16 nå, og 20 er ikke lenger et vilt anslag

Federers feiring etter siste ball i dag var talende: Han la seg ikke ned på bakken, gråt eller fikk andre ukontrollerte utbrudd. Det virket mer som han syntes en seier var en naturlig konklusjon på oppgjøret. Jeg så slutten av kampen, og ble imponert over at Federer var såpass stabil fra grunnlinja. Etter min mening var Federer langt unna toppformen i både Wimbledon- og US Open-finalen i fjor, så det var gøy at han fikk det til å stemme igjen.

Nå som Roger Federer har vunnet sin 16. Grand Slam-tittel, kommer det garantert noen på banen og hevder det er kjedelig for sporten at han dominerer så kraftig. Jeg har aldri skjønt den logikken. Her er vi heldige nok til å få oppleve tidenes beste spiller i sin glanstid, og så klager vi? Trakk folket et lettelsens sukk da Ibsen, Beethoven og Picasso sluttet å produsere mesterverk, slik at det ble lettere å legge merke til andre kunstnere? Jeg håper virkelig ikke det.

Det er rart hvor raskt det skifter i tennisen. For ti måneder siden så Federer temmelig ferdig ut. Han tapte finalen i US Open og spilte svakt i de amerikanske hardcourt-turneringene vinteren 2009, som kulminerte med at Federer knuste racketen i Miami mot Novak Djokovic. Hadde noen da sagt at Federer kom til å vinne tre av de fire neste Grand Slam-turneringene, ville vedkommende blitt møtt av hånfliring (i alle fall av meg).

Og nå? Federer ligger to foran Sampras på listen over Grand Slam-titler. Han har ingenting å bevise i karrieren, bortsett fra en Davis Cup-triumf (som er å be om for mye, selv fra Federer). For nøyaktig ett år siden var Rafael Nadal innehaver av tre av de fire siste Grand Slam-turneringene. Nå er han ikke tittelforsvarer i noen. Federer fortsetter å dominere, mens de andre i hans generasjon falmer. Hvor mange GS-titler kan Federer vinne før han gir seg? Plutselig er ikke 20 et helt vilt tall lenger.

For øyeblikket er det få skyer på Federers himmel. Det blir interessant å se om noen fra den yngre generasjonen klarer å dytte ham ned fra førsteplassen i år.

Nadal skadet seg igjen i Australia, og er ute i fire uker. Det gjør ikke så mye på kort sikt, for det er få rankingpoeng som deles ut og forsvares i februar. Men dersom Nadal skal holde rankingen sin, må han raskt tilbake i gammelt slag etter skaden. Han har en haug med poeng å forsvare utover våren, Indian Wells, Monte Carlo og Roma.

Djokovic virker å ha stagnert. Del Potro er et spørsmålstegn for øyeblikket. Cilic blir sakte bedre, men jeg tror ikke han har kapasitet til førsteplass. Murray er god, men trenger en seier i en Grand Slam-turnering i år.

Noen tall etter Federers finaleseier i dag:

• Dette var Federers 4.tittel i Australian Open. På herresiden har bare Andre Agassi like mange i turneringen siden 1968.
• Dette var Federers 16. Grand Slam-tittel. Det er rekord.
• Dette var Federers 62. tittel i karrieren. Det er fjerdeplass på listen over tidenes mestvinnende, 2 titler bak Sampras på tredjeplass. Kanskje klarer Federer å passere McEnroes 77 titler, men Lendl på 94 og Connors på 108 (!!!) er umulig.
• Dette var Federers første tittel for sesongen.
• Seieren i Australia betyr at Federer har vunnet minst én Grand Slam-turnering i åtte år på rad (2003-10). Bare Borg og Sampras har klart det tidligere.

Lenker til dagens finale: Tennis-x.com, CNN/Sports Illustrated, ESPN.

Serena nærmer seg Evert og Navratilova

En lørdag i en tennisinteressert familiemanns liv: Frokosten var slutt, men av husets åtte denne morgenen var det bare halvannen som ville se tennis, og et blikk på de samlede planene for resten av dagen tilsa at jeg måtte en tur til Forus.

Det eneste jeg fikk sett av finalen, var noen game tidlig i andre sett. Da Henin brøt til 2-1, trodde jeg kampen kunne svinge hennes vei. Serena hadde tross alt spilt med bandasjer hele uka, og double i tillegg til single. Sterkt av Serena å ta dette i tre sett.

Det lille jeg så av Henin, var veldig nervøst. Hun gjorde mange enkle feil og servet dårlig (50 prosent førsteserver er for lavt mot Serena). Statistikken for kampen viste at Henin hadde flere breaksjanser, og faktisk vant 85 poeng mot Serenas 90. Det er oppsiktsvekkende jevnt med tanke på at Serena vant siste sett 6-2.

Akkurat i det jeg kom hjem igjen, vant Serena 6-2 i tredje. Dette er hennes 12. GS-tittel, like mange som Billie Jean King. Chris Evert og Martina Navratilova har begge 18 GS-titler, og er neste trinn på Grand Slam-stigen. Serena kan absolutt ta like mange. Hun er god nok til å vinne ytterligere to i år. French Open tror jeg blir for tøft.

