Et eksellent doublepar

Jeg har alltid sett på Tomas Berdych som en ganske enkel slagmaskin, varierende i humør og kvalitet, men uten særlig variasjon i spillet. Det er mulig jeg har tatt feil. Jeg oppdaterte Davis Cup-oversikten min i formiddag, og kikket tilfeldigvis på Tsjekkia sine doublekamper dette året.

Berdych og Stepanek har vunnet alle de tre doublekampene de har spilt. I åttendelsfinalen mot Frankrike slo de paret Llodra (17 double-titler)+feinschmecker Gasquet i fire sett. Dette var en viktig kamp, for på dette tidspunktet i oppgjøret sto det 1-1 i kamper. I kvartfinalen vant Berdych/Stepanek over argentinerne Acasuso/Mayer i tre enkle sett. Og nå i semifinalen sendte de Tsjekkia til finalen da de tok seg av Cilic/Zovko i tre sett.

I Grand Slam-turneringer er det de beste spillerne som vinner singletitlene. Men er det de beste doublespillerne som vinner double? De færreste av toppspillerne deltar i double, fordi det blir for mye tennis for kroppen. Nylig vant Serena og Venus doubleturneringen i US Open, 6-2, 6-2 over førsteseedede Black/Huber.

Det hadde vært stilig om det fantes en stor turnering hvor de beste var med, og hvor det utelukkende ble spilt double. Tenk å få Nadal og Federer på lag mot f.eks Djokovic og Murray. Eller mot Stepanek og Berdych.

Jeg tror folk ville sett på.

Ett uspennende og ett spennende oppgjør

Lagene i helgens semifinaler har offentliggjort uttaket til kampene. Spania møter Israel hjemme, og det er en formalitet av en semifinale. Selv uten sine to beste spillere (Nadal og Verdasco) er Spania overlegent bedre enn Israel. Spania har 12 spillere i topp 100 i verden, deriblant fem i topp 25.

Tomas Berdych er brukbar på grus, og kan skape problemer for Kroatia denne helga. Bildet er fra French Open 2006. (Ballen er såvidt synlig til venstre for 1-tallet på reklamen.)

Litt overraskende er Ferrero blitt valgt i single i stedet for Robredo – Robredo er ranket over Ferrero på ATP-listen. Trener Albert Costa må mene at Ferrero er i bedre form, hvis Robredo da ikke er skadet.

Kroatia har valgt å spille semifinalen mot Tsjekkia på grus. Jeg skjønner ikke helt logikken bak. Kroatene stoler på Cilic og Karlovic, som etter min mening er best på raske hardcourtdekker. Cilic har for eksempel statistikken 22 seire og 20 tap på grus i karrieren. Karlovic er enda dårligere: 29 grusseire, 37 tap.

Tsjekkerne har Berdych og Stepanek, som også er best på hardcourt, men Berdych er på papiret den beste grusspillerne av alle i dette oppgjøret: 3 titler på grus, og statistikken 65-44 i gruskamper. Hvor smart var det av kroatene å velge grus til dette oppgjøret?

I stedet for en skikkelig shoot-out på raskt dekke, får vi en haug spillere som egentlig ikke liker å spille på grus. Det blir uansett spennende, og jeg tviler på om det er avgjort etter tre kamper. Interessant å se om Cilic har beholdt formen fra US Open.

PS: Sveits møter Italia i forsøket på å kvalifisere seg til spill på øverste nivå neste år. Roger Federer er med, og skal etter planen spille tre kamper. Jeg regner med at han slipper å spille søndagen dersom Sveits har en 3-0-ledelse på det tidspunktet.

Stort av Tsjekkia

Ingen virkelige bomber i første runde av Davis Cup, etter min mening. Israels seier borte mot Sverige er kanskje det sterkeste resultatet. Andreas Vinciguerra tapte begge sine singlekamper i fem sett, hhv 6-8 og 9-11 i femte sett. Han er fortsatt rusten.

