Maktbalansen i dametennisen

B-sluttspillet i Bali avsluttet WTA-touren 2009 sist helg. Den turneringen ble vunnet av Aravane Rezai, som med det tok sin andre turneringsseier for året.

Her er tall og statistikker fra WTA-touren 2009:

Ingen spillere vant mer enn tre turneringer i 2009. Seks spillere vant så mange:

	S.Williams	USA	Melbourne, Wimbledon, Doha
	S.Kuznetsova	RUS	Stuttgart, Paris, Beijing
	V.Azarenka	BLR	Brisbane, Memphis, Miami
	D.Safina	RUS	Roma, Madrid, Portoroz
	E.Dementieva	RUS	Auckland, Sydney, Toronto
	C.Wozniacki	DEN	Ponte Vedra Beach, Eastbourne, New Haven

Russland er den dominerende nasjonen, med 13 WTA-titler i 2009, fordelt på seks spillere. Serena og Venus Williams holder liv i USA på egen hånd. Ingen andre amerikanske jenter enn disse to vant titler i 2009. Her er landsstatistikken:

Europa ruler noe helt voldsomt. USA er som sagt Serena og Venus, de eneste som bryter opp den europeiske dominansen. Til gjengjeld vant Serena to Grand Slam-turneringer og WTA-sluttspillet. Sør-Amerika har ikke en eneste turneringsvinner i 2009 på damesiden, heller ikke Afrika. Dersom vi grupperer spillerne etter hvilken verdensdel de kommer fra, får vi denne fordelingen av de 55 turneringsvinnerne:

 

Og innen Europa er som sagt Russland den dominerende makten. Siden det er 20 år siden Muren falt i dag, tar vi en retro-vri og deler de 45 europeiske turneringsvinnerne inn etter det gamle Jernteppet. Her snakker vi tilnærmet perfekt terrorbalanse:

Er Danmark verdens beste tennisnasjon for kvinner? Målt ut fra innbyggertallet? Caroline Wozniacki vant tre titler i 2009, i et land med 5 millioner innbyggere. Kanskje overtar Belgia den rollen neste år, når Justine Henin gjør comeback.

Ny norsk blogg

Det finnes nesten ingen norske tennisblogger, men nå har det kommet en ny mann på banen; tennistrener Ole Jacob Johansen. Du finner bloggens hans på www.oles-tennisblogg.blogspot.com. Foreløpig bare ett innlegg der. Det er til gjengjeld veldig langt. Velkommen i klubben!

Tatt for sexhandel i Stockholm

Jeg lurer på hvem dette er.

Det er vel bare et tidsspørsmål før det lekker ut navn på spillerne. Patrick Ragan blogger på Stockholm Opens egne sider, og går langt i å slå fast at det dreier seg om spansktalende spillere. (Eller er que? et gangbart spørreord på portugisisk/italiensk også?)

Fra bloggen:

Sverige är troligtvis bland de enklaste länder att få med sig tjejer hem från krogen (därav många återkommande spelare…) och lyckas man inte med det är det tydligen sexköp som gäller i deras mentala värld.

Flere bilder

Bloggen kommer til å få flere bilder framover. WordPress (bloggplattformen jeg bruker) har inngått samarbeid med Picapp.com, som har tilgang til masse bilder. Også av tennis, og jeg kan bruke dem uten å betale noe som helst, og uten å trampe på noen copyright-tær. Så derfor: Flere bilder på denne bloggen heretter.

Alt om NM

Jeg følger ikke så godt med på norsk tennis. Denne helga er det NM, følg turneringen på www.tennisnm.no.

Hva er ditt beste tennistips?

Thomas Johansson ser nøye på ballen. French Open 2000.

Torsdag skal jeg spille tennis igjen. Det er alltid et høydepunkt.

Etter at jeg leste The inner game of tennis, har jeg begynt å tenke nytt på banen. Jeg vet ikke om jeg spiller bedre, men jeg bruker i alle fall mindre energi på å kjefte på meg selv underveis. “Quieting self 1″, som forfatter W.Timothy Gallwey ville sagt.

