Dypt å falle

Bare noen minutter med tv-tennis i dag. Da jeg slo på SportN var Tomas Berdych nesten ferdig med sin overkjøring av Juan Carlos Ferrero. Tidligere i turneringen tapte Lleyton Hewitt i strake sett mot grusspesialist Jose Acasuso. Marat Safin har vunnet én kamp i år. De to siste tapene kom mot Bobby Reynolds og Jurgen Melzer. Dette er spilleren som latterliggjorde Pete Sampras i finalen av US Open i 2000, og var en kamp unna å være verdensener ved årsslutt det året.

Safin, Hewitt og Ferrero hadde sine beste dager i årene like før Federer slo gjennom, 2000-2003. Nå er de halvgamle, og kommer neppe til å kjempe om Grand Slam-trofeer igjen.

Hewitt og Ferrero bygger spillet på sikkerhet, fart og mental styrke. Ingen av dem har selvtilliten de hadde for 6-7 år siden, og jeg tror nok at den kraftkrevende stilen krever sitt. Det må være vanskelig å gå til hver kamp og vite at det kommer til å bli en brytekamp. Jim Courier og Michael Chang jobbet seg til toppen og fikk også tunge avslutninger på karrierene. De ble aldri elendige, men de gikk gradvis fra å være Grand Slam-utfordrere til å bli topp 50-fyllstoff.

Den beste nattkinoen

Tennis på tv:
Mario Ancic - Andy Murray 6-2, 2-6, 7-6
2. runde, Miami

Jeg var på nippet til å legge meg da Andy Murray begynte kampen mot Mario Ancic etter midnatt på SportN, men gjorde heldigvis ikke det.

Murray-Ancic er et godt utgangspunkt for underholdende tennis. Begge spiller allsidig tennis og er såpass ustabile at kampen sannsynligvis vil ha store svingninger. De har noenlunde samme karrierekurve: De er for gamle til å bli kalt unge og lovende, de venter på et stort gjennombrudd og de mener sannsynligvis at de er bedre enn rankingen deres viser. Jeg synes begge spillerne mangler et våpen som kan hjelpe dem ut av trøbbel i vanskelige situasjoner.

Det begynte med et kjapt sett for Ancic, før skotten Murray tok neste sett like lett. Ancic brøt i begynnelsen av tredje, men Murray brøt rett tilbake. Hele settet ble en herlig blanding av enkle feil, kjappe dueller ved nettet, gledesutbrudd, klaging og lekre vinnerslag.

Ancic gikk opp til 4-1 i tiebreaket, men Murray tok seg sammen og hadde to matchballer 6-4. Ancic reddet dem, og tok tiebreaket 9-7. That´s entertainment! Herlig å se en spiller som virkelig brenner for seieren. Ancic pumpet seg opp gjennom hele kampen, uten at det virket arrogant mot Murray.

Murray slet med forehanden i hele kampen og kjeftet mye på seg selv. Ancic er en farlig spiller for alle, men jeg synes ikke han får full uttelling for høyden sin. Det ser ut som Ancic slår med veldig mye klaring over nettet spesielt på backhanden. Det er rart at han ikke velger å slå flatere.

For meg så det ut som Murray snakket med teamet sitt hver gang han spilte foran dem. Ingen reagerte på det. Murray utenfor banen virker som en intelligent fyr, bare les intervjuet med ham etter kampen.

BBC: Murray hands Ancic win in Miami
Daily Telegraph: Andy Murray loses to Mario Ancic in Miami - anbefales!!!

En virkelig begivenhet

Adobe har laget en slanket online-variant av sitt velkjente Photoshop. Last opp og test selv på https://www.photoshop.com/express/. Jeg fikset og fiklet litt på dette bildet av Tim Henman fra French Open 2001.

Anbefales!

Ny Masters-turnering

Kevin Anderson (122 i verden) har du neppe hørt om, men han kommer til å bli en døgnflue dersom han slår ut Djokovic av Miami-turneringen. Djokovic er hottere enn nykokt kaffe akkurat nå, men har tapt første sett 6-7. I går forsvant Indian Wells-finalisten Mardy Fish mot over the hill Arnaud Clement. Det er latterlig at to Masters-turneringer spilles så tett, men det har vært sånn i årevis.

Gael Monfils slo ut John Isner i første runde, og møter Federer i neste. Spennende.

