Parykk!

En fantastisk ingress:

Andre Agassi forteller i sin nye bok at parykken hans forstyrret ham da han tapte French Open-finalen i 1990. (VG Nett)

Before the match he prayed “not for victory, but that my hairpiece would not fall off”, siterer flere nettaviser fra boka.

Først kom avsløringen av at Andre Agassi brukte metamfetamin i karrieren. Fy og fy. Og så denne lekkasjen om…parykken. Selv millioner av dollar på kontoen og en enorm fanskare var altså ikke nok til å mildne smerten forbundet med å miste håret for Agassi. Det er mulig dette gir en dyp psykologisk innsikt i Agassi. Men akkurat nå synes jeg bare det er en utrolig underholdende historie fra livet hans, og han er tøff som tar det med.

Jeg får boka i midten av november. Gleder meg!

En rotete avslutning

Da Venus Williams tapte første kamp i WTA-sluttspillet, og så mot Serena, begynte gravskriftene over karrieren hennes å dukke opp på nettet. Men så slo hun Kuznetsova, som igjen slo Dementieva, og det sendte Venus til semifinalen likevel. Gruppespillet har sine særheter.

Det er tre åpenbare svakheter ved gruppespill:

1) Spillere kommer til kampene med ulike utgangspunkt. Kuznetsova spilte avslappet mot Dementieva, fordi hun ikke hadde annet enn æren å spille for. Dementieva hadde fortsatt en sjanse, og så ut som hun var preget av det.

2) Det er også en svakhet ved formatet at noen kamper kan være helt betydningsløse, for eksempel hvis to spillere med to seire hver møtes i siste gruppekamp. Det eneste som avgjøres da, er hvem de skal møte i semifinalen, og da risikerer man at spillerne “legger seg” for å få den semifinalemotstanderen de ønsker.

3) Og ikke minst: Det blir rotete når spillere må trekke seg. Dessverre er det ganske sannsynlig at det skjer, siden sluttspillet er det siste som skjer i en lang sesong, og spillerne er nærmest sluttkjørt. Safina spilte to game før hun ga seg mot Jankovic, og overlot sin plass i turneringen til Zvonareva. Så spilte Zvonareva en heroisk kamp mot Wozniacki, og etter den kampen måtte Zvonareva også (!) trekke seg pga en skadet ankel. Dermed måtte reserve nummer to, Radwanska, spille mot Azarenka i den siste gruppekampen. Den kampen vant Radwanska, og dermed er Jankovic og Wozniacki i semifinaler.

Semifinalene er Jankovic-Venus og Wozniacki-Serena. Jeg blir overrasket om ikke vi får en Williams-Williams-finale.

Zvonareva måtte som sagt trekke seg etter én kamp. Hun har med andre ord ingen hovedrolle i Doha. Men det er ikke så ofte jeg har bilder av henne her på bloggen, og jeg syntes dette var så bra, så værsågod. Sjekk den tilbakeføringen og blikket.

Utdrag fra Agassi-boka

Les her.

Åpent om semi, men ingen Safina

Kan vi håpe at Serena klarer å vinne WTA-sluttspillet? Jeg skriver håper fordi det allerede er klart at Serena kommer til å slutte året som verdensener. Det ville vært et passende punktum å vinne sluttspillet, og Serena har jo heller ikke vunnet noen andre turneringer i år enn de to Grand Slam-turneringene (Australian+Wimbledon).

Det er åpent hvem som tar den andre semifinaleplassen fra den gruppa. Dementieva har best sjanse – slår hun Kuznetsova, er plassen hennes. Taper hun, er det mer åpent, for da vil både Venus og de to russerne ha en seier og tre tap.

Serenas førsteplass ble avgjort da Safina måtte trekke seg med skade.  Jeg lurer på hvordan 2009-sesongen kommer til å prege Safina til neste år. Hun klatret til førsteplass i år, men uten å vinne en GS-turnering, og fikk mye kritikk fra blant annet Serena. Det siste halvåret har vært en katastrofe for Safina. Hun ble latterliggjort i Wimbledon-semifinalen mot Venus (tok 1 game) og spilte en elendig hardcourt-sesong i USA, med tredjerundetapet i US Open (mot Kvitova) som lavmål.

