Jeg ville ikke satt pengene på Murray

Andy Murray vant Queen´s-tittelen i dag, etter seier over Blake i finalen, 7-5, 6-4. Jeg så første sett fram til 4-4.

En slik tittel bygger opp skotten som en av favorittene til Wimbledon, som begynner neste mandag. Det er sterkt å vinne på hjemmebane, men rekken av Murrays motstandere er ikke spesielt imponerende: Seppi, Garcia-Lopez, Fish, Ferrero og Blake.

I finalen mot Blake synes jeg Murray var i overkant passiv, og gikk inn i lange dueller fra grunnlinjen med Blake. Murray brøt Blake i andre game, men ble selv brutt rett etterpå.

Jeg tipper Murray regnet med at Blake før eller seinere ville miste tålmodigheten og slå seg bort, og det skjedde ganske ofte. Spørsmålet er hvordan Murray klarer å gire om mot en risikospiller som har dagen. Hans to tap i Grand Slam-sammenheng kom mot Verdasco og Gonzalez, som er slike spillere.

(Barne-TV overtok skjermen, og også der var det tennis i dag. En finsk produksjon om en gutt som spilte tennis, drevet fram av en ekstremt ambisiøs far med stripete skjorte, sideskill og blå genser knyttet over skuldrene. Tennisklisjé-faktor 45, med andre ord.”Si til deg selv: Jeg vil vinne!”, insisterte faren. Gutten fant i stedet lykken med ei jente som likte å klatre i trær. Blæh.)

Jeg prøver en Cover it live for siste del av Montanes-Blake

Følg det her.

Overraskende lørdag

Rafael Nadal møter Andy Murray i finalen i Rotterdam, og de er selvsagt seedet en og to i den turneringen. Nadal har brukt mest krefter til nå, og Murray er god innendørs. Jeg tror skotten tar dette. Ut fra innledningskampene virker det som Nadal har kommet seg til finalen mest på viljestyrke.

I San Jose ble både Roddick og Blake slått ut i semfinalene, og finalen går mellom Stepanek og Fish. En nedtur for arrangøren. Jeg holder en knapp på Stepanek, selv om Fish på sitt beste kan glimte til.

Grusmauren Tommy Robredo vant denne ukens turnering i Brasil, og tok med det sin åttende seier i karrieren.

Jeg fikk sett noen game i det tredje settet av Jankovic-Mauresmo i går. De spilte semifinale i innendørsturneringen i Paris, og Mauresmo vant 6-2, 0-6, 6-1. Jankovic hadde breaksjanser på 1-1 i tredje sett, men Mauresmo avverget dem.

Jankovic var tydelig frustrert med linjedømmingen på dette tidspunktet av kampen, og Mauresmo brøt serven hennes godt hjulpet av en svaksynt linjedommer. Jeg så ikke resten av den kampen. En opptur for Mauresmo, som møter Dementieva i finalen, fordi Serena Williams trakk seg fra den semfinalen med kneskade.

I Thailand skal Vera Zvonareva møte Sania Mirza i finalen. Jeg spår en enkel seier for Zvonareva, som er god til å sanke små titler.

Ingen nyttårsrangling for toppene

Det er den tiden av året igjen: På tide å se framover mot neste sesong, som er rett rundt hjørnet. Turneringen i Abu Dhabi er ikke en offisiell ATP-turnering, men er likevel verdt å følge med på.

Siden dette er en oppvisningsturnering, er formatet litt annerledes enn vanlig. Det deltar seks spillere: Federer, Nadal, Murray, Davydenko, Roddick og Blake. Kampene spilles slik:

1. nyttårsdag:
Roddick – Davydenko
Murray – Blake

Vinnerne av disse kampene møter deretter Federer og Nadal i semifinale 2. januar:

Federer  – Murray/Blake
Nadal – Roddick/Davydenko

Finalen spilles 3. januar. Arrangøren håper selvsagt på en finale mellom Federer og Nadal. Det blir i så fall deres første møte siden Wimbledon-finalen, hvis jeg ikke husker feil. Uansett hvor stort sportslig utbytte spillerne får av disse kampene, drar de videre mot Australia med en solid dose arabiske lommepenger.

