En rotete avslutning

Da Venus Williams tapte første kamp i WTA-sluttspillet, og så mot Serena, begynte gravskriftene over karrieren hennes å dukke opp på nettet. Men så slo hun Kuznetsova, som igjen slo Dementieva, og det sendte Venus til semifinalen likevel. Gruppespillet har sine særheter.

Det er tre åpenbare svakheter ved gruppespill:

1) Spillere kommer til kampene med ulike utgangspunkt. Kuznetsova spilte avslappet mot Dementieva, fordi hun ikke hadde annet enn æren å spille for. Dementieva hadde fortsatt en sjanse, og så ut som hun var preget av det.

2) Det er også en svakhet ved formatet at noen kamper kan være helt betydningsløse, for eksempel hvis to spillere med to seire hver møtes i siste gruppekamp. Det eneste som avgjøres da, er hvem de skal møte i semifinalen, og da risikerer man at spillerne “legger seg” for å få den semifinalemotstanderen de ønsker.

3) Og ikke minst: Det blir rotete når spillere må trekke seg. Dessverre er det ganske sannsynlig at det skjer, siden sluttspillet er det siste som skjer i en lang sesong, og spillerne er nærmest sluttkjørt. Safina spilte to game før hun ga seg mot Jankovic, og overlot sin plass i turneringen til Zvonareva. Så spilte Zvonareva en heroisk kamp mot Wozniacki, og etter den kampen måtte Zvonareva også (!) trekke seg pga en skadet ankel. Dermed måtte reserve nummer to, Radwanska, spille mot Azarenka i den siste gruppekampen. Den kampen vant Radwanska, og dermed er Jankovic og Wozniacki i semifinaler.

Semifinalene er Jankovic-Venus og Wozniacki-Serena. Jeg blir overrasket om ikke vi får en Williams-Williams-finale.

Zvonareva måtte som sagt trekke seg etter én kamp. Hun har med andre ord ingen hovedrolle i Doha. Men det er ikke så ofte jeg har bilder av henne her på bloggen, og jeg syntes dette var så bra, så værsågod. Sjekk den tilbakeføringen og blikket.

Åpent om semi, men ingen Safina

Kan vi håpe at Serena klarer å vinne WTA-sluttspillet? Jeg skriver håper fordi det allerede er klart at Serena kommer til å slutte året som verdensener. Det ville vært et passende punktum å vinne sluttspillet, og Serena har jo heller ikke vunnet noen andre turneringer i år enn de to Grand Slam-turneringene (Australian+Wimbledon).

Det er åpent hvem som tar den andre semifinaleplassen fra den gruppa. Dementieva har best sjanse – slår hun Kuznetsova, er plassen hennes. Taper hun, er det mer åpent, for da vil både Venus og de to russerne ha en seier og tre tap.

Serenas førsteplass ble avgjort da Safina måtte trekke seg med skade.  Jeg lurer på hvordan 2009-sesongen kommer til å prege Safina til neste år. Hun klatret til førsteplass i år, men uten å vinne en GS-turnering, og fikk mye kritikk fra blant annet Serena. Det siste halvåret har vært en katastrofe for Safina. Hun ble latterliggjort i Wimbledon-semifinalen mot Venus (tok 1 game) og spilte en elendig hardcourt-sesong i USA, med tredjerundetapet i US Open (mot Kvitova) som lavmål.

Safina har visstnok hatt vondt i ryggen i tre måneder. Det spørs om vi får se henne i Australian Open neste år. For å være ærlig, tror jeg ikke hun vil bli sterkt savnet dersom hun uteblir. Med både Clijsters og Henin tilbake, og Serena i revansjehumør etter US Open, kommer Australian Open uansett til å bli en turnering som lever. Uansett om Safina deltar eller ikke.

Bildet: Dementieva server ganske bra for tida.

Underholdende russere (russerinner?)

Tennis på tv:
Elena Dementieva – Maria Sharapova 6-4, 6-3
Finale, Toronto

Jeg tror SportN har sendeskjemaer bare for å irritere folk. Jeg skrudde på tv-en (trykket på fjernkontrollen er vel mer presist) ca klokken 22, for da var det lovet bilder fra herrefinalen i Cincinnati. Fikk jeg det? Neiiiida, friidrett i stedet. Etter 50 minutter ga jeg opp.

