Kvartfinalene i Davis Cup spilles denne helgen, og to av kampene synes avgjort allerede: Spania leder 2-0 over Tyskland og USA leder med samme sifre over Frankrike. Jeg var blant dem som trodde at franskmennene kunne ha en sjanse, men de er for ustabile. Blake, Roddick og Bryan-brødrene er dynamitt for amerikanerne.
Den store kampen så langt er uten tvil Marat Safins seier i fem sett mot Berdych i Moskva. Safin er langt nede for tiden (87 på ATP-rankingen), og har aldri før vunnet en kamp etter å ha ligget under 0-2 i sett. Imponerende. Berdych er nummer ni på verdensrankingen.
Oppdatering: Russland leder 2-1 etter doublekampen, og trenger altså bare en seier i de to siste kampene for å gå videre. Spania vant doublekampen mot Tyskland, og er allerede klare for semifinale. USA blir sannsynligvis også klar i løpet av kvelden.
Selv i turneringer hvor Andy Roddick har sett ut som en verdensener og Roger Federer noe helt annet, har Federer vunnet kampene mellom dem. I Miami har Roddick slitt og Federer cruiset til kvartfinalen mellom dem i natt, så jeg kan vanskelig se hvordan Roddick skal vinne denne gangen. Han kan håpe at Federer sin fysiske form ikke er helt i hundre ennå, men likevel vil det være en stor overraskelse om Roddick vinner.
Allerede klare for semifinale er Tomas Berdych og Rafael Nadal. Spanjolen ble utspilt i forrige uke mot Djokovic. Nå er Djokovic for lengst ute av turneringen, og Nadal er fortsatt med. I kvartfinalen nedkjempet Nadal sin gamle rival James Blake for andre turnering på rad, og det må gjøre godt for selvtilliten.
Berdych er også tilbake i gammel form, og tennisen trenger uforutsigbare folk som ham. Tsjekkeren slår mye feil på sitt verste, men på sitt beste er han en skummel slagmaskin. Nadal vinner dersom han klarer å gjøre ballvekslingene lengst mulig. Berdych må håpe at han knocker Nadal ut med sine harde, flate slag.
Bare noen minutter med tv-tennis i dag. Da jeg slo på SportN var Tomas Berdych nesten ferdig med sin overkjøring av Juan Carlos Ferrero. Tidligere i turneringen tapte Lleyton Hewitt i strake sett mot grusspesialist Jose Acasuso. Marat Safin har vunnet én kamp i år. De to siste tapene kom mot Bobby Reynolds og Jurgen Melzer. Dette er spilleren som latterliggjorde Pete Sampras i finalen av US Open i 2000, og var en kamp unna å være verdensener ved årsslutt det året.
Safin, Hewitt og Ferrero hadde sine beste dager i årene like før Federer slo gjennom, 2000-2003. Nå er de halvgamle, og kommer neppe til å kjempe om Grand Slam-trofeer igjen.
Hewitt og Ferrero bygger spillet på sikkerhet, fart og mental styrke. Ingen av dem har selvtilliten de hadde for 6-7 år siden, og jeg tror nok at den kraftkrevende stilen krever sitt. Det må være vanskelig å gå til hver kamp og vite at det kommer til å bli en brytekamp. Jim Courier og Michael Chang jobbet seg til toppen og fikk også tunge avslutninger på karrierene. De ble aldri elendige, men de gikk gradvis fra å være Grand Slam-utfordrere til å bli topp 50-fyllstoff.
Russerne har hjemmebane i kvartfinalen mot Tsjekkia i Davis Cup. Det betyr at de kan velge hvilket dekke kampene skal spilles på. Det har de gjort allerede, og kampene skal spilles på grus. Tankegangen er nok at tsjekkernes beste (Stepanek og Berdych) er best på raske dekker. Igor Andreev er tiltenkt en rolle i laget.
Det er smart å se an motstanderlaget, men jeg synes også det er litt defensivt. Russerne Youzhny og Davydenko er knallgode på raske dekker, og har en glimrende sjanse mot Berdych og Stepanek der også. Davis Cup-nerder (jeg det er tusenvis av dere der ute) husker nok russernes fiasko på hjemmebane i finalen mot USA i 1995, da et ekstremt tregt grusdekke skulle knekke amerikanerne, og da særlig Sampras. Det slo helt feil.
Amerikanerne sin største underlag-flause kom i 2002, da Pete Sampras på hjemmebane tapte gresskampen mot grusdyret Alex Corretja.