Hva er det aller beste rådet til en som spiller tennis? For min egen del funker dette best: Se på ballen til den har forlatt racketen min. Etter hvert mislykkede slag på banen, har jeg en mini-evaluering (selv om boka i avsnittet advarer mot det): Så jeg på ballen til den forlot racketen? Som regel gjorde jeg ikke det. I nanosekundet før jeg skal slå ballen, kjemper to viljer innvendig: TV-titteren i meg, som allerede ser dit ballen skal gå. Da slår jeg som regel feil. Og den delen av hjernen som vet at jeg skal se på ballen, og droppe tanken på at jeg ser meg selv på TV.

Hva er ditt beste tips for å lykkes på banen?

Prisen på tennisballer

Det regner i Stavanger, og som resten av byen brukte jeg gårsdagen på Forus, nærmere bestemt XXL. Det var på tide å kjøpe åtte nye tennisballer.

Det prosjektet droppet jeg raskt, for køen ved kassen på XXL var ca. 100 meter lang. Pris for åtte Slazenger-baller: 198 kroner. Jeg tenkte at det var like greit å gjøre innkjøpet på G-Sport, som ikke hadde lokket lokalbefolkningen med “Tidenes ryddesjau!”. På G-Sport var det heldigvis mindre folk. Prisen for åtte tennisballer, identiske med dem på XXL, på G Sport: 349 kroner.

Jeg vet ikke hva tennisballene koster i USA og andre steder, men jeg nekter å tro at det er like dyrt. (Tennis Warehouse selger bare større kvanta.) Hvorfor er tennisballer så dyrt i Norge? Noen som vet hvor man får tak i billige og gode baller?

Stjerner i sikte

Nå kan du gi meg karakter.

US Open-oppvarming

Jeg hadde tenkt å skrive en større avhandling om de kommende hardcourt-turneringene som munner ut i US Open i august/september. Men hvorfor bruke kalorier på slikt, når andre har gjort jobben allerede?

Personlig er jeg mest spent på Clijsters i comebacket.

Offline til fredag

Men så er jeg tilbake for godt.

De mest spektakulære unnskyldningene

Det er litt dødt nå i tennisverden, før den amerikanske hardcourtsesongen begynner skikkelig. Så Steve Tignors artikkel om herlige bortforklaringer fra tapende tennisspillere, er nydelig lesning i mellomtiden.

Tignor går gjennom listen av unnskyldninger han har hørt fra motstandere. Vi snakker sannsynligvis om solid amatørnivå, men et stykke under ATP-standard. Jeg likte spesielt denne, som gir den feirende vinneren dårlig magefølelse umiddelbart:

I haven’t been able to play much, my wife’s mother is dying.

Mine unnskyldninger når jeg taper? Jeg har ingen. Jeg er fullstendig klar over alle mine begresninger på tennisbanen, og som regel er de hjertelig til stede når jeg taper.

Kampen mot hjernen

Bok:
W.Timothy Gallwey: The inner game of tennis
Random House

Den tynne klassikeren The inner game of tennis er ny på Stavanger bibliotek. Jeg hadde i alle fall ikke sett den før torsdag. Jeg leste den på et par dager.

Gallwey sitt hovdpoeng er at alle består av to personer på tennisbanen. Self 1 – eller den kalkulerende hjernen, for å forenkle det – er den som slipper til når du bommer på et slag og sier “se på ballen, din idiot!”.

Det er denne stemmen som Gallwey mener vi må bringe til taushet for å bli bedre tennisspillere. Han snakker om å slippe til Self 2, som er instinktene. I stedet for å gi deg selv mange verbale instruksjoner, anbefaler han visualisering. Dersom du ser for deg hvordan et slag skal gjennomføres, vil det nærmest skje av seg selv. Gallwey ser på menneskekroppen som den fantastiske maskinen den er, og mener at kroppen vil lære seg ting på egen hånd dersom hjernen holder kjeft. Omtrent som når vi lærer å gå.

Fascinerende. Jeg gleder meg til å prøve teoriene hans ut i praksis. Gallwey legger også stor vekt på det å kunne vurdere dine egne ferdigheter uten positive og negative fortegn. Det virker fornuftig. Forfatteren illustrerer hele tiden med historier fra sin tid som tennislærer.