Så jeg zappet over til Eurosport, hvor Sharapova og Dementieva spilte finale i Toronto. Sharapova var tydelig rusten etter det lange skadeavbrekket. Jeg tror hun hadde borti 50 upressede feil. Likevel var det gøy å se henne igjen, den hemningsløse satsingen og den styggvakre forehanden, drive-volleyene og hennes lange rekkevidde.

Sharapova så også ut til å ha forandret litt på serven siden sist jeg så henne. Den var meget økonomisk i utførelse. Kanskje for å skåne skulderen hennes fra flere plager? (Etter nærmere undersøkelse: Ja, det er derfor. Og mange er skeptiske til den nye serveteknikken hennes.)

Dementieva var seg selv, bortsett fra at serven hennes ikke var latterlig. Hun løpte opp det meste som Sharapova sendte over nettet. Og rett skal være rett: Det er ikke bare dundring fra grunnlinjen når Sharapova og Dementieva spiller, de vartet opp med mange lekre detaljer. Sharapova bør imidlertid trene mer på stoppballer. Hun slo noen virkelig elendige av sorten mot slutten av kampen, og avsluttet kampen med å sende en i nettet.

Da Dementieva gikk opp til 5-2 i andre sett, var det ingen tvil om hvem som kom til å vinne. I de siste gamene gikk Sharapova likevel rundt med et lurt smil, som om hun tenkte: “Ok, jeg taper i dag, men jeg er i alle fall med i toppen, og blir bare bedre og bedre”. Dette var Dementievas tredje tittel i 2009.

Jeg tror begge når langt i US Open om en uke.

Jeg tror Venus og Andy vinner

Den første turneringsuka er over, og Andy Murray har bekreftet favorittstempelet i Australian Open med sin overbevisende start. Jeg hater egentlig begrepet “De fire store”, men synes det er ok å bruke om Nadal, Federer, Djokovic og Murray nå. Mange mener Murray er favoritten til Australian Open, og jeg er enig med dem.

Hvor mange ganger tidligere i historien har en spiller som IKKE har vunnet en Grand Slam-turnering, vært favoritt på forhånd? Jeg tror ikke det er så ofte. Sist gang var kanskje Nadal i French Open 2005, som han også vant. (Fun fact: Nadal har aldri tapt en kamp i French Open, og aldri spilt en femsetter der heller.)

Damene har også spilt ei uke med konkurransetennis, som jeg har skrevet skammelig lite om. Den store nyheten akkurat nå er at Maria Sharapova har trukket seg fra Australian Open. Ingen bombe, siden hun har vært ute med skade en stund. (På herresiden har Davydenko også trukket seg, så russerne er uheldige for tida.)

Azarenka og Dementieva vant hver sin turnering i årets første uke. Jeg holder akkurat nå Venus Williams som en liten favoritt i Melbourne. Hun knuste verdensener Jelena Jankovic i en oppvisningsturnering nettopp (6-2, 6-2), og hvis Venus noen gang skal vinne i Melbourne, er dette året å gjøre det. Og Serena skal heller aldri utelukkes.

I en WTA-tour som er skadepreget og full av spillere som kommer og går i toppen, er det godt at Williams-søstrene fortsatt holder på og vinner store turneringer.

Finalesøndag

Roger Federer møter David Nalbandian i finalen i Basel. Det er bare sveitserens andre finale på hardcourt i år. Jeg tror han vinner, selv om Nalbandian er god på sånne raske innendørsbaner.

Andy Murray er ATP-tourens formspiller. Jeg blir meget overrasket om han taper mot Golubev i finalen i St. Petersburg, selv om russeren spiller på hjemmebane.

I Lyon møtes Söderling og min gamle venn Benneteau i finalen. De slo ut Simon og Söderling i semifinalene, to spillere som kjemper desperat for å nå ATP-sluttspillet.

Ana Ivanovic spiller sin første finale siden seieren i French Open søndag, mot Vera Zvonareva i Linz. I Luxembourg kan Caroline Wozniacki fra Danmark toppe gjennombrudssesongen med seier i finalen mot Dementieva. Det blir en god tålmodighetstest for Wozniacki.

Jelena Jankovic har sikret seg førsteplassen for året. Hun kommer til å være verdensener ved nyttår uansett hvordan det går i WTA-sluttspillet.