Jeg er også imponert over Tsjekkia, som slo et sterkt fransk lag 3-2 på hjemmebane. Gilles Simon tapte begge sine singlekamper, blant dem den avgjørende kampen mot Stepanek siste dag. Hvor mye vil det påvirke ham framover? Legg merke til at Simon spilte fire tie-breaks i de to kampene mot Berdych og Stepanek. Han tapte alle fire, og fikk ikke mer enn tre poeng i noen av dem. Det er vanskelig å kalle det annet enn nerver, mental kollaps eller andre klisjeer i samme sjanger.

Også sterkt at Berdych/Stepanek å slå Llodra/Gasquet i double. På papiret vil jeg si at det franske paret er betydelig sterkere – Berdych er f.eks ikke noen sterk nettspiller.

Kvartfinalene spilles slik (lag med hjemmebane først):
Tsjekkia – Argentina
Kroatia – USA (drømmeoppgjør, Cilic/Ancic mot Blake/Roddick!!!)
Israel – Russland
Spania – Tyskland

Australian Open, dag 7

- Årets dameturnering berges alene av Jelena Dokic. Hvor mange ville spådd at hun (ranket 187) skulle komme lenger i turneringen enn verdensener Jankovic og Ana Ivanovic, som også har serbisk bakgrunn? Det var herlig å se Dokic mot Kleybanova: Dokic fullt fokusert på neste poeng, men samtidig fullstendig klar over hvor overraskende situasjonen hennes er. Hun slo en del feil på forehanden her og der, og har fortsatt lite variasjon i spillet. Men som Boris Becker sa, langt ute i det avgjørende settet i Grand Slam-turneringer handler det ikke om hvem som har best teknikk, men om hvem som ønsker seieren sterkest. Møter Safina i kvartfinalen, og det blir et interessant møte mellom psyker.

- Apropos Dokic: Den rykkete servebevegelsen og det høye oppkastet hennes på serven hadde jeg helt glemt. Det er noe østeuropeisk over det. Lendl hadde jo også Himalaya-høye serveoppkast, Hrbaty har det samme. Kan ikke huske at noen av de beste amerikanerne har kastet ballen så høyt.

- På de offisielle nettsidene blir Federers seier over Berdych omtalt som winning ugly. Det er som kjent tittelen på ei bok skrevet av Brad Gilbert, sannsynligvis en av de minst talentfulle spillerne som har nådd topp ti i verden. Den handler om hvordan man vinner tenniskamper selv uten de store naturlige forutsetningene, med alle mulige lovlige midler. Etter det jeg har lest om Federers kamp, og sett selv, handlet det like mye om Berdychs gode spill. Federer vant ikke ugly, men han hang med i kampen helt til Berdych kjølnet. Federers tanker underveis i kampen vitner om en spiller som begynner å få masse rutine:

“I kind of felt after a terrible first set from my side that if I probably want to win this it’s going to go to five sets. I just felt it. I knew Tomas was dangerous, and if I played even still a great set or three great sets, it’s probably not going to happen. He would squeeze one great set in there somewhere, second, third, or fourth.”

- Og takk og pris for Marion Bartoli. På herretouren er nivået så høyt at de beste spillerne blir straffet av lavt rankede spillere dersom de har en dårlig dag. På dametouren slipper de beste oftere unna. Bartoli er tourens giant killer. Hun er veldig ujevn, men slo ut Jankovic i dag, og slo også ut Henin i Wimbledon for to år siden. Dametouren trenger sånne.

- Øverste del av herretrekningen kommer til å bli en semfinale mellom Nadal og Murray, tror jeg. Begge spiller i natt: Nadal mot Gonzalez, et revansjeoppgjør for Nadal som tapte mot Gonzalez i denne turneringen for to år siden. Murray møter Fernando Verdasco, som er i storform – men dette fikser Murray. Nadal-Murray i semifinalen blir en reprise på den fantastiske semifinalen i US Open for fem måneder siden. Og apropos revansje: Roddick møter Djokovic i kvartfinalen. De spilte også mot hverandre i US Open i fjor høst, da vant Djokovic. Når de samme spillerne går igjen i slutten av de store turneringene, er det bra for sporten.