Safina har visstnok hatt vondt i ryggen i tre måneder. Det spørs om vi får se henne i Australian Open neste år. For å være ærlig, tror jeg ikke hun vil bli sterkt savnet dersom hun uteblir. Med både Clijsters og Henin tilbake, og Serena i revansjehumør etter US Open, kommer Australian Open uansett til å bli en turnering som lever. Uansett om Safina deltar eller ikke.

Bildet: Dementieva server ganske bra for tida.

Et tv-program å få med seg

Du vet at en tennisnyhet er stor når den til og med blir referert på P4-nyhetene. Jeg var innom Europris på Storhaug i går (handleliste: tegneark, limstift og stoppeklokke) da kanalen kringkastet nyhetene om Andre Agassis metamfetamin-bruk på 90-tallet.

Jeg synes det er bra at Agassi forteller om hva narkotikaen gav ham. Det er en grunn til at folk bruker narkotika, selv om de kjenner alle farene:

A tidal wave of euphoria that sweeps away every negative thought in my head. I’ve never felt so alive, so hopeful—and I’ve never felt such energy.

Nyheten har helt satt WTA-sluttspillet i skyggen, men Agassi selv har ikke gitt noen uttalelser ennå. Det skal han gjøre til anerkjente 60 minutes 8.november. TV2 sender 60 minutes i Norge, så intervjuet med Agassi kommer vel uka etter på norske skjermer. Det skal jeg se! I dag bestilte jeg forresten Agassis selvbiografi fra Amazon.

Times Online har samlet en del sitater om Agassi-saken. Jeg likte dette, selv om jeg ikke er helt enig:

This is not courage. If Agassi is so honest and courageous he would have come out then and there, admit to his hard drug use, face the consequences and go on. This is like robbing a bank, then writing about it later from Brazil.

Agassi tok dop

Et raskt steg til siden for WTA-sluttspillet som pågår akkurat nå: Andre Agassis selvbiografi kommer 9.november, og det drypper allerede godbiter derfra. Agassi skriver at han brukte dopet crystal meth i 1997 (noen som har en norsk oversettelse?), og løy ATP rett i trynet da han ble tatt for doping.

Dette skjedde i 1997, Agassis svarteste år rent sportslig. Det var da han falt til 141 i verden. Ville han funnet kreftene til sitt gedigne comeback dersom han hadde blitt suspendert for doping? I think not.

Jeg er forresten overrasket over at dette ikke kom ut i media da det skjedde. Ganske mange i ATP-systemet må ha visst om dette. Det er også overraskende at Agassi hadde en assistent som brukte dopet jevnlig.

En hard gruppe og en Mikke Mus-gruppe

WTA-sluttspillet har komme bardus på meg, selv om det har stått på kalenderen i hele år. Jeg får skylde på…demens (litt tidlig i alder av 33 år, men pytt.)

WTA- og ATP-sluttspillene utmerker seg ved å ha gruppespill før semifinalene. Fire spillere i hver gruppe, hvor alle møter alle og de to beste går til semifinale. Det betyr at spillere kan gå videre selv om de taper en kamp. (Sampras vant for eksempel ATP-sluttspillet fem ganger, og tapte alltid en kamp i innledningen hver gang.)

Sluttspillet går nok en gang i (ironi-advarsel!) tennismetropolen Doha i Qatar, dette landet som har satt så dype spor i tennishistorien med sin lange rekke av storspillere, og en tenniskultur som ligger djupt i folkesjela (ironi slutt). Ut fra tv-bildene å dømme, er intimsonen veldig stor i Doha, for det er ca. 10 meter mellom hver tilskuer. Eller kanskje det ikke finnes flere tennisinteresserte der.