En herlig nervekrig

Tennis på tv:
Elena Dementieva – Dinara Safina 3-6, 7-5, 6-3
Finale, OL i Beijing

Jeg fikk sett siste settet av denne finalen, hvor begge spillerne var nervøse og hadde vanskelig for å holde serven sin. Safina slo masse dobbeltfeil og sto for langt bak i banen i duellene. Dementieva sto nærmere grunnlinjen og fikk bedre vinkler på slagene sine, og jeg tror det bidro sterkt til seieren. Safina måtte løpe mye mer, og hadde en del utrudd og racket-kast som storebror Marat ville nikket anerkjennende til.

Dementieva er OL-ringrev nå. Hun tok sølv i Sydney 2000. Med denne seieren stoppet hun Safinas seiersrekke på 15 kamper, og melder seg som en outsider til US Open om 14 dager.

Russland ruler årets OL-tennis for kvinner. Vera Zvonareva tok bronse.

En vektklasse over

Tennis på tv:
Maria Sharapova – Elena Dementieva 6-1, 6-4
Gruppespill, WTA-sluttspillet

Noe av det jeg liker best med Maria Sharapova, er at hun er helt forskjellig fra hva folk flest tror. Da snakker jeg om gjennomsnittlig tennisinteresserte, som kanskje bare har sett henne på reklameplakater, som tror hun er en slags Anna Kournikova som kan spille tennis.

Maria Sharapova er ikke pen. Hun har masse kviser, og hun driter i det nå hun er på banen. Hun er ikke søt heller, i betydningen sjarmerende og publikumsfriende. I løpet av kampen mot Dementieva smilte hun null ganger. Sharapova er et steinansikt.

Noen vil kanskje rynke, men jeg sammenligner henne litt med Ivan Lendl: Ingen av dem med noe gudegitt tennistalent, men med stor selvdisiplin og kropp som tåler mye trening.

Dementieva fikk merke at Sharapova er i en annen vektklasse. Dementieva kunne ikke annet enn å reagere på spillet som Sharapova dikterte. Sharapova styrte nesten hver ballveksling, og hun hadde en god dag på jobben. At Dementieva klarte seks game totalt, skyldes hennes gode defensive kvaliteter og litt nerver for Sharapova mot slutten.

Maria Sharapova vant sin 17.seier på rad. Hun er verdens beste akkurat nå.

Madrid-oppstillingen klar

Jeg har forsømt meg på dametennis i det siste. Nå er startoppstillingen til deres WTA-slutspill klar:

Martina Hingis
Kim Clijsters
Justine Henin
Amelie Mauresmo
Maria Sharapova
Nadia Petrova
Elena Dementieva
Svetlana Kuznetsova

Fire russere, to belgiere, ei sveitsisk og ei fransk jente. Ingen amerikanske, det er verdt å merke seg. Turneringen spilles i Madrid fra 7-12. november. Spørsmålene er blant annet disse:

Kommer Hingis til å bli blåst av banen?
Er Clijsters skadefri?
Kommer Dementieva sin serve til å bryte sammen under press?

Nok en sveitsisk artist

Tennis på tv:
Patty Schnyder – Elena Dementieva 6-4, 6-3
Kvartfinale, Acura Classic

Hva er det sveitserne putter i maten sin? De produserer ikke spillere, men artister. Roger Federer, Martina Hingis og Patty Schnyder (jeg overser servedyret Marc Rosset), elegante alle som en. Hvis Schnyder hadde hatt en anelse mer killerinstinkt og litt mer sprut i grunnslagene sine, ville hun vært et mer kjent navn.

Jeg elsker Schnyder sine uanstrengte grunnslag og finessene hennes. Etter å ha kommet bakpå i begynnelsen, utlignet hun til 3-3 i første sett. Måten hun gjorde var verdig sine mer kjente landsmenn: En volley-lobb med underskru over Dementieva.

Jeg elsker også den amerikanske måten å filme tennis på. Kameraet er betydelig lavere enn på europeiskproduserte turneringer. Det er vanskeligere å se hvor slagene går, men fartsfølelsen er en helt annen.

Elena Dementieva (bildet) og jeg går ikke helt godt sammen. Sist jeg så henne, i levende live til og med, tapte hun i French Open. Også mot Schnyder ble hun mer og mer frustrert, og når forehanden til Dementieva knekker sammen er det et dårlig tegn.

