger Federer - Novak Djokovic 6-3, 3-2 (Djokovic trakk seg med skade)
Semifinale, Monte Carlo Masters
Ny Masters-turnering på grus, og det er klart for et nytt oppgjør mellom Rafael Nadal og Roger Federer. Til å være erklært nærmest karrieremessig død for noen uker siden, er Federer absolutt i live nå. Jeg fikk bare sett de siste fem gamene, hvor Federer hadde overtaket i grunnlinjeduellene mot Djokovic.
Serberen prøvde å male i stykker Federers backhand, men det klarte han på ingen måte. BBC melder at Djokovic ga seg “after complaining of feeling dizzy”, andre steder står det at han hadde et pusteproblem. Det rimer ikke helt for meg, og det er ikke første gang at noe slikt skjer. Det rimer ikke for skribenten på tennis-x.com heller.
Federer har spilt ca 43 ganger mot Nadal nå, og vet vel hva som funker og hva som er snarveien til tap. Den sikreste veien til nederlag for Federer er hvis han blir stående og dunke grunnslag mot Nadal. Spanjolen bommer nesten aldri, og hvis han får tid til å lade kanonen, spesielt på forehandsiden, vil Federer bli presset lengre og lengre bak i banen. Sånn er det bare.
Kanskje så Federer litt på David Ferrers kamp mot Nadal. I andre sett fikk Ferrer overtaket fordi han tok kommandoen over hver duell. Han måtte ofre litt på sikkerheten, men ingen har noengang slått Nadal på grus ved å spille sikrere enn Nadal. Federer må gå for de litt risikable løsningene, og nekte Nadal den rytmen som han elsker. Det er bedre at Federer taper på egne feil, enn at han lar finalen bli en kamp på Nadals premisser. Uansett har Nadal en enorm fordel med sine overskrudde server mot Federers backhand.
Og ansettelsen av Jose Higueras ser mer og mer ut som en genistrek av Federer.
Dersom det var noen tvil, så er Rafael Nadal fortsatt the man på grus. Han har vunnet sine to kamper i Monte Carlo latterlig enkelt. I dag slo han Juan Carlos Ferrero 6-4, 6-1. I første runde fikk Mario Ancic tre game mot verdenstoeren.
Federer kom tilbake på sporet med en grei seier over Monfils, og Djokovic knuste Murray aldeles, 6-0, 6-4. Mest overraskende er at amerikaneren Sam Querrey er klar for kvartfinalen. Han har hittil slått Moya, Seppi og Gasquet, og det er tre solide grusspillere.
Dette er kvartfinalene i Monte Carlo:
Federer - Nalbandian
Djokovic - Querrey
Nadal - Ferrer
Davydenko - Andreev
Jeg er spent på om Ferrer klarer å gjøre noe mot Nadal. Han slo jo ut Nadal av US Open i fjor høst, så vidt jeg husker.
Kevin Anderson (122 i verden) har du neppe hørt om, men han kommer til å bli en døgnflue dersom han slår ut Djokovic av Miami-turneringen. Djokovic er hottere enn nykokt kaffe akkurat nå, men har tapt første sett 6-7. I går forsvant Indian Wells-finalisten Mardy Fish mot over the hill Arnaud Clement. Det er latterlig at to Masters-turneringer spilles så tett, men det har vært sånn i årevis.
Gael Monfils slo ut John Isner i første runde, og møter Federer i neste. Spennende.
Tennis på tv:
Novak Djokovic - Mardy Fish 6-2, 5-7, 6-3
Finale, Indian Wells
Novak Djokovic legger ikke skjul på at han vil bli nummer én i verden, og jeg liker ambisjonene hans. Med denne seieren har han vunnet årets to største turneringer så langt: Australian Open og Indian Wells.