Kanonsterke kvartfinaler

Masters-turneringen i Paris går mot slutten, og det er gledelig at årets beste spillere holder koken helt til siste ballveksling av sesongen (med unntak av Djokovic).

Nalbandian – Murray blir en skikkelig test for begge spillerne. Dekket passer begge perfekt. Jeg tror Murray drar det i land. Han har vært tourens beste spiller siden hardcourt-turneringene begynte i sommer. Innbyrdes: 1-0 til Nalbandian.

Nadal – Davydenko er i utgangspunktet klar fordel Nadal. Det trege dekket i Paris passer perfekt for Nadal. Davydenko vant sin eneste Masters-turnering i Miami ved å slå Nadal i finalen (6-4, 6-2), men jeg tror ikke han klarer det igjen. Innbyrdes: 3-1 til Nadal.

Federer – Blake gir Federer sjansen til å revansjere tapet i OL. Han gjør alt bedre enn Blake, og er nok lysten på en Masters-tittel i 2008. Dette er siste sjanse. Innbyrdes: 8-1 til Federer.

Roddick – Tsonga er oppgjøret mellom to storeservere. Etter gjennombruddet i Australia hadde Tsonga noen måneder borte fra toppen, før han igjen har spilt stort i høst. Helt åpent, men jeg tror Roddicks rutine drar det i land. Innbyrdes: 2-0 til Roddick.

Der røyk OL også

På en av NRKs eminente kveldssendinger fra årets Wimbledon hadde de fått et eksklusivt intervju med Roger Federer. Det varte i ca. et halvt minutt. På den tiden rakk Federer å si at han ikke var enig med dem som mente han var på en nedtur, for dette var den viktige delen av sesongen hvor han skulle gjøre det godt: Wimbledon, OL og US Open.

Nå gjenstår bare US Open som en vinnermulighet for Federer, og jeg kan ikke se hvordan i all verden han skal klare å vinne der. Han har tapt alle de viktigste kampene i år, pluss en haug med uviktige kamper. I dag tapte han kvartfinalen i OL mot James Blake, som han hadde slått åtte ganger på rad tidligere.

Hvordan kunne det skje? Jeg var på jobb, og fikk bare sett et sammendrag på NRK2. Blake så ut til å gjøre lite feil, og han forsvarte seg godt. Federer sine killerslag ble ville forsøk som gikk langt ut. Blake tok en komfortabel ledelse i andre sett, men Federer klarte å klore seg fast i settet og til et tiebreak. I et annet år enn dette ville Federer tatt kommandoen her, men Blake vant det uten problemer. Federer har ingen aura rundt seg nå, ingen X-faktor som får spillerne til å skjelve. Han har en lang vei foran seg før han er verdens beste igjen.

Federer har et grusomt 2008. Etter US Open er det kanskje smartest å ta en pause fram til ATP-sluttspillet, og droppe alle teite oppvisningskamper han har sagt ja til.

Flere favoritter ute i Beijing: Begge Williams-søstrene tapte.

Nytt finaletap for Blake

James Blake tapte hegens finale i Houston mot gode gamle Marcel Granollers-Pujol (forsøk på spøk). Spanjolen er ranket 54 i verden, og hadde aldri vunnet en ATP-tittel før kampen mot Blake i USA. Lesere med god hukommelse husker kanskje at Blake tapte finalen mot den enda mer ukjente Kei Nishikori tidligere i vinter.

Tapet i Houston er ikke like ille for Blake, for han er en middels grusspiller. Likevel er det rart at han ikke klarer å slå disse lavtrankede spillerne. Blake har vist stor mental styrke i Davis Cup i det siste, men klarer tydeligvis ikke å dra selvtilliten med seg til finalene i singleturneringene.