Skremmeskudd for Federer

Jeg fikk med meg fjerde og begynnelsen av femte sett av Federer – Berdych i morges. Da ledet Berdych 2-1 i sett, og Federer hadde et break. På det tidspunktet var Berdych på svakt vikende front, men viste i glimt hvorfor han hadde tatt de to første: Berdych har et enormt vingespenn, slår hardt og flatt og satser stort. Og han traff med det meste.

Federer var ofte presset bakover i banen, men reddet seg med god serving. Det avgjørende punktet var 5-4 til Federer i fjerde sett, hvor Berdych hadde to breakballer. Federer reddet seg med god serving, og tok settet. På det tidspunktet var det åpenbart at Berdych var nødt til å vinne i fire sett, for han skar grimaser og bommet mer og mer. Da Federer brøt i første game av femte sett, var løpet kjørt.

Federer møter del Potro i neste kamp. Argentineren er ubeseiret så langt i 2009, og slo Cilic i fire sett i åttendelsfinalen. Jeg tror den kampen kan bli en reprise av Berdych-oppgjøret, hvor del Potro går hardt ut og Federers rutine redder ham inn i fem sett.

Revansje etter fire år

Et tap i OL er ekstra surt, for det går fire år til det byr seg en sjanse til å revansjere tapet. Og da er det slett ikke sikkert at du møter samme spiller som fire år tidligere, ja, sjansen er ganske liten.

Så jeg regner med at Roger Federer er ganske fornøyd i kveld, etter at han slo Tomas Berdych 6-3, 7-6 i åttendelsfinalen. Federer møter James Blake i neste kamp. Nadal og Djokovic er også med videre.

På damesiden henger også de beste med videre. Jeg tror vi får en finale mellom søstrene Williams. Begge bør vinne sine kvarfinaler enkelt, og i en semifinale tror jeg de begge vil ha mentale overtak på sine motstandere. Jeg spår OL-gull til Serena. Det er omtrent det eneste hun mangler i samlingen sin.

Dette er kvartfinalene for menn:
Federer – Blake
Mathieu – Gonzalez
Monfils – Djokovic
Melzer – Nadal

Dette er kvartfinalene for kvinner:
Bammer – Zvonareva
S.Williams – Dementieva
V.Williams – Li
Safina – Jankovic

Og forresten: Nicolas Massu, tittelforsvarer fra Aten´04, tapte i andre runde mot David Nalbandian, 6-7, 0-6. Det betyr at jeg slipper å gjøre meg klar til en svømmetur over Atlanteren.

Stort av Safin

Kvartfinalene i Davis Cup spilles denne helgen, og to av kampene synes avgjort allerede: Spania leder 2-0 over Tyskland og USA leder med samme sifre over Frankrike. Jeg var blant dem som trodde at franskmennene kunne ha en sjanse, men de er for ustabile. Blake, Roddick og Bryan-brødrene er dynamitt for amerikanerne.

Den store kampen så langt er uten tvil Marat Safins seier i fem sett mot Berdych i Moskva. Safin er langt nede for tiden (87 på ATP-rankingen), og har aldri før vunnet en kamp etter å ha ligget under 0-2 i sett. Imponerende. Berdych er nummer ni på verdensrankingen.

Oppdatering: Russland leder 2-1 etter doublekampen, og trenger altså bare en seier i de to siste kampene for å gå videre. Spania vant doublekampen mot Tyskland, og er allerede klare for semifinale. USA blir sannsynligvis også klar i løpet av kvelden.

Nytt kapittel av Federer-Roddick

Selv i turneringer hvor Andy Roddick har sett ut som en verdensener og Roger Federer noe helt annet, har Federer vunnet kampene mellom dem. I Miami har Roddick slitt og Federer cruiset til kvartfinalen mellom dem i natt, så jeg kan vanskelig se hvordan Roddick skal vinne denne gangen. Han kan håpe at Federer sin fysiske form ikke er helt i hundre ennå, men likevel vil det være en stor overraskelse om Roddick vinner.

