Uken derpå

Australian Open setter tennisen på kartet i begynnelsen av hvert år, før sporten forsvinner inn i det obskure fram til ca mai, da French Open nærmer seg. Eller mars, for den harde kjernen som følger Masters-turneringene i Miami og Indian Wells.

Denne uken spiller 260 sør-amerikanere (det føles i alle fall sånn) grusturnering i Vina del Mar i Chile. Turneringen heter Movistar Open, etter hovedsponsoren. Hvis du har problemer med å skille Acasuso fra Arquello, klandrer jeg deg ikke. Mange synes grustennis er grusomt. Ingen elsker det mer enn latinerne. Fernando Gonzalez er toppseedet.

Med andre ord: En rolig uke i tennisverden. Det blir mer liv om halvannen uke. Da spilles første runde av Davis Cup.

Underdogen har dårlige kår

Hvor ofte vinner en outsider en Grand Slam-finale mot en klar favoritt? Spørsmålet dukket opp i hodet da jeg støvsuget, og det forlot ikke hodet gjennom den påfølgende dusjen.

Jo-Wilfried Tsonga er en av tidenes underdoger i finalen mot Novak Djokovic i dag. Ingen av dem har vunnet noe så stort før, men Djokovic er nummer tre i verden og en etablert toppspiller. Tsonga er ranket 38 i verden.

Den siste overraskelsen jeg kommer på, er Thomas Johanssons seier mot Marat Safin i Australian Open for seks år siden. Men okei, Johansson var riktig nok en dårligere spiller enn Safin på papiret, men mer rutinert. Og Safin er ingen mental klippe. Nei, kanskje Gustavo Kuertens første Grand Slam-tittel i 1997 er den mest overraskende de siste årene. Han var ranket et sted på 60-tallet (66?) da han vant, og finalemotstander Sergi Bruguera hadde vunnet turneringen to ganger før. Outsidernes skytshelgen er Boris Becker, som vant Wimbledon som 17-åring i 1985.

Så, har Tsonga noen sjanse? Jeg tror ikke det. Djokovic er god til å forsvare seg, og en god taktiker som klarer å finne motstanderens svake punkter. Jeg tror Tsonga må sjokke Djokovic fra start dersom han skal ha en sjanse. Ta første sett. Han må knocke Djokovic ut, på samme måte som han knocket ut Nadal og Youzhny.

Alt avhenger av hvem av Tsonga og Djokovic som håndterer situasjonen best. Tsonga vet at han kanskje aldri får en slik sjanse igjen. Djokovic vet at de fleste forventer at han vinner.

Jeg har sett Djokovic live én gang, i French Open for halvannet år siden.

Nummer tre for Sharapova

Maria Sharapova vant sin tredje Grand Slam-tittel da hun slo Ana Ivanovic 7-5, 6-3 i natt. Dermed har hun både Wimbledon, US Open og Australian Open så langt i karrieren, og mangler bare French Open for å ha vunnet de fire store. Sharapova har med andre ord de samme tre titlene som Lindsay Davenport. Det er sterkt å gå gjennom en hel turnering uten å tape sett, og Sharapovas motstandere har vært gode folk: Tosic, Davenport, Vesnina, Dementieva, Henin, Jankovic, Ivanovic.

Klarer hun French Open også? Jeg tviler på det, for Henin er i en egen klasse på grus. Men når folk som Dementieva og Kuznetsova har spilt finale i Paris, er det ikke håpløst for Sharapova heller. Og hun er fortsatt ung.

Dette var selvsagt årets første Grand Slam-turnering, og årets første turneringsseier for Maria Sharapova.

Les Jon Wertheims kommentarer til finalen, og BBCs game for game-artikkel.

Tre sett og vekk med Federer

Federer tapte i tre sett mot Djokovic, hans første GS-tap utenfor Roland Garros på tre år. Jeg tror Djokovic vinner hele greia nå, og vinner sin første Grand Slam-turnering. Til dere som så kampen, hva var nøkkelen til seieren for serberen?

Uansett, dette måtte skje før eller senere. Kult hvis Djokovic, Nadal og Federer kan slåss om de store titlene. Federer kommer til å være en sulten ulv de neste månedene. Kanskje han også skaffer seg en trener igjen?

Les de innsiktsfulle kommentarene til Peter Bodo og Steve Tignor.