Russisk implosjon

Tennis LIVE:
Shahar Peer – Elena Dementieva 6-4, 7-5
3.runde, French Open
Court 1, Roland Garros

- Dementieva er nistrøken, var tekstmeldingen som tikket inn da jeg meldte til en kamerat hjemme at jeg skulle se den langbeinte russerinnnen i levende live. Det har han helt rett i. Dementieva er også en mentalt skrøpelig spiller, og, skulle det vise seg, en sytepave når ting ikke går hennes vei.

Shahar Peer er en type spiller som ingen av favorittene vil møte. Hun er ukjent tross sin høye ranking (26). Hun spiller aggressivt, uten forventninger og har ingen respekt for motstanderen.

Dementieva holdt følge med Peer i begynnelsen, uten at hun klarte å sette foten ned og vise hvem som var sjefen. Peer hang med på alle Dementieva sine manøvre, som egentlig ikke er særlig avanserte: Det handler om å slå og slå fra grunnlinjen.

Dementieva fikk inn mange av sine svake server. Likevel kom Peer til 14 break-sjanser, og satte inn fem av dem. Alt i alt en ganske dårlig kamp rent kvalitetsmessig, men med plenty av drama etterhvert som Dementieva sitt humør gikk fra nistrøkent til sitronglasert.

Første kikk på Grönefeld

Tennis på tv:
Elena Dementieva – Anna-Lena Grönefeld
7-5, 3-6, 6-1
3.runde, Italia Masters

Grönefeld har sneket seg oppover rankingen uten at jeg har sett henne spille. Grus er neppe hennes beste underlag, selv om hun ga Dementieva hard kamp i to og et halvt sett. Grönefeld lever på en god serve og et høyrisikospill.

Noen ganger klaffer alt, som i det andre settet. Andre ganger ser hun bare maskinaktig ut, og hun kan ikke tillate seg for lange slik perioder i hver kamp dersom hun har tenkt å klatre mer på rankingen.

Grönefeld sin serve minner meg om Patrick Rafter. Skikkelig bevegelse med hele kroppen. Men jeg synes hun kaster ballen for langt bak seg, slik at hun må bak og hente den før hun slår den framover. Det kan ikke være bra for kroppen på lang sikt. Rafter kunne nok holdt et par år til, hadde det ikke vært for den krevende spillestilen hans.

Dementieva? Det vanlige: svak serving (hun tørrtrente flere ganger mellom poengene), gode grunnslag og kjemping om hver ball. Hun så ikke akkurat ut som en French Open-vinner. Det er det bare Nadia Petrova som gjør for øyeblikket.

En ova-sikt over russerne

Nadia Petrova ble denne uken den beste russerinnen på WTA-rankingen. Og du tenker kanskje: Petrova? Er det hun med de lange beina? Hun som ikke kan serve, hun som har vunnet US Open, eller hun som har vunnet French Open? Eller er det Anna Kournikova som har trent seg i form igjen og skiftet navn?

Forvirring, forvirring. Her er en kjapp guide til den kvinnelige russiske arme innenfor topp 100, med deres ranking-plassering akkurat nå i parentes:

• Nadia Petrova (3): Solid fra alle kanter av banen. Litt fantasiløs, men i stand til å slå de aller fleste med sin stabilitet og tunge grunnslag. Men har ingen spesielle våpen å støtte seg på når resten av spillet svikter. Tidligere litt rusten mentalt.
• Maria Sharapova (4): Hun med beina. Vant Wimbledon 2004, og fikk sitt gjennombrudd i samme turnering året før. Har gjort modelljobber for blant annet Sports Illustrated, men spillet hennes er ikke mye vakkert. Slår knallhardt og mekanisk fra alle posisjoner. Ekstrem vinnervilje.
• Elena Dementieva (8): Hun som ikke kan serve. Men resten av spillet er det ingenting galt med. God på langsomme dekker. Tapende finalist i US Open og French Open 2004. Spesielt god på defensiven.
• Svetlana Kuznetsova (10): Vant US Open 2004. Harde grunnslag (jeg er spesielt svak for forehanden), og har blitt flinkere til å variere spillet. Etter en downperiode har hun spilt seg kraftig opp denne våren. Størst potensiale, etter min mening.
• Anastasia Myskina (13): Vant French Open 2004, men lite etter det. Myk, fin spillestil, til tross for høyden. Har hatt problemer utenfor banen, med sykdom i familien.
• Elena Likhovtseva (14): Hva gjør hun så langt oppe? Dødskjedelig spiller som begynner å bli gammal.
• Dinara Safina (19): En kloning av broren i kroppsspråket. Vagger med overkroppen mellom poengene, snakker med seg selv og ser ganske uinteressert ut. Har også de samme harde slagene og enorme svingninger i prestasjonene. Kan fort vinne en slam i sin karriere.
• Maria Kirilenko (23): Nok en elev i den russiske tradisjonen med mest spill fra grunnlinjen. Litt fantasiløs.
• Anna Chakvetadze (27): Har jeg aldri sett.
• Vera Douchevina (41): Se forrige.
• Elena Vesnina (59): Se forrige.
• Vera Zvonareva (67): Har trolig tennishistoriens mest negative kroppsspråk. Begynner ofte å grine midt i kamper, henger med skuldrene og ser konstant ut som hun tenker på det aller tristeste i hele verden.
• Ekaterina Bychkova (78): Har aldri sett henne.