Allerede klare for semifinale er Tomas Berdych og Rafael Nadal. Spanjolen ble utspilt i forrige uke mot Djokovic. Nå er Djokovic for lengst ute av turneringen, og Nadal er fortsatt med. I kvartfinalen nedkjempet Nadal sin gamle rival James Blake for andre turnering på rad, og det må gjøre godt for selvtilliten.

Berdych er også tilbake i gammel form, og tennisen trenger uforutsigbare folk som ham. Tsjekkeren slår mye feil på sitt verste, men på sitt beste er han en skummel slagmaskin. Nadal vinner dersom han klarer å gjøre ballvekslingene lengst mulig. Berdych må håpe at han knocker Nadal ut med sine harde, flate slag.

Dypt å falle

Bare noen minutter med tv-tennis i dag. Da jeg slo på SportN var Tomas Berdych nesten ferdig med sin overkjøring av Juan Carlos Ferrero. Tidligere i turneringen tapte Lleyton Hewitt i strake sett mot grusspesialist Jose Acasuso. Marat Safin har vunnet én kamp i år. De to siste tapene kom mot Bobby Reynolds og Jurgen Melzer. Dette er spilleren som latterliggjorde Pete Sampras i finalen av US Open i 2000, og var en kamp unna å være verdensener ved årsslutt det året.

Safin, Hewitt og Ferrero hadde sine beste dager i årene like før Federer slo gjennom, 2000-2003. Nå er de halvgamle, og kommer neppe til å kjempe om Grand Slam-trofeer igjen.

Hewitt og Ferrero bygger spillet på sikkerhet, fart og mental styrke. Ingen av dem har selvtilliten de hadde for 6-7 år siden, og jeg tror nok at den kraftkrevende stilen krever sitt. Det må være vanskelig å gå til hver kamp og vite at det kommer til å bli en brytekamp. Jim Courier og Michael Chang jobbet seg til toppen og fikk også tunge avslutninger på karrierene. De ble aldri elendige, men de gikk gradvis fra å være Grand Slam-utfordrere til å bli topp 50-fyllstoff.

Andreev klar for grustjeneste

Russerne har hjemmebane i kvartfinalen mot Tsjekkia i Davis Cup. Det betyr at de kan velge hvilket dekke kampene skal spilles på. Det har de gjort allerede, og kampene skal spilles på grus. Tankegangen er nok at tsjekkernes beste (Stepanek og Berdych) er best på raske dekker. Igor Andreev er tiltenkt en rolle i laget.

Det er smart å se an motstanderlaget, men jeg synes også det er litt defensivt. Russerne Youzhny og Davydenko er knallgode på raske dekker, og har en glimrende sjanse mot Berdych og Stepanek der også. Davis Cup-nerder (jeg det er tusenvis av dere der ute) husker nok russernes fiasko på hjemmebane i finalen mot USA i 1995, da et ekstremt tregt grusdekke skulle knekke amerikanerne, og da særlig Sampras. Det slo helt feil.

Amerikanerne sin største underlag-flause kom i 2002, da Pete Sampras på hjemmebane tapte gresskampen mot grusdyret Alex Corretja.

Djokovic kan vinne hele greia

Dersom noen andre enn Roger Federer skal vinne Australian Open, tror jeg det blir Novak Djokovic. Han spilte finalen i US Open for fem måneder siden, og vet hva som trengs. Han har vunnet sine tre kamper lekende lett, og møter en sliten Hewitt i neste kamp. Djokovic kan møte Federer i semifinalen. Den kampen kan han vinne. Han var urutinert da han tapte mot Federer i finalen av US Open. Nå vet han hva som trengs, og det ser ut som han har fått piffen tilbake etter den flaue avslutningen av 2007.

Federer møter Berdych i neste runde. Det bør være en overkommelig oppgave for Federer, som elsker å kontre mot hardtspillende folk som Berdych. Blake er i samme gate, og kan bli Federers motstander i kvartfinalen. En semifinale mellom Federer og Djokovic kan bli en moralsk finale.

