Føling på tennene

Tre dager til trekningen av French Open, fem dager til spillet begynner i Paris (én dag tidligere enn før). Alt som skjer denne uken er milde forberedelser til alvoret begynner. Spillere som er i aksjon nå, er stort sett folk som leter krampaktig etter den gode følelsen på grusen.

Blant dem er Lleyton Hewitt, som har hatt en tynn sesong så langt. Nikolay Davydenko var i semifinalen i Paris i fjor, og spiller også denne uken. De andre store navnene holder seg ganske i ro før maraton-turneringen i Paris.

Dermed er det bare å vente på fredagens trekning. Mye kan skje der, men en ting er sikkert: Nadal og Federer kommer til å stå på hver sin side av oppsettet, og kan ikke møtes før finalen. Det vil være en ørliten sensasjon dersom Federer ikke kommer så langt, og en kjempeskrell hvis Nadal ikke når finalen. Det er ganske enkelt ikke så mange grusspesialister igjen i verden.

(For spesielt interesserte: Guillermo Coria har trukket seg fra FO.)

Coria når foreløpig bunnpunkt

Guillermo Coria har det ikke lett. Er det virkelig bare to år siden han hadde den beste grussesongen av alle? Er det bare to år siden han hadde matchballer i French Open-finalen, og er det bare ett år siden han tapte Roma-finalen i fem sett mot Rafael Nadal? Det synes som evigheter.

Corias “all time low” må være tapet i München-turneringen denne uken: I første runde, mot tyske Denis Gremelmayr. Tyskeren vant faktisk to kamper i Australian Open (Björkman og Ginepri), men likevel. Guillermo Coria sin status som grus-killer kan herved gravlegges.

På trynet i grusen

Grussesongen pleier å være ganske forutsigbar. En av dem som bidrar til det, har vært Guillermo Coria. Den lille argentineren er rask og god på grus, og gjør få feil. Altså en solid grusspiller.

Det har han vært helt til i år. I år står han med fire seire og fire tap på grus. I dag tapte han for Nicolas Almagro. De andre tapene har kommet mot verdenstoer Rafael Nadal (forståelig), Alessio Di Mauro (hvem?) og Ruben Ramirez Hildago (høh?). Coria er ranket nummer 9 på 52-ukersrankingen. Fortsetter Coria året like elendig som han har begynt det, kan han vinke farvel til topp 50.

(Nostalgi-alert: Selv om Guillermo Coria gir meg lite som tilskuer, har han en spesiell plass i hjertet mitt. Han var den første spilleren jeg så spille tennis live, i kvalifiseringen til French Open 2000. Jeg betalte meg inn på kvalifiseringskampene, og satt rett bak Coria, som var 18 år gammel og spilte for 14 tilskuere. Deriblant altså meg. Jeg tror vi begge husker den kampen.)

Patetiske argentinere

Lenge siden jeg har skrevet noe nå. Har vært på kurs og revet kjøkken (ikke på kurset, men hjemme).

Så hva har skjedd siden sist? Federer har vunnet nok en tittel, Kroatia og Slovakia har kvalifisert seg til Davis Cup-finalen og ellers lite spennende.

Bortsett fra at Mariano Puerta er tatt i doping. Hva har han felles med Guillermo Coria, Guillermo Cañas og Juan Ignacio Chela? Jo, alle er fra Argentina, er best på grus, ganske kjedelige å se på, og alle har brukt doping.

Tennis er en av de reneste sportene i verden. Hvis noen av de nevnte herrene hadde vært geniale ballartister med utholdenhetsproblemer (på banen, hvis du lurte), kunne jeg skjønt det. Men det er de ikke. De er helt middels gode spillere, som har mye å hente på andre ting enn kondisjon. Variasjon av spillet, for eksempel. Eller serving. Eller volleyer.

Nå ser de ekstra teite ut: Ikke bare doper de seg, de kommer forsyne meg fra samme land. Puerta ble til alt overmål tatt for andre gang i karrieren, og en mer velformulert søknad om livstidsutestengelse kan jeg vanskelig tenke meg.