En stjerne er født

Overskriften er en klisjé, men blås i det. Jo-Wilfried Tsonga (ranket 38 i verden) slo verdenstoer Rafael Nadal 6-2, 6-3, 6-2 i semifinalen. Det er det vi kaller skikkelig grisebank. Les BBC sin game for game-rapport. Gleder meg til å se høydepunktene.

Oppdatering: Har sett et sammendrag av kampen. Hva skal jeg si? Tsonga virket som han hadde sin livs kamp. Jeg så ingen spesiell taktikk fra ham, bare å hamre ballen så hardt han kunne. Han hadde alle marginer med seg. Dessuten viste kampen noe av Nadals svakhet på hardcourt: Han slår med så mye overskru at høye og gode spillere kan slå ned grunnslagene hans og straffe dem brutalt. Som  Youzhny og Berdych til tider har gjort.

Jeg ble overrasket over Nadals innstilling i kampen. Han virket ganske enkelt rystet av det som skjedde. Noen av Nadals taktiske valg virket helt latterlige. På settball i det første settet sto han i sitt eget backhand-hjørne og slo en kort, løs forehand til Tsonga sin forehand, hvor Tsonga hadde stått lenge. Han dundret den enkelt ned langs linjen.

Jeg husker da Marat Safin og Fernando Gonzales slo gjennom. Begge ble spådd store resulater, uten at de klarte å levere mer enn i glimt. Kanskje får Tsonga en lignende karriere. Møter han Federer i finalen, tror jeg han taper. Møter han Dokovic, kan alt skje.

Vidåpen herreturnering

Dette er et fantastisk Australian Open! Det har den rette miksen av nye fjes og favoritter, og de viktigste spillerne er med helt til slutt.

Den store storyen for min del er Serbia. Ja, jeg vet at Ivanovic, Jankovic og Djokovic slo gjennom i 2007, men jeg hadde ikke trodd at de skulle klare å følge opp i 2008. Jankovic og Djokovic avsluttet 2007 som to slitne tennisspillere. Nå er begge i semifinalen, og det er Ivanovic også. Djokovic har jeg ikke sett noe av, men han har knust alle sine motstandere så langt. Djokovic har, i likhet med Rafael Nadal, til gode å tape et sett så langt i årets turnering.

Semifinalen mellom Djokovic og Federer vil avgjøre hvem som vinner årets herreturnering, slik jeg ser det. Jeg anser begge som klart bedre enn Nadal på dette dekket. Blir det en kort kamp mellom Federer og Djokovic, vil vinneren ha mye krefter igjen til finalen. Blir det en utmattende femsetter, gir det en klar fordel for Nadal. Selv om Tsonga har slått spillere som Murray, Gasquet og Youzhny, har jeg vanskelig for å se ham ta TRE sett mot Nadal i en Grand Slam-semifinale. Nadal og Federer har begge den egenskapen at de klarer å klore seg fast i kamper hvor de spiller under sitt beste nivå. Jeg tror Tsonga vil få rikelig med tid til å tenke over anledningen når han møter Nadal. Spådom: Nadal i tre eller fire sett.

Når det gjelder Federer mot Djokovic, er den kampen etter min mening helt åpen. Djokovic har imponert dem som har sett ham, og han ga rådene til Janko Tipsarevic (nok en serber!) før Tipsarevics heltemodige kamp mot Federer. Djokovic er med andre ord en luring, og han har flate, solide grunnslag  fra begge sider, med mye fart. Federer kan slås på den måten, slik Safin gjorde det for tre år siden akkurat i semifinalen av Australian Open.

Men samtidig møter Djokovic en Federer som server ekstremt godt i denne turneringen. På fem kamper har Federer nesten dobbelt så mange serveess som Djokovic (81-43). Det henger litt sammen med at Federer har spilt flere games enn Djokovic. Jeg gir Djokovic fordelen i de lange grunlinjeduellene, men tror han skal slite med å bryte Federers serve. Spådom: Federer i fire tette sett.

Med andre ord tror jeg det blir en ny finale mellom Federer og Nadal, og der har Federer en fordel. Det blir i så fall den tredje finalen mellom de to i de fire siste Grand Slam-turneringene. Det er vel det som kalles dominans?

Imponerende av Sharapova

Har akkurat sett et sammendrag av Sharapova-Henin (6-4, 6-0!), og det var imponerende greier fra Sharapova. Hun hadde Henin bakpå i hele kampen. Sharapova sto ofte langt innenfor grunnlinjen og hamret løs på Henin. Sharapova kommer aldri til å få noen pris for mest estetiske utførelse av tennis, og jeg synes de taktiske valgene noen ganger er rare.

