Krempoeng

Mer YouTube: Her er noen av de beste poengene i ATP-sammenheng.

…har jeg ikke sett deg før et sted..?

Klar for litt mer statistikk? Jeg trodde det.

Denne ideen fikk jeg etter at jeg oppdaget at Federer skulle spille mot Nadal for 14. gang i ATP-sluttspillet i november. Det er samme antall som McEnroe møtte Borg. Men hvor mye er det sammenlignet med tidligere klassiske dueller i herretennis? Ta en kikk på denne tabellen. Her er kriteriene for å havne på statistikken: Den omfatter aktive spillere etter 1980, med minst to Grand Slam-pokaler i skapet. Dessuten alle aktive spillere med minst én GS-tittel, for å gjøre den mer aktuell.

Listen er ingen fasit over styrkeforholdet mellom spillere. Sampras spilte sine to kamper mot Connors da Connors var 40 år gammel. Kuerten vant sine to kamper mot Federer før Federer gikk inn i gude-modus. Og så videre. Men det er lett å lese noen fakta fra tabellen: Sampras har en kanonstatistikk mot alle sine samtidige (Agassi, Kafelnikov, Courier, Becker), og det er en av grunnene til at han ble så overlegent verdens beste.

Det er også lett å se at Australian Open hadde lav status fram til midten av 90-tallet. Johan Kriek vant to ganger, men har en horribel statistikk mot alle samtidige toppspillere.

Listen er ikke komplett, den vokser etter hvert. Alle resultatene er hentet fra ATPs offisielle sider.

Rød skrift: Begge spillerne er fortsatt aktive, og duellrekken fortsetter.