Snadder-dueller i fleng

Wimbledon går inn i sin andre uke, og dermed kommer kremkampene tettere. Her er høydepunktene i åttendelsfinalene:

Menn:
Mirnyi - Johansson: Svensken er erfaren på gras. Han server godt, og har god backhand og mye rutine. Rutinen har Mirnyi også, men han er avhengig av å serve på sitt beste for å ha en sjanse. Mye avhenger av hvor rask banen er. Tips: Johansson i fire sett.

Nalbandian - Gasquet: Denne skulle jeg gjerne sett. Nalby har spilt finale i Wimbledon (2002), men er mye bedre nå. Han har et meget ufortjent stempel som kjedelig, det er bare tull. Nalbandian sitt forehand/backhand-par er blant de fem beste på touren. Jeg tror det er nok til å kverne Gasquet i stykker dersom kampen blir lang.

Coria - Roddick: Denne kampen kommer til å bli forutsigbar. Mer enn tre ballvekslinger: Coria vinner poenget. Tre ballvekslinger eller mindre: Roddick vinner poenget. Hvis Coria klarer å nøytralisere serven til Roddick, har han en meget god sjanse, og Roddick har vært langt unna sitt beste. Mulig skrell her!

Federer - Ferrero: Sistnevnte har en brukbar statistikk mot verdenseneren, men mye rart skal skje om han vinner på gras. Likevel bør Federer skjerpe seg, for Ferrero er en sulten spiller i sin beste alder, på vei tilbake fra skyggenes dal. Jeg gir Ferrero en liten sjanse, men tror Federer klarer det i fire sett.

Damer:
Davenport - Clijsters: Oh yes. Revansjetid etter Clijsters sitt flaue tap i Paris for fire uker siden. Davenport kan virkelig spille på gras (vinner 1999, finale 2000). Clijsters kan spille overalt hun også - underlag betyr generelt mindre på damesiden - og vil være maks tent for å slå ut den gretne amerikaneren. Clijsters i tre sugende sett.

Myskina - Dementieva: Finalemotstandere i Paris 2004, hvor Dementieva servet enda verre enn vanlig. Umulig å spå utfallet her, jeg har en følelse av at Dementieva får sin revansje.

Nesegrus beundring

Rafael Nadal vant sin femte tittel for året i Roma søndag. Det er like mange som Federer har, og slik det ser ut nå, blir sesongen en kamp mellom de to om førsteplassen.

Ja, det er fortsatt tidlig, men slik Nadal farer fram nå, ser jeg ikke hvem som skal stoppe ham i French Open. Hvis han holder seg skadefri og tar noen pauser, ser jeg ingenting i veien for at han kan slå fra seg på andre dekker også.

Kampen mot Coria vant han 6-4, 3-6, 6-3, 4-6, 7-6 (6), og den varte i over fem timer. Her er er godt råd som du skal få helt gratis, Rafael: Dropp Hamburg-turneringen, og vinn i Paris. Du er klodens beste grusspiller akkurat nå, og trenger ikke vise det i Hamburg-turneringen.

Skåret i gleden er at Nadal skadet seg i slutten av kampen, men det sier enda mer at han kom tilbake fra 0-3 i siste sett. Med skade. Coria får nok flashbacks til en viss finale i French Open i fjor etter dette tapet, men er en klar vinnerkandidat i Paris.

Skarp analyse av TV2

Når norske medier lager tennis-saker, kan det bli morsomt. På TV2s tekst-tv kunne jeg i ettermiddag lese tittelen Coria i fryktinngytende form.

Hadde han knust Nadal på grus? Servet Agassi av banen? Smadret Roddick i en kamp full av forehand-dueller?

Ikke akkurat. Han hadde slått Davide Sanguinetti (bildet) 6-0, 6-4 i Roma. En 32 år gammel italiener med to titler på 12 år som proff. En mann som Coria har slått alle tre gangene de har møttes i karrieren. En mann med grus som sitt verste underlag, mens Coria er en av verdens beste på grus. Fryktinngytende, absolutt.

Jeg gleder meg til Frode Estil vinner kretsmesterskapet på ski, og TV2 slår bombastisk fast at verdenseliten bør skjelve i buksene.