Kampen ble en solid nedtur. Begge spilte mye dårligere enn i semifinalene. Mest skuffende var Djokovic sine høye skuldre. Han slappet aldri av, og når han skulle gi ekstra gass, endte det som regel med feilslag. Taktikken hans så ut til å være noe som dette: Hold ballen i spill, for Fish kommer til å bomme før eller senere. Det funket sånn passe. Spesielt backhanden var radikalt dårligere enn mot f.eks Canas. Djokovic prøvde sikkert å være lur, men jeg synes det er rart at han ikke prøvde tydeligere å vise hvem som er sjefen.
Djokovic brøt til 4-2 i andre sett, og Fish brøt tilbake like etter. Rart å se Djokovic gi fra seg initiativet i en kamp mot en så mye dårligere spiller. Tredje sett ble en programmessig seier for Djokovic, som må finne seg i å være favoritt i de fleste kampene han spiller framover. Tegn på storhet viste Djokovic først i det første gamet av siste sett. Fra 0-40 tok han fem strake poeng og holdt serve.
Har nettopp sett siste settet av Djokovic-Nadal (6-3, 6-2). Djokovic hadde ingen problemer med Nadal. Han svarte på alt vanlig Nadal-materiale med et bånnsolid spill fra grunnlinjen. Djokovic utstråler enorm selvtillit akkurat nå, og han kommer til å bli nummer én i verden før eller senere. Djokovic har den perfekte balansen mellom kontroll og aggresjon, og har ingen klare svakheter.
Drit. Husets enorme dose påskekrim var akkurat fordøyd da jeg svitsjet over til SportN. Sendeskjemaet sa tennis, men tv-bildene viste golf. Djokovic ble fort ferdig med Wawrinka, og den neste kampen (Blake-Nadal) begynner ikke før klokken 02.
Så tilbake til Djokovics forrige kamp, mot Canas natt til i går. Jeg så den, og Djokovic spiller med stor selvtillit for tiden. Han varierte spillet fint. Han spilte hardt, løst, stoppballer, ned langs linjene og diagonalt, med mye skru, lite skru, aggressivt og avventende. Canas fikk ingen rytme. Og finnes det noen bedre backhand i dag enn Djokovics? Måten han legger seg inn i slaget på, og måker løs ned langs linjen er en nytelse å se på.
Alle idretter har sine spennende kontrafaktiske scenarier, altså spekulasjoner om hvordan historien ville sett ut dersom avgjørende hendelser hadde vært annerledes. Ville Dæhlie og Ulvang dominert like kraftig dersom Gunde Svan hadde fortsatt etter 90/91-sesongen? Ville det norske fotballandslaget gjort det godt i OL-sluttspillet i 1980 dersom vi ikke hadde boikottet Moskva-lekene?
Tennisen har også sine kontrafaktiske spørsmål: Hvor mange Grand Slam-titler ville Björn Borg samlet dersom han ikke hadde gitt seg som 26-åring? Ville Andre Agassi fått en strålende avslutning på karrieren dersom han hadde tapt finalen av French Open i 1999 - han ble utspilt i to og et halvt sett - i stedet for å vinne den?
Men ingen ubesvarte spørsmål i tennishistorien overgår dette: Hvordan ville Monica Seles sin karriere sett ut dersom hun ikke hadde blitt knivstukket? I april 1993 ble Seles angrepet av en tysk tilskuer som var rasende sjalu på at Seles hadde skjøvet Steffi Graf ned fra førsteplassen på rankingen. Seles overlevde og kom tilbake igjen på banen to år senere, og vant Australian Open i 1996. Men hun ble aldri den samme spilleren igjen. I hennes fravær overtok Graf tronen igjen.
Monica Seles sin karriere mellom 1990 og knivstikkingen i 1993 er blant de sterkeste periodene noen spiller har hatt i tennishistorien. Hun vant French Open i 1990, 91 og 92. Hun vant US Open i 1991 og 1992. Hun vant Australian Open i 1991, 92 og 93. Fra 1990 til knivstikkingen vant hun åtte av ni Grand Slam-turneringer hun spilte i - hun tapte finalen i Wimbledon 1992 mot Graf. Fra januar 1991 til knivstikkingen to år senere kom Seles til finalen i 33 av 34 turneringer hun spilte, og vant 22 titler.