Og endelig fikk vi en tresetter i en damefinale igjen. Basert på denne turneringen er det liten tvil om at Henin er tilbake i topp 10 på null komma svisj.

Federer lekte med Tsonga

Tennis på tv:
Roger Federer – Jo-Wilfried Tsonga 6-2, 6-3, 6-2
Semifinale, Australian Open

Som stor Federer-fan er jeg temmelig nervøs hver gang jeg ser Federer spille, uansett motstander og turnering. Men før dagens kamp mot Tsonga var jeg rolig som aldri før. Jeg klarte ikke å se for meg hvordan Tsonga skulle true Federer, dersom Federer spilte en grei kamp. Jeg fikk rett.

Federer hadde litt rusk i sitt første servegame, og Tsonga tok sitt første blankt. Så holdt Federer enkelt til 2-1, før han brøt til 3-1, og da var det takk og farvel til Tsonga i denne kampen.

Jeg lurer på hvilken taktikk Tsonga hadde lagt opp på forhånd. Hadde han noen i det hele tatt? Tsongas store styrke er at han slår hardt. Og han har publikum i ryggen. Mats Wilander var sjokkert over at han ikke utnyttet noe av dette i kampen mot Federer. Tsonga prøvde aldri å fyre opp publikum. I stedet for å satse litt ekstra i grunnslagene, ble han helt satt ut av Federers mange temposkifter i ballvekslingene, han spilte stoppballer og klarte aldri å gjøre livet vanskelig for Federer. Tsonga slo ut med armene når han bommet, og hadde ikke det fighterfjeset som han har i sine beste kamper. Kunne han ikke i det minste knust en racket? Et eller annet for å prøve å dra seg opp etter håret?

Viktig statistikk: Federer hadde ingen breakballer mot seg, og satte 64 prosent førsteserver.

Jeg tror han må ha like høy serveprosent i finalen mot Murray, som jeg tror har en fair sjanse til å ta sin første Grand Slam-tittel. Federer har masse rutine i Grand Slam-finaler, mens dette er Murrays andre. Sist gang de møttes i en Grand Slam-finale, US Open 2008, ble Murray for passiv, og Federer fikk styre som han ville. Jeg er spent på hvordan Murray kommer til å gå ut denne gangen. Han liker best å reagere på motstanderens spill og tilpasse seg etter det. Men samtidig er det denne innstillingen som gjør at han ofte taper når det nærmer seg slutten i GS-sammenheng. Murray er en smart fyr, og jeg tror han har lært.

Finalespådom: Murray i fem sett.

Derfor vinner Serena

Både Serena Williams og Justine Henin kom seg gjennom semifinalene i strake sett. Det var overraskende at Serena måtte slite mest. Selveste Peter Bodo mente Henin lå tynnest an, men hun tapte jo bare ett game. Serena og Henin har en lang historie, men har aldri møttes i en Grand Slam-finale før.

Derfor vinner Serena:

• Hun er nummer én i verden. Altså verdens beste tennisspiller.
• Hun spiller alltid godt under press, og alltid godt i Grand Slam-finaler. Hun har 11 seire i Grand Slam-finaler, bare 3 tap.
• Serena leder 7-6 i innbyrdes oppgjør mot Henin. Hun har vunnet 4 av 5 kamper mot Henin på hardcourt, som er dekket i Melbourne.
• Serena tapte mot Clijsters i US Open. Jeg tipper hun er ekstremt tent på å unngå en gjentakelse her – som Clijsters er Henin akkurat tilbake etter en lang pause fra tennisen. Mye stolthet i bildet, tror jeg.
• Serena på sitt beste er bedre enn Henins beste nivå. Ikke like elegant, men bedre.

Derfor vinner Henin:

• Hun har ingenting press på seg. Få hadde ventet at hun skulle nå finalen i Australia. En seier i finalen er ren bonus. Henin kan spille avslappet og fritt.
• Publikum heier på henne mer enn Serena.
• Henin er en lur spiller som klarer å få tilbake mange av Serenas slag. Serena kan av og til begynne å bomme mye, og Henin vil gi henne sjansen til det.
• I motsetning til 99 prosent av WTA-touren, er ikke Henin redd for Serena. Før hun ga seg i 2008, hadde hun vunnet 3 av de 4 siste kampene mot Serena, inkludert kamper i French Open, Wimbledon og US Open i 2007.
• Henin hadde en kort og grei semifinale. Serena måtte slite i både kvart- og semifinalen, og er dessuten bandasjert i alle retninger. Fysisk har Henin en liten fordel, selv om hun har vært lenge ute av sporten.

Alt i alt: Jeg holder en knapp på Serena, men blir overrasket om denne kampen avgjøres i to sett.

Federer! Ju-hu!

Jeg kom ned i dag tidlig og slo på tv-en i det Federer og Davydenko gikk på banen. Slo imidlertid av like etterpå, av naturlige grunner. (Den korte historien: Dersom jeg ser på tennis om morgenen, har jeg ikke mye å slå i bordet med dersom dattera mi krever å se NRK Super de andre morgenene.)