Oppvisningstennis

Tennis på tv:
Justine Henin – Maria Kirilenko 6-1, 6-0
3. runde, German Open

Jeg slo på skjermen i tredje game av første sett. Kirilenko herjet med Henin. Hun sendte Henin på løpeturer hit og dit, fant gode vinkler og avsluttet ved nettet. Imponerende. Hun brøt Henins serve i det gamet, og jeg ante en tett kamp.

Så gasset Henin kraftig på. Backhanden satt som ei kule. Henins backhand er en målestokk på resten av spillet – når den funker, gjør resten det samme. Etter at Kirilenko tok sitt første – og eneste, skulle det vise seg – game, begynte Henin å knalle inn backhand-vinnere ned langs linjen når hun hadde lyst.

Kirilenko falt fort sammen, men Henins spill var likevel så betryggende at jeg utroper henne til French Open-favoritt her og nå.

(PS: Martina Hingis kommer også snikende. Hun slo sin gamle nemesis Elena Dementieva 6-3, 6-2 i dag.)

Game for game

Tennis på tv:
Maria Sharapova – Elena Dementieva 6-1, 6-2
Finale, Pacific Life Open

Sharapova – Dementieva 1-0: Sharapova kommer under 0-30, men bryter med en forehand-vinner ned langs linjen. Begge sliter med å finne riktig lengde på slagene i vinden.

Sharapova – Dementieva 1-1: Merkelige uttalelser fra Eurosports norske kommentator: “Sharapova er jo kjempegod i volley også”. “Disse to slår jo mye hardere enn f.eks Henin”. Takk for sist: Dementieva avgjør et langt og veldig underholdende game med en forehand ned langs linjen.

Sharapova – Dementieva 2-1: Dementieva går opp til 40-0, etter at Sharapova har vist seg som alt annet enn strålende ved nettet. Slår en vinner og presser fram to feil fra Dementieva, før Dementieva slår en elendig stoppball som treffer midt i nettet. Sharapova vinner deretter sin femte ball på rad, og tar gamet. Ingen har holdt serven sin til nå.

Sharapova – Dementieva 3-1, 4-1, 5-1 og 6-1: Sharpova er best i alt, og takler vinden godt.

- – -

Sharapova – Dementieva 6-1, 0-1: Dementieva kjemper til seg gamet. Klarer hun nå å holde serven sin for første gang?

Sharapova – Dementieva 6-1, 0-2: Dementieva holder serven! Flytter mer rundt på Sharapova nå.

Sharapova – Dementieva 6-1, 1-2: Sharapova holder serven sin blankt. Men ligger et break bak i settet.

Sharapova – Dementieva 6-1, 2-2: Sharapova spiller ut sin motstander fullstendig i de to siste poengene, og bryter enkelt tilbake. Fører de aller fleste duellene. Virker vanskelig å stoppe, og veldig konsentrert.

Sharapova – Dementieva 6-1, 3-2: Treje strake game for Sharapova. Avgir bare ett poeng til Dementieva, og cruiser nå.

Sharapova – Dementieva 6-1, 4-2: Der tapte nok Dementieva kampen. Reddet seg ut av 0-40, men en dobbeltfeil ga Sharapova gamet. Sharapova spiller bånnsolid.

Sharapova – Dementieva 6-1, 5-2: Dementieva spilte flere gode poeng, uten å bryte Sharapova sin serve. Sharapova vant gamet da hun heiv opp en improvisert lobb fra presset posisjon. Hun er mer enn dunking fra grunnlinjen, vet du.