Men i dag: Vinnerslag etter vinnerslag. Hun klarte faktisk å gjøre brukbare ting ved nettet også. Henin fullstendig overrumplet av Sharapovas angrep. 6-0 for Henin er et settresultat hun ikke er vant til, og det kommer til å svi en stund. Jeg tror det var George W. Bush sin strateg Karl Rove som sa at hans taktikk var å angripe motstanderens sterke punkt. Sharapova malte og malte på Henins mye omtalte backhand, for virkelig å vise at hun ikke fryktet slaget.

Sharapova møter Jankovic i semifinalen. Bare Venus Williams kan hindre at den østeuropeiske dominansen blir total: De gjenværende spillerne i kvartfinalen er foruten henne Radwanska (Polen), Hantuchova (Slovakia) og Ivanovic (Serbia).

Australsk selvpisking

Det skrives atskillige kilobytes om hvor avslappet stemning det er på Australian Open, men australierne selv ser mer nøkternt på det. Spaltist Richard Hinds i The Age frykter at andre byer i Asia kan overta årets første Grand Slam-turnering dersom ikke Australian Open skjerper seg:

With the once state-of-the-art Melbourne Park now merely functional and the bitterness from last year’s crowd control problems still lingering, there was a feeling the tournament was losing the relaxed, light-hearted appeal that had compensated for its inconvenient early-season time-slot and geographical isolation.

Veldig bra artikkel. Og en hver spaltist som bruker Miroslav Mecir som ingrediens i en metafor, skal seettes på gullstol.

To halvgamle veteraner

Er Lleyton Hewitt tidenes kjedeligste verdensener på herresiden? Jeg kan ikke komme på noen som er i nærheten av australierens gråhet. Hewitt var faktisk verdensener ved årsslutt i 2001 og 2002. Han henger fortsatt med i Australian Open, etter seier over Baghdatis.

Kampens beste poeng kom på 1-5 i fjerde sett, hvor Baghdatis var to poeng unna tap (0-30 i gamet). Han måtte løpe som en gal til backhanden sin, og slo den faktisk med en hånd ned langs linjen. Ikke verst for en som vanligvis bruker to. Hadde han bommet, ville han fått tre matchballer mot seg. I stedet tok Baghdatis fire game på rad, og tok settet i tiebrak. Hewitt klarte å ta seg sammen, og tok det femte settet på sin femte matchball, 6-3. Neste kamp (åttendelsfinale) er mot Djokovic, og jeg tror Hewitt kommer til å få stygg juling.

Juan Carlos Ferrero nådde også verdenstoppen i de kaotiske årene etter Sampras og før Federer. Han møter David Ferrer i sin åttendelsfinale. Ferrer gjør mye av det samme som Ferrero (springer fort og lenge, og gjør få feil), men han gjør det bedre enn Ferrero. Ferrer i strake sett. Blir en festlig tungegymnastikkøvelse for kommentatorene: “Ferrer setter sin førsteserve til Ferreros forehand”.

Følelsen av å bli snytt

Okei, kanskje snytt er feil ord, men jeg tviler på om tilskuerne på Vodafone Arena synes de har fått valuta for pengene i dag. Disse kampene er spilt, og spillet er slutt for i dag på banen:

Ferrer - Spadea 6-3, 6-3, 6-2
Henin - Hsieh 6-2, 6-2
Sharapova - Dementieva 6-2, 6-0
Youzhny - Davydenko 7-6, 6-3, 6-1

Heia Norden!

17 år gamle Caroline Wozniacki fra Danmark (tror hun har polske røtter) er klar for åttendelsfinalen i Australian Open. Der møter hun Ana Ivanovic, og jeg lukter stygge sifre i serberens favør. Uansett har Wozniacki gjort en kjempeturnering. På herresiden er Jarkko Nieminen fra Finland klar for kvartfinalen. Svenskene har vært gode i årevis, men ikke akkurat nå.

Det er et nordisk land på størrelse med disse som er sørgelig langt unna slike resultater, kan du gjette hvilket?

En overraskende natt

Med junior foran Barne-TV (Pingu er en favoritt) er det på tide å oppdatere seg på nattens hendelser i Melbourne. Overraskelser i kø: Tsonga slo Gasquet, Ferrero slo Nalbandian lekende lett (what!?), og Nieminen slo ut Kohlschreiber. Hm, Kohlschreiber slo ut Roddick i forrige runde. Ferrers seier over Spadea var det eneste resultatet jeg ville spådd på forhånd.