Etter at jeg hadde smurt åtte brødskiver, spist noen av dem selv,  gjort klar en kanne kaffe og funnet fram det siste stæsjet til barnehagesekkene, sjekket jeg som snarest ausopen.com. Davydenko hadde vunnet 6-2 i første sett, og det var 3-3 i andre. Jeg fryktet at russeren ville knuse Federer. Kampen surret i bakhodet mitt mens jeg travet mot Ullandhaug. I dag kom regnet, og jeg tenkte at den gjennomvåte regnbuksa og ditto sko var et tegn på hvordan det gikk i kampen.

Men så: Jeg ser at Federer vant i fire sett! Det er imponerende, samme hvordan man ser på det. Hvis noen kan berette om kampen, så gjør det. (Bra kommentar her fra Wenche Pleym (velkommen til deg!).)

Jeg holder Federer som favoritt mot Djokovic eller Tsonga. Det ser ut til å bli en femsetter (4-0 til Tsonga i fjerde).

Jeg tar det for gitt at Murray går til finalen fra kampen mot Cilic. Federer-Murray mener jeg er helt åpen, dersom det blir finalistene. Federer har erfaringen, Murray har flere våpen akkurat nå.

23 strake Grand Slam-semifinaler for Federer nå (and counting). Den rekorden kommer til å stå til neste istid.

Og hva tenker Davydenko nå? Han har vært den beste spilleren på ATP-touren siden US Open, så dette må svi litt.

Murray veldig nær sin første Grand Slam-finale (og tittel)

Andy Murray har ennå ikke tapt et sett i Melbourne, og trengte bare å spille to og et halvt i dag mot Nadal. Lurer på hvordan Nadals knær og kropp egentlig har det.

Murray møter Cilic i semifinalen. Cilic har spilt tre femsettere, og det må han merke. Dessuten har Murray en personlig motivasjon, for det var Cilic som slo ham ut av US Open i fjor. Jeg holder Murray som en overveldende favoritt i semifinalen

Davydenko-Federer og Tsonga-Djokovic er to kvarfinaler som på papiret er jevne, og begge kan gå til fem sett. Jeg tror finalisten fra den siden av trekningen kommer til å være mer sliten enn Murray i finalen. Det gir Murray gode odds til å ta pokalen. Han har også en dag mer hvile.

Federer i effektivt modus

Spanjolene Almagro og Verdasco er ute, men sleit ut Tsonga og Davydenko i åttendelsfinalene. Det er overraskende at kampene ble så lange. Noen som så noe av disse kampene?

Akkurat nå ser jeg Federer i effektivt modus mot Hewitt. Federer er selvsagt klar over at Davydenko måtte spille fem sett mot Verdasco, og derfor vil Federer bruke minst mulig krefter mot Hewitt før kvartfinalen mot Davydenko. Federer tok de to første settene mot Hewitt uten problemer, 6-2, 6-3.

Til tross for hjemmepublikummet er det liksom ikke så mye nerve i denne kampen. I alle fall ikke nå. 1-0 til Hewitt i tredje sett når jeg går. Vanskelig å si hvor god Federer er for øyeblikket ut fra denne kampen. Han bruker mye slice på backhanden, og overrasker med noen presise overskrudde varianter av og til.

Davydenko har vunnet to kamper på rad mot Federer. Det blir interessant å se om dagens femsetter har noe å si for Davydenkos fysiske form i kvartfinalen.

Et blikk framover

Mye kremkamper på gang i Australia. Slik ser jeg på åttendelfinalene som gjenstår:

Federer – Hewitt: Hewitt har ikke slått Federer på mer enn seks år, og skal normalt ikke ha noen sjanse her. Hans eneste håp er at han holder god lengde i duellene, slår lite feil og server godt, samtidig som Federer har en dårlig dag. Federer i fire sett.

Verdasco – Davydenko: Verdasco passer stødige Davydenko perfekt, og russeren leder 6-1 i innbyrdes oppgjør. Kan ikke se for meg at Verdasco skal klare å blåse Davydenko av banen, som er den eneste sjansen han har. Verdasco kunne kanskje klart det i en tresetter, men ikke her. Davydenko i tre sett.

Kubot – Djokovic: Kubot er 86 i verden og skal være easy piecy for Djokovic. De møttes i finalen i Beograd i fjor, som Djokovic vant. Djokovic i tre.

Tsonga – Almagro: Tsonga vise stigende form, og har mye mer slagkraft enn Almagro, som er klart best på grus. De har aldri møttes før. Tsonga i tre.

Serena – Stosur: Stosur har git Serena trøbbel før. Har likevel vanskelig for å se at hun slår ut den regjerende mesteren, hjemmebanen til tross. Serena i to.

Zvonareva – Azarenka: To spillere som jakter på det definitive gjennombruddet. Zvonareva leder 4-0 i innbyrdes oppgjør, så jeg gir henne tipset her. Zvonareva i tre.

Wozniacki – Li: Wozniacki imponerer meg. Jeg trodde hun ville få en knekk etter den fine 2009-sesongen, men det har ikke skjedd ennå. Li vant da de møttes i Sydney like før Australian Open, men jeg tror Wozniacki er bedre når det gjelder. Wozniacki i tre.