Sharapova – Dementieva 6-1, 6-2: Sharapova vinner på sin andre matchball, og var aldri truet. Spiller hun som dette videre, ender hun som nummer en i verden i år.

Typisk

Jeg hadde akkurat sett ferdig den noe skuffende kampen mellom Sharapova og Hingis, og trøtnet da Henin og Dementieva skulle spille senere på kvelden. Henin spilte stort i første sett, og jeg slo av.

Det skulle jeg ikke gjort, for Dementieva sto for årets opphenting. Hun lå under 2-6, 2-5, og Henin skulle serve for kampen. Hun klarte det ikke. Dementieva holdt serven, og Henin hadde igjen sjansen til å serve hjem finaleplassen. Hun klarte det ikke. Dementieva holdt serven igjen, og ledet nå settet 6-5. Henin servet for å holde seg i settet, men ble brutt for tredje gang på rad. Jeg lurer på når det skjedde sist.

Dementieva vant tredje sett med samme sifre – 7-5 – og møter Sharapova i finalen. Imponerende. Los Angeles Times har flere detaljer.

Underholdende damekamp

Tennis på tv:
Elena Dementieva – Ana Ivanovic 2-6, 6-4, 6-2
Kvartfinale, Indian Wells

Det tok halvannet sett, så fant jeg ut hvem Ivanovic minner meg så sterkt om: Jennifer Capriati. Begge er ganske, eh, tette i kroppsbygningen. Ingen av dem er spesielt elegante, men slår uanstrengt og hardt. Dessverre er Ivanovic for dårlig trent.

Brutalt sagt, men samtidig helt åpenlyst for alle som så kampen. Hun var stadig for seint ute i hjørnene. Det resulterte i noen heldige slicer mot Dementieva, som hadde blandet lykke ved nettet, men i lengden holdt ikke Ivanovic mål. Synd, for jeg synes hun skylder talentet sitt å komme i litt bedre form. Flommen av vinnerslag fra hennes racket i det første settet var imponerende.

Dementieva slo 14 dobbeltfeil. Vant likevel. Det hadde ikke skjedd i herretennis, for å si det sånn.

Stygge sifre, morsom kamp

Tennis på tv:
Elena Dementieva – Martina Hingis 6-2, 6-0
Finale, Pan Pacific Open

Hingis spilte på et gir lavere enn mot Sharapova, og hadde ikke det samme overskuddet på banen. Hun slo hele tiden litt ut, var litt for sein og servet bare halvparten av førsteservene inn.

Elena Dementieva spilte fire ganger mot Hingis før Hingis tok sin lange pause. De to siste av disse vant Dementieva. Spillet hennes passer godt til Hingis sitt. Dementieva er ingen Sharapova som slår vilt fra første ball. Hun returnerte Hingis sine løse server med harde grunnslag, og spilte som en Hingis med litt mer muskler:

Dementieva slo ballen bak ryggen på Hingis, hun slo stoppballer og lot seg ikke frustrere til feil. Hingis mangler et vinnerslag. Alle ballvekslingene med Hingis er som smarte oppbygninger til knockout-slaget som aldri kommer. Forehanden lider mest.

For meg ser det ut som hun slår det slaget nesten bare med underarmen, hun dytter ballen tilbake. Toppspillerne rapper til ballen med forehand, mens det er Hingis sitt svakeste slag. Jeg tror Hingis er for gammel til å gjøre noe med det, for det kontrollerte spillet bor i kroppen hennes.

Men mest av alt: En fantastisk oppvisning av Dementieva, som traff med alt. Hingis etter kampen (typisk Hingis-kommentar, rosende men med et lite stikk til slutt):

I’m not looking for excuses. I tried a lot of things but she always had a better answer. Today she was just too good. If she plays like that all the time she would have won grand slams.

Dementieva neste på lista

Nå som Kim Clijsters og Amelie Mauresmo har vunnet sine Grand Slam-titler, er det mer åpent hvem som er den beste spilleren som ikke har en slik tittel. Det er ingen åpenbare kandidater, men jeg tror Elena Dementieva kommer nærmest. Hun har vært i to finaler, begge tapt mot landskvinner som ikke har gjort noe særlig etterpå.