På et sted i boken forteller han om en turnering han spilte, hvor han var nervøs for å tape. Han tok et steg tilbake, og spurte hva som var det verste som kunne skje. Svar: Han kunne tape 0-6, 0-6, reise hjem igjen, fortelle om tapet, og etter kort tid ville alt være tilbake til normalen. Og motsatt: Dersom han vant 6-0, 6-0, ville han få noen skulderklapp, før livet ble normalt igjen. Disse tankene fikk Gallwey til å slappe av, for det var tross alt bare en tenniskamp, ikke liv eller død.

Gallwey skriver mye om de negative tankene som lett kommer på tennisbanen. Du bommer en backhand, så bommer du en gang til, og så begynner du å tenke at backhanden din alltid har vært dårlig, at du må trene mer styrke, at du gjør en haug med ting feil, og at dette ikke er din dag. “Du er ikke backhanden din”, skriver Gallwey et sted, og ber deg heller tenke på tennisslagene dine som en forelder tenker på barnet sitt som skal lære å gå: Foreldre kjefter ikke på barna når de faller, men ser på det som en naturlig læringsprosess.

Jeg kunne skrevet mer, men les den heller selv. Varmt anbefalt.

Noen ord om forholdet mellom bordtennis og tennis

Denne uka spilte jeg tennis igjen. Jeg tapte 2-6, 4-5, tror jeg det var. På 4-5 i andre sett var timen slutt. Resultatet betyr ikke så mye. Det er viktigere at jeg føler at jeg får til noen ting, enn at jeg vinner. Etterpå tenkte jeg: Er linken mellom bordtennis og tennis egentlig så åpenbar?

På mange måter er bordtennis en fin inngangsport til tennis. Du lærer å slå en ball fram og tilbake, litt om geometrien som idrettene deler, koordinasjon hånd-øye og så videre.

Men samtidig er bordtennis gift for tennisen din. Jeg begynte å spille bordtennis som sju-åtte-åring, og spilte ganske jevnt og trutt fram til jeg var ca 17. Stort sett til hobbybruk, men nok til at jeg etter hvert spilte det uten å tenke. Kroppen gjorde ting automatisk.

Bordtennis er en enklere sport enn tennis på den måten at du slipper unna med mye mer, i alle fall på amatørnivå. Hva er det første rådet du får når du spiller tennis? “Se på ballen”. Jeg regner med at det samme rådet gjelder for bordtennis, men her er en hemmelighet: Du trenger ikke se på ballen i samme grad som du må i tennis. Tennisracketen straffer deg dersom du ikke får et rent treff. Dersom du ikke treffer midt i bordtennisracketflaten, gjør det ikke så mye.

Konsekvensen av den tilgivende bordtennisracketen ble at jeg aldri så på bordtennisballen helt til den hadde forlatt racketen. Jeg så på bordet, og hvor ballen skulle gå. Selv om jeg ikke vil, merker jeg at jeg gjør det samme på tennisbanen, selvsagt med elendige resultater.

Som sagt; bordtennis straffer deg ikke så hardt. I begge idrettene oppnår du slagkraft ved å få fart på rackethodet i trefføyeblikket.  I tennis må hele kroppen i aksjon for å få det til, fra bein til overkropp og armer. I bordtennis kan du slippe unna med dårlige forberedelser, fordi alt avgjøres av svingarmen. I alle fall på det nivået jeg spilte.

I tennis skal du helst ta mange små steg for å komme i perfekt posisjon til ballen før slaget. I bordtennis slipper du unna med mye dersom du har en god arm. Jeg merker at dette henger igjen når jeg spiller tennis. I stedet for å jobbe for å komme i god posisjon, tror jeg at jeg kan reparere alt med underarmen i slagøyeblikket. Hvilket selvsagt er bare tull.

Det bringer oss til en siste forskjell mellom tennis og bordtennis: Håndleddet. Etter det jeg har sett av instruksjon, skal håndleddet være avslappet gjennom slagene i tennis. I bordtennis er det helt omvendt, det er håndleddet som avgjør mengden skru og retning på ballen. Å slå en ball med et håndledd som knapt deltar, er vanskelig når man kommer fra bordtennis-bakgrunn. Se f.eks denne forehanden fra Federer:

Andre som har erfaringer med bordtennis kontra tennis?

Cover it Live fra Madrid

Jeg og noen andre fulgte med på Masters-turneringen fra Madrid i kveld. Du kan lese hvordan gikk for seg her.