Schiavone – Williams: Vanskelig å se at Venus skal tape dette. Har 5-0 innbyrdes mot Schiavone, og hun får ikke ripe i den statistikken her. Selv om det er lenge siden Venus var i nærheten av å vinne en Grand Slam utenfor Wimbledon. Venus i to.

Den moralske semifinalen

Nadal og Murray møtes i kvartfinalen av Australian Open, etter at begge vant komfortabelt sine kamper i går. De slo hver sin servekanon, Isner og Karlovic.

Murrays statistikk mot Isner er fantastisk: 32 vinnere, 8 upressede feil, 71 prosent førsteserver, omsatte 3 av 6 breaksjanser og ble aldri brutt selv. Man kan selvsagt innvende at Isner er en spillertype som Murray elsker å møte, men likevel. Nadals tall mot Karlovic er også imponerende, les her.

Vinneren av Nadal-Murray møter Cilic, Gonzalez eller Roddick. Veien til finalen er med andre ord temmelig tøff i denne halvdelen av trekningen. Nadal har en god innbyrdes statistikk mot Murray (7-2). Murrays to seire har kommet på hardcourt, mens Nadal har vunnet på alle dekker.

Jeg holder Nadal som en svak favoritt i kampen, men jeg tror ikke det blir enkelt. Både Nadal og Murray er spillere som liker å føle seg fram i kamper, og kontre motstanderens slag. Jeg lurer på hvordan de vil legge opp taktikken i kvartfinalen. Da Murray slo Nadal i semifinalen av US Open for halvannet år siden, gjorde han det ved å slå Nadal på spanjolens eget spill – han fikk Nadal til å løpe ekstremt mye.

Murray ser utrolig veltrent ut nå. Han var gjest Game, set & Mats på Eurosport her om kvelden, og musklene nærmest ropte til oss gjennom t-skjorta.

Nadal ser skummel ut

Tennis på tv:
Juan Martin Del Potro – Florian Mayer 6-3, 0-6, 6-4, 7-5
Rafael Nadal – Phillipp Kohlschreiber 6-4, 6-2, 2-6, 7-5
3.runde, Australian Open

Del Potro og Nadal kom seg gjennom sine 3.rundekamper dag uten å være i nærheten av sitt beste. Men de viste samtidig hvorfor de er i topp 5, og Florian Mayer og Philipp Kohlschreiber viste hvorfor de ikke er det.

Jeg så slutten av Del Potros kamp. Mayer viste fine ting fra grunnlinjen, dog uten det store trykket. Del Potro slo en del feil, men viste i glimt noe av det samme som mot Federer i US Open-finalen i fjor: Mayer ble presset mer og mer ut av banen av Del Potro, uten at Del Potro tok store sjanser.

Nadal-Kohlschreiber ble en underholdende kamp. Nadal pleier å innlede kampene på noenlunde samme måte hver gang. Han begynner med å holde god margin til linjene, og bare holde ballen i gang. Dermed får motspilleren selvtilliten opp. Nadal bryr seg ikke om enkelte vinnerslag fra motstanderen i denne fasen av kampen, for dersom Nadal kommer i trøbbel i egne servegame, pleier han å gi ekstra gass. I første sett i dag hadde Kohlschreiber 7 breakballer, uten resultat noen av gangene. Nadal vant 1 av 5 breakpoeng, og det var nok.

Eurosports kommentator sa ganske riktig at Kohlschreiber hadde vært den beste spilleren de første 20 minuttene, men det betyr ingenting i tennis så lenge man ikke vinner de viktige poengene. Nadal tvinger motstanderen til å satse mer enn de egentlig har kapasitet til, for de vet at det er umulig å kverne Nadal i senk fra grunnlinjen. Det er få som klarer å spille over evne i fem sett, og Kohlschreiber klarte det heller ikke – til tross for mange fine poeng og detaljer fra tyskeren. Kohlschreiber har en tøff serve og fint grunnslag. Han mangler litt på det taktiske, etter min mening.

Og når Nadal har mørnet motstanderen en stund med sine sikre grunnslag, begynner han å sikte mer mot linjene. Da han skulle serve for kampen, vant han det første poenget med dagens beste forehand, ned langs linjen vridde den seg inn helt nede i hjørnet. Nadal blir farlig framover.

Nadals halvdel av trekningen har bare kremkamper framover. Dette er åttendelsfinalene der:

Roddick – Gonzalez
Cilic – Del Potro
Murray – Isner
Karlovic – Nadal

Jeg håper på Nadal-Murray i kvartfinalen. Cilic-Del Potro bør bli bra.

Det største sjokket

Tennis på tv:
Nadia Petrova – Kim Clijsters 6-0, 6-1
3.runde, Australian Open

Det er godt å se at verdens beste spillere har menneskelige trekk. Dersom jeg har en dårlig dag på tennisbanen, klarer jeg sjelden å snu det. Jeg går inn i en boble av selvbebreidelse og negative tanker, og havner i en ond sirkel som ikke slutter før tennisøkten er over.

Verdens beste spillere er gode fordi de klarer å spille godt på sånne dager også. De klarer å blokke ting ute, og vinner kampene likevel. Kim Clijsters så gretten ut da hun kom på banen, og ble brutt i sitt første servegame. Ikke bare det, hun tapte første sett 6-0, og gamene rant inn for Petrova i resten av kampen.