Oppgjør	Spillere	Styrkeforhold	Tidsrom
36	Ivan Lendl - John McEnroe	21-15	1980-92
35	Boris Becker - Stefan Edberg	25-10	1984-96
	Ivan Lendl - Jimmy Connors	22-13	1979-92
34	Pete Sampras - Andre Agassi	20-14	1989-02
	John McEnroe - Jimmy Connors	20-14	1977-91
27	Stefan Edberg - Ivan Lendl	14-13	1984-92
22	Björn Borg - Guillermo Vilas	17-5	1973-80
21	Björn Borg - Jimmy Connors	13-8	1973-81
	Ivan Lendl - Boris Becker	11-10	1985-93
20	Pete Sampras - Jim Courier	16-4	1988-99
	Mats Wilander - Stefan Edberg	11-9	1983-95
	Roger Federer - Lleyton Hewitt	13-7	1999-07
19	Pete Sampras - Boris Becker	12-7	1990-97
17	John McEnroe - Johan Kriek	12-5	1978-88
16	Roger Federer - Andy Roddick	15-1	2001-07
15	Ivan Lendl - Guillermo Vilas	10-5	1980-83
14	Andre Agassi - Boris Becker	10-4	1988-99
	Rafael Nadal - Roger Federer	8-6	2004-07
	Björn Borg - John McEnroe	7-7	1978-81
	Pete Sampras - Stefan Edberg	8-6	1990-95
13	John McEnroe - Mats Wilander	7-6	1982-89
	Pete Sampras - Yevgeny Kafelnikov	11-2	1994-01
12	Jim Courier - Andre Agassi	7-5	1989-96
	Lleyton Hewitt - Carlos Moya	7-5	2000-07
	Marat Safin - Lleyton Hewitt	6-6	1999-07
	Gustavo Kuerten - Y. Kafelnikov	7-5	1996-01
	Andre Agassi - Yevgeny Kafelnikov	8-4	1994-03
11	Roger Federer - Andre Agassi	8-3	1998-05
	Andre Agassi - Gustavo Kuerten	7-4	1997-02
10	Roger Federer - Marat Safin	8-2	2001-07
	Ivan Lendl - Johan Kriek	10-0	1980-87
9	Guillermo Vilas - John McEnroe	5-4	1977-83
	Stefan Edberg - Johan Kriek	6-3	1983-89
	Lleyton Hewitt - Andy Roddick	6-3	2001-06
	Stefan Edberg - Sergi Bruguera	6-3	1990-94
	Andre Agassi - Sergi Bruguera	7-2	1989-98
	Jimmy Connors - Guillermo Vilas	5-4	1972-82
8	Ivan Lendl - Andre Agassi	6-2	1987-93
	Mats Wilander - Guillermo Vilas	7-1	1982-85
	Pete Sampras - Ivan Lendl	5-3	1990-94
	Sergi Bruguera - Patrick Rafter	6-2	1994-97
7	Lleyton Hewitt - Rafael Nadal	4-3	2004-07
	Andy Roddick - Marat Safin	4-3	2001-07
	Gustavo Kuerten - Carlos Moya	4-3	1998-03
	Roger Federer - Carlos Moya	7-0	1999-07
	Jim Courier - Sergi Bruguera	5-2	1990-97
	Björn Borg - Ivan Lendl	5-2	1979-81
	Andre Agassi - Mats Wilander	5-2	1986-95
	Marat Safin - Pete Sampras	4-3	1998-02
6	Yevgeny Kafelnikov - Jim Courier	5-1	1994-99
	Andre Agassi - Andy Roddick	5-1	2000-04>
	Carlos Moya - Marat Safin	3-3	2000-03
	Yevgeny Kafelnikov - Carlos Moya	3-3	1996-03
	Rafael Nadal - Carlos Moya	4-2	2003-07
	Yevgeny Kafelnikov - Sergi Bruguera	4-2	1994-97
5	Yevgeny Kafelnikov - Patrick Rafter	3-2	1994-99
	Andy Roddick - Carlos Moya	4-1	2001-05
	Sergi Bruguera - Pete Sampras	3-2	1993-97
4	Yevgeny Kafelnikov - Marat Safin	2-2	1999-03
	Carlos Moya - Patrick Rafter	3-1	1996-97
	Andre Agassi - Carlos Moya	3-1	1999-04
	Pete Sampras - Carlos Moya	3-1	1997-00
	Carlos Moya - Boris Becker	2-2	1996-98
	Ivan Lendl - Jim Courier	4-0	1989-91
	Sergi Bruguera - Boris Becker	2-2	1991-94
3	Pete Sampras - Mats Wilander	2-1	1989-95
	Boris Becker - Johan Kriek	3-0	1985-88
	Andy Roddick - Pete Sampras	2-1	2001-02
	Jim Courier - Carlos Moya	2-1	1999
	Gustavo Kuerten - Sergi Bruguera	3-0	1997-00
	Patrick Rafter - Jim Courier	3-0	1994-99
	Gustavo Kuerten - Roger Federer	2-1	2002-04
	Pete Sampras - John McEnroe	3-0	1990-91
	Rafael Nadal - Andy Roddick	2-1	2004-07
	Pete Sampras - Gustavo Kuerten	2-1	1999-00
2	Pete Sampras - Jimmy Connors	2-0	1992
	Andy Roddick - Gustavo Kuerten	1-1	2001
	Sergi Bruguera - Jimmy Connors	1-1	1989
	Sergi Bruguera - Ivan Lendl	1-1	1992-93
	Rafael Nadal - Andre Agassi	2-0	2005-06
1	Roger Federer - Pete Sampras	1-0	2001
	Stefan Edberg - Carlos Moya	1-0	1996
	Sergi Bruguera - Lleyton Hewitt	1-0	1997
	Jim Courier - Gustavo Kuerten	1-0	1997
	Patrick Rafter - Ivan Lendl	1-0	1994
	Rafael Nadal - Marat Safin	1-0	2007
	Sergi Bruguera - Roger Federer	1-0	2000

Et nytt liv for tennisballer

Jeg har en del utbrukte tennisballer liggende. Det glitrende nettstedet diylife.com har flere tips til hva de kan brukes til.

Seint, men godt

Årets sesong er nesten over, og hvis du er like glemsk som meg, har du sikkert glemt hvem som mange av de mindre turneringene i begynnelsen av året. Alt blir oppfrisket hvis du ser på listen over årets WTA-turneringer, med vinnere. Gå til Snacks-seksjonen.

Hjelp til reiseplanleggingen

ATP har for lengst plottet inn datoene for turneringene neste år, og nå har jeg somlet meg til å legge det inn på mine sider. Du finner lenken under Snacks-seksjonen.

Mulighetene for en tilskuer-slam

Fredag var nok høstens beste dag så langt. Jeg hadde fri, vi reiste til Torvastad, jeg traff gamle venner og spiste store mengder hummer. For å toppe det hele: Debatten kretset etter en stund innom tennis.