Ett sett og bort med Berdych

Andy Roddick kan ikke skylde på kondisen dersom han skulle tape kvartfinalen, hvor han sannsynligvis møter Roger Federer. Roddick har spilt fire kamper og ennå ikke tapt et sett. Jeg hadde trodd at Tomas Berdych kunne gitt ham kamp i åttendelsfinalen, men tsjekkere trakk seg med skade på 0-2 i andre sett, etter å ha tapt det første 6-7.

Berdych kom også til åttendelsfinalen uten å ha tapt et sett, likevel leser jeg på debattsider at Berdych trakk seg fra kampen mot Roddick på grunn av trøtthet (eller hvordan man nå oversetter det engelske ordet fatigue).

Roddick har spilt på seg en del selvtillit så langt. Men motstanden har ikke vært så sprek. En gammel amerikaner (Gimelstob), en søramerikaner (altså grusspesialist, Acasuso), en gammal svenske (Johansson) og nå Berdych som bare spilte et drøyt sett.

Kongen av tie-break

Tomas Berdych er klar for åttendelsfinale i Wimbledon. Han er høy og server godt, og har bare tapt ett sett så langt. Berdych har vunnet ni sett så langt. Seks av disse har han vunnet i tie-break, og bare det første av dem, mot Massu i første runde, har han vunnet med to poeng. De andre har han vunnet overbevisende.

Wimbledon-oppvarming

Oppkjøringen til Wimbledon er betyr hvert år at mange av birollene skifter: Ut med tålmodige spanjoler (bortsett fra Nadal) og inn med storservere og forehandspesialister.

Andy Roddick og Tomas Berdych har hatt forglemmelige 2007-sesonger så langt. I dag vant de hver sin tittel. Begge kan gjøre det skarpt i Wimbledon. Roddick har to finaletap for Federer fra før. Berdych server godt og har harde, gode grunnslag, som dessverre går litt åt skogen noen ganger. En fattigmanns Safin, eller noe sånt.

Både Nadal og Federer blir ute av spill fram til Wimbledon begynner neste mandag. Førstkommende uke byr på grasturneringer i Nottingham og (vanskelig navn forut:) ’s-Hertogenbosch i Nederland.

Ikke hør på meg

Det er en grunn til at jeg ikke spiller på oddsen: Jeg stinker. Ikke før har jeg oppfordret folk til sette penger på David Ferrer mot Roger Federer, så slår sveitseren spanjolen 6-4, 6-0. Det er det som kalles knus. Jeg er det som kalles en dårlig spåmann.

Nadal vant selvsagt sin kvartfinale, og det gjorde Tomas Berdych også. Berdych møter Nadal i semifinalen, og den kampen bør alle dere med tilgang se. Berdych har gitt Nadal plenty av problemer på hardcourt, hvor han har tatt Nadal sine massivt overskrudde grunnslag og slått knallhardt og flatt tilbake.

Fordelen for Nadal på grus er at overskruen hans biter seg mer fast underlaget, og dermed spretter enda høyere enn på hardcourt. Det er hovedgrunnen til at han alltid slår Federer på grus: Sveitseren makter ikke å returnere aggressivt nok, spesielt ikke på den sårbare backhandsiden.

Men Berdych er høyere enn Federer, og han slår backhand med to hender. Selv om mange har vist at en hånd ikke trenger å være en ulempe på grus (Kuerten (bildet), Henin, Youzhny, Lendl, Corretja), så mener jeg likevel at tohendige har en fordel på det underlaget. Som Berdych. Jeg klarer ikke helt å tro at Berdych skal sette srek for Nadals fantastiske seiersrekke på grus, men han er en av de få som kan klare det.

Og hatten av for Juan Carlos Ferrero, som har vært i tennisskyggenes dal i flere år nå. Han slo Gasquet etter å ha ligget under 7-5, 4-2. Ferrero vant til slutt 5-7, 7-5, 6-2, og det er godt å ha ham tilbake som en grustrussel igjen. Ferrero har fine grunnslag og et spill som er skapt for grus. Jeg begynner å lure på om Gasquet noen gang kommer til å vinne noe stort.