Dersom noen andre enn Roger Federer skal vinne Australian Open, tror jeg det blir Novak Djokovic. Han spilte finalen i US Open for fem måneder siden, og vet hva som trengs. Han har vunnet sine tre kamper lekende lett, og møter en sliten Hewitt i neste kamp. Djokovic kan møte Federer i semifinalen. Den kampen kan han vinne. Han var urutinert da han tapte mot Federer i finalen av US Open. Nå vet han hva som trengs, og det ser ut som han har fått piffen tilbake etter den flaue avslutningen av 2007.
Federer møter Berdych i neste runde. Det bør være en overkommelig oppgave for Federer, som elsker å kontre mot hardtspillende folk som Berdych. Blake er i samme gate, og kan bli Federers motstander i kvartfinalen. En semifinale mellom Federer og Djokovic kan bli en moralsk finale.
Andy Roddick kan ikke skylde på kondisen dersom han skulle tape kvartfinalen, hvor han sannsynligvis møter Roger Federer. Roddick har spilt fire kamper og ennå ikke tapt et sett. Jeg hadde trodd at Tomas Berdych kunne gitt ham kamp i åttendelsfinalen, men tsjekkere trakk seg med skade på 0-2 i andre sett, etter å ha tapt det første 6-7.
Berdych kom også til åttendelsfinalen uten å ha tapt et sett, likevel leser jeg på debattsider at Berdych trakk seg fra kampen mot Roddick på grunn av trøtthet (eller hvordan man nå oversetter det engelske ordet fatigue).
Roddick har spilt på seg en del selvtillit så langt. Men motstanden har ikke vært så sprek. En gammel amerikaner (Gimelstob), en søramerikaner (altså grusspesialist, Acasuso), en gammal svenske (Johansson) og nå Berdych som bare spilte et drøyt sett.
Tomas Berdych er klar for åttendelsfinale i Wimbledon. Han er høy og server godt, og har bare tapt ett sett så langt. Berdych har vunnet ni sett så langt. Seks av disse har han vunnet i tie-break, og bare det første av dem, mot Massu i første runde, har han vunnet med to poeng. De andre har han vunnet overbevisende.
Oppkjøringen til Wimbledon er betyr hvert år at mange av birollene skifter: Ut med tålmodige spanjoler (bortsett fra Nadal) og inn med storservere og forehandspesialister.
Andy Roddick og Tomas Berdych har hatt forglemmelige 2007-sesonger så langt. I dag vant de hver sin tittel. Begge kan gjøre det skarpt i Wimbledon. Roddick har to finaletap for Federer fra før. Berdych server godt og har harde, gode grunnslag, som dessverre går litt åt skogen noen ganger. En fattigmanns Safin, eller noe sånt.
Både Nadal og Federer blir ute av spill fram til Wimbledon begynner neste mandag. Førstkommende uke byr på grasturneringer i Nottingham og (vanskelig navn forut ’s-Hertogenbosch i Nederland.
Det er en grunn til at jeg ikke spiller på oddsen: Jeg stinker. Ikke før har jeg oppfordret folk til sette penger på David Ferrer mot Roger Federer, så slår sveitseren spanjolen 6-4, 6-0. Det er det som kalles knus. Jeg er det som kalles en dårlig spåmann.
Nadal vant selvsagt sin kvartfinale, og det gjorde Tomas Berdych også. Berdych møter Nadal i semifinalen, og den kampen bør alle dere med tilgang se. Berdych har gitt Nadal plenty av problemer på hardcourt, hvor han har tatt Nadal sine massivt overskrudde grunnslag og slått knallhardt og flatt tilbake.
Fordelen for Nadal på grus er at overskruen hans biter seg mer fast underlaget, og dermed spretter enda høyere enn på hardcourt. Det er hovedgrunnen til at han alltid slår Federer på grus: Sveitseren makter ikke å returnere aggressivt nok, spesielt ikke på den sårbare backhandsiden.
Men Berdych er høyere enn Federer, og han slår backhand med to hender. Selv om mange har vist at en hånd ikke trenger å være en ulempe på grus (Kuerten (bildet), Henin, Youzhny, Lendl, Corretja), så mener jeg likevel at tohendige har en fordel på det underlaget. Som Berdych. Jeg klarer ikke helt å tro at Berdych skal sette srek for Nadals fantastiske seiersrekke på grus, men han er en av de få som kan klare det.