Tilbake til hverdagen

Arnaud Clement slo Mardy Fish 6-3, 6-3 i første runde i Miami. Som kjent spilte Fish i finalen i Indian Wells for fire dager siden, etter en glitrende turnering.

Anspent favorittseier

Tennis på tv:
Novak Djokovic - Mardy Fish 6-2, 5-7, 6-3
Finale, Indian Wells

Novak Djokovic legger ikke skjul på at han vil bli nummer én i verden, og jeg liker ambisjonene hans. Med denne seieren har han vunnet årets to største turneringer så langt: Australian Open og Indian Wells.

Kampen ble en solid nedtur. Begge spilte mye dårligere enn i semifinalene. Mest skuffende var Djokovic sine høye skuldre. Han slappet aldri av, og når han skulle gi ekstra gass, endte det som regel med feilslag. Taktikken hans så ut til å være noe som dette: Hold ballen i spill, for Fish kommer til å bomme før eller senere. Det funket sånn passe. Spesielt backhanden var radikalt dårligere enn mot f.eks Canas. Djokovic prøvde sikkert å være lur, men jeg synes det er rart at han ikke prøvde tydeligere å vise hvem som er sjefen.

Djokovic brøt til 4-2 i andre sett, og Fish brøt tilbake like etter. Rart å se Djokovic gi fra seg initiativet i en kamp mot en så mye dårligere spiller. Tredje sett ble en programmessig seier for Djokovic, som må finne seg i å være favoritt i de fleste kampene han spiller framover. Tegn på storhet viste Djokovic først i det første gamet av siste sett. Fra 0-40 tok han fem strake poeng og holdt serve.

Something is rotten in the state of Federer

Tennis på tv:
Mardy Fish - Roger Federer 6-3, 6-2
Semfinale, Indian Wells

Det verste med denne kampen var ikke at Federer tapte, men måten han gjorde det på. Verdenseneren spilte som i søvne, helt uinteressert og helt fritt for kvalitet.

På andre siden av nettet sto Mardy Fish, som fortsatte der han slapp i kampen mot Nalbandian: Høy risiko, høy avkastning, frisk satsing på alle ballvekslinger og god serving. Det virket som Federers taktikk var å la Fish slå seg vekk, men det skjedde aldri.

Federer gjorde aldri noe som helst for å få amerikaneren ut av fatning. Fish er 26 år, og kommer ganske sikkert aldri til å spille en like god turnering som denne. Så hvorfor prøver ikke Federer å la Fish tenke litt på det? Jeg snakker ikke om unfair play og skitne triks. Men hvorfor prøver ikke Federer å vise litt følelser, vise hvem som er verdensener og hvem som er 98 i verden? I alle fall late som? Eller prøve å bruke mest mulig tid, for å la Fish kjenne på anledningen og sin egen situasjon? Det mest skuffende er at Federer døser seg gjennom en kamp. Det er en del av gamet å vinne på elendige dager, og Federer var ikke interessert i det.

Det er ikke lenger noe spørsmål om Federer er på en nedtur. Spørsmålet er hvor langvarig og brutal den blir. Etter at han vant Wimbledon første gang i 2003, har Federer kun hatt mindre fartshumper på veien. Virkelige vinnere klarer å reise seg igjen, og jeg lurer på hvordan Federer reagerer nå. I går var han bare sur og likegyldig.

Be very afraid

Har nettopp sett siste settet av Djokovic-Nadal (6-3, 6-2). Djokovic hadde ingen problemer med Nadal. Han svarte på alt vanlig Nadal-materiale med et bånnsolid spill fra grunnlinjen. Djokovic utstråler enorm selvtillit akkurat nå, og han kommer til å bli nummer én i verden før eller senere. Djokovic har den perfekte balansen mellom kontroll og aggresjon, og har ingen klare svakheter.

Jeg tror han slår Federer i finalen.

Kongen, kronprinsen, arveprinsen og … Mardy Fish!?

Tennis på tv:
Mardy Fish - David Nalbandian 6-3, 6-7, 7-6
Kvartfinale, Indian Wells

En mini-klassiker! Det er ikke overraskende at amerikanerne har en mann i semifinalene, men det er en bombe at mannen er Mardy Fish. Han er ranket 98 i verden, og slo Hewitt i kampen før denne.