Les mer på Yahoo.

Fantastiske slag, del 15: Berdych sin forehand

Jeg har tidligere sammenlignet Tomas Berdych med Thomas Enqvist. Begge er lange, hengslete typer som slår hardt og flatt. (Dvs med lite overskru). Enqvist har lagt opp nå, etter en jevnt god karriere som ikke ble så god som den kunne blitt.

Begge spillerne sitt store problem er jevnheten. Enqvist kunne slå hvem som helst den ene dagen, og tape mot en non-amatør i neste runde. Berdych har vist de samme tendensene. Denne uka satte han Rafael Nadal på plass for tredje gang på rad. Dette er den samme Nadal som slår Roger Federer jevnlig. Og hva skjedde etter at Berdych hadde slått Nadal, foran øynene på tusenvis av spanjoler? Berdych tapte i to strake sett mot Fernando Gonzalez.

Mye henger sammen med forehanden til Berdych. Når den treffer, er det et av ATP-tourens beste slag. Økonomisk utført, men med voldsom kraft. Ballen stryker lavt over nettet, og som regel nært grunnlinjen. Sånt er vanskelig å forsvare seg mot når det blir gjort igjen og igjen.

Berdych sitt problem er, som for Enqvist, at det skal lite til før slaget går av skinnene. Berdych kommmer garantert til å prege tennisen i årene framover, og jeg gleder å se hver gang han spiller. Det er litt av sjarmen med ham, at det er umulig å vite om han har finstilt maskineriet.

Bildet her tok jeg på French Open 2006. Berdych spilte mot Nicolas Kiefer, som trakk seg med skade etter kort tid. Det var en av de siste kampene for dagen på Court 1, og vi var godt mørnet av solskinn over lang tid. Jeg hadde sett Berdych på tv før, men ikke i levende live. Det var en stor kraftdemonstrasjon. Han så fantastisk ut, men tapte på enkelt vis mot Federer noen dager senere.

Video? Selvsagt, i disse You Tube-tider. Berdych mot Nadal, Cincinnati 2005. Legg merke til hvordan Berdych ikke satser vilt på alle forehandene, men presser Nadal ut av posisjon før han avgjør:

Berdych slo Nadal igjen

Rart så fort ting skifter. I begynnelsen av juli så Rafael Nadal ut til å dunke Federer ned fra førsteplssen fra rankingen når som helst. Nadal hadde vunnet French Open, og skremte Federer godt i Wimbledon-finalen.

Siden den gang har ikke Nadal spilt opp mot sitt beste. Det har en viss sammenheng med underlaget, som har vært rask hardcourt. Tomas Berdych påførte Nadal nok et tap i dag, i kvartfinalen i Madrid. 6-3, 7-6 ble sifrene.

Når dette skrives er resultatet mellom Berdych og Nadal så ferskt at jeg ikke ser noen lenker til den. Men jeg regner med at Berdych sin fenomenale serve spilte en stor rolle.

Berdych er en farlig mann

Det er godt at folk hører etter. Noen timer etter at jeg etterlyste utfordrere til Nadal og Federer, slo Berdych tittelforsvarer Nadal i Toronto.

Må på jobb, les mer på Yahoo!.

Og forresten, les denne latterlige artikkelen i Toronto Star. Mannen har åpenbart ikke særlig greie på tennis. Å mene at alle bare vil ha finaler mellom Nadal og Federer, er å undervurdere publikum.

Utfordrere etterlyses

Rafael Nadal og Roger Federer er verdens suverent beste spillere, helt greit. Men er det for mye forlangt å be om et par mulige utfordrere, i det minste på hardcourt? Dekket som gir alle spillestiler en rimelig sjanse til suksess.

Oppladningen til årets siste store turnering antyder at vi kan få den tredje strake Federer-Nadal-finalen i Grand Slam-sammenheng i år. Jeg overlater til statistikerne der ute å finne ut som noe lignende har skjedd før.