Og hatten av for Juan Carlos Ferrero, som har vært i tennisskyggenes dal i flere år nå. Han slo Gasquet etter å ha ligget under 7-5, 4-2. Ferrero vant til slutt 5-7, 7-5, 6-2, og det er godt å ha ham tilbake som en grustrussel igjen. Ferrero har fine grunnslag og et spill som er skapt for grus. Jeg begynner å lure på om Gasquet noen gang kommer til å vinne noe stort.
Jeg har tidligere sammenlignet Tomas Berdych med Thomas Enqvist. Begge er lange, hengslete typer som slår hardt og flatt. (Dvs med lite overskru). Enqvist har lagt opp nå, etter en jevnt god karriere som ikke ble så god som den kunne blitt.
Begge spillerne sitt store problem er jevnheten. Enqvist kunne slå hvem som helst den ene dagen, og tape mot en non-amatør i neste runde. Berdych har vist de samme tendensene. Denne uka satte han Rafael Nadal på plass for tredje gang på rad. Dette er den samme Nadal som slår Roger Federer jevnlig. Og hva skjedde etter at Berdych hadde slått Nadal, foran øynene på tusenvis av spanjoler? Berdych tapte i to strake sett mot Fernando Gonzalez.
Mye henger sammen med forehanden til Berdych. Når den treffer, er det et av ATP-tourens beste slag. Økonomisk utført, men med voldsom kraft. Ballen stryker lavt over nettet, og som regel nært grunnlinjen. Sånt er vanskelig å forsvare seg mot når det blir gjort igjen og igjen.
Berdych sitt problem er, som for Enqvist, at det skal lite til før slaget går av skinnene. Berdych kommmer garantert til å prege tennisen i årene framover, og jeg gleder å se hver gang han spiller. Det er litt av sjarmen med ham, at det er umulig å vite om han har finstilt maskineriet.
Bildet her tok jeg på French Open 2006. Berdych spilte mot Nicolas Kiefer, som trakk seg med skade etter kort tid. Det var en av de siste kampene for dagen på Court 1, og vi var godt mørnet av solskinn over lang tid. Jeg hadde sett Berdych på tv før, men ikke i levende live. Det var en stor kraftdemonstrasjon. Han så fantastisk ut, men tapte på enkelt vis mot Federer noen dager senere.
Video? Selvsagt, i disse You Tube-tider. Berdych mot Nadal, Cincinnati 2005. Legg merke til hvordan Berdych ikke satser vilt på alle forehandene, men presser Nadal ut av posisjon før han avgjør:
Rart så fort ting skifter. I begynnelsen av juli så Rafael Nadal ut til å dunke Federer ned fra førsteplssen fra rankingen når som helst. Nadal hadde vunnet French Open, og skremte Federer godt i Wimbledon-finalen.
Siden den gang har ikke Nadal spilt opp mot sitt beste. Det har en viss sammenheng med underlaget, som har vært rask hardcourt. Tomas Berdych påførte Nadal nok et tap i dag, i kvartfinalen i Madrid. 6-3, 7-6 ble sifrene.
Når dette skrives er resultatet mellom Berdych og Nadal så ferskt at jeg ikke ser noen lenker til den. Men jeg regner med at Berdych sin fenomenale serve spilte en stor rolle.
Og forresten, les denne latterlige artikkelen i Toronto Star. Mannen har åpenbart ikke særlig greie på tennis. Å mene at alle bare vil ha finaler mellom Nadal og Federer, er å undervurdere publikum.
Rafael Nadal og Roger Federer er verdens suverent beste spillere, helt greit. Men er det for mye forlangt å be om et par mulige utfordrere, i det minste på hardcourt? Dekket som gir alle spillestiler en rimelig sjanse til suksess.
Oppladningen til årets siste store turnering antyder at vi kan få den tredje strake Federer-Nadal-finalen i Grand Slam-sammenheng i år. Jeg overlater til statistikerne der ute å finne ut som noe lignende har skjedd før.
James Blake har sett lovende ut flere ganger i år. Han vant turneringen i Indianapolis nettopp, men har etter det blitt tidlig slått ut av Marat Safin og nå sist av Richard Gasquet. Etter den siste kampen snakket alle om Gasquets backhand som den avgjørende faktoren. Uten å ha sett akkurat den kampen, mener jeg Blake har et annet trykk i spillet sitt, og skal slå spillere som Gasquet. Særlig med hjemmepublikum i ryggen.
Andy Roddick er i fritt fall.