Dersom Fish hadde vært et aksjefond, ville profilen vært Høy risiko - høy avkastning. Han spiller på små marginer. Grunnslagene hans er blant de flateste jeg har sett i dagens tennis. Flate slag (liten klaring over nettet, lite overskru) betyr at ballen har en større risiko for å gå for langt, eller i nettet. I denne kampen traff Fish med det meste. Flere ganger var han i lange grunlinjedueller med Nalbandian, og bestemte seg for å satse alt på en vinner. Og det funket. Fish klarte å vinne mange av de lange duellene, ofte med spektakulære, nærmest desperate forsøk.

Nalbandian spilte som vanlig ganske solid, men mer blodfattig enn ellers. Peter Bodo sier som vanlig alt mye bedre enn meg.

Jeg trodde Nalbandian skulle vinne etter å ha brutt til 5-4 i siste sett, etter at Fish hadde flere breaksjanser tidligere i settet. Men Fish brøt enkelt tilbake, og selv med krampe i tiebreaket vant han siste sett. Han takket hele stadion hjertelig etterpå. Det hadde han ikke trengt. For en latterlig gjeng. Her spiller en amerikansk underdog kvartfinale mot vinneren av de to siste Masters-turneringene, og de kunne ikke brydd seg mindre. Skikkelig dau stemning.

Semifinaler: Nadal-Djokovic, Fish-Federer.

En liten ting: Hvorfor kaller SportNs kommentator denne turneringen for Indian Wales? Er det problematisk å si Wells?

Hele arsenalet

Drit. Husets enorme dose påskekrim var akkurat fordøyd da jeg svitsjet over til SportN. Sendeskjemaet sa tennis, men tv-bildene viste golf. Djokovic ble fort ferdig med Wawrinka, og den neste kampen (Blake-Nadal) begynner ikke før klokken 02.

Så tilbake til Djokovics forrige kamp, mot Canas natt til i går. Jeg så den, og Djokovic spiller med stor selvtillit for tiden. Han varierte spillet fint. Han spilte hardt, løst, stoppballer, ned langs linjene og diagonalt, med mye skru, lite skru, aggressivt og avventende. Canas fikk ingen rytme. Og finnes det noen bedre backhand i dag enn Djokovics? Måten han legger seg inn i slaget på, og måker løs ned langs linjen er en nytelse å se på.

Neppe verdensener-materiale

Tennis på TV:
Rafael Nadal - Jo-Wilfried Tsonga 6-7, 7-6, 7-5
4. runde, Indian Wells

SportN sin ellers gode kommentator lanserte Tsonga som en mulig verdensener i kveldens kamp mot Nadal. Jeg er villig til å sette mye penger på at han ikke kommer til å bli det. Tsonga har etter min mening et ganske begrenset arsenal. Han er en spiller av typen Safin/Gonzalez, hardtslående men ustabil.

Tsonga slår hardt når han er i posisjon, spesielt fra forehandsiden. Det virker ikke som det er så mye plan bak slagene, de er bare harde. Tsonga sitt fotarbeid er den store svakheten hans. Flere ganger mot Nadal måtte han ty til nødløsninger fra grunnlinjen fordi han ikke var i posisjon.

Da Tsonga knuste Nadal i Australia Open, var det ingen som forventet noe av ham. Nå er han et navn, og da han skulle hente seieren i land fra 5-3 i siste sett, hadde han masse nerver. Nadal konsentrerte seg om å holde ballen i gang, og Tsonga gjorde akkurat slik Nadal ville: Slo masse feil, til dels grove.

Peter Bodo: The lions sleeps tonight

Verdens ivrigste tennispensjonist

Pete Sampras brukte visstnok en ny Wilson-racket i oppvisningskampen mot Federer. Til å være en tennispensjonist, er Pete veldig opptatt av utstyret. Jeg synes det var et fint stunt i tennisens navn å møte Federer i Madison Square Garden. Det kommer mer: Sampras skal spille mot David Nalbandian og Marcelo Rios senere i år.

Federer er en ting. Men hva er egentlig poenget med at Sampras spiller mot Haas, Safin, Rios og Nalbandian i oppvisningskamper? Sampras var alltid mediesky som spiller, men nå reiser han land og strand rundt for å spille meningsløse kamper mot spillere som ikke kommer til gå inn i historien med gullskrift. Synes han det er for lett match i seniortouren hvor han har spilt en del?