Hvorfor? Petrova spilte stødig fra grunnlinjen, og fikk inn mange førsteserver. Hun trengte bare å holde et godt press i grunnslagene, så slo Clijsters seg bort etter noen få baller. Clijsters hadde 5 vinnere og 26 upressede feil. Hvem hade trodd noe sånt etter Clijsters´ turneringsseier i forrige uke?

Petrova hadde aldri slått Clijsters før denne kampen, og publikum var fullstendig på Clijsters´ side, med jubel og klapping for Petrovas feilslag. Petrova kunne fått nerver av dette, men ble ikke vippet av pinnen.

Jeg ventet på at det skulle snu, at Clijsters skulle finne et lite lysglimt og jobbe seg ut av mørket derfra, men det skjedde aldri. Clijsters hadde ikke det vante kampfjeset sitt med i dag. Det var  forbløffende å se på. Her er Clijsters etter kampen.

For en idiot

Bernard Tomic imponerte meg og alle andre tennisfolk i kampen mot Marin Cilic denne uka. Han er Australias håp etter Hewitt, men har en dårlig standing i hjemlandet. Kampen mot Cilic snudde kanskje manges oppfatning av Tomic.

Men hva er det første han gjør når han kommer av banen? Jo, han klager på at kampen ble spilt så sent. Jeg begynte å rope til pc-skjermen da jeg leste sitatene fra Eurosport:

“I requested to play during the day, and it didn’t happen, I think it’s ridiculous,” Tomic said immediately after his 6-7 6-3 4-6 6-2 6-4 loss.

OK. Greit at du spiller på hjemmebane, men du er ranket 289 i verden. Du er ikke Roger Federer eller Rafael Nadal, du er ikke i nærheten av å være Lleyton Hewitt en gang. Arrangørene skylder deg ikke en dritt, kjære Bernard. Likevel setter de deg på den største banen, for øynene på hele hjemlandet ditt – og så klager du på TIDSPUNKTET? Piss off.

Tomic hadde en ny pressekonferanse litt seinere, for å prøve å begrense skadene av uttalelsene fra tidligere på dagen. Her går han virkelig inn for å framstille seg som idiot:

“I’m not trying to make any excuses, but I go to sleep at like 9:00, 10:00 normally. It’s way past my bedtime.”

Daaaakar Tomic, som pleier å legge seg tidlig på kvelden. Hvor mange 17-åringer legger seg klokken ni om kvelden? Det høres helt utrolig ut. Og om det skulle være tilfelle, så betyr ikke det noe som helst. I Roma, gjør som romerne, heter det i et gammelt ordtak. Og når lille Tomic vil spille med de voksne, må han følge de voksnes regler.

Jeg gleder meg til kommende turneringer og unnskyldninger fra Tomic. Hva blir det neste? At han synes det er dumt å spille når det er overskyet? At han helst ikke vil spille når Dora the explorer går? At han misliker å spille på baner hvor det er utsikt til granskog eller busstrafikk?

Skarpe og mindre skarpe blikk

Hawk-Eye er systemet som lar spillerne utfordre linjeavgjørelser på de store banene (altså om en ball er inne eller ikke).

Statistikken fra Australian Open så langt viser at spillerne ser langt dårligere enn linjedommerne, bare hver tredje avgjørelse de protesterer på, viser seg å være en feildømming. Det er helt logisk, særlig når det gjelder spillere som utfordrer en linjeavgjørelse på motspillerens halvdel.

Thomaz Bellucci er Mr.Falkøye så langt. For 5 av 5 linjeavgjørelser han utfordret, viste det seg at han hadde rett. Federer trenger briller, bare 1 av 4 protester riktige.

Og ikke minst Bernard Tomic trenger øyeblikkelig synshjelp. 17-åringen har utfordret 9 linjeavgjørelser, og bommet hver gang. Det er godt gjort. Jeg så kampen hans mot Cilic, hvor han utfordret på baller som selv min halvblinde farmor ville sett var utenfor. Det er upraktisk å spille med briller, men kontaktlinser kan han vel få seg?

Hvis han slår seg sammen med Maria Kirilenko, får de kanskje grupperabatt hos Brilleland. Hun har truffet med 0 av 7 utfordringer på damesiden.

En ukarismatisk kroat

Tennis på tv:
Marin Cilic – Bernard Tomic 6-7, 6-3, 4-6, 6-2, 6-4
2.runde, Australian Open

Marin Cilic klatrer jevnt oppover ATP-rankingen. Han vinner turneringer av og til, og har slått mange av de beste spillerne. I fjor slo han ut Murray av US Open, før han tapte mot Del Potro.

Cilic har gode forutsetninger som tennisspiller, han er høy og virker som å ha et godt hode, og en solid trener i Bob Brett. Likevel klarer jeg ikke å bli særlig entusiastisk over Cilic når jeg ser ham spille. Det er noe blodfattig over Cilic.