Seles var bare drøyt 19 år da hun ble knivstukket. Kunne hun blitt tidenes største spiller? Kanskje. Seles kompenserte for litt dårlig fart, svake volleyer og smasher med utrolig presisjon fra både forehand- og backhand-siden, kanongode servereturer, og hun var sterk mentalt. Seles tok ballen tidlig, og var en mester til å vinkle grunnslagene sine ut av banen. Ingen estetisk tennisnytelse, men sykt effektiv i sine beste dager. Seles var et produkt av Bolletieri-akademiet i Florida, i likhet med Agassi og Courier. Men mest var det faren Karolys fortjeneste at hun ble verdens beste. Han døde i 1998.
Det er snart fem år siden Monica Seles spilte sin siste kamp på WTA-touren, og det var ingen overraskelse at hun denne uken offisielt la opp som spiller. Lenge før Novak Djokovic og Ana Ivanovic var det Monica Seles som satte Serbia (den gang Jugoslavia) på tenniskartet, og hun satte en ny standard for hvor hardt jenter kunne slå en tennisball. Eller stønne.
Jeg lette en stund for å finne et brukbart klipp av Seles, og fant dette fra kampen mot Jennifer Capriati i 1991, semifinalen av US Open. Selses var 17 og Capriati 15, og de slår like harde og enda mer presise grunnslag enn dagens spillere. Capriati har ikke lagt opp ennå, men har heller ikke spilt kamp siden 2004. Det går vel mot slutten for hennes karriere også.
Det er en merkelig tid dette her. Perioden mellom Australian Open og Indian Wells består av første runde i Davis Cup, Fed Cup og…en masse ubetydelige turneringer. Jeg gleder meg til mars, Indian Wells, Miami og den lange grussesongen i Europa. Det skader ikke at jeg får Eurosport fra mandag. Hirr-hirr!
Novak Djokovic vant som kjent Australian Open. Han var svimmel og syk i første runde av Davis Cup, da Serbia tapte mot Russland. Jeg skjønner ikke hvorfor han allerede denne uken spiller igjen, i turneringen i Marseille. Sannsynligvis har det med penger å gjøre.
Anyway, Djokovic ble slått ut i andre runde av Marseille-turneringen. Ute er også Jo-Wilfried Tsonga, som tapte finalen i Melbourne mot Djokovic.
Oppgjøret mellom Russland og Serbia var på forhånd ventet å bli det mest spennende i første runde av Davis Cup. Serbia drevet fram av Novak Djokovic, fersk Grand Slam-vinner, mot Russland, med et bånnsolid bredt lag. Som krydder Janko Tipsarevic, som fikk verdens oppmerksomhet da han holdt på å slå Federer ut av Australian Open.
Det ble ikke like pirrende i virkeligheten. Tipsarevic og Djokovic er begge ute med skader og sykdom. Russerne vant begge kampene den første dagen, og skal gjøre mye idiotisk for å tape de tre siste kampene. Utrolig nok trengte Davydenko fem sett på å slå Troicki (114 i verden), og også Youzhny brukte fire sett i sin kamp mot Zimonjic (689 i verden).
Så hvor blir det action? Kanskje i Israel, hvor svenskene og vertskapet har vunnet en kamp hver til nå. Det samme har Tyskland og Sør-Korea, men jeg tviler på om tyskerne roter bort den kampen. Argentina er i god gang med den programmessige knusingen av Storbritannia, og det ligger nok en Falklands-metafor og vaker et sted. Britene bør være godt fornøyd om de klarer å vinne et sett.
Novak Djokovic ble i dag den ellevte aktive spilleren på ATP-touren som har vunnet én eller flere Grand Slam-titler. Hvem er de 10 andre? Svaret finner du her.