Har i min nordmørske langhelg også registrert at Federer vant i Estoril, mot et riktignok elendig felt, og med Davydenko skadet i finalen. Men en seier er en seier. Blir spennende å se om Nadal kommer til å dominere like kraftig på grusen som i fjor.

En forknytt spanjol

Tennis på tv:
James Blake – Carlos Moya 6-3, 6-4
3. runde, Indian Wells

Den direktesendte tennisen har så langt i kveld veket plassen for påskekrim, men jeg fikk med meg en times opptak av Blake-Moya i ettermiddag.

Moya slo en rekke kraftfulle forehander da han brøt Blake til 3-2 i første sett. Jeg måtte ned i kjelleren og sage litt ved. Da jeg kom opp igjen, hadde Blake brutt tilbake og holdt serven sin, slik at det sto 4-3 til amerikaneren. Moya hadde alle tiders sjanse til å holde serven sin, men klarte å rote vekk muligheten, og dermed settet. I begynnelsen av andre sett var spanjolen furten på det meste, og tapte lett.

Det var ingen stor kamp. Jo mer jeg ser Moya, jo stivere synes jeg han er. Den harde forehanden er skummel når Moya får den til å sitte, men det er et slag som krever at Moya er i perfekt posisjon. Moya klarer ikke å få skikkelig kraft bak forehanden når han er presset. Moya sin backhand er veldig forknytt, og bryter ofte sammen.

Blake? Ingen stor kamp. Han var rusten og virker et stykke unna formen.

Big from Japan

Hvem svarte er Kei Nishikori, var det første jeg tenkte da jeg så at han hadde vunnet Delray-finalen mot James Blake, 3-6, 6-1, 6-4. Det finnes ikke så mye info om japaneren på nettet heller. Han er 18 år gammel og ranket 244 i verden. Steike!

På ATP sine nettsider står det at han er 177 cm høy og 68 kilo tung. En liten fyr, med andre ord. Det er uhyre sjelden at så lavt rankede spillere vinner turneringer på høyeste nivå. Sist gang noe lignende skjedde, var da Steve Darcis (den gang ranket 297) vant turneringen i Amersfoort i fjor.

Nishikori slo selveste James Blake i finalen, og amerikaneren må føle seg litt dum. Han er nummer 12 i verden, en erfaren toppspiller og hadde et amerikansk hjemmepublikum i ryggen. Han vant første sett, men tapte de to neste mot en liten japaner på 18 år, ranket 244. Ouch.

Blake og Roddick henter hjem cupen

USA vant de to første oppgjørene i Davis Cup-finalen mot Russland. Roddick slo Tursunov og Blake slo Youzhny. Amerikanerne spiller på hjemmebane i Portland (som var sentral i mitt Ticket to ride-nederlag i går kveld), og trenger bare vinner en av de tre siste kampene for å ta hjem pokalen. De har ikke hatt den siden 1995, da Pete Sampras sto for en av tidenes bragder borte mot nettopp Russland.

Dersom amerikanerne klarer å rote vekk dette, skal jeg personlig krysse russergrensen på ski og dra sørover til Moskva for å gratulere dem. Russerne stiller med et lag i oppløsning. Davydenko er deres beste spiller, men ble droppet av treneren like før første kamp. Safin er som alltid en løs kanon. I sin beste form kunne han slått både Roddick og Blake, og ingen vet helt når Safin er i form og ikke. Det spiller uansett ingen rolle her, for Safin er ikke med på turen til Portland.

Akkurat nå spiller brødrene Bryan mot Andreev og Davydenko.

Les ellers de gode rapportene fra hedersmennene Steve Tignor og Peter Bodo hos Tennis.com.

Tynn amerikansk rekruttering

Hvem blir den neste amerikanske mannen som vinner US Open? Andy Roddick vant sist, i 2003. Han var i finalen senest i fjor, men ser mer og mer ut som en has-been. Da Roddick slo gjennom i 2001, var det med et enkelt, men effektivt spill: Verdens hardeste server og en monster-forehand.