Andre resultater:
Verdasco slo Roddick (ikke så overraskende)
Ferrer knuste Gaudio (som har spilt veldig mye i det siste)
Agassi slo Ljubicic (som ikke er så hot lenger, og middelmådig på grus)
Hrbaty slo Henman (to tidligere semifinalister fra French Open, Hrbaty farlig på sitt beste)

Kvartfinaler:
Verdasco - Coria
Hrbaty - Agassi
Alberto Martin - David Ferrer
Rafael Nadal/Guillermo Cañas - Radek Stepanek

God argentinsk dag

Argentinske Gaston Gaudio tok en av tidenes heldigste finaleseiere da han slo Guillermo Coria i French Open i fjor. I stedet for å tenke på hvor ufattelig flaks han hadde (reddet to matchballer, spilte håpløst i to og et halvt sett, Coria fikk krampe og ble psyket ut), har Gaudio spilt glitrende på grus i turneringene etter.

Søndag slo han Tommy Robredo 6-1, 2-6, 6-1 i Estoril. Gaudio er en outsider til tittelen i Paris i slutten av måneden.

Det samme er David Nalbandian, som vant turneringen i München. Hadde vært artig å se evighetsmaskinen Nalbandian (også han argentiner) mot den unge favoritten Nadal i en femsetter. Jeg vet hvem som hadde fått mitt tips.

Coria på vei ned?

Guillermo Coria har vært den mest stabile grusspilleren i et par år. Nå har Nadal blitt voksen, og slo Coria i finalen i Monte Carlo. Ingen stor tragedie, men dagens tap for Agustin Calleri er av typen som Coria bør unngå.

Calleri er en ustabil spillertype som Coria burde klare å plukke fra hverandre. Men det er små marginer på grus, og alle skadene til Coria må begynne å merkes. Kanskje lurt å droppe Hamburg eller Roma-turneringen for Coria sin del.

Årets gruskomet

Det virker som Rafael Nadal har vært her i årevis, selv om han bare er 18. Han slo Coria 6-3, 6-1, 0-6, 7-5 i finalen i Monte Carlo, og er på 11.plass på rankingen nå.

Nadal er best på grus, og kommer nok til å spille både Roma og Hamburg før French Open i slutten av mai. Hvis han er smart, så dropper han Roma eller Hamburg. Sitatet etter seieren over Coria var et dårlig tegn:

I’m not made for five sets on clay, and when it was 2-0, 3-0 in the set I stopped playing for the last few games.

Jaha. Han er ikke skapt for fem sett på grus. Da har jeg en dårlig nyhet til Nadal: I Grand Slam-sammenheng spilles alle kamper i fem sett. French Open kryr av sultne spillere som mer enn gjerne orker å holde det gående i fem sett mot en 18-åring som plutselig har blitt en gjev skalp.

Den tapte generasjonen

Fiasko er tungt å innrømme, selv om det skjer på andres vegne. Men det svir alltid å innse at ens egen generasjon er ganske ubrukelig.

Dagens beste tennisspillere er født rundt 1980 - Hewitt, Roddick, Federer, Safin, Coria. Før dem dominerte Sampras, Agassi, Chang og Courier. De er født ti år tidligere.

Det store mysteriet er hva som skjedde med gjengen midt mellom, altså de som er født midt på 70-tallet. Etter prognosene skulle de tatt over tronen fra Sampras/Agassi rundt 1998/99. Det skjedde ikke. Kafelnikov vant to slams, Kuerten tre på grus. Resten av denne gjengen har hatt gode glimt, men aldri stabilitet i toppen.

Sampras var verdensener i 1998. Året etter Agassi, 29 år gammel. Kuerten er den fra midten av 70-tallet som har sluttet året som nummer en, det skjedde i 2000. Deretter har det handlet om Hewitt, Roddick og Federer.

Hva skjedde med dere, Thomas Enqvist, Magnus Norman, Nicolas Lapenttti, Carlos Moya, Alex Corretja (bildet), Nicolas Kiefer og Tommy Haas? Vi som er født i ‘76 trenger også generasjonshelter.

Berdych ute

Førstemann av mine kvartfinalister varte ikke lenge. Berdych klarte seks games mot Coria.