Ta for eksempel serven hans. Hvorfor har ikke en så lang mann som Cilic (198 cm) en bombe av en førsteserve? En skikkelig flat kanon som setter skrekken i motspillerne? I dag hadde han 25 ess, men det er ikke så mye mot 289-rankede Tomic. Cilic sin vanligste førsteserve er en kick-serve med mye knebøy og oppkast tilsynelatende rett over hodet, og til tross for at han ikke går for monsterserver på førsteserven, fikk han bare inn 46 prosent i dag. Tomic returnerte dem meget godt.

Hvor vanskelig kan det være å forbedre førsteserven for Cilic? Landsmann Goran Ivanisevic er bare en telefonsamtale unna, og ess-maskinen Ivo Karlovic kan vel også gi et tips eller to.

Cilic har stort vingespenn, noe som gir gode forusetninger for å rappe til ballen alvorlig hardt. Mot Tomic gjorde han sjelden det. Forehanden hans er mindre overskrudd enn Nadals, og er ikke like drepende flat som f.eks Del Potros. Den er et sted midt i mellom, og var ikke særlig effektiv mot Tomic.

Tomic er også høy (193 cm), men ingen typisk kraftspiller av den grunn. Det tok litt tid før jeg husket hvem han minner meg om: Gilles Simon. Tomic ga Cilic en skikkelig fruktsalat av ulike tennisslag i dag: Løse baller, underskru, skarpt vinklede backhander, noen nettangrep, kontrollerte forehander ut av banen i stedet for kraftvarianter – veldig gøy å se på, og sikkert hekkans frustrerende for Cilic.

Jeg kom inn på slutten av første sett, i tie-breaket. Det var tett helt til slutten, og det var Tomic som hadde mest tålmodighet. Cilic ble i store deler av kampen med på Tomic sitt opplegg, og ble stående og slå ganske safe grunnslag. Tomic er junior og 289 i verden, Cilic er en mann og ranket 14 i turneringen. Jeg lurte på når Cilic skulle begynne å kjøre Tomic rundt på banen, for det skal være en stor forskjell mellom dem. Cilic hadde flyt i perioder, men så ikke ut som en tittelkandidat.

Tomic kommer til å bli bedre og bedre i årene som kommer. Også han kan få mer ut av serven sin. Det mest fascinerende med Tomic er at han til tider så ut til å rusle rundt på banen i duellene, ser nesten nonsjalant ut. Og slagene hans er utrolig økonomiske, i kontrast til Cilics omstendelige serve og forehand.

Cilic slo Wawrinka i finalen i Chennai rett før Australian Open. Nå møter han Wawrinka igjen, i neste runde. Wawrinka hadde en kort tresetter i dag, og basert på dagens Cilic-kamp tror jeg Wawrinka får sin revansje.

McEnroe og Knausgård

Rett før Australian Open leste jeg ferdig tredje bok i Karl Ove Knausgårds Min kamp-serie, som er like medrivende lesning som de to første.

Nummer tre handlet om barndommen på Tromøya, og aller mest om hatet til faren. Den ene hjerteskjærende scenen etter den andre med råttent farskap mot sønnen. Det er fascinerende at Knausgård ikke prøver å psykologisere faren, men bare forteller historiene. Kanskje kommer det i de neste bøkene?

Knausgård toucher også borti tennis. Han skriver at Wimbledon-sendingene var blant høydepunktene på tv, i tillegg til tippekampen. I barndommen var McEnroe den store helten. Fra side 332-33:

Når John McEnroe, som jeg satte høyest av kanskje alle, når han fikk det farlige glimtet i øyet etter en dommeravgjørelse, når han likesom gløttet opp mot dommeren mens han droppet ballen mot gresset før serven, tenkte jeg fortvilet, nei, ikke gjør det, ikke gjør det, det går ikke bra, du tåler å miste det poenget, ikke gjør det! – og kunne nesten ikke se på når han likevel gjorde det, og begynte å skjelle dommeren huden full, kanskje til og med kaste racketen hardt i bakken så den spratt flere meter opp igjen. Min identifisering med ham var så stor at jeg gråt hver gang han tapte, og klarte ikke å være inne, men måtte ut på veien, hvor jeg satt på fortauskanten og sørget over tapet med kinn våte av tårer.

Les Knausgård. Selv om alle sier det er bra, trenger ikke det bety at det er dårlig. Eller for mer om McEnroe, les Tim Adams´ bok. Eller McEnroes egen selvbiografi.

Glimt fra Melbourne

Pause i forelesningene, og jeg finner en brukbar online-stream fra Australian Open (via www.channelsurfing.net).

Akkurat nå spiller Youzhny-Gasquet, en våt drøm av en kamp for alle som liker enhåndsbackhander. Davis Cup-fans med god hukommelse vil huske at det var Youzhny som vant den avgjørende kampen mot Frankrike i Davis Cup-finalen i 2002. Så Gasquet er kanskje ekstra tent – og leder 2-1 i sett akkurat nå, og 2-0 i fjerde sett. Herlig mye bråk på tribunen, Marseillasen avsynges.

Ser ellers at Federer vant knepent mot Andreev. En hardtslående fyr som Andreev er en god test for Federer så tidlig. Men ærlig talt: Å tape et sett mot Andreev når man leder 5-3 og skal serve, lover ikke godt for fortsettelsen. Heller ikke 38 upressede feil og bare 29 vinnere for Federer.