Nå har det gåt fire år siden hans eneste Grand Slam-tittel, og Roddick klarer ikke lenger å knocke ut de beste spillerne på den måten. Roddick har alltid vært best på hardcourt. Til nå i år har han tapt i strake sett mot både Federer (AO), Nadal (Indian Wells) og Djokovic (Montreal) på hardcourt. Roddick må sannsynligvis slå to av disse for å vinne US Open igjen. Dessuten er ikke Roddick så bunnsolid mot de dårligere spillerne som han var før.

James Blake vant en tittel tidlig i år (Sydney), men har spilt svakt etter det. Blake blir 28 år i desember. Få spillere har vært så gamle når de tok sin første Grand Slam-tittel. I farten kommer jeg bare på Andrez Gomez (French Open 1990).

Neste amerikaner på ATP-rankingen er Mardy Fish (51) og deretter Vince Spadea (58). De har vært med i årevis, og aldri oppnåd noe særlig.

Mitt tips: Williams-søstrene redder dagen for de amerikanske fargene.

Blake trenger hjelp

2007 har vært et forferdelig tennisår for James Blake så langt. Bunnen er bådd når Blake ikke klarer å vinne kamper på amerikansk hardcourt. Han forsvant i tre sett mot Florent Serra i den første kampen han spilte i Miami-turneringen, og har til nå i år tapt for Benneteau, Del Potro, Karlovic og Malisse.

Jo, forresten, Blake vant en oppvarmingsturnering til Australian Open. Men nå blir det tre måneder med grus (ikke Blakes beste underlag), og jeg blir imponert hvis han snur trenden der.

Film fra finalen

YouTube er en fin ting. Ni minutter av Federers kverking av Blake finner du her.

The one and only

Og der var sesongen slutt. Den endte som den begynte: Med en stor pokal i hendene på Roger Federer. 12 titler rasket han med seg i år. Over 8 millioner dollar i prispenger.

La oss si at Federer tar tre Grand Slam-titler neste år også. Da har han 12 Grand Slam-titler totalt, bare to mindre enn Sampras, og han vil fortsatt bare være 26 år.

Noen har et brennende ønske om å klage. Jeg husker ca 1999. Da klaget alle over at det ikke var noen klar verdensener, bare masse folk som vekslet på førsteplassen. Nå klager folk – sikkert de samme – over at Federer dominerer for mye. Hvordan kan noen hate noe så fullkomment?

Jeg tipper dette er den samme gjengen som mente at Leonardo da Vinci burde roe cella og ikke være så mye bedre enn alle andre, og at han derre Shakespeare burde ta seg noen års ferie og slippe til noen andre som ikke var like gode til å skrive skuespill.

Kudos til James Blake for en fantastisk sesong, nummer fire i verden ved årets utgang. Men han og resten av eliten er i en divisjon under Federer. Sveitseren vant tre Grand Slam-titler, 4 Masters-turneringer og ATP-sluttspillet. Hvis noen mener det er tidenes beste år i herretennis, protesterer ikke jeg.

En dårlig overskrift

Som journalist har jeg mange dårlige ordspill og svake overskrifter på samvittigheten. Så det knaser litt i glasshus når jeg skriver dette.

I kveld var jeg som snarest innom TV2s tekst-tv. De hadde, prisverdig nok, en oppdatering på semifinalene i ATP-mesterskapet. Bombe av Blake var tittelen på sportssiden. James Blake slo ut Nalbandian i to sett.

Nalbandian er tittelforsvarer, og Blake er den åttende beste i verden – altså på papiret svakest av de åtte som spiller turneringen. Men ærlig talt: Blake har vært blant verdens tre-fire beste spillere siden i sommer. At han slår Nalbandian, som kom til semifinalen med et nødsskrik, er ingen bombe.