Trekningen har ført til en ekstremt hard gruppe og en lallende enkel gruppe. Den harde: Venus, Serena, Kuznetsova og Dementieva. Den andre: Safina, Wozniacki, Jankovic og Azarenka. Dersom sluttspillvinneren kommer fra den andre gruppen, vil det overraske meg sterkt.

Til nå i kveld har jeg sett alltid like spreke Dementieva slå Venus i tre harde sett. Akkurat nå spiller Kuznetsova mot Serena, og tidligere i kveld vant Azarenka mot Jankovic. Jeg er spent på om Wozniacki har krefter igjen etter en lang sesong.

Her er jentene i festantrekk før alvoret begynte. Hva er egentlig poenget med sånne fotosjuts? Å vise at de ikke går i tennisklær hele døgnet?

Søkeordet: har mats wilander vunnet french open i tennis

Jeg kan som sagt se hvilke søk som sender folk fra Google, Kvasir eller tennisgudene vet hvor til denne bloggen. Og for at folk skal få svar på akkurat det de lurer på, svarer jeg på søkefrasene av og til. I dag: har mats wilander vunnet french open i tennis.

Svaret er JA. Vi kan ta det skjematisk:

År	Finalist	Settsifre	Fun facts
1982	G.Vilas	1-6, 7-6, 6-0, 6-4	Wilander var 17 år og 9 måneder, og på dette tidspunktet den yngste vinner av en Grand Slam-turnering i historien. Slo i sine fire siste kamper i turneringen spillere ranket nummer 3, 9, 6 og 4 i verden.
1985	I.Lendl	3-6, 6-4, 6-2, 6-2	Wilander første turneringsseier dette året. Slo McEnroe i semifinalen. Tapte finalen mot Lendl i samme turnering i 1987.
1988	H.Leconte	7-5, 6-2, 6-1	Leconte servet for det første settet, men ble brutt. Wilander slo 97 prosent førsteserver (!) i kampen. Wilander vant tre av fire GS-turneringer i 1988, noe bare Federer har klart siden.

Høstlige oppmuntringer for to bra menn

Mikhail Youzhny og Marcos Baghdatis har begge kjent vekten av forventning på skuldrene sine i løpet av karrieren. Baghdatis spilte en god finale mot Roger Federer i Australian Open 2006, uten at han klarte å etablere seg som en stabil toppspiller tiden etter. Youzhny har en av ATP-tourens lekreste backhander, og ble nasjonalhelt da han vant den femte og avgjørende kampen for Russland i Davis Cup-finalen, så langt tilbake som 2002.

Med andre ord: To solide spillere med klare kvaliteter, som neppe ville blitt gjenkjent på gata av andre enn de mest tennisinteresserte. Men når de aller beste forsvinner fra rampelyset om høsten, dukker folk som Youzhny og Baghdatis opp, klare til å vinne en turnering eller to, og en grei pengepremie.

Denne helga vant både Baggy og Yozzy (eller hva de kalles i garderoben) titler igjen; Baghdatis i Stockholm og Youzhny i Moskva. Ingen av disse turneringene står høyt i kurs på ATP-touren, for de er innendørsturneringer på slutten av året. Men likevel, de aller fleste profesjonelle tennisspillere i verden går gjennom livet uten å se snurten av et ATP-trofé av noe slag. Selv veteraner som Baghdatis og Youzhny vinner ikke titler hver dag: Dette var Baghdatis´ tredje tittel i karrieren, og Youzhnys femte.

Vel blåst, gutter!

Bildet: Youzhny smeller av en forehand.

Finalspillere for den harde kjernen av tennisfans, få andre

Jeg håper arrangørene i Stockholm og Moskva har solgt unna finalebillettene på forhånd denne helga. Finalespillerne er ingen publikumsmagneter, for å si det mildt. I Stockholm spiller Baghdatis (noen som husker han?) mot Olivier Rochus. I WTA-turneringen i Moskva skal Schiavone møte hjemmespilleren Govortsova. Nei, jeg har heller aldri sett henne i aksjon.

Jankovic tok siste sluttspillplass

Jelena Jankovic kvalifiserte seg til WTA-sluttspillet da Zvonareva tapte i Moskva i dag. Det er en fin avrunding på et middels 2009 for Jankovic. Jankovic er ingen vinnerkandidat i Doha-sluttspillet, men prispengene der er uansett kjekt å ta med seg.

De andre kvalifiserte spillerne er Serena og Venus Williams, Dinara Safina, Svetlana Kuznetsova, Elena Dementieva, Caroline Wozniacki og Victoria Azarenka. Rart å ha med tre russiske spillere, og ingen av dem er Sharapova.

Apropos Wozniacki, så blir hennes kamp mot Anne Kremer i Luxembourg undersøkt nærmere. Wozniacki ledet 7-5, 5-0 (!) da hun overraskende trakk seg. Visstnok skal faren hennes midtveis i det andre settet ha sagt at hun burde vurdere å trekke seg, fordi hun uansett ikke ville klare å spille neste runde (pga skade). Det ble plukket opp av mikrofoner, og så begynte veddemålene på Kremer å komme på nettet.

Jeg har vanskelig å se for meg at Wozniacki skal bli straffet i denne saken. Problemet er at lyden ble plukket opp av mikrofonene. Så lenge spillselskapene tar imot spill underveis i kamper, risikerer man at slikt får store konsekvenser når folk satser penger underveis i kampen. WTA skal sjekke kampen på film, og se om alt går rett for seg. Jeg lurer på hva de håper å finne ut.

Wozniacki etterpå:

If anyone is in doubt about my injury, I can both produce a scan from the hospital and a report from the tournament physiotherapist.

Hvis Wozniacki skulle ha inngått en avtale om å tape denne kampen, er dette en utrolig klønete måte å gjøre det på. Da ville hun heller tapt første sett knepent, og så tapt noen game i andre sett. Ikke slik det skjedde i denne kampen, hvor hun knep det første settet, og cruiset i andre. Derfor synes jeg konspirasjonsteorier her er en smule far out.

Wozniacki ville ikke fått mye sympati dersom hun hadde vunnet kampen, men vært ute av stand til å spille neste runde – særlig fordi motstander Anne Kremer spilte på hjemmebane, og nå får luxembourgerne se henne i en runde til.

Safin holder liv i hjemmedrømmen

Marat Safin slo høstens formspiller, Nikolay Davydenko, 4-6, 6-4, 6-2 i første runde i Moskva i dag. Davydenko har spilt mye i det siste, og måtte tape før eller seinere. Dette er Safins siste turnering på hjemmebane, for han skal som kjent legge opp i neste måned.

Safin om kampen:

It seems that Nikolay had not yet recovered after his win at Shanghai. Now I have an opportunity to continue playing in front of my home crowd and I’ll try to go as far as I can.

Safin møter Korolev i neste runde.

Et steg nærmere en Dunlop-date

Dunlop Maxply Fort: Snart får den strenger også.

- Hei folkens, se på dette!

Det er mulig den nygamle racketen min følte seg som en pasient med et helt spesielt syndrom da den ble tatt med på tennisklubben i dag. Den gamle Dunlop-sliteren vakte umiddelbart oppsikt i resepsjonen da jeg tok den med for å få den strenget, og ble framvist for alle i nærheten av fyren som tok imot den. Han utbrøt med et smil: – Det er sånne vi henger på veggen.

Men jeg har som kjent andre planer for den. Henge på veggen? Det er som å få tak i et klassisk Leica-kamera; man setter det ikke på utstilling selv om det finnes nyere modeller med tusen innebygde funksjoner og skrikende farger.

- Ikke streng den for hardt, da, sa jeg.
- Nei, vi skal ikke det, for da knekker den.

Jeg får Dunlop-en tilbake om ei uke, og gleder meg til det.

Nå er det bare å trene armhevinger, biceps, skuldre og gudene vet hva, hvis jeg skal bli i stand til å svinge det halvkilos tunge beistet på en meningsfull måte.

Roddick kvalifisert, to plasser gjenstår

ATP har regnet ut at det er matematisk umulig å skyve Andy Roddick ut av ATP-sluttspillet, så amerikaneren er dermed den sjette som er klar for turneringen i London.

To plasser gjenstår, og det er et komplisert regnestykke å finne ut hvem som kvalifiserer seg. Jeg regner med at Davydenko tar den ene, så god form som han har for øyeblikket. Verdasco og Gonzalez ligger foran Söderling i racet. Jeg er skandinavisk patriotisk og håper svensken klarer å ta den siste plassen. Han fortjener det etter den fine sesongen han har hatt.

Her får Davydenko ei Rolex-klokke etter seieren i Shanghai i helga:

Ny norsk blogg

Det finnes nesten ingen norske tennisblogger, men nå har det kommet en ny mann på banen; tennistrener Ole Jacob Johansen. Du finner bloggens hans på www.oles-tennisblogg.blogspot.com. Foreløpig bare ett innlegg der. Det er til gjengjeld veldig langt. Velkommen i klubben!

Tatt for sexhandel i Stockholm

Jeg lurer på hvem dette er.

Det er vel bare et tidsspørsmål før det lekker ut navn på spillerne. Patrick Ragan blogger på Stockholm Opens egne sider, og går langt i å slå fast at det dreier seg om spansktalende spillere. (Eller er que? et gangbart spørreord på portugisisk/italiensk også?)

Fra bloggen:

Sverige är troligtvis bland de enklaste länder att få med sig tjejer hem från krogen (därav många återkommande spelare…) och lyckas man inte med det är det tydligen sexköp som gäller i deras mentala värld.

Høstens mann

Wow.

Nikolay Davydenko spilte en semifinale mot Djokovic i går. Den varte i tre timer. I dag møtte han en uthvilt Rafael Nadal i finalen (slo Lopez 6-1,3-0 i sin semifinale). Likevel var det Davydeko som vant finalen, 7-6, 6-3.

Daveydenko vant sin første 2009-tittel i slutten av juli, og i dag tok han sin fjerde for året. Ingen tvil om hvem som er høstens mann (ved siden av Del Potro, som vant US Open).

Nadal har fortsatt ikke vunnet en turnering siden mai.

Her er klipp fra Davydenko-Djokovic. Sjekk Davydenkos passering på 4-0 i tredje setts tiebreak.

Stosur fant formen igjen

Husker du Samantha Stosur? Australsk, atletisk, god doublespiller, spiller med solbriller, karakteristisk serve, sympatisk jente. Hun spilte godt på seinsommeren, og jeg mente hun kunne bli en outsider til US Open. Til tross for at hun ikke hadde vunnet en WTA-tittel i karrieren, 25 år gammel. Stosur tapte i andre runde i New York mot Vania King, og spilte to svake turneringer etter US Open.

Derfor er det gledelig at Stosur har funnet formen igjen. I dag vant hun turneringen i Osaka, 7-5, 6-1 mot Schiavone i finalen. Stosur slo Wozniacki i semifinalen. Morsom detalj fra finalen: Stosur og Schiavone er solide spillere, men ingen finalesluggere: Stosur hadde tapt 5 av 5 finaler i karrieren, og Schiavone 9 av 10…

En skatt på loftet

Jeg var hjemme hos foreldrene mine sist helg. Dattera mi ville opp på loftet og leite etter puslespillene, som vi fant. Vi fant noe annet også: En Dunlop Maxply Fort. Jeg vet ikke helt hvordan den havnet der.

Rod Laver med en Dunlop Maxply Fort.

Det forteller kanskje mest om min historieløshet at jeg ikke umiddelbart hoppet i taket av glede. Jeg har lite peiling på tennisracketer, spesielt gamle. Jeg vet at Borg spilte med Donnay, at Connors hadde en stor stygg stålracket som mange mente var elendig og at Sampras spilte med en 1984-modell hele karrieren (Wilson ProStaff 6.0).

Så jeg googlet Dunlop Maxply Fort, og skjønte fort at dette var en godbit. Racketen var på tennis.coms liste over historiens 10 mest klassiske racketer. Den ble brukt av Rod Laver, Margaret Court Smith, Ilie Nastase og John McEnroe, og var i produksjon i 52 år (1931-83). Dunlop er med andre ord et klassisk merke på linje med Wilson, Head og Prince. I dag brukes Dunlop-racketer av blant annet Tommy Robredo, James Blake og Tomas Berdych.

Racketen som jeg fant på loftet var i nesten perfekt stand. Den trenger selvsagt nye strenger, men ramma var omtrent feilfri. Den hadde også en slags tre-presse rundt seg, som skal sikre at den holder fasongen når den ikke er i bruk. Racketen var tydeligvis solgt via butikken Finn de Lange i Bergen, som fortsatt eksisterer.

Jeg regner med å få underarmer som Skipper’n når jeg min Maxply den i bruk: Ifølge kjøkkenvekta mi veier den ca 400 gram. Den har balansepunktet langt nedenfor hodet (i motsetning til dagens hammer-aktige racketer), lite hode og et tjukt håndtak.

Håndtaket er av skinn, men det er akkurat som å gripe en tjukk trepinne. Grepstørrelsen av 6, som er det meste jeg har sett på noen racket. Det er lett å se at den kommer fra enhåndsbackhandens æra: Grepet er for kort til at man komfortabelt kan plassere to hender der.

Et par minutter med racketen i hånda ga meg to tanker: 1) Respekt for folk som lærte å spille tennis i gamle dager, med sånne tunge tre-ting mellom hendene. Inkludert unger! 2) Denne racketen kjennes bare så fullstendig riktig i hånda. Den er så tung at det er bare å føre den framover, så følger racketen på. Men jeg lurer på om jeg klarer å spille en full time med den.

For noen år siden fikk jeg dilla på gamle speilreflekskameraer. Hvor du må stille skarphet, blender og lukkertid helt selv, med bare en elektronisk lysmåler som hjelp. Mye vanskeligere enn dagens gjennomprogrammerte apparater, med andre ord.

Men også mer tilfredsstillende når bildene blir bra, for du vet at det er du selv som har mesteparten av æren for det. (En del av bildene mine med film og manuelt kamera ligger på nikkormat-ft2.blogspot.com.)

Jeg innbiller meg at en gammel treracket vil være tennisens svar på et manuelt speilreflekskamera: Krevende, men enormt givende dersom det blir håndtert riktig. Wish me luck. I neste uke – som belønning etter at jeg har levert inn grammatikk-hjemmeeksamen – leverer jeg min Dunlop Maxply Fort til strenging.

(Et lite apropos til racketer: Det er rart å tenke på at f.eks Borg og Lendl spilte med merker som knapt eksisterer i dag. Donnay (Borg) finnes visst fortsatt, men jeg har ikke hørt om proffspillere som bruker dem. Adidas (Lendl) har noen få modeller, men som Donnay – jeg tror ikke de brukes av proffer nå.)

Dere andre: Noen som har erfaringer med treracketer og kan gi tips?

Noen bilder:

For å vise hvor lite hode de gamle tennisracketene hadde. Har ikke funnet ut hvor mange kvadratcentimeter vi snakker om, men det er ikke mange.

Titt-tei, her kommer retro-monsteret!

Davydenko…Djokovic. Det går vel ut på det samme, sånn cirka?

Yahoo sin tennis-seksjon har fått med seg at Rafael Nadal (han som er på kraftig nedtur, ifølge Andre Agassi) er klar for finalen i Shanghai. I finalen skal han møte Djokovic. Eller var det Davydenko? Han som har fornavn på N av de to…fillern, det har begge. Vi satser på Djokovic og skriver det.

En dristig spådom

Andre Agassi mener at Federer/Nadal-æraen går mot slutten, og at Andy Murray er arvtakeren. Det er en dristig spådom. Federer og Nadal har vunnet rubbel, bit, smitt og smule de siste årene, tre av fire Grand Slam-titler i år.

“Now we have possibly the changing of the guard. You have those top two who are now losing ground to the likes of [Novak] Djokovic and Murray and [Juan Martin] del Potro,” Agassi told reporters in Hong Kong by phone from Las Vegas.

Jeg vet ikke hvordan Agassi definerer losing ground, men det er en litt lettvint konklusjon. Federer slo Djokovic uten problemer i den største kampen de spilte i år, semifinalen i US Open. Han slo Del Potro i French Open og grisebanket ham i Australian Open, før han tapte finalen i US Open i fem sett. Så får tiden vise om det var unntaket fra regelen, eller om Del Potro kommer til å slå Federer jevnlig framover.

Nadal har vunnet fire av fem kamper mot Djokovic i 2009, og to av tre mot Murray. Nadal tapte tre av fire kamper mot Del Potro i 2009, alle gangene på hardcourt.

Federer er 28 og Nadal 23. Federers tilbakegang har blitt spådd i noen år nå, men det ser ut som han ender 2009 også som ummer én i verden. Nadal er nummer to, til tross for at han gikk glipp av Wimbledon og tapte tidlig i French Open. Hvis dette er nedturer, tror jeg alle verdens spillere skulle likt å delt deres skjebne. Nadal har vært mye skadet i år. Dersom han er skadefri, er han verdens absolutt beste på grus, og kanskje den beste på hardcourt også. Nadal kan tape på hardcourt, men få har jevnere resultater enn Nadal på det dekket.

Andy Murray henger fortsatt med i toppen, men klarte heller ikke i år å ta steget inn i sirkelen av Grand Slam-vinnere. Det gjorde til gjengjeld Del Potro. Med sine 22 år er ikke Murray gammel, men dersom han ikke vinner noen GS-tittel neste år heller, tviler jeg på om han kommer til å gå inn i tennishistorien med gullskrift. De fleste store spillere begynte å sanke GS-trofeer i begynnelsen av 20-årene. Federer var nesten 22 da han vant Wimbledon første gang, og det er faktisk ganske seint sammenlignet med andre (Sampras, Borg, Nadal, Becker, Edberg, McEnroe).

Murray skuffet i alle Grand Slam-turneringene i år. Murray kan ikke tillate seg å tape mot folk som Verdasco og Cilic på hardcourt, dersom han skal ha håp om å vinne de store turneringene. I Wimbledon tapte han for Andy Roddick, som tok større sjanser og ble belønnet for det.

Mens vi venter på den varslede nedturen for Nadal, er han fortsatt med i Shanghai Masters, og spiller semifinale mot Lopez senere i dag. Har han arvet en av de gamle shortsene til Andrei Medvedev? (bildet nederst)

Andrei Medvedev

Samme gamle leksa

Dette er tida på året hvor spillerne klager på at sesongen er for lang, at de blir slitne og så videre. Men så snart sesongen er slutt, spiller mange av dem oppvisningskamper til inntekt for en god sak eller egen lommebok.

Og Rafael Nadal, som ar gått skadet store deler av sesongen og mener den er for lang, skal begynne 2010 med en oppvisningsturnering . Som starter 31.desember. Det er vanskelig å ta klagene hans alvorlig da. Nadal henger fortsatt med i Masters-turneringen i Shanghai. Han har ikke vunnet en turnering siden Roma i mai, men har gode sjanser nå.

Men uansett; tennisåret er for langt. Alle idretter har godt av en pause, hvor det oppstår et sug av forventing blant fansen. Sportens “problem” er at det er en global sport, som innebærer at de beste må reise verden rundt, fordi alle vil ha turneringer. I en perfekt verden mener jeg Australian Open burde blitt flyttet til senere i året, gjerne mars, for eksempel ved at Indian Wells/Miami-turneringene ble flyttet til tidlig februar.

På den måten ville ikke Australian Open føltes så mye som en øde øy på kalenderen som tilfellet er i dag. De fire Grand Slam-turneringene ville kommet tettere, og skapt en naturlig overgang fra Australian Open til French Open og så videre. Mars er heller ikke så drepende varm som januar i Melbourne.