Før turneringen ble Nalbandian nevnt som en outsider, etter at han viste kanonform i Paris og Madrid i slutten av 2007. Å tape 6-1, 6-2, 6-3 mot over the hill Juan Carlos Ferrero er en stor skuffelse for argentineren.

Alt dette skjer i Rafael Nadals halvdel av trekningen. Dersom spanjolen noen gang skal få et gjennombrudd i en hardcourt-slam, er dette året og stedet å gjøre det.

Djokovic kan vinne hele greia

Dersom noen andre enn Roger Federer skal vinne Australian Open, tror jeg det blir Novak Djokovic. Han spilte finalen i US Open for fem måneder siden, og vet hva som trengs. Han har vunnet sine tre kamper lekende lett, og møter en sliten Hewitt i neste kamp. Djokovic kan møte Federer i semifinalen. Den kampen kan han vinne. Han var urutinert da han tapte mot Federer i finalen av US Open. Nå vet han hva som trengs, og det ser ut som han har fått piffen tilbake etter den flaue avslutningen av 2007.

Federer møter Berdych i neste runde. Det bør være en overkommelig oppgave for Federer, som elsker å kontre mot hardtspillende folk som Berdych. Blake er i samme gate, og kan bli Federers motstander i kvartfinalen. En semifinale mellom Federer og Djokovic kan bli en moralsk finale.

Den avgjørende statistikken

Roger Federer er videre til åttendelsfinalen i Australian Open etter en skikkelig test mot Janko Tipsarevic: 6-7, 7-6, 5-7, 6-1, 10-8. Fem sett er ikke vanlig for Federer så tidlig i turneringene.

Den avgjørende faktoren i tennis er, etter min mening, hvor mange breaksjanser du omsetter til break. (Altså hvor mange ganger du klarer å vinne poenget som vil gi deg et servegjennombrudd). Det er spesielt viktig på relativt raske dekker, som Australian Open har. Der betyr serven mer enn på grus.

Mot Tipsarevic klarte Federer å bryte  5 ganger. På 21 breakballer. Det er en uttelling på 24 prosent, og temmelig dårlig. Tipsarevic hadde bare tre sjanser, og brøt hver gang. Federer hadde et bedre forhold mellom vinnerslag og upressede feil enn Tipsarevic. Han slo flere enn - er 39 i samme kamp en rekord for Federer? - og færre dobbeltfeil. Men han klarte ikke å omsette breaksjansene sine i særlig grad.

For Tipsarevic er kampen et solid gjennombrudd. Kommer de fem settene til å prege Federers form i fortsettelsen? Jeg tror ikke det. Etter de innledende overkjøringene av Hartfield og Santoro fikk Federer en skikkelig gjennomkjøring i dag. Neste runde blir mot Monaco eller Berdych.

BBC: Federer wins after epic struggle 

En vidåpen halvdel

Andy Roddick er ute av Australian Open, takket være Kohlschreiber fra Tyskland. Tyskeren med det lange etternavnet vant en turnering uken før AO begynte, men likevel er det en overraskelse. Roddick pleier å slå spillere som er ranket langt under ham, særlig på hardcourt.

Resultater betyr at nederste del av trekningen er ganske åpen. Rafael Nadal har en tilsynelatende enkel vei til semifinale, og har brukt lite krefter til nå. Nadal spiller neste runde mot Mathieu fra Frankrike, og deretter vinneren av Nieminen-Kohlschreiber. Jeg tror de to sistnevnte kommer til å slite hverandre ut, og bli enkel mat for Nadal i kvartfinalen.

Nadals semifinalemotstander klarer jeg ikke å bestemme meg for. Uansett blir det to herlige nasjonsdueller i neste runde der: Russerne Youzhny-Davydenko og franskmennene Tsonga-Gasquet. Jeg har alltid likt Youzhny sin silkemyke stil, og dersom han tar seg til semifinale mot Nadal har han absolutt en sjanse.

Jeg tror Gasquet tar seg av Tsonga. Gasquet er en mye mer komplett spiller. Før eller seinere kommer han til å repetere semifinalen fra Wimbledon, og kanskje overgå den. En kvartfinale mellom Gasquet og Youzhny vil inneholde så mange lekre backhander at alle med opptaksutstyr bør sitte med fingere klar på rec-knappen.