Federer virker fortsatt rusten

Tennis på tv:
Roger Federer – Radek Stepanek 6-4, 6-1
3.runde, Roma Masters

Radek Stepanek slo Roger Federer i fjorårets Roma Masters, men var ikke i nærheten av det i dag. Stepanek yppet seg i første game, men Federer holdt serve. Det virket som tsjekkerens plan var å angripe hele tiden. Kvaliteten på nettangrepene hans var ikke all verden, og Federer fikk en enkel jobb med å passere.

Stepanek er enda mer utålmodig enn Federer, og prøvde sjelden å få Federer til å slå seg bort. De siste årene har Federer hatt et godt tak på offensive spillere som Stepanek – det er mot forsvarskongene Murray og Nadal han har slitt mest. Selv om Federer vant med store sifre, synes jeg det var lett å lese av spillet hans at han ikke er i sin beste form.

Det mest oppmuntrende for Federer var backhanden, som ikke knakk sammen slik den har gjort mye i år. Men så spiller heller ikke Stepanek med spesielt mye overskru, og da blir backhanden mye enklere å utføre for Federer. Forehanden til Federer er rett og slett ikke så effektiv på grus for tiden. Jeg synes han sliter med å holde lengden, og samtidig som ballen har for lite overskru til å skape trøbbel på den måten.

Jeg synes Federer manglet touchen som han har på sitt beste. Det ble spesielt tydelig på duellene ved nettet, og når Federer prøvde å lobbe. Og servingen til Federer var altfor dårlig. Jeg har ikke de endelige tallene her, men i første sett satte han kun 33 prosent av førsteservene. Det holder ikke mot bedre grusfolk enn Radek Stepanek.

Federer møter ukjente Mischa Zverev i kvartfinalen. Han slo Gilles Simon (som har et elendig år) 6-4, 6-1 – samme siffer som Federer i dag. Zverev er en ung, sulten, venstrehendt spiller. Federer har dårlige erfaringer med den sorten.

Courier på Twitter

Nok en grunn til å bruke twitter.com: Du kan følge Jim Courier (fire GS-titler 91-93) der. Han skriver ganske ofte, så det er vel et visst håp om at han svarer dersom du stiller spørsmål?

Gamle tennishelter jeg vil ha på Twitter: Stefan Edberg, Ivan Lendl, Andre Agassi, Mats Wilander.

Denne gangen var Monaco ulykke for Murray

Andy Murray var god i Monaco. Mot Monaco ble det tap.

I Masters-turneringen i Monaco nylig, kom Murray til semifinalen, hvor han gjorde en hederlig innsats mot Rafael Nadal. I dag tapte han andrerundekampen 6-1, 3-6, 5-7 mot Juan Monaco, en argentiner som er best på grus. Det er lenge til French Open, så Murray har god tid på seg. Davydenko gjorde også en fin figur i Monaco, men tapte i strake sett for Jurgen Melzer, også det i andre runde. Litt overraskende at David Ferrer tapte mot Mathieu. Samtidig spilte jo Ferrer finale i Barcelona sist helg, og var kanskje preget av det.

Nadal er som kjent Gud, og ga bare bort fem game mot Seppi. Federer slo Karlovic 6-4, 6-4.

Og gøy å se at Gasquet slo ut Tsonga, selv om Tsonga nok er bedre på raske dekker.

Reis til Roma

Jeg har sagt det før og sier det igjen: Dersom du vil ta en tur for å kombinere tennis, utland, kultur, varme og nærhet til spillerne, så dra til Roma.

Det er seks år siden jeg var der, og det står fortsatt som ett av de desiderte høydepunktene i dette årtusenet for meg. (Okei, rett bak at jeg giftet meg og fikk to barn). Det spilles grusturneringer for menn og kvinner i to uker, mennene først. Tennisanlegget ligger like ved Olympiastadion, og er omkranset av noen aldeles gyselige statuer. Jeg tror de er fra Mussolini-tiden.

Anlegget var temmelig nedslitt da vi var der, men det gjorde ingenting. Centercourten er intim og har bratte tribuner, så du kommer tett på spillerne uansett hvor du sitter. Den aller stiligste banen er den nest største. Den er senket ned i bakken, og tribunene er rein marmor. Det er ikke så godt å sitte på, men gudhjelpe så stilig.

Og fastfooden er selvsagt nydelig, selv om den begrenser seg til enkel pizza. Dessuten er det mulig å kjøpe billetter på stedet. Vi hadde billetter til den ene dagen, men det var ikke noe problem å kjøpe seg billetter til neste dag mens vi var der.