Dementieva sin serve er den store svakheten, hun server verre enn Hingis. I French Open spiller ikke den så stor rolle, og hun har en vinnersjanse der. Men både Clijsters og Mauresmo har mye større sjanse i Paris, og fersk selvtillit.

Mann mot mann, samme land

Jeg gjespet meg gjennom noen games av bom-orgien mellom Dementieva og Myskina på fredag. Myskina klarte å vinne, selv om begge to strengt tatt burde vært fjernet fra turneringen på grunn av elendig spill.

I dag zappet jeg innom Haas mot Waske på Eurosport. De to tyskerne satte ikke akkurat tennishjertet mitt i brann. Den mekaniske fløtepusen (en selvmotsigelse som faktisk passer utmerket på Haas) og den anonyme Waske var omtrent like underholdende som å se oppvasken tørke.

Derfor kom tanken: Er det alltid bare elendighet når spillere fra samme land møtes? De kjenner som regel hverandre godt, og derfor blir kampene forutsigbare og feilene mange.

Nja. Det finnes plenty av klassiske dueller mellom spillere fra samme land:

Edberg – Wilander: Kjempet om den svenske tennistronen på midten av 80-tallet. Wilander den beste returspilleren i verden, Edberg konge ved nettet. Severdige kamper, og to av de mest sympatiske verdensenerne gjennom tidene. 80-årene var aldri vakrere.
Innbyrdes styrkeforhold: 11-9 til Wilander.

Sampras – Agassi: Var sjelden på topp samtidig, men når de var det, resulterte det i noen av de beste kampene som er spilt: finalen i Australian Open 1995, US Open samme år, Wimbledon 1999 og US Open 2001.

Fun fact: Agassi slo aldri Sampras i Wimbledon eller US Open, og Sampras slo aldri Agassi i Australien Open eller French Open.
Innbyrdes styrkeforhold: 20-14 til Sampras.

Becker – Stich: Kontraster i kø. Becker spilte mye på kraft, mens Stich fikk alt til å se latterlig enkelt ut, og var egentlig ikke så interessert i tennis.

Becker var det brede publikums mann, mens Stich var en særing uten stor fanskare, bortsett fra tennispurister. Trål diskusjonsgrupper etter Stich, og du finner beskrivelser av serven hans som “pure silk”, og backhanden hans snakkes det fortsatt om. Stich er blitt en kulthelt, Becker er mest kjent som en kåtpeis som har kastet bort masse penger.
Innbyrdes styrkeforhold: 8-4 til Becker.

Dødskyssene

Tennis på tv:
Mary Pierce – Elena Dementieva 3-6, 6-2, 6-2
Kim Clijsters – Maria Sharapova 6-2, 6-7, 6-3
Semifinaler US Open

Når jeg setter penger på noen, er det jevngodt med å takke dem for innsatsen og bedre lykke neste gang. I damenes semifinaler tippet jeg russiske seierinner, men begge kollapset.

• Elena Dementieva er et hakk under Mary Pierce i vektklasse, omtrent som 95 oktan mot 98. Hun har dessverre ingen serve å sette motstanderen under press med. Grunnslagene er dristige, men ofte lite gjennomtenkte. Pierce er ikke akkurat Martina Hingis i tennis smarthet hun heller, men når musklene og instinktene jobber så godt som de gjør for Pierce akkurat nå, er ikke det nødvendig.

Maria Sharapova er verdenstoer. Kampen mot Clijsters viste tydelig henne begrensninger. Hun beveger seg ikke spesielt bra, server dårlig til å være så høy og har problemer med lave baller. Clijsters vet selvsagt alt dette, og fikk Sharapova ut av stilen.Men Sharapova kjemper som en gal, det skal hun ha. Clijsters hadde tre matchballer på Sharapovas serve i andre sett. Alle ble avverget, gjennom halsbrekkende sasting og litt flaks. Tiebreaket tok Sharapova, men akkurat som i Wimbledon-finalen 1980 var vinneren av tiebreaket dyktig sliten i det avgjørende settet.Finalen Pierce – Clijsters begynner om halvannen time. Jeg kommer ikke til å sitte oppe. Clijsters i strake sett.

Snadder-dueller i fleng

Wimbledon går inn i sin andre uke, og dermed kommer kremkampene tettere. Her er høydepunktene i åttendelsfinalene:

Menn:
Mirnyi – Johansson: Svensken er erfaren på gras. Han server godt, og har god backhand og mye rutine. Rutinen har Mirnyi også, men han er avhengig av å serve på sitt beste for å ha en sjanse. Mye avhenger av hvor rask banen er. Tips: Johansson i fire sett.