Tidenes verste verdensenere

Tennis.com har kåret de verste verdensenerne gjennom historien. En fornuftig rangering, så langt jeg kan se. Muligens kan det diskuteres om Kafelnikov var en verre verdensener enn Rafter, men Rafters karriere er vel litt bedre. Og han var jo en mye mer populær ambassadør for sporten.

Tennis på Twitter

Det er en liten Twitter-bølge i landet nå. Twitter er som kjent en mikrobloggingstjeneste, hvor du legger ut meldinger på 140 tegn. Du finner meg på twitter.com/asadnoy.

Twitter-bølgen har ikke helt nådd tennisverden ennå, men det kommer seg. Så langt har jeg funnet disse som er verdt å følge:

BBC tennis: http://twitter.com/BBC_Tennis
Jon Wertheim (Sports Illustrated): http://twitter.com/jonstennistweet
Andy Murray: http://twitter.com/andy_murray (selvbiografi: “I play tennis”)

Bedre kommentarmuligheter

Jeg la nylig ut lenken til debattforumet for denne bloggen. I dag kom meldingen om at WordPress har forbedret kommentar-funksjonen, slik at det blir lettere å følge tråden i en diskusjon under en artikkel. Slik som f.eks Dagbladet.no har det.

Nytt debattforum

Denne bloggen skrives i WordPress, og det er et glimrende verktøy. Men det finnes, så langt jeg har funnet ut, ikke noe godt debattsystem i WordPress. Du kan kommentere artiklene, men det blir vanskelig å holde oversikten over debatten når kommentarene sprer seg på så mange ulike artikler. Noen av dere har etterspurt et forum, og det kommer nå.

Jeg har opprettet et debattforum på http://tennisbloggen.proboards.com/. Det “snakker” ikke med WordPress, men er et frittstående forum. Det betyr at du må registrere deg med konto der for å bruke boardet, men det trenger du bare gjøre en gang. Jeg ser for meg at forumet og denne bloggen kommer til å leve fint side om side. Noen debatter vil oppstå under artiklene på denne bloggen (som i dag), andre blir født på debattsentralen.

Diskusjonsforum snart på beina!

Jeg holder på å stable på beina en debattsentral for denne bloggen, siden det er etterspurt. Siden jeg er demokratisk anlagt og lider av sterk beslutningsvegring,  trenger jeg innspill: Hva vil dere ha, en stor samlesekk for alle debatter? Eller flere kategorier (dametennis, herretennis, en for hver Grand Slam-turnering osv)? Jeg går for førstnevnte, men vil gjerne høre hva dere synes.

Kommenter under her, så ser jeg hvordan stemningen er.

Et nytt bekjentskap

Tennisgrandstand.com er et nytt bekjentskap for meg. Har ikke lest noe særlig der, men sikkert verdt å følge med på.

Pause

Tennissesongen er merkelig. Den pangåpner med Australian Open, men så skjer det ikke så mye spennende før mars. Spillerne spiller over hele verden i  februar, uten at så mange bryr seg om hvem som vinner i Zagreb, Vina del Mar eller Costa do Sauipe. Jeg kommer til å blogge litt mindre de neste dagene, men det er uansett kjekt at debatten begynner å bli såpass bra her. Og den kan jo fortsette selv om jeg tøyer ut fingrene i noen dager.

Den store debatten om norsk tennis

Jeg toucher sjelden innom norsk tennis på denne bloggen, ganske enkelt fordi de norske spillerne er milevis unna de store turneringene. Norge er sannsynligvis verdens dårligste tennisnasjon i forhold til befolkningsgrunnlag og økonomiske forutsetninger. På tennisen.no er det en interessant debatt om hvorfor vi ikke hevder oss bedre. Verdt å lese.

Bra blogg

Sjekk mvn.com/tennisdiary/, som er et nytt bekjentskap for meg. Virker som det ligger mye bra her.

De store duellene

Det er tennisferie, og tid for å oppdatere statistikker og sånt. I fjor begynte jeg å lage statistikken over innbyrdes oppgjør mellom spillere som har vunnet Grand Slam-titler på herresiden etter 1980. Den er oppdatert med årets kamper, og presenteres under. Men det er fortsatt en del som gjenstår. Ser for eksempel at jeg ikke har lagt inn Gaston Gaudio eller Juan Carlos Ferrero. (Kriterier for å komme med: Enten aktiv spiller med minst en GS-tittel, eller spiller med to eller flere GS-titler siden 1980).