Temaet var Grand Slam-turneringene, rettere sagt muligheten for å se alle sammen i løpet av ett år. Det ble tidlig klart at to forutsetninger må på plass: Tid (rettere sagt jobbfri) og penger. Nøyaktig hvor mye penger klarte vi ikke å avgjøre før samtaletemaet skiftet, men vi anslo at 100.000 må rekke ganske langt. For den summen bør det være mulig å komme seg til Melbourne, Paris, London og New York i løpet av et år, pluss hotell, lommepenger og et par dager på kamparenaene. Dersom noen der ute har lyst å sponse oss, er det bare å sende en mail. Realistisk? Nei. Men kjekt å drømme om.

Her er beretningen fra noen som fikk med seg alle de fire store turneringene i år (fra Peter Bodos blogg):
Del 1 - Del 2

Nummer sju eller nummer to

Justine Henin kan vinne sin andre Grand Slam i år, og sjuende totalt. Svetlana Kuznetsova kan vinne sin andre Grand Slam-tittel i karrieren. Den forrige kom i US Open for tre år siden. Få med deg hele oversikten.

En tennisnasjon i krise

Svenskene sliter. Thomas Johansson og Jonas Björkman får snart honnørbillett på bussen, men er likevel to av deres beste kort. Robin Söderling har etablert seg i topp 50, men for en tennisnasjon som Sverige er det som om den beste norske skiløperen skulle kjempet om topp 10 i klassisk langrenn. Joachim Johansson har aldri blitt helt god etter skader.

Thomas Johansson er den siste som vant en Grand Slam-turnering, Australian Open 2002. En svensk sportskommentator sammenlignet den tittelen med Torgny Mogrens VM-gull på 50 km i 1993: Stort, men samtidig en tittel som bidro til å kamuflere en underliggende krise for svenskene i den sportsgrenen.

Det er snart seks år siden Johanssons tittel. Det kan fort gå seks år til neste svenske Grand Slam-jubel. Bildet er fra French Open 2000, og jeg har tatt det selv. Johansson spilte mot Christian Ruud (og vant), såvidt jeg husker.

Rørende

Vi skulle ut og besøke venner i formiddag, men ble litt heftet: “Se tennis først”, sa husets yngste (2,5 år) og hentet Federer-Sampras-dvden fra hylla. Tett i halsen da, ja.

Mer snacks

Hvem har vunnet Masters-turneringene til nå i år, og hvor spilles den siste? Når spilles ATP-sluttspillet, og hvor var det Tomy Robredo vant sin hittil eneste tittel i sesongen? Hvor mange titler har den spanske ungfolen Rafael Nadal klart å skrape sammen så langt i år, og hvor mange titler har Andy Roddick?

Svar? Ta en kikk på årets ATP-turneringer.

Nytt filmsted

YouTube har en del filmer liggende for den som er tennisinteressert. Men de store turneringene er blitt mer oppmerksom på at folk legger ut klipp der. Det er f.eks vanskelig å finne klipp fra årets Wimbledon og Australian Open.

På forsiden av ATP sitt nettsted lå det nettopp en lenke til http://www.30love.net, som virker en smule uferdig foreløpig.

En slags seiltur på Mjøsa

Det fins så mange drømmer om en gong å bli fri,
det fins så mange lengsler å spekulere i.
Mallorca, Rouen med rødvin og sang.
Men støtt når vi får lyst og utferdstrang -

Så seile vi på Mjøsa i en sprøkkin holk…

Bilmusikken blir en annen enn før når en toåring har et avgjørende ord med i laget. En av feriens mest spilte plater i vår Skoda, er fjorårets Onger er rare med Maj Britt Andersen. Den inneholder Prøysen-sanger i hennes versjoner. Komikeren Gustav Nilsen dukker opp som Alf-imitator på to av sangene, blant annet Mjøsa-hymnen.

Bytt ut Mallorca, Rouen med Wimbledon, Roland Garros, og Prøysens tekst kan handle om en sterkt tennisinteressert nordmann som lengter bort. (Det ville ikke passet like godt til melodien, men det er en annen sak.)