Nalbandian – Gasquet: Denne skulle jeg gjerne sett. Nalby har spilt finale i Wimbledon (2002), men er mye bedre nå. Han har et meget ufortjent stempel som kjedelig, det er bare tull. Nalbandian sitt forehand/backhand-par er blant de fem beste på touren. Jeg tror det er nok til å kverne Gasquet i stykker dersom kampen blir lang.

Coria – Roddick: Denne kampen kommer til å bli forutsigbar. Mer enn tre ballvekslinger: Coria vinner poenget. Tre ballvekslinger eller mindre: Roddick vinner poenget. Hvis Coria klarer å nøytralisere serven til Roddick, har han en meget god sjanse, og Roddick har vært langt unna sitt beste. Mulig skrell her!

Federer – Ferrero: Sistnevnte har en brukbar statistikk mot verdenseneren, men mye rart skal skje om han vinner på gras. Likevel bør Federer skjerpe seg, for Ferrero er en sulten spiller i sin beste alder, på vei tilbake fra skyggenes dal. Jeg gir Ferrero en liten sjanse, men tror Federer klarer det i fire sett.

Damer:
Davenport – Clijsters: Oh yes. Revansjetid etter Clijsters sitt flaue tap i Paris for fire uker siden. Davenport kan virkelig spille på gras (vinner 1999, finale 2000). Clijsters kan spille overalt hun også – underlag betyr generelt mindre på damesiden – og vil være maks tent for å slå ut den gretne amerikaneren. Clijsters i tre sugende sett.

Myskina – Dementieva: Finalemotstandere i Paris 2004, hvor Dementieva servet enda verre enn vanlig. Umulig å spå utfallet her, jeg har en følelse av at Dementieva får sin revansje.

Tamme greier

Tennis på tv:
Justine Henin – Elena Dementieva 7-5, 6-4
Finale, Family Circle Cup

Skal ikke påstå at jeg fulgte kampen med falkeblikk, fanget som jeg var mellom middagslaging og barnepass. Men det lille jeg så var meget tamt.

Dementieva sin serve er det mest latterliggjorte slaget i profftennisen. Dobbeltfeilene og usikkerheten krøp inn jo lenger kampen varte, og Henin svarte med å serve i hytt og vær hun også.

Dusteservingen var en stor kontrast til en del nydelige ballvekslinger. Før det igjen kom svake poenger som ble avgjort ved basale feilslag.

Henin viste styrke mentalt, men har mye igjen før spillet sitter. Dementieva var som vanlig solid på defensiven, ellers blek.

Om ikke publikum fikk noe særlig glede av finalen, vet jeg en som gjorde det: Kim Clijsters.

Russerne er ikke kjedelige

Tennis på tv:
Elena Dementieva – Svetlana Kuznetsova 3-6, 6-3, 7-5
Kvartfinale, Indian Wells

Det er en liten utfordring å skille de russiske damespillerne fra hverandre, hvis du ikke følger skikkelig med. Myskina, Dementieva, Kuznetsova, Sharapova osv. Men de er faktisk veldig forskjellige i spillestil og temperament.

På onsdag så jeg Dementieva-Kuznetsova fra Indian Wells, og det er en av de beste damekampene jeg har sett på lenge. Kuznetsova har den beste forehanden på damesiden. Okei, den er litt vill til tider, men fy flate for en fart hun får på den ballen. Backhanden er atskillig svakere, og Dementieva servet konsekvent mot den. Smart dame.

Mot Dementieva hamret hun inn alt i første sett, før det gikk litt skeis i de to neste. Det skyldtes i stor grad Dementieva, som må være den beste forsvarsspilleren på dametouren akurat nå. Hun når de fleste baller, og slår dem dypt tilbake. At hun klarer det med sine ekstreme grep og uryddige teknikk, er beundringsverdig.

Dementieva vant i tre sett. Hun server litt bedre enn i fjor, og knekker ikke som et sugerør når det drar seg til i kampene. Kampen var også en fin påminnelse om at de fleste kropper duger til å bli god i tennis: Kuznetsova ser ut som en høyreback på Lillestrøm, Dementieva ser ut som en høydehopper. Og det har liten betydning.