Det er verdt å legge merke til at Djokovic allerede har spilt 9 kamper mot Federer, og 14 (!) mot Nadal. Djokovic er bare 21 og Nadal 22, så det ligger an til at de kan overgå Lendl og McEnroe, som spilte 36 ganger mot hverandre.

Listen er ikke komplett, den vokser etter hvert. Alle resultatene er hentet fra ATPs offisielle sider.

Rød skrift: Begge spillerne er fortsatt aktive, og duellrekken fortsetter.

Oppgjør	Spillere	Styrkeforhold	Tidsrom
36	Ivan Lendl – John McEnroe	21-15	1980-92
35	Boris Becker – Stefan Edberg	25-10	1984-96
	Ivan Lendl – Jimmy Connors	22-13	1979-92
34	Pete Sampras – Andre Agassi	20-14	1989-02
	John McEnroe – Jimmy Connors	20-14	1977-91
27	Stefan Edberg – Ivan Lendl	14-13	1984-92
22	Björn Borg – Guillermo Vilas	17-5	1973-80
21	Björn Borg – Jimmy Connors	13-8	1973-81
	Ivan Lendl – Boris Becker	11-10	1985-93
	Roger Federer – Lleyton Hewitt	14-7	1999-08
20	Pete Sampras – Jim Courier	16-4	1988-99
	Mats Wilander – Stefan Edberg	11-9	1983-95
19	Pete Sampras – Boris Becker	12-7	1990-97
18	Rafael Nadal – Roger Federer	12-6	2004-08
17	John McEnroe – Johan Kriek	12-5	1978-88
	Roger Federer – Andy Roddick	15-2	2001-08
15	Ivan Lendl – Guillermo Vilas	10-5	1980-83
14	Andre Agassi – Boris Becker	10-4	1988-99
	Björn Borg – John McEnroe	7-7	1978-81
	Pete Sampras – Stefan Edberg	8-6	1990-95
	Thomas Johansson – Yevgeny Kafelnikov	9-5	1996-01
	Rafael Nadal – Novak Djokovic	10-4	2006-08
13	John McEnroe – Mats Wilander	7-6	1982-89
	Pete Sampras – Yevgeny Kafelnikov	11-2	1994-01
	Lleyton Hewitt – Marat Safin	7-6	1999-08
12	Jim Courier – Andre Agassi	7-5	1989-96
	Lleyton Hewitt – Carlos Moya	7-5	2000-07
	Gustavo Kuerten – Y. Kafelnikov	7-5	1996-01
	Andre Agassi – Yevgeny Kafelnikov	8-4	1994-03
11	Roger Federer – Andre Agassi	8-3	1998-05
	Andre Agassi – Gustavo Kuerten	7-4	1997-02
10	Ivan Lendl – Johan Kriek	10-0	1980-87
9	Guillermo Vilas – John McEnroe	5-4	1977-83
	Stefan Edberg – Johan Kriek	6-3	1983-89
	Lleyton Hewitt – Andy Roddick	6-3	2001-06
	Stefan Edberg – Sergi Bruguera	6-3	1990-94
	Andre Agassi – Sergi Bruguera	7-2	1989-98
	Jimmy Connors – Guillermo Vilas	5-4	1972-82
	Roger Federer – Novak Djokovic	7-2	2006-08
8	Ivan Lendl – Andre Agassi	6-2	1987-93
	Mats Wilander – Guillermo Vilas	7-1	1982-85
	Pete Sampras – Ivan Lendl	5-3	1990-94
	Sergi Bruguera – Patrick Rafter	6-2	1994-97
	Lleyton Hewitt – Rafael Nadal	4-4	2004-08
	Rafael Nadal – Carlos Moya	6-2	2003-08
7	Andy Roddick – Marat Safin	4-3	2001-07
	Gustavo Kuerten – Carlos Moya	4-3	1998-03
	Roger Federer – Carlos Moya	7-0	1999-07
	Roger Federer -Thomas Johansson	7-0	2000-04
	Andre Agassi – Thomas Johansson	6-1	1998-04
	Jim Courier – Sergi Bruguera	5-2	1990-97