Tennisanlegget på Frogner er et slags Mjøsa i Oslo. Med toåringen på slep besøkte jeg tennisbanene på en sjelden solfylt august-dag. Hun fant en tennisball i graset bak den ene banen, og det var grunn nok for henne til å bli der en liten halvtime. Så vidt jeg kunne se, er det 12 baner der, nesten alle grus. Tennisanlegget ligger rett til høyre for inngangen til Vigelandsparken. Vi spiste matpakke og appelsin, og det var en fin og passe lang strekning hvor Nina kunne løpe fram og tilbake mens hun sa “aaa”.

Denne formiddagen var det temmelig tynt på banene. Men de få som var der, så ut til å ha peiling. To tenåringsgutter utvekslet grunnslag med stor presisjon. Høyt over nettet, mye overskru, nedfallspunkt nær grunnlinjen. Solide greier, om enn litt monotont.

På en annen bane spilte ei 12 år gammel jente mot en eldre trener. Jeg vet hun er 12 fordi moren sa det. Hun satt på en benk like ved og fulgte hvert slag. Dattera begynte ved en tilfeldighet som 9-åring, og trente nå hardt for å bli bedre. Forbildet er Justine Henin. Ut fra spillestilen minner hun mer om Kim Clijsters, med hard jobbing på grunnlinja og jevn, men litt upersonlig stil.

I det vi gikk, kom også stortalentet Johan Skattum for å spille.

(En annen ting: Prøysen trekker fram Mallorca og Rouen som to eksempler på folks lengsler. Mallorca kan jeg forstå, for på 60-tallet - da sangen ble skrevet - begynte folk så smått å dra til Syden. Men Rouen? Mulig at byen ble valgt fordi han måtte ha noe som rimet på sang-trang, men likevel. Rouen er en liten (ca. 100.000) by i Normandie, som har noen berømte kirker, men ikke mye annet, ifølge Wikipedia. At noen skal ha et brennende ønske om å reise dit, virker usannsynlig.)

Egenreklame

Som du kanskje ser, har kategorien Snacks lagt seg inn i toppen headeren. Klikk gjerne på den.

Ingen er talenter så lenge som norske idrettsfolk

En fotballkompetent kamerat av meg irriterer seg grønn over at norske fotballspillere blir kalt talenter når de er 22-23 år gamle. Det samme gjelder for norske tennisspillere.

Norge har for første gang på lenge en spiller med i Swedish Open, som er en grusturnering i Båstad på den svenske sørvest-kysten. Erling Tveit (22) kvalifiserte seg inn i turneringen. Han tapte i første runde mot spanske Fernando Verdasco, som er ranket nummer 42 i verden akkurat nå.

Tveit er ranket 925, og Nettavisen omtaler han som en lovende spiller. Det kan godt hende at Tveit blir bedre, men når han er ranket på 900-tallet som 22-åring, kan jeg ikke se for meg at han kommer til å slå seg inn i topp 100 noen gang.

Langrenn er en sport hvor utøverne gjerne er best når de bikker 30. I tennis har de beste spillerne nesten uten unntak slått gjennom som tenåringer. Borg, Edberg, Wilander, Safin, Lendl, Hewitt, Agassi, Sampras, McEnroe, Becker, Nadal, Federer, Chang og så videre - alle var i verdenstoppen som tenåringer. Jeg har ikke tallene foran meg, men de aller fleste vinner sine Grand Slam-titler før de fyller 25 år.

Det skjer sjelden at spillere treffer toppformen sent i karrieren. Patrick Rafter var nesten 25 år da han vant sin første av to titler i US Open, etter å ha spilt seg bedre og bedre gjennom mange år.

Peter Bodo tøtsjer innom det i sitt innlegg på ESPN, hvor han skriver at Federer er i et kappløp med tiden når det gjelder å vinne Grand Slam-titler. Mulig det. Men hvis Federer klarer å vinne en Slam i året de neste tre årene - ingen umulighet - passerer han Sampras.

En sosial observasjon

Hvis noen finner ut at jeg er interessert i tennis, er spørsmål nummer to alltid: “Spiller du tennis selv, kanskje?”.