James Blake har sett lovende ut flere ganger i år. Han vant turneringen i Indianapolis nettopp, men har etter det blitt tidlig slått ut av Marat Safin og nå sist av Richard Gasquet. Etter den siste kampen snakket alle om Gasquets backhand som den avgjørende faktoren. Uten å ha sett akkurat den kampen, mener jeg Blake har et annet trykk i spillet sitt, og skal slå spillere som Gasquet. Særlig med hjemmepublikum i ryggen.

Andy Roddick er i fritt fall.

Tommy Haas vant nettopp en turnering. I finalen slo han Dimitri Tursunov, men tapte for samme mann i denne ukens turnering.

Lleyton Hewitt er raskt i ferd med å bli en irrelevant spiller. Han mangler gløden og han mangler toppfarten fra glansdagene. Utendørs hardcourt pleide å være hans beste underlag. Etter Wimbledon har han tapt for Paul Goldstein og Arnaud Clement, folk han hadde slått lett for 4-5 år siden.

Lyspunktene er Andy Murray, som sniker seg oppover rankingen til tross for ingen spesielle våpen. Tomas Berdych (bildet) er fortsatt en farlig og respektløs spiller. Men jeg blir overrasket om finalistene i US Open ikke heter Nadal og Federer om en måneds tid. Det hadde tross alt blitt et perfekt punktum for årets Grand Slam-sesong.

Kort prosess

Tennis LIVE:
Tomas Berdych – Nicolas Kiefer 6-1, Kiefer trakk seg
3.runde, French Open
Court 1, Roland Garros

Tomas Berdych har vært på min “hold øye med”-liste siden han slo ut Federer fra OL i 2004. I fjor spilte han jevnt med Agassi i US Open, og når dette skrives har han bekreftet potensialet med å nå Halle-finalen på gras.

Mot erkeusympatiske Nicolas Kifer rakk han såvidt å bli svett. Etter å ha tatt det første settet 6-1, sa Kiefer takk for seg på grunn av en skade. Berdych rakk å vise noe av det han kan, som er å slå hardt og flatt fra alle kanter av banen. Jeg blir overrasket hvis Berdych ikke når en Slam-finale i løpet av karrieren, mest sannsynlig på hardcourt.

Riktig dekke for Federer

Roger Federer har begynt sin sedvanlige oppladning til Wimbledon: I Halle-turneringen i Tyskland. Der tangerte han like godt Bjørn Borgs 41 strake seire på gras, i det han slo Tomas Berdych – den tsjekkiske slagmaskinen – i finalen.

Federers rekordrekker har blitt brutt i det siste: Han tapte sin første finale på flere år (i ATP-sluttspillet i fjor) og han tapte sin første Grand Slam-finale (mot Nadal) nå nettopp. Men på gras tror jeg rekordrekka fortsetter. Federer er minst like suveren på gras som Nadal er på grus. For øyeblikket er det ingen som klarer å ta tre sett mot Federer på graset.

Graset i Wimbledon er tregere enn for 10-12 år siden. Dessuten finnes det ingen stabilt gode servere som kan blåse Federer av banen – han har for gode returer til det. Samtidig som Federer vant i Tyskland, vant Lleyton Hewitt en grasturnering i Storbritannia. Det tar neppe nattesøvnen fra sveitseren.

Baghdatis er kommet for å bli

I alle fall denne sesongen. Kyprioten hadde Roger Federer i kne i finalen av Australian Open, og har etter det vist at finaleplassen ikke var et blaff.

Baghdatis henger fortsatt med i Indian Wells, hvor han slo Tomas Berdych uten problemer. Berdych slo Hewitt i runden før. Så kommer en kamp som jeg gjerne skulle sett: Baghdatis mot Nadal. De to ungguttene har alle muligheter til å prege tennisen de neste årene. Jeg tror Nadal vinner i to sett. Han er som Baghdatis, bare en vektklasse over.