Federer sin seier mot Nadal må gi selvtillit. Video fra kampen her. Ser ut som det var en god kamp. Federer sto langt inne i banen og var komfortabel med Nadal sin overskru. De to siste poengene i filmen er nydelige. Federer avverger at det blir tiebreak med en backhand fra langt utenfor banen. På matchballen slår han inn en forehand fra trengt posisjon.

Blake mot Federer skal være en grei oppgave for Federer. Han har vunnet alle sine fem kamper mot amerikaneren, og jeg tror ikke Blake klarer å holde et høyt nok nivå i fem sett.

Dagens lenke

Hvis du har fem minutter til overs i dag, så se på dette klippet fra kampen mellom Blake og Nadal. Det tar en stund å laste inn, men er verdt ventetiden. Poenget som begynner 5.38 ut i denne videoen er sinnsykt.

Blake har det som skal til for å knekke Nadal (som han gjorde i denne kampen også): hardt, flatt spill med høy risiko. Jeg tror ikke det finnes noen som er like eksplosive som Blake.

Blake tryner i innspurten

Husker du hvordan rangordningen i amerikansk tennis så ut til å bli i sommer? Andy Roddick var på rask nedtur, og James Blake så ut til å være den nye kongen. Etter den tid har Roddick fått et kraftig oppsving, som kulminerte med en sterk hardcourt-sesong og finale i US Open mot Federer.

Blake derimot. Han har hatt en god sesong, uten å få det til i de viktigste turneringene. Nå ser det ut som ATP-sluttspillet spilles uten Blake, etter at Tommy Haas blåste ham ut av Masters-turneringen i Paris. Haas kan faktisk kvalifisere seg for sluttspillet selv, men er avhengig av hjelp. Men mest sannsynlig er det at Mario Ancic tar den siste plassen.

ATP har en bra oppsummering av situasjonen. Og det gikk et kollektivt gjesp gjennom tennisverden da det ble klart at Tommy Robredo (bildet) var klar for sluttspillet. Ellers er det verdt å merke seg at Nikolai Davydenko vinner igjen, etter en liten utbrenthet for noen uker siden.

Arrangør-mareritt i Los Angeles

Det massive puuuuhhhhffffft…..-et som hørtes i Los Angeles i går, var luften som gikk ut av Countrywide Classic-turneringen.

Fire amerikenere var i kvartfinalene, noe som selvsagt er en drømmesituasjon for arrangøren. Nå er det ingen igjen. Fernando Gonzalez (som er overmoden for en god Grand Slam-prestasjon nå) vant i tre sett mot Andre Agassi. Uberegnelige Dominik Hrbaty slo ut en revitalisert Robby Ginepri. Tommy Haas (bildet) videreførte den amerikanske nedturen med å slå ut Paul Goldstein.

Andy Roddick ga seg på walkover før en ball var slått mot Dimitri Tursonov.

Amerikansk krise? Nei, ikke akkurat. Det er så mange amerikanere som er gode på hardcourt, at jeg tar det for gitt at minst én av dem finner formen til US Open på hjemmebane. Akkurat nå ser James Blake sprekest ut, selv om han har til gode å ta det siste steget i Grand Slam-sammenheng.

Blake smadret spansk grushåp

Tennis LIVE:
James Blake – Nicolas Almagro 6-7, 6-2, 6-4, 6-4
2. runde, French Open
Court 1, Roland Garros

Nicolas Almagro er en ung spanjol som har vunnet en turnering på grus i år. James Blake er amerikansk, og har som amerikanere flest en elendig statistikk på grus.

Det lå an til full knus på Court 1, og jeg hadde satt meg i kremposisjon for å få det med meg (merkelig hvordan kaldt og vått vær får folk til å forlate en arena. Court 1 er trolig verdens beste tennisbane for deg som er tilskuer, mer om det en annen gang.)

Banen var tung og treg, og det betydde i teorien enda større ulemper for Blake. Så skjedde det helt motsatte av hva jeg trodde: Blake gikk på banen og spilte helt jevnt med Almagro. Blake dundret løs fra alle posisjoner. Han nektet å spille det tradisjonelle grusspillet som baserer seg på tålmodighet og venting på gode baller før du prøver å avgjøre. Blake spilte ganske enkelt som om det var hardt dekke de spilte på, og ikke sausete grus.