Ikke noe galt i det, jeg er bare litt forbauset over at det alltid er et første folk lurer på. Spør de samme menneskene flyinteresserte om de kanskje har pilotlisens selv? Hva med han som følger med på skihopp, pleier han å spenne på seg skiene og sette telemarknedslag på 120 meter? Eller folk med sykelig sterk interesse for været, de har gjerne noen vekttall i meteorologi selv?

Motvillig inn i framtida

Det finnes mange timer tennisklipp på YouTube. Akkurat når dette skrives: 93200. Men de blir stadig færre, etter hvert som turnering etter turnering truer med søksmål mot YouTube dersom de ikke fjerner kopibeskyttet innhold.

Jeg er motstander av stjeling. Å legge ut tv-bilder uten lov, vil mange kalle å stjele fra dem som har betalt for det. I retten ville ganske sikkert argumentene holde vann, og derfor fjerner YouTube klippene. Like etter Australian Open ble de mange klippene derfra tatt bort.

Årsaken til at folk legger det ut, er enkel: Folk vil ha tennis på dataskjermene sine. Tv-dekningen av de store turneringene er svak, selv i store tennisnasjoner. Når entusiaster da legger ut høydepunkter på nettet, er det klart folk vil se.

Vil du se tennis på nettet på andre, og mer lovlige steder enn YouTube, må du ta til takke med noen små frimerker på turneringenes hjemmesider. Hvis du da er så heldig å ha riktig programvare og operativsystem som lar deg få se det. ATP gir folk muligheten til å se på Masters-turneringene dersom de betaler, men det forutsetter at du har Internet Explorer med noen programtillegg. Med andre ord: Tennisfilm på nettet er en innvikla ting.

Tennis har et stort markedsføringsproblem. Folk utenfor den innerste sirkelen forbinder det med høye hatter, sjusifrede årslønner, ei russisk jente de ikke husker navnet på, Björn Borg og John McEnroe.

Jeg har vært på det franske tennisforbundets museum i Paris. Der har de, blant mye annet, 4400 timer digitaliserte klipp, søkbart og fint. Tenk det! Wimbledon har et museum også, jeg tipper det er enda bedre enn det franske. Her er en idé: Hva med å legge arkivmaterialet på nettet? Det finnes noen som er sprø nok til å ville se høydepunktene fra Bruguera-Courier i 1993, ja til og med kanskje betale noen slanter i året for å ha tilgang til alle juvelene som finnes.

Sånn som det er i dag, tvinges folk til YouTube, mens opphavsfolkene sier som barna i sandkassen: “Det er mmmminnnn!”. Ja, det er de som har rett på det. Men slik gamle tennisklipp blir voktet i dag, minner det mest om en kjip millionær som har alle kunstverkene sine innelåst i kjelleren, i stedet for å vise dem til (et betalende) publikum. Som ikke vil annet enn å se på dem. Og som igjen blir enda mer interessert i å se på tv-sendingene fra dagens turneringer.

Irritasjonsmoment

Det er noen hull i mitt liv som tennisinteressert. Det største er selvsagt det manglende kabel-tv-tilbudet i huset. Et mindre, men like irriterende problem er at det er vanskelig å finne trekningene og resultatene fra turneringene som pågår. På ATP sine hjemmesider er de bortgjemt, og Yahoo sin resultatservice er ynkelig.

Verdens dårligste tennisnasjon?

Jeg tror det er oss. Norge.

I påsken var jeg i Oslo. Samtidig spilte Norge et Davis Cup-oppgjør mot Ungarn i tennishallen noen kilometer unna. Jeg hadde ikke sjanse til å se noe av det. Norge tapte de to første singlekampene, og deretter også double på lørdagen, slik at søndagens singlekamper ble meningsløse. (Jeg vet faktisk ikke hvordan de endte heller.)

Tapet betyr at Norge må spille mot Algerie i slutten av juli. Tap der, betyr at Norge rykker ned til nivå 3 i Europa/Afrika-systemet. Der finnes land som Island, Irland og San Marino. Det er ganske utrolig at Norge ikke klarer å få fram noen brukbare tennisspillere. (Når jeg tenker på det, er vi ynkelige i alt som har med racketsport å gjøre. Badminton og bordtennis er ingen norske paradegrener.)