Apropos Nadal, Peter Bodo har en god analyse av hans enestående spillestil som du absolutt bør lese.

Stygt tap for Hewitt

Mange snakker om Andy Roddicks svake form det siste året, men Lleyton Hewitt har ikke lyst opp tennishimmelen i det siste han heller.

Hewitts dalende karrierekurve er på mange måter mer alvorlig. Vi snakker tross alt om en spiller som endte både 2001 og 2002 som verdens beste spiller. I ettertid er det lett å peke på at dette var mellomsesonger i perioden etter Sampras/Agassi og Federer, men likevel: Det er få som klarer å fullføre to sesonger på rad som verdensener.

Det siste året har ikke Hewitt vunnet en eneste tittel. Han tapte nylig mot James Blake. Enda verre var tapet for Tomas Berdych i Indian Wells. Berdych er den typen spiller som Hewitt på sitt beste slår uten problemer: Berdych slår hardt, men med lite plan og stabilitet. Likevel slo han Hewitt i strake sett i Indian Wells.

Sannsynligvis har Berdych blitt bedre og Hewitt litt dårligere. Og Hewitt får ingen poeng gratis hvis ikke alt stemmer for ham. Hewitt sin situasjon er litt som Martina Hingis sin: Hvis motstanderen har en knallgod dag på jobben, er det lite de kan stille opp med.

Hvem blir neste års Ljubicic?

Hvert år dukker det opp en spiller fra ingenting, en halvgammal fyr som ingen har lagt merke til før. Neste år er han borte vekk.

I år har det vært flere, Nikolai Davydenko og Ivan Ljubicic de fremste representantene. I 2003 var det Rainer Schüttler, i 1999 Thomas Enqvist og Nicolas Kiefer. De har en kanonsesong, så forsvinner de til sin vante plass mellom 30 og 150.

Det er helt umulig å si hvem neste års døgnfluer blir. Jeg har alltid sett på Mikhail Youzhny som et stort talent, og en gang må han jo få det ut. Agustin Calleri fra Argentina er også kapabel til stor tennis. Eller kanskje Tomas Berdych fortsetter framgangen og får en stor sesong. Han er jo så ung at han faktisk kan klare flere gode år.

Løs kanon

Tennis på tv:
Andre Agassi – Tomas Berdych 3-6, 6-1, 6-4, 7-6
3.runde, US Open

Jeg må innrømme at det er lite av tennisen fra Flushing Meadows som har gitt meg ståpels til nå. Endelig kom oppturen. Det handler som regel om kontraster mellom spillerne for å skape en god kamp, og dette var et typisk eksempel.

Tomas Berdych slo Roger Federer i OL i fjor, er 19 år gammel og derfor selvsagt omtalt som et stort talent. Talentet hans er likevel begrenset: Han er sykt god til å slå harde server og flate forehander. Backhanden hans er ustabil, serven har lite variasjon, han beveger seg middels (lang fyr) og mangler rutine og finesse i spillet.

Men altså, forehand og serve. Mange har skapt seg en god karriere med disse to våpnene, og mot Agassi var Berdych til tider fantastisk. Alt gikk inn i første sett, dog med liten margin. Det var som å se en ung kloning av Thomas Enqvist.

Berdych er en type motstander som passer Agassi godt, for gamle Andre bruker kraften i motstanderens slag. Agassi bryr seg ikke om noen serveess imot, for han vet at sjansene kommer, og bruker dem godt.

I fjerde sett hadde Berdych stilt inn siktet, samtidig som Agassi beit godt ifra seg. På 2-3 hadde Berdych flere breakballer, men Agassi avverget dem med dødelig presisjon. Agassi viste også stor rutine ved å legge inn flere stoppballer jo lenger kampen varte, for å seigpine Berdych, som neppe utfordrer Lleyton Hewitt i spurtduell.

Tiebreaket ble en antiklimatisk avslutning, hvor Berdych så resignert ut allerede etter første poeng. Neppe topp 10-materiale, men en spiller som kan slå hvem som helst den dagen kanonen er finjustert gjennom fem sett.