En forknytt spanjol

Tennis på tv:
James Blake - Carlos Moya 6-3, 6-4
3. runde, Indian Wells

Den direktesendte tennisen har så langt i kveld veket plassen for påskekrim, men jeg fikk med meg en times opptak av Blake-Moya i ettermiddag.

Moya slo en rekke kraftfulle forehander da han brøt Blake til 3-2 i første sett. Jeg måtte ned i kjelleren og sage litt ved. Da jeg kom opp igjen, hadde Blake brutt tilbake og holdt serven sin, slik at det sto 4-3 til amerikaneren. Moya hadde alle tiders sjanse til å holde serven sin, men klarte å rote vekk muligheten, og dermed settet. I begynnelsen av andre sett var spanjolen furten på det meste, og tapte lett.

Det var ingen stor kamp. Jo mer jeg ser Moya, jo stivere synes jeg han er. Den harde forehanden er skummel når Moya får den til å sitte, men det er et slag som krever at Moya er i perfekt posisjon. Moya klarer ikke å få skikkelig kraft bak forehanden når han er presset. Moya sin backhand er veldig forknytt, og bryter ofte sammen.

Blake? Ingen stor kamp. Han var rusten og virker et stykke unna formen.

Haas fikk has på Roddick

Tennis på tv:
Tommy Haas - Andy Roddick 6-4, 6-4
2. runde, Indian Wells

Overskriften er atskillig tørrere enn denne kampen var. Roddick er seinvinterens store spiller, med to titler og store skalper i beltet etter Australian Open. Mot Haas virket han trøtt og lei.

Slutten av første sett viser noe av det jeg liker ved tennis: Selv om Roddick hadde spilt best og holdt serven sin lettest, betydde det ingenting, for Haas holdt seg inne i kampen med god serving. Så fikk Haas en breaksjanse - én sjanse i hele settet! - og tok den. Så servet han ut settet og spilte et solid sett nummer to.

Det er en stund siden jeg så Haas spille sist. Jeg husker ham som en mekanisk slagmaskin. I dag var han mye mer enn det. Haas hadde en enkel taktikk: Få Roddicks serve tilbake i spill og mal på backhanden hans. Haas ga Roddick null fart i slagene han sendte til amerikanerens backhand, så Roddick måtte gjøre noe kreativt med dem. Det endte ofte med feil. På 5-4, 15-0 i første sett spilte Haas en noe heldig løpende backhand-stoppball som Federer ville vært stolt av. Da han brøt til 4-3 i andre sett, gjorde han det med to fine backhand-passeringer ned langs linjen. Tyskeren ertet Roddicks backhand gjennom hele kampen.

Roddick kjeftet mye på seg selv, og har nok godt av en pause før Miami-turneringen. Gøy å se Haas gjøre det bra igjen. Han har kvittet seg med det lange håret og den bakvendte capsen, og mer trengs ikke for å sanke noen sympatipoeng hos meg.

En forvirrende kveld

Tennis på tv:
David Ferrer - Olivier Rochus 6-2, 6-2
2. runde, Indian Wells

37 tommers tv, enehersker over fjernkontrollen og Masters-turnering på SportN. Ai-ai-ai!

Da jeg begynte å se, servet Ferrer ut første sett. Han fikk sitt store gjennombrudd i fjor, og det må være et mareritt å spille mot ham. Ferrer gjør alt ganske bra, og har en enorm vilje. Selv når Rochus praktisk talt hadde gitt opp kampen, gikk Ferrer rundt og småkjeftet på seg selv i spillepausene. Overraskende mye nettspill fra begge to. Ferrer er god til å passerer i pressede situasjoner, spesielt fra backhanden. Den slo han kort, diagonalt mange ganger.

Ferrer-Rochus setter selv ikke et tennisnerdhjerte i brann , så jeg ventet på noe mer. Og ventet. Og ventet. Ingen ny kamp kom, så jeg zappet litt rundt på andre kanaler. Tilbake til SportN: Ingen kamp, selv om de skulle sende i ytterligere halvannen time. Mer zapping, tilbake til SportN, ingen kamp. Så kom noen høydepunkter fra Djokovic sin seier. Så begynte omsider forberedelsene til Nadals kamp (han vant 6-3, 6-3) før de begynte å vise den.

I et uoppmerksomt øyeblikk zappet jeg igjen, og hva hadde skjedd på SportN da? Jo, de viste golf, minst en halvtime før den grufulle sporten var oppsatt i sendeskjemaet. Hva er det