	Björn Borg – Ivan Lendl	5-2	1979-81
	Andre Agassi – Mats Wilander	5-2	1986-95
	Marat Safin – Pete Sampras	4-3	1998-02
	Carlos Moya – Marat Safin	4-3	2000-08
	Rafael Nadal – Andy Roddick	5-2	2004-08
6	Yevgeny Kafelnikov – Jim Courier	5-1	1994-99
	Andre Agassi – Andy Roddick	5-1	2000-04
	Yevgeny Kafelnikov – Carlos Moya	3-3	1996-03
	Lleyton Hewitt – Thomas Johansson	5-1	2001-07
	Thomas Johansson – Marat Safin	3-3	2001-08
	Thomas Johansson – Carlos Moya	4-2	1998-07
	Yevgeny Kafelnikov – Sergi Bruguera	4-2	1994-97
5	Yevgeny Kafelnikov – Patrick Rafter	3-2	1994-99
	Andy Roddick – Carlos Moya	4-1	2001-05
	Sergi Bruguera – Pete Sampras	3-2	1993-97
	Andy Roddick – Thomas Johansson	5-0	2001-07
4	Yevgeny Kafelnikov – Marat Safin	2-2	1999-03
	Carlos Moya – Patrick Rafter	3-1	1996-97
	Andre Agassi – Carlos Moya	3-1	1999-04
	Pete Sampras – Carlos Moya	3-1	1997-00
	Carlos Moya – Boris Becker	2-2	1996-98
	Ivan Lendl – Jim Courier	4-0	1989-91
	Sergi Bruguera – Boris Becker	2-2	1991-94
	Thomas Johansson – Jim Courier	3-1	1997-99
	Novak Djokovic – Carlos Moya	2-2	2006-07
	Novak Djokovic – Lleyton Hewitt	3-1	2006-08
3	Pete Sampras – Mats Wilander	2-1	1989-95
	Boris Becker – Johan Kriek	3-0	1985-88
	Andy Roddick – Pete Sampras	2-1	2001-02
	Jim Courier – Carlos Moya	2-1	1999
	Gustavo Kuerten – Sergi Bruguera	3-0	1997-00
	Patrick Rafter – Jim Courier	3-0	1994-99
	Pete Sampras – Thomas Johansson	2-1	1998-02
	Gustavo Kuerten – Roger Federer	2-1	2002-04
	Pete Sampras – John McEnroe	3-0	1990-91
	Pete Sampras – Gustavo Kuerten	2-1	1999-00
	Novak Djokovic – Andy Roddick	2-1	2007-08
	Boris Becker – Thomas Johansson	2-1	1996-98
2	Pete Sampras – Jimmy Connors	2-0	1992
	Andy Roddick – Gustavo Kuerten	1-1	2001
	Sergi Bruguera – Jimmy Connors	1-1	1989
	Sergi Bruguera – Ivan Lendl	1-1	1992-93
	Juan Carlos Ferrero – Thomas Johansson	2-0	2001-08
	Rafael Nadal – Thomas Johansson	2-0	2005-07
	Gustavo Kuerten – Thomas Johansson	1-1	2001-04
	Thomas Johansson – Patrick Rafter	1-1	2000-01
	Rafael Nadal – Andre Agassi	2-0	2005-06
	Marat Safin – Novak Djokovic	2-0	2005-08
1	Roger Federer – Pete Sampras	1-0	2001
	Stefan Edberg – Carlos Moya	1-0	1996
	Sergi Bruguera – Lleyton Hewitt	1-0	1997
	Jim Courier – Gustavo Kuerten	1-0	1997
	Patrick Rafter – Ivan Lendl	1-0	1994
	Rafael Nadal – Marat Safin	1-0	2007
	Stefan Edberg – Thomas Johansson	1-0	1996
	Thomas Johansson – Gaston Gaudio	1-0	2004
	Sergi Bruguera – Roger Federer	1-0	2000

De fantastiske slagene samlet

Andre er kanskje mer opptatt av kakeslag (sju stk) før jul, men jeg er sevlsagt mer interessert i tennisslag. Artikkelserien om fantastiske forehander og backhander finnes nå samlet på ett brett under Snacks-seksjonen.