Hanescu i neste runde er ingen walkover, men Federer kan ikke klage på trekningen framover. Kvartfinale mot Davydenko (enkel seier i dag) blir en må-se-kamp.

Og ja: Söderling sin exit mot Granollers var overraskende, men ingen bombe. Han var småskadet på høsten i fjor. Likevel er det litt rart at han kaster vekk en 2-0-ledelse i sett.

Ser at noen har ment at dekket er ganske langsomt i år. Hva sier dere andre?

Litt om damene: Ser at optimistiske Melanie Oudin røyk i første runde, 6-2, 5-7, 5-7 mot Kudryavtseva. Gøy at Ivanovic overlevde første runde. Dulko i neste runde kan bli tøft nok.

Jeg forlater Youzhny-Gasquet i det femte sett skal begynne. Youzhny reddet to matchballer på 5-6 i fjerde sett. Han avgjorde tie-breaket til 7-4 med det beste poenget så langt i turneringen: Gasquet var ved nettet og slo en backhand-smash til Youzhnys backhand-side. Russeren løpte diagonalt framover fra eget forehandhjørne ved grunnlinjen, og tok ballen langt utenfor banen: Løpende på vei bak dommerstolen slo han en rak backhand ned i Gasquets tomme forehand-hjørne. YouTube-materiale.

Her er Federer tidligere på dagen:

Dødskysset

Jeg satte en tier på at Sharapova skulle vinne Australian Open. Hun tapte selvsagt i første runde, i natt mot Maria Kirilenko. Jeg så ingenting av den kampen, som endte 7-6, 3-6, 6-4 for Kirilenko.

Jeg steilet da jeg leste at kampen varte i 3 timer og 22 minutter. Det må være en av de lengste kvinnekampene på en god stund, i alle fall sett i forhold til antall game de spilte. Statistikken viser også at Sharapova hadde flere break-sjanser, og faktisk vant ett poeng mer enn Kirilenko totalt. Rart spill, tennis.

Kirilenko møter østerrikske Meusburger i andre runde.

Dagbladets artikkel om saken har ingressen Tennisbaben rett ut av Australian Open. Jeg heier på Dagblad-leseren som påpeker at Kirilenko er da mye mer “babe” enn Sharapova.

De ville veddemåls kveld

Jeg har satt noen kroner på spillere med gode odds i Australian Open.

En tier på hver av disse spillerne som vinner av hele turneringen, med oddsen i parentes (og nei, pengene er ikke satset i alkoholinfluert tilstand):

• Tomas Berdych: 126 (ekstremt god odds, etter mitt syn, en tier her gir 1260 kroners gevinst)
• Jo-Wilfried Tsonga: 34
• Maria Sharapova 11

Tipp Australian Open, vinn ære og berømmelse!

Trekningen i Australian Open er klar, og du finner den på turneringens hjemmeside (herretrekningen her og kvinnetrekingen her).

Jeg tenkte at vi kunne ha en intern tippekonkurranse her på bloggen i årets Grand Slam-turneringer. Bli med og tipp semifinalister, finalister og vinnere i dame- og herreklassen. Hvis du ikke er vant til å lese treknings-skjemaer, er det ganske lett å forklare. I skjermbildet for trekningene på Australian Opens hjemmeside, kan du gå gjennom oppsettet seksjon for seksjon (markert i gult på skjermgrabben under). Det skal komme en semifinalist fra hver av seksjonene. Semifinalistene fra de to øverste møtes, og semifinalistene fra de to nederste. Vinnerne går til finalen.
Jeg skal oppdatere poengstillingen i sammenlagtkonkurransen etter hver GS-turnering, og etter US Open har vi en vinner som får navnet sitt i gull-piksler her på bloggen. Jeg lover å skrive en panegyrisk omtale av vedkommende. Også om det ikke blir meg.

Kopier teksten under og fyll inn dine svar i en kommentar til denne artikkelen:

Menn:
Semifinalister (4 navn):
Finale (2 navn):
Vinner (1 navn):

Kvinner:
Semifinalister (4 navn):
Finale (2 navn):
Vinner (1 navn):

Ett poeng for hvert riktig navn gir potensielt 14 poeng i en runde.

Den ukjente finalist

Om få timer kommer trekningen for Australian Open, og vi kommer alle (vel, den harde kjernen av tennisfans, i det minste) til å finstudere oppsettet for å spå finalister og vinnere.

I så fall er det viktig å huske dette: Det kommer ofte en dark horse i Australian Open. Noen ganger på damesiden (f.eks Amelie Mauresmo i 1999), og enda oftere på herresiden. I farten kommer jeg på disse overraskende finalistene de siste 15 årene:

1997: Carlos Moya. Var ganske ukjent da han møtte Sampras i finalen, mer merittert siden.
1999: Thomas Enqvist. Hans første og eneste GS-finale.
2001: Arnaud Clement. Karrierens høydepunkt for den lille mannen med solbrillene.
2002: Thomas Johansson. Stødig svenske som la opp i fjor, ingen andre GS-finaler i karrieren.
2003: Rainar Schüttler. Hvor ble det av deg?
2006: Marcos Baghdatis. Noen gode turneringer etter dette gjennombruddet, hvor han skremte Federer skikkelig i finalen.
2007: Fernando Gonzalez. Den variable chilenerens beste turnering.
2008: Jo-Wilfried Tsonga. Finalist etter blant annet å ha utspilt Nadal i semifinalen.