Tommy Haas vant nettopp en turnering. I finalen slo han Dimitri Tursunov, men tapte for samme mann i denne ukens turnering.
Lleyton Hewitt er raskt i ferd med å bli en irrelevant spiller. Han mangler gløden og han mangler toppfarten fra glansdagene. Utendørs hardcourt pleide å være hans beste underlag. Etter Wimbledon har han tapt for Paul Goldstein og Arnaud Clement, folk han hadde slått lett for 4-5 år siden.
Lyspunktene er Andy Murray, som sniker seg oppover rankingen til tross for ingen spesielle våpen. Tomas Berdych (bildet) er fortsatt en farlig og respektløs spiller. Men jeg blir overrasket om finalistene i US Open ikke heter Nadal og Federer om en måneds tid. Det hadde tross alt blitt et perfekt punktum for årets Grand Slam-sesong.
Tennis LIVE: Tomas Berdych - Nicolas Kiefer 6-1, Kiefer trakk seg 3.runde, French Open Court 1, Roland Garros
Tomas Berdych har vært på min “hold øye med”-liste siden han slo ut Federer fra OL i 2004. I fjor spilte han jevnt med Agassi i US Open, og når dette skrives har han bekreftet potensialet med å nå Halle-finalen på gras.
Mot erkeusympatiske Nicolas Kifer rakk han såvidt å bli svett. Etter å ha tatt det første settet 6-1, sa Kiefer takk for seg på grunn av en skade. Berdych rakk å vise noe av det han kan, som er å slå hardt og flatt fra alle kanter av banen. Jeg blir overrasket hvis Berdych ikke når en Slam-finale i løpet av karrieren, mest sannsynlig på hardcourt.
Roger Federer har begynt sin sedvanlige oppladning til Wimbledon: I Halle-turneringen i Tyskland. Der tangerte han like godt Bjørn Borgs 41 strake seire på gras, i det han slo Tomas Berdych - den tsjekkiske slagmaskinen - i finalen.
Federers rekordrekker har blitt brutt i det siste: Han tapte sin første finale på flere år (i ATP-sluttspillet i fjor) og han tapte sin første Grand Slam-finale (mot Nadal) nå nettopp. Men på gras tror jeg rekordrekka fortsetter. Federer er minst like suveren på gras som Nadal er på grus. For øyeblikket er det ingen som klarer å ta tre sett mot Federer på graset.
Graset i Wimbledon er tregere enn for 10-12 år siden. Dessuten finnes det ingen stabilt gode servere som kan blåse Federer av banen - han har for gode returer til det. Samtidig som Federer vant i Tyskland, vant Lleyton Hewitt en grasturnering i Storbritannia. Det tar neppe nattesøvnen fra sveitseren.
Kvartfinalene i Davis Cup spilles denne helgen, og to av kampene synes avgjort allerede: Spania leder 2-0 over Tyskland og USA leder med samme sifre over Frankrike. Jeg var blant dem som trodde at franskmennene kunne ha en sjanse, men de er for ustabile. Blake, Roddick og Bryan-brødrene er dynamitt for amerikanerne.
Ingen kommentarer » | 
Herretennis | Tagget: Berdych, DavisCup, Safin | 
Permalink
Posted by Åsmund
Selv i turneringer hvor Andy Roddick har sett ut som en verdensener og Roger Federer noe helt annet, har Federer vunnet kampene mellom dem. I Miami har Roddick slitt og Federer cruiset til kvartfinalen mellom dem i natt, så jeg kan vanskelig se hvordan Roddick skal vinne denne gangen. Han kan håpe at Federer sin fysiske form ikke er helt i hundre ennå, men likevel vil det være en stor overraskelse om Roddick vinner.
Dersom noen andre enn Roger Federer skal vinne Australian Open, tror jeg det blir Novak Djokovic. Han spilte finalen i US Open for fem måneder siden, og vet hva som trengs. Han har vunnet sine tre kamper 
Andy Roddick kan ikke skylde på kondisen dersom han skulle tape kvartfinalen, hvor han sannsynligvis møter Roger Federer. Roddick 
’s-Hertogenbosch i Nederland.
Men Berdych er høyere enn Federer, og han slår backhand med to hender. Selv om mange har vist at en hånd ikke trenger å være en ulempe på grus (
Tomas Berdych har vært på min “hold øye med”-liste siden han slo ut Federer fra OL i 2004. I fjor spilte han jevnt med Agassi i US Open, og når dette skrives har han bekreftet potensialet med å nå Halle-finalen på gras.