Det blir garantert ikke den siste GS-tittelen for Djokovic. Jeg er imponert over hvordan han åpner 2008, etter at han avsluttet 2007 som en meget matchtrøtt mann. Djokovic utfordrer på alle underlag, inkludert grus. Det gjør grussesongen mer interessant enn på lenge.
Hvor ofte vinner en outsider en Grand Slam-finale mot en klar favoritt? Spørsmålet dukket opp i hodet da jeg støvsuget, og det forlot ikke hodet gjennom den påfølgende dusjen.
Jo-Wilfried Tsonga er en av tidenes underdoger i finalen mot Novak Djokovic i dag. Ingen av dem har vunnet noe så stort før, men Djokovic er nummer tre i verden og en etablert toppspiller. Tsonga er ranket 38 i verden.
Den siste overraskelsen jeg kommer på, er Thomas Johanssons seier mot Marat Safin i Australian Open for seks år siden. Men okei, Johansson var riktig nok en dårligere spiller enn Safin på papiret, men mer rutinert. Og Safin er ingen mental klippe. Nei, kanskje Gustavo Kuertens første Grand Slam-tittel i 1997 er den mest overraskende de siste årene. Han var ranket et sted på 60-tallet (66?) da han vant, og finalemotstander Sergi Bruguera hadde vunnet turneringen to ganger før. Outsidernes skytshelgen er Boris Becker, som vant Wimbledon som 17-åring i 1985.
Så, har Tsonga noen sjanse? Jeg tror ikke det. Djokovic er god til å forsvare seg, og en god taktiker som klarer å finne motstanderens svake punkter. Jeg tror Tsonga må sjokke Djokovic fra start dersom han skal ha en sjanse. Ta første sett. Han må knocke Djokovic ut, på samme måte som han knocket ut Nadal og Youzhny.
Alt avhenger av hvem av Tsonga og Djokovic som håndterer situasjonen best. Tsonga vet at han kanskje aldri får en slik sjanse igjen. Djokovic vet at de fleste forventer at han vinner.
Jeg har sett Djokovic live én gang, i French Open for halvannet år siden.
Federer tapte i tre sett mot Djokovic, hans første GS-tap utenfor Roland Garros på tre år. Jeg tror Djokovic vinner hele greia nå, og vinner sin første Grand Slam-turnering. Til dere som så kampen, hva var nøkkelen til seieren for serberen?
Uansett, dette måtte skje før eller senere. Kult hvis Djokovic, Nadal og Federer kan slåss om de store titlene. Federer kommer til å være en sulten ulv de neste månedene. Kanskje han også skaffer seg en trener igjen?
Dette er et fantastisk Australian Open! Det har den rette miksen av nye fjes og favoritter, og de viktigste spillerne er med helt til slutt.
Den store storyen for min del er Serbia. Ja, jeg vet at Ivanovic, Jankovic og Djokovic slo gjennom i 2007, men jeg hadde ikke trodd at de skulle klare å følge opp i 2008. Jankovic og Djokovic avsluttet 2007 som to slitne tennisspillere. Nå er begge i semifinalen, og det er Ivanovic også. Djokovic har jeg ikke sett noe av, men han har knust alle sine motstandere så langt. Djokovic har, i likhet med Rafael Nadal, til gode å tape et sett så langt i årets turnering.
Semifinalen mellom Djokovic og Federer vil avgjøre hvem som vinner årets herreturnering, slik jeg ser det. Jeg anser begge som klart bedre enn Nadal på dette dekket. Blir det en kort kamp mellom Federer og Djokovic, vil vinneren ha mye krefter igjen til finalen. Blir det en utmattende femsetter, gir det en klar fordel for Nadal. Selv om Tsonga har slått spillere som Murray, Gasquet og Youzhny, har jeg vanskelig for å se ham ta TRE sett mot Nadal i en Grand Slam-semifinale. Nadal og Federer har begge den egenskapen at de klarer å klore seg fast i kamper hvor de spiller under sitt beste nivå. Jeg tror Tsonga vil få rikelig med tid til å tenke over anledningen når han møter Nadal. Spådom: Nadal i tre eller fire sett.