Tennis krever ikke spesielle klimamessige forhold for å spille. Det er nok med en flat plass, eventuelt med tak over, noen linjer og et nett. Det er ikke nødvendig å forholde seg til snø-, vind- eller isforhold for å bedrive tennis. Det krever ikke en hel armé av smørere. Det krever ikke en stor og dyr ishall for at unger skal kunne drive med sporten. Tennis krever ikke at noen har vært ute i skogen og lagt ut poster som utøverne deretter skal finne. Tennis krever ikke at det finnes to lag av spillere for at treningen skal bli realistisk.

Det jeg prøver å si, er at tennis er et ganske enkelt spill. Det som trengs er motiverte/talentfulle spillere og dyktige trenere. Det er egentlig alt. At det ikke finnes noen nordmenn i topp 100 i verden, selv ikke på damesiden, er et mysterium.

Det finnes land som er dårligere enn Norge i tennis, men ingen land som ellers har så gode sportsresultater som oss. Det er for defensivt å tro at vi aldri kommer til å få noen klassespillere igjen. Svenskene har de siste 30 årene produsert 15-20 virkelige profiler (Borg, Wilander, Edberg, Järryd, Thomas Johansson, Enqvist, Norman, Söderling, Björkman, Vinciguerra, Carlssen, Pernfors osv), og en norske stjerne er alt som skal til for å få ungene til å begynne med tennis i stedet for fotball.

Påskeferie

Jeg blir borte de neste ti dagene, derfor ingen oppdateringer. God påske til alle! Når jeg er tilbake er det klart for grustennis, men favorittdel av tennisåret.

Bagatellavsnittet

Avdeling for “et lite skritt for alle andre enn Åsmund”: Etter måneder med bloggskriving fra soverom, kjøkkenbord, gulvet i gangen og gudene vet hvor, er det lille, men veeldig funksjonelle hjemmekontoret etablert. Fra nå av oppdateres denne siden under Vertigos hypnotiserende plakat. Trådløst nettverk er en fin ting.

Indian Wells

Etter noen daue uker, er ukens Indian Wells-turnering en stor post på programmet. Både ATP og WTA spiller samme uke.

På herresiden handler det som vanlig mest om Federer. Han har en enkel trekning, og slipper både Roddick, Youzhny Berdych og Nadal før finalen. Murray er vel den verste motstanderen på Federers halvdel, og de kan møtes i semifinalen.

Heisann!

Ikke mye spennende turneringer nå, i perioden mellom Australian Open og de store hardcourt-turneringene i USA før grussesongen begynner. Kanskje det er forklaringen på at Yahoo omsider har oppdatert tennissidene sine. Innholdet er omtrent som før, men det er bra at innpakningen har blitt bedre.

Her er et screenshot:

Tre kjekke lenker

Sportingo er et nytt bekjentskap for meg. De har en del folk som skriver bra om tennis. Les selv her. De har blant annet en interessant artikkel om Federer, hvor de hevder at Sampras sin seier over Agassi i Wimbledon 1999 var mer imponerende enn Federers over Roddick i semifinalen av Australian Open. Slett ikke umulig.

CNN har nettets beste tennisskribent i Jon Wertheim, og endelig er tennissidene deres på plass igjen også. De finner du her.

Og ikke minst, les New York Times sin artikkel fra i fjor høst, Roger Federer as a religious experience.

ETTERLYSNING ! ! !

Har du tilgang til internett, Eurosport og er interessert i tennis? Da bør du lese videre.

Denne bloggen inneholder mye, blant annet kamprapporter. Siden jeg akkurat nå bor i et hus uten Eurosport eller andre tenniskanaler, blir det tynt med kamprapporter fra min hånd framover.

Hvis du har lyst å skrive om kampene du ser, hadde det vært nydelig. Du får ingen annen betaling enn gleden over å spre tennisbudskapet til det norske folk. Referatene kan være korte eller lange, og aller helst personlige. Dette er ikke NTB, usakligheter og seriøse analyser lever godt side ved side.

Hvis du ser tenniskamper i levende live, er rapporter fra disse ekstra stas.

Interessert? Send en mail til asadnoy@gmail.com.

Tomrom

Ikke mye å skrive om akkurat nå: Jelena Dokic vil gjøre comeback (gjesp), debatten om Federer versus Sampras er inne i episode 427, stjernene klager på lang sesong samtidig som de drar inn millioner på oppvisningskamper.

Ganske deilig med tennisfri, faktisk.