Almagro overrasket meg også. Jeg antok at han var nok en spanjol i Felix Mantilla-skolen, altså sånne folk som slår tungt overskrudde baller til oksene kommer hjem. Men Almagro var også utrolig aggressiv. I stedet for vente-leken, ble det revolverduell i skumringen, med to skarpladde enhåndsbackhander som fremste våpen. Det var et fabelaktig show.

Kampen måtte avbrytes etter at Almagro vant første sett i tie-break. Neste dag skinte sola, og kanskje hjalp det Blake litt. Han kjørte på i samme stil, og sakte ble Almagro sitt forsvarsverk svakere. Seieren var fullt fortjent. Blake prøvde på det samme som Pete Sampras aldri helt klarte: Å overse underlaget, og spille som om det var hardcourt under beina.

Blake har funnet ut av Nadal

James Blake slo verdenstoer Rafael Nadal i semifinalen i Indian Wells, og møter Federer i finalen. Blake slo også Nadal ut av US Open i fjor.

Jeg har ikke sett noen av disse kampene. Hvis Roger Federer heller ikke har gjort det, bør han spandere på seg tiden det tar foran skjermen. Federer har tapt tre av fire kamper mot Nadal. Blake og Federer spiller ganske likt, så det er vanskelig å si hvorfor Blake klarer seg bedre mot Nadal.

Kanskje er det fordi Blake spiller med mindre overskru enn Federer. Blake slår hardt og flatt, altså med mindre overskru enn Federer. Det gir Nadal mindre tid til å forberede sine slag, og stresser ham litt. Samtidig betyr det at Blake har mindre feilmargin, noe som fører til en del merkelige tap mot dårlige spillere.

Blake er absolutt ingen walkover for Federer i finalen. Blake har nylig vunnet en tittel (Las Vegas), og har hjemmepublikum i ryggen. Hvis finalen spilles i fem sett (jeg er ikke sikker) tror jeg Federer vinner. Går den bare til tre sett, kan Blake klare det.

Blake-ansikt med store mål

Tennis på tv:
James Blake – Tommy Robredo 4-6, 7-5, 6-2, 6-3
4.runde, US Open

Noen kamper har definitive vendepunkt. Ta for eksempel finalen i French Open i fjor, hvor publikum var lei av at Coria lagde hakkemos av Gaudio, og ville skape litt stemning selv: De satte i gang bølgen i en pause, og Gaudio ble med. Der og da snudde kampen, og Gaudio vant.

I denne kampen kom vendepunktet midtveis i andre sett. Robredo ledet 5-2 og skulle serve hjem en 2-0-ledelse, som ville sendt Blake ut i hengemyra. I stedet begynte Blake å treffe på alt. Ikke i form av halsbrekkende vinnere, mer som et jevnt press mot Robredos skjelvende knær. På tribunen skreik amerikanerne.

Robredo klarte aldri å komme over skuffelsen, selv om det bare sto 1-1 i sett. Jeg gråter aldri for Robredo, til det er han for grå og tam. Men han skylder seg selv å skjerpe hodet når slike anledninger byr seg. Det skjer ikke hver uke.

James Blake mot Andre Agassi i kvartfinalen. Must-see-tv, som de sier der borte.

Na-na, Nadal

James Blake slo ut Rafael Nadal i tredje runde av US Open. Kanskje ikke så uventet, for Nadal har spilt mye i år, vunnet ni turneringer og bare spilt måtelig bra i sine to første kamper. Blake er i kanonform og best på hardcourt. Sensasjonen er mindre enn det ser ut til ved første øyekast.

Blake møter Robredo/Grosjean i neste runde, og deretter sannsynligvis Andre Agassi. Det blir i så fall en kamp verdt å få med seg.