Når det gjelder Federer mot Djokovic, er den kampen etter min mening helt åpen. Djokovic har imponert dem som har sett ham, og han ga rådene til Janko Tipsarevic (nok en serber!) før Tipsarevics heltemodige kamp mot Federer. Djokovic er med andre ord en luring, og han har flate, solide grunnslag fra begge sider, med mye fart. Federer kan slås på den måten, slik Safin gjorde det for tre år siden akkurat i semifinalen av Australian Open.
Men samtidig møter Djokovic en Federer som server ekstremt godt i denne turneringen. På fem kamper har Federer nesten dobbelt så mange serveess som Djokovic (81-43). Det henger litt sammen med at Federer har spilt flere games enn Djokovic. Jeg gir Djokovic fordelen i de lange grunlinjeduellene, men tror han skal slite med å bryte Federers serve. Spådom: Federer i fire tette sett.
Med andre ord tror jeg det blir en ny finale mellom Federer og Nadal, og der har Federer en fordel. Det blir i så fall den tredje finalen mellom de to i de fire siste Grand Slam-turneringene. Det er vel det som kalles dominans?
Er Lleyton Hewitt tidenes kjedeligste verdensener på herresiden? Jeg kan ikke komme på noen som er i nærheten av australierens gråhet. Hewitt var faktisk verdensener ved årsslutt i 2001 og 2002. Han henger fortsatt med i Australian Open, etter seier over Baghdatis.
Kampens beste poeng kom på 1-5 i fjerde sett, hvor Baghdatis var to poeng unna tap (0-30 i gamet). Han måtte løpe som en gal til backhanden sin, og slo den faktisk med en hånd ned langs linjen. Ikke verst for en som vanligvis bruker to. Hadde han bommet, ville han fått tre matchballer mot seg. I stedet tok Baghdatis fire game på rad, og tok settet i tiebrak. Hewitt klarte å ta seg sammen, og tok det femte settet på sin femte matchball, 6-3. Neste kamp (åttendelsfinale) er mot Djokovic, og jeg tror Hewitt kommer til å få stygg juling.
Juan Carlos Ferrero nådde også verdenstoppen i de kaotiske årene etter Sampras og før Federer. Han møter David Ferrer i sin åttendelsfinale. Ferrer gjør mye av det samme som Ferrero (springer fort og lenge, og gjør få feil), men han gjør det bedre enn Ferrero. Ferrer i strake sett. Blir en festlig tungegymnastikkøvelse for kommentatorene: “Ferrer setter sin førsteserve til Ferreros forehand”.
Jeg har vært i Paris i pinsen, det er grunnen til at denne bloggen har vært stille noen dager. Foreløpig er det ingenting i byen som signaliserer at den snart skal arrangere en Grand Slam-turnering.
Ingen kommentarer » | 
Herretennis | Tagget: Djokovic, Federer, Nadal | 
Permalink
Posted by Åsmund
Alle idretter har sine spennende kontrafaktiske scenarier, altså spekulasjoner om hvordan historien ville sett ut dersom avgjørende hendelser hadde vært annerledes. Ville Dæhlie og Ulvang dominert like kraftig dersom Gunde Svan hadde fortsatt etter 90/91-sesongen? Ville det norske fotballandslaget gjort det godt i OL-sluttspillet i 1980 dersom vi ikke hadde boikottet Moskva-lekene?
Oppgjøret mellom Russland og Serbia var på forhånd ventet å bli det mest spennende i første runde av Davis Cup. Serbia drevet fram av Novak Djokovic, fersk Grand Slam-vinner, mot Russland, med et bånnsolid bredt lag. Som krydder Janko Tipsarevic, som fikk verdens oppmerksomhet da han holdt på å slå Federer ut av Australian Open.
Hvor ofte vinner en outsider en Grand Slam-finale mot en klar favoritt? Spørsmålet dukket opp i hodet da jeg støvsuget, og det forlot ikke hodet gjennom den påfølgende dusjen.