Av disse var det bare Johansson som vant finalen, i fire sett over Safin. Det var med andre ord et unntak fra regelen da Nadal slo Federer (nummer 1 og 2 på rankingen) i fjorårets finale. Skal vi tro statistikken, kommer en av forhåndsfavorittene til å vinne turneringen, over en spiller som ingen ser for seg i finalen.

Noen forslag til hvem det blir i år?

Melbourne i fare for Ferrero, Nalbandian ute

Juan Carlos Ferrero opplevde en ny skuffelse i dag, da han skadet ankelen i turneringen i Auckland. Kanskje mister han Australian Open også.

Fra før er David Nalbandian ute av Australian Open på grunn av skade.

Jeg lurer på hvor lenge disse to kommer til å holde på. Ferrero er en skygge av det han var for åtte-ti år siden, og det begynner også å bli en stund siden Nalbandian gjorde noe stort.

Herlig med spillere som ikke bare “tar en kamp av gangen”

De neste månedene kommer vi til å bli møkk lei spillere som “tar en kamp om gangen”. Derfor er det herlig at Melanie Oudin gjør det stikk motsatte: Ser langt framover. Her er planen hennes, ifølge et intervju med Reuters:

• Ranking i dag: 48.
• Planlagt ranking til French Open (mai): Topp 30.
• Planlagt ranking til US Open (september): Topp 20.
• Langsiktig mål (ingen dato fastsatt): Nummer én.

Oudin ble verdenskjent da hun slo ut fire russiske damer i US Open 2009. Oudin kommer utvilsomt til å klatre fra sin 48.plass på WTA -rankingen. Topp 20 er realistisk, kanskje også noen uker innom topp 10.

Men at Oudin skal bli en stabil toppspiller, for ikke å snakke om verdensener, har jeg vanskelig for å tro. Oudin har ennå ikke vunnet en tittel, og US Open i fjor gjorde henne til en spillere flere er oppmerksom på, og det alene kommer til å gjøre kampene vanskeligere for henne. Dessuten er Sharapova, Clijsters og Henin tilbake igjen, og dermed blir det enda vanskeligere å nå toppen.

Etter gjennombruddet i New York i fjor tapte Oudin 4 av de 5 kampene hun spilte resten av sesongen. Tapene mot Schiavone og Pennetta i Fed Cup-finalen er det ingenting å si på, men å tape mot 801-rankede Yamasoto og 109-rankede Glatch ser verre ut på CV-en.

Men som sagt: Godt at noen sier høyt og tydelig hva de vil få ut av karrieren sin.

Oh, yes!

Roddick slo Stepanek i finalen i Brisbane (7-6, 7-6), og 50-lappen jeg satset gikk dermed inn. 1,40 i odds er ikke all verden, men greit nok: Totalt gikk jeg 10 kroner i minus på veddemålene på Nadal og Roddick.

Jeg var relativt tidlig oppe (en bonus ved å ha småbarn), og kikket på live-streamingen til bet365.com (krever at du er registert) mens jeg kuttet prim-skivene i småbiter.

Jeg fryktet et nytt surt tap i det jeg så Roddick serve for kampen på 5-4 i andre sett: Han spilte et elendig game, og Stepanek brøt tilbake i det Roddick slo en backhandpassering helt i bånn av nettet. Jeg lukket laptopen og gikk løs på kaffikoking, mens kampen murret i bakhodet. (Leste på nettet at Roddick faktisk ledet 4-0 i det settet).

Men så snudde han det, og vant kampen. Roddick tok én tittel i fjor. Nå har han alle forutsetninger for å overgå den statistikken.

Bildet er fra en double-kamp han spilte sammen med Blake i samme turnering, mot franske Chardy/Gicquel. Franskmennene vant senere turneringen.

Belgia!

Velkommen til den ny-gamle verdensordenen på WTA-touren: Belgia ruler! Comeback-damene Clijsters og Henin spilte en hard tresetter i Birsbane-finalen, og i Auckland vant Yanina Wickmayer over Pennetta i finalen.

Henin er visstnok skadet i foten, og ute av neste ukes turnering i Sydney. Får håpe vi ser henne i Australian Open.

Sjekk ellers oversikten over årets turneringer og vinnere.

Dette bildet har vi sett før, oftere med Henin som vinner.

Å, drit

Hadde satt en femtilapp på Nadal i finalen mot Davydenko i dag, og kikket innom da Nadal hadde matchballer i det andre setts tie-break. Han ble straffet for en del litt korte grunnslag på matchballene, og sterkt spill av Davydenko under press. Jeg var likevel sterk i troen selv om Davydenko tok det settet, for russeren så ikke så sprek ut.

Så vinner Davydenko tredje sett, og jeg blir igjen minnet på hvorfor jeg ikke bør spille på odds. Davydenko bygger opp fallhøyde for seg selv nå.