Henin legger opp!

Virkelig sensasjonelt, og helt overraskende: Justine Henin gir seg som tennisspiller. Jeg kommer med mer i kveld. Før det kan du jo lese Jon Wertheim sine tanker om saken. Fox Sports har også en melding om saken.

Jeg kan ikke huske at en verdensener har lagt opp i tennis før. Samtidig har jeg vanskelig for å tro Henin aldri kommer tilbake. Hun står for meg som en av de mest fokuserte spillerne i verdenstoppen, og jeg kan ikke huske å ha lest at hun har mange interesser utenom sporten.

Stille marsj mot toppen

Jeg har vært i Paris i pinsen, det er grunnen til at denne bloggen har vært stille noen dager. Foreløpig er det ingenting i byen som signaliserer at den snart skal arrangere en Grand Slam-turnering.

I mellomtiden har Novak Djokovic vunnet sin tredje store turnering for året, Roma Masters. Djokovic er uten tvil vinteren og vårens store spiller. Han truer både Federer og Nadal, uten at han blir geniforklart av den grunn. Det er vanskelig å feste noen spesielle kvaliteter ved Djokovic. Han er en aggressiv og solid spiller uten det artistiske som preger Federer, eller fysikken til Nadal.

Veien til Roma-pokalen var ikke spesielt vanskelig for Djokovic. Han slo ut Darcis, Andreev, Almagro, Stepanek og Wawrinka. Både Almagro og Stepanek trakk seg med skade, og Djokovic tapte sett mot Andreev og Wawrinka. Jeg tror ikke det skremmer vannet av Nadal og Federer, som begge tapte tidlig. Men ingen bryr seg om hvordan en pokal havnet i hendene på en spiller, det er sluttresultatet som teller. Og i historiebøkene kommer Djokovic til å stå som vinner av Roma-turneringen.

Nå: Hamburg.

“Etter deg, min herre.” “Nei, etter deg.” “Nei, for all del, du først.”

Tennis på tv:
Tommy Robredo - Nikolay Davydenko 4-6, 6-2, 7-6
Åttendelsfinale, Roma Masters

Dette er også lykke: Å lage seg tre knekkebrød og skru på tv-en etter leggetid, og oppdage at det er tennis der. Jeg kom inn i tredje sett, og det var en konstant kamp for å gi fra seg overtaket. Robredo tok de tre første gamene, før russeren overtok showet og tok de tre neste. På 3-3 vant Robredo et fantastisk poeng i begynnelsen, så fulgte to feil fra Davydenko og en nydelig forehandpassering fra Robredo, og et nytt break var et faktum.

Sånn fortsatte det, med stadige skifter. Robredo servet for kampen på 5-4, men klarte ikke den oppgaven. Så hadde Davydenko matchball på 6-5, som Robredo avverget med et serveess som Davydenko raust nok anerkjente selv om det var tvilsomt. Tiebreaket var mer av det samme, og sluttet typisk nok med en smash i nettet og ut fra Davydenko.

Ingen stor kamp, men grei underholdning. Romerne var tydligvis ikke så pirret over muligheten til å se verdens beste russer og den tredje beste spanjolen spille i deres egen by. Et par hundre på tribunen på kveldskampen. De satt med jakker og skjerf. Det var vel neppe mer enn 18-19 hutrende grader, regner jeg med.

Davydenko og Robredo er to spillere som kommer til å være glemt ca. 17 sekunder etter at de legger opp. Det er ingenting spennende med noen av dem, bortsett fra at kampfiksingmistanken mot Davydenko. Robredo er oppkalt etter rockmusikalen Tommy av The Who, men spillet hans er veldig lite rock´n´roll. Spanjolen ser alltid ut til å være litt seint ute, og jeg synes han mangler mye punch i slagene sine. Ingen har en så kjedelig enhåndsbackhand som Robredo.

Totti tittet fram igjen

Da jeg så på Masters-turneringen i Roma i 2003, ble publikum på et tidspunkt galne av glede fordi fotballspilleren Francisco Totti kom inn på tribunen, med sitt store hoff. Dette ser ut til å være en fast tradisjon. Dette leser jeg fra årets turnering (fra tennis.com):

Federer looked pretty good: his first serve was painting lines, and despite occasional problems overhitting when he got the look he wanted, there was never a sense of danger in the match. Canas muttered and glared his way through being routined, and the most exciting moment was the arrival of Rome’s calcio (soccer) supernova, who provoked desperate cries of “Totti! Totti!!” from kids, and their dads, all over the arena.

Holy smoke! Nadal tapte!

SportN skal ha ros for å vise Masters-turneringene for menn. De skal ha kritikk for å kutte midt i kamper for å vise dustesporter som ingen bryr seg om. Jeg var i begynnelsen av Nadal-Ferrero da kanalen kuttet for å vise noe annet, og lokket med at de skulle sende mer tennis på Viasat 3. Har jeg den? Gjett tre ganger.

Det var altså Juan Carlos Ferrero som slo Rafael Nadal for første gang på grus i år, 7-5, 6-1. Ferrero har hatt et middelmådig år, og jeg er spent på å lese hvordan han overmannet Nadal. Jeg lover å legge ut noen lenker til kamprapportert i løpet av kvelden.

Guardian: Nadal felled by Ferrero in Rome
Sky Sports: Nadal humbled in Rome

Det var en dårlig for de beste spanjolene, for deres nest beste, David Ferrer, tapte mot Radek Stepanek i tre sett. Han spilte finale mot Nadal i Barcelona forrige helg. Nå får begge en god hvileperiode før Hamburg-turneringen.

Sinna Maria

Lenge siden jeg har skrevet nå, er borte. Nadal vinner i Barcelona (og Sampras mener mannen får for lite oppmerksomhet, helt enig) og El Aynaoui gjør et gledelig comeback. Og Maria Sharapova er møkksur på WTA, som tvinger henne til å fotograferes i Roma. Les mer på hjemmesiden hennes, www.mariasharapova.com. Du kan til og med stemme på hva hun bør gjøre med situasjonen.