Her skulle jeg avsluttet med noen ord om det fantastiske klimaet, men dette er kanskje ikke dagen for det: Jeg leser at dagens kamper har blitt forstyrret av regn. Safin tapte for Robredo i tre sett, etter å ha ledet 6-2, 4-1 (30-0). Synd, og samtidig typisk Safin.

Ny helg, ny tittel til Nadal

Jeg var i Haugesund i helga, fri for nett. Nadal vant som ventet finalen i Barcelona.

Apropos det, pokalen må være den mest overdådige gjennom historien. Ut fra trofeet å dømme, har Nadal vunnet de fire Grand Slam-turneringene med bind for øynene, løst Palestina-konflikten og stanset drivhuseffekten. Hint til arrangøren: Dere er en beskjeden grusturnering, ikke Roland Garros eller Wimbledon! Hadde dere skaffet en så stor pokal med mindre dere var sikre på at en spanjol ville vinne?

På damesiden er USA og Italia klare for finalen i Fed Cup, som er motstykket til Davis Cup for menn. Må innrømme at jeg ikke klarer å engasjere meg så voldsomt i den turneringen. Men kjekt at spillere som Schiavone, Pennetta og Glatch får sjansen til å skinne en helg.

Spillerne som formet tennisen

About.com har en ganske bra tennisseksjon. For noen dager siden kom artikkelen The players who made today’s tennis. Før vi går til navnene, kan det være greit å finne ut hva som er today´s tennis. Jeg vil koke det ned til tohåndsbackhander og grunnlinjespill, mot mer enhåndsbackhander og nettspill fram til ca 1975. For å si det veldig enkelt.

I artikkelen trekkes fire spillere fram som sterke påvirkningskrefter: Rod Laver (toppspinn, allsisdighet), Ivan Lendl (treningsviljen), Martina Navratilova (treningsviljen) og Chris Evert (tohåndsbackhand).

Sånne kåringer innbyr til debatt. Jeg savner Boris Becker, som for alvor viste hvor langt du kommer med en god serve. Becker var god til mye, men det er serven hans som blir husket. Eller hva med Connors, som brakte inn en ny aggressivitet i servereturene?

Jeg er litt skeptisk til å inkludere Navratilova og Lendl på grunn av treningsdisiplinen deres. I alle idretter har de beste trent mer og mer, og det ville skjedd også uten Lendl og Navratilova. Men de skal ha mye av æren for dagens østeuropeiske tennisboom, mener jeg. Lendl blir holdt fram som et eksempel på en spiller som gjorde det godt selv med begrenset talent, men at About.com nevner Kafelnikov som en spiller i denne sjangeren, er for meg et mysterium. Man kan si mye om Kafelnikov, men han var et stort balltalent.

På damesiden ville jeg kanskje inkludert Williams-søstrene, for de brakte en ny råskap inn i tennisen, og de erobret verden selv med et dårlig utgangspunkt.

Det morsomme med tennishistorien er at spillestilen til de beste ofte er helt unik, og lar seg vanskelig kopiere. Hvor mange har spilt som McEnroe, Nadal, Graf eller Seles?

Det som ikke nevnes i artikkelen, er at teknologien minst like mye som spillerne påvirker måten tennis spilles på. Dagens strenger og racketer gir spillerne større trygghet i returspillet og grunnlinjeslagene enn for bare få år siden. Det i seg selv har bidratt til å drive serve- og volleyspillerne ut av tennisen, selv om Sampras sopte inn Grand Slam-titler på den måten aldri så mye.

Nok babling. Hva mener dere?

Jeg tar med en film. Denne kampen kan ses som et vannskille i tennishistorien. Den gamle gentleman Rosewall møter den nye tid i form av en ung og sulten Jimmy Connors i finalen av US Open 1974, og taper 6-1, 6-0, 6-1.

Nytt navn: Sabine Lisicki

Jeg har aldri skrevet en post om Sabine Lisicki (19) før, men det er absolutt på tide: Hun vant finalen i Charleston i helga, og det mot et annet stjerneskudd: Caroline Wozniacki. Kan vi håpe at en av dem vinner French Open om en måned? Vi sier det.

Dette var Lisickis første tittel, og det var en skikkelig rekke spillere hun slo på veien dit: Pelletier, Wienerova, Venus Williams, Vesnina, Bartoli, Wozniacki.

Her er siste game av finalen mot Wozniacki. Lisicki er så gira at hun knapt vet hvor hun skal gjøre av seg, og nervene tar helt overhånd da hun får 40-0 i egen serve. Så følger mye rot, mange fine ballvekslinger (jeg er svak for Wozniackis backhand) og til slutt seier til Lisicki. Hun mangler mye rutine fortsatt. Og jeg har aldri skjønt hvorfor noen skal kaste ballen to og en halv meter opp når de server. Det blir et problem i vinden, og det er lettere å kaste unøyaktig når ballen skal kastes så høyt.

Graf er borte, Huber er borte, Grönefeld er borte fra toppen – Lisicki er akkurat det tysk dametennis trenger nå.

Ett poeng

Jeg så ett poeng av Nadals finaleseier mot Djokovic. Det var på stillingen 15-0 til Nadal i siste game. En lang ballveksling endte med at Djokovic satset for mye og satte en backhand utenfor, 30-0 og kampen var kjørt.

Nadal har én Grand Slam og to Masters-titler hittil i år. Er vi i ferd med å være vitne til tidenes beste tennissesong?

Nadal, Djokovic, Murray og en sveitser

Men sveitseren er ikke Federer. I semifinalene spilles Nadal-Murray og Djokovic-Wawrinka i Monte Carlo. Jeg holder Djokovic som en mye bedre spiller enn Wawrinka på grus. Nadal mot Murray blir meget interessant, en pekepinn på hvor langt Murray har kommet i gruslæringen.

Jeg tror Nadal er for sterk nå. Nadal spilte mot Lapentti og Ljubicic fredag, og avga totalt bare ni games i de kampene.

Murray slo Davydenko i kvarfinalen, 7-6, 6-4. Det er et godt resultat for Murray, selv om Davydenko har vært lenge skadet og ikke er noen typisk grusspiller. Murray slet også mot Fognini, i en kamp han også vant 7-6, 6-4.

Jeg er spent på hvilken taktikk Murray velger mot Nadal. Vil han prøve å ta ballen tidlig og styre spillet, eller få bedre kontroll over Nadals overskru ved å legge seg lenger bak i banen? Murray er en luring, og det blir interessant å se om han har noen triks i ermet som andre ikke har tenkt på før.

Nadal-Murray er den siste semifinalen som spilles i dag. Jeg håper SportN (Viasat) viser et opptak i kveld.

Ellers: Peter Bodo oppfordrer Federer til å ta en pause. Dersom han er skadet, tror jeg det er fornuftig. Dersom han er fysisk frisk, tror jeg det er like smart for Federer å spille videre og vinne noen kamper. Det er den beste måten å bygge selvtillit på, og det er ingenting Federer trenger mer nå.

Nytt underlag, nytt tap

Da Roger Federer forlot Miami-turneringen som en forbannet mann tidligere i måneden, sa han at han var lei av hardcourt og gledet seg til grus. Han meldte seg på Monte Carlo-turneringen, giftet seg, slo Seppi i første runde og tapte i andre runde mot Stanislas Wawrinka i ettermiddag.

Wawrinka spilte finale i Roma Masters i fjor, så han er ikke helt håpløs på grus. Men Federer har vært verdens nest beste på grus de siste årene, og et tap i strake sett (4-6, 5-7) er dårlige nyheter. Han er ikke lenger verdens beste på hardcourt, han er neppe den nest beste på grus, og han tapte Wimbledon-finalen i fjor. Jeg klarer ikke å se for meg at Federer noen gang tar tilbake førsteplassen på ATP-rankingen, og jeg lurer på hva som blir plasseringen hans ved årsslutt.

Fernando Verdasco ser ut til å få sitt beste år. Han slo grusglade David Ferrer 6-2, 6-1.

Oppdatering: Nå har jeg sett Federer-Wawrinka i opptak, andre sett. Federer spilte slett ingen elendig kamp, han var bare ikke god nok i de avgjørende situasjonene. På 5-4 til Federer i andre sett var stillingen 30-30 i Wawrinkas serve, og Federer fikk en andreserve å bryne seg på. Wawrinka servet til Federers forehand, og Federer slo den fem meter ut. Jeg tror det var Bodo eller Tignor som sa det nylig: Før var Federer den som tok de jevne kampene, nå er det han som knekker sammen når det nærmer seg slutten av settene.

Mye feilslag fra Federer, bra serving av Wawrinka. Ingen katastrofal kamp, men lite som tyder på at Federer kommer nærmere Nadal i år heller.

Seles skriver bok

Neste uke kommer Monica Seles (9 Grand Slam-titler) med bok.
Getting a Grip: On My Body, My Mind, My Self høres ut som en selvhjelpsbok om hvordan Seles ble tynn:

She seemed unstoppable until a deranged Steffi Graf fan plunged a knife into her back during a match in Hamburg and turned her life upside down. Her injuries healed but the emotional trauma was deep. With no support from the WTA and her number-one ranking falling, Monica sunk into a depression. Hiding from the media and disappearing from the tennis world, she turned to food for comfort.

I dag er Seles tynnere enn hun noen gang var som aktiv. Kommer jeg til å kjøpe boka? Nei. Med mindre jeg finner den i en tilbudshaug på en flyplass.

Tennisweek har en bra artikkel om boka.

Apropos bøker: Hvor blir det av Agassis selvbiografi?

Franskesyken

Det er lenge til French Open i Paris spilles, den ypperste grusturneringen. Franskmennene er kjent for å knekke sammen under presset fra sine trofaste, men akk så kravstore hjemmesupportere (se: Mauresmo, Amelie).

Mennene spiller turnering i Frankrike allerede denne uken. Eller, Monte Carlo ligger jo i Monaco, som ikke er en del av Frankrike (arrestér meg, geografi-vitere), men eimen av Frankrike er tilstrekkelig til at de franske spillerne får geléknær.

I mine øyne bør Gilles Simon være en trussel på grus, for han har tålmodigheten som trengs på det langsomme dekket. Likevel tapte den sjetteseedede franskmannen 5-7, 1-6 mot Andreas Beck, ranket 89 i verden. Ekstremt uimponerende. Gael Monfils røyk med enda klarere sifre mot Janko Tipsarevic (han som nesten slo Federer i Australia i fjor), 3-6, 1-6. Monfils har visstnok problemer med knærne.

Eneste lyspunkt for franskmennene var Jean-Rene Lisnard, som slo Rochus 6-2, 6-2.

Nicolas Almagro er noe overraskende ute i første runde, mot Montanes. Igor Andreev er også ute, det samme er Robredo. Jeg har visse forventninger til Andy Murray på grusen denne våren, og han slo Hanescu uten problemer. Djokovic også videre lett mot Hernandez. Federer og Nadal spiller onsdag.

Hermegås!

Jeg ble født 8.august 1976. Fem år senere, samme dato: Roger Federer blir født.

Jeg giftet meg 2. april 2004. Ganske nøyaktig fem år senere, 11.april 2009: Roger Federer gifter seg.

Jeg fikk mitt første barn for fire år siden, så der er har Roger feil-timet det litt: Han blir far allerede i sommer.

Fra grønt til rødt

Alex Corretja

Når verden blir grønn (i alle fall på den nordlige halvkula), får tennisbanene høstfargen rød. Det er med andre ord tid for å flytte seg fra hardcourten over til grusen. Denne uka spilles de første grusturneringene, men ingen av de store kanonene lufter racketen.

I Grand Prix Hassan-turneringen er Igor Andreev førsteseedet, og det forteller egentlig alt om startfeltet der. Han er klar for semifinale der, sammen med Montanes, gode gamle Juan Carlos Ferrero og Serra. Semifinalistene i Houston er tilsvarende lite pirrende: Odesnik, Korolev, Hewitt og Phau. Hvis du ser for deg fjeset til mer enn én av disse, kan du trygt kalle deg tennisnerd.

Neste uke blir det andre boller: Masters-turnering i Monte Carlo. (Jeg vet at ATP har skiftet navn på turneringen, men nekter å bøye av…) Ni av de ti beste er med der.

Peter Bodo har allerede skrevet mye om grussesongen, som stort sett handler om Rafael Nadal. Jeg er like spent på Andy Murray, som er lur nok til å gjøre det godt på grus også. Han skal samarbeide med Alex Corretja (bildet) denne grussesongen også.

Federer likevel til Monte Carlo

Roger Federer har bestemt seg for å spille neste ukes grusturnering i Monte Carlo likevel. Jeg har ikke klart å finne noen oppgitte årsaker fra Federer på nyhetsartiklene som er kommet til nå. Artikkelen på Federers hjemmeside er like knapp.

Hva tror dere er grunnen? Et siste framstøt mot French Open?

Vanligvis ville Federer vært seedet 2 i turneringen, men som wild card kan han jo bli kastet inn hvor som helst. Federer er god på grus, så lenge han slipper å spille mot Nadal. Spørsmålet er hvor sliten han er i hodet for tida.

Jeg digger navnet på turneringen: Monte Carlo Rolex Masters. Bare for å understreke at Monte Carlo er et sted stappfullt av penger, om noen ikke visste det.

Tittel nummer tre for Azarenka

Dametouren skriker etter nye, stabile toppspillere. Victoria Azarenka er kanskje svaret på tourens bønner. Hun tok sin tredje tittel for året da hun slo Serena Williams i finalen i Miami. Serena var halvskadet og sikkert preget av det, men hvis du stiller, så er du frisk nok.

Jeg har ikke sett Azarenka noe særlig, bare i klipp her og der. Denne uken klatrer hun to plasser på rankingen, til åttendeplass. Ifølge biografien på WTA sine sider, blir Azarenka 20 år gammel i år. Ingen barnestjerne, med andre ord, for hun hadde ingen titler før årets sesong. Azarenka var nummer 15 ved årsslutt i 2008, og nummer 30 ved årsslutt i 2007.

Topp fem ved årsslutt i 2009? Vi sier det.

Her kommer siste game fra finalen i Miami:

Og forresten: Andy Murrays seier i Miami var hans tredje for året, mest på herretouren til nå.

McEnroe-bøker til nedsatt Mammut-pris

Som tidligere nevnt er John McEnroe-biografien Å være John McEnroe blant titlene på årets Mammut-salg i bokhandlene. Noen av dere har fortalt om problemer med å finne den. Jeg var innom Norli i Stavanger i dag, og der hadde de to.

De koster 51 kroner per stk. Hvis noen vil ha dem, kan jeg kjøpe neste gang jeg er i byen. Meld dere i kommentarfeltet.

Tilbake igjen

Hvordan var livet som tennisinteressert før nettet kom? Et slit, vil jeg tro. Jeg dro fra Stavanger til Haugesund lørdag formiddag, til noen dager uten web-tilgang. Jeg regnet – naivt nok – med å finne resultatet fra Miami-finalen på tekst-tv, eller resultatsidene til Haugsunds Avis, og ellers det jeg måtte finne av aviser. No luck.

Det fant jeg ikke, så jeg måtte hjem igjen for å logge på og se at Murray vant. For øvrig kult å se all debatten her i det siste.

Men det er lenge siden nå. Nå er det det grus som gjelder fram til juni. Mer om det senere i dag, nå skal jeg ut og handle inn påskematen.

Federer knuser racket!

Jeg fikk selvsagt ikke sett noe av Federer-Djokovic, men leser på nettet at Federer knuste racketen sin i tredje sett. All frustrasjonen fra de siste månedene må jo komme ut en gang.

Federer har tapt fire kamper i år: Mot Murray (to ganger), Nadal og Djokovic. Det lover ikke godt for fortsettelsen. Den spilles på grus.

Anyway, her er racketknusingen i sin helhet (blir dessverre klippet akkurat i det racketen ryker, men tøft likevel.)

Spådom for resten av turneringen: Murray slår Del Potro, og så slår han Djokovic i finalen.

Bra McEnroe-sitat

Jon Wertheim i Sports Illustrated har snakket med John McEnroe om det å bli 50. Livet tar noen rare vendinger etter hvert som årene går, har Mac funnet ut:

Who would have thought that between me and Ivan Lendl – and I hear he’s trying to get back into shape – I’d be the fitter guy?

Et glimt av Roddick og Monfils

Dekket i Miami ser ut til å være ekstremt treigt. Jeg så noen minutter av Roddick mot Monfils, i opptak på SportN. Roddick er virkelig raskere og tynnere enn før.

Monfils er en frustrerende uintelligent spiller. De taktiske valgene mot Roddick var til tider sjokkerende. Roddick har ikke verdens beste backhand, men den er blitt bedre, og det nytter ikke å angripe nettet etter en diagonal lompe mot Roddicks backhand når amerikaneren står der og venter – slike passeringer klarer Roddick enkelt.

Monfils skyfler backhanden over nettet uten å bruke kroppen noe særlig, og jeg synes ikke han bruker beina noe særlig for å skape kraft i slagene. (Hans landsmann Tsonga spiller også mest med overkroppen, synes jeg.)

Memo til kommentatoren på SportN: Slutt å kalle Monfils ung og lovende. Han er 22 år, og historien viser at de fleste toppspillerne har bitt kraftig fra seg i den alderen.