ATP-sesongen kunne begynt med et par pyntelige hardcourt-turneringer, så de to Masters-turneringene i Indian Wells og Miami som naturlig oppkjøring til Australian Open før grus-sesongen.

Etter min mening er innendørsturneringene etter US Open oveflødige. ATP-sluttspillet kunne vært holdt i midten av oktober. Det ville gitt spillerne ferie fra november til midten av januar, og det bør holde.

Peter Bodo om spørsmålet:

I don’t think anyone doubts that if you blew the whole thing up and started over, the players would enjoy a long break ending at Christmas. But you can’t blow the whole thing up, even if you wanted to. What you have here is an overabundance of legitimate stakeholders (which isn’t the worst problem to have by any means), none of whom wants to surrender what he or she’s built, in many cases after years of struggle and hard work.

To nye i treerklubben

Djokovic og Tsonga vant begge sine titler nummer tre for året, da de vant hver sin finale i strake sett i dag. Djokovic mot Cilic (som servet for det andre settet to ganger, men tapte 2-6, 6-7), Tsonga mot Youzhny 6-3, 6-3.

Djokovic er allerede kvalifisert for ATP-sluttspillet. Tsonga styrket sjansene sine med denne turneringsseieren. (Jeg finner ikke rankingen for ATP-racet akkurat nå.)

Turneringen i Beijing har verken Grand Slam- eller Masters-status, men det skulle man ikke tro når man ser pokalen som Djokovic fikk:

Spansk kollaps

Tennis på tv:
Agniezska Radwanskla – Maria Jose Martinez Sanchez 4-6, 6-4, 6-2
3. runde, Beijing Open

Maria Jose Martinez Sanchez er noe helt eget på WTA-touren. Hun har en stil som inneholder det meste: Hun er keivhendt, og slår forehanden mest med underarmen, så det ut til. En rask sveipende bevegelse foran kroppen, som regel med mye overskru. Hun er heller ikke redd for å slice (slå underskru) med forehanden. Backhanden hennes er helt omvendt: Kort tilbakeføring, nesten ingen overskru i ballen, ganske stiv bevegelse.

Dessuten prøver hun seg på nettet noen ganger, selv om jeg synes det blir drøyt å kalle henne en serve- og volleyspiller, slik Eurosports kommentator gjorde.

Mot Radwanska var Sanchez to games unna seier. Hun leder 6-4, 4-0, og Radwanska så meget uinteressert ut. To game fra seieren fikk Sanchez nerver. Spillestilen som til nå hadde vært en interessant cokctail av alle tennisens ingredienser, forvandlet seg plutselig til drinken fra helvete: Sanchez bommet på alt, og siden spilles hennes er så variert, har hun heller ingen solid base å støtte seg på når ting begynner å gå skeis.

Radwanska var like mutt gjennom hele kampen, men skal ha honnør for at hun aldri ga seg. Jeg blir overrasket om hun klarer å true Dementieva i neste runde. Dementieva er tilbake på banen hvor hun vant OL-gull, og Radwanskas spill i dag var ikke mye å skryte av.

Nådeløse Nikolay

Nikolay Davydenko slo Kohlschreiber 6-1, 6-0 i åttendelsfinalen i Beijing, og nærmer seg ATP-sluttspillet. Davydenko pleier å være god på denne tida av året, og ikke fullt så god i ATP-sluttspillet. Davydenko møter Cilic i neste runde, og jeg tror Davydenko tar seg av kroaten også.

Fernando Verdasco vant også sin kamp i dag, mot landsmannen Ferrero. Verdasco har også mulighet for å kapre en sluttspillplass. Verdasco møter Djokovic i neste runde, og skal normalt sett ikke ha en sjanse i den kampen. Djokovic har vunnet de fire siste innbyrdes oppgjørene. Veradscos eneste håp er at Djokovic er en anelse sløv, siden han allerede har sikret seg en plass i ATP-sluttspillet. Men dette er et raskt hardcourtdekke som passer Djokovic perfekt.

Verdasco i aksjon i dagens kamp. Temmelig mye energi er akkurat blitt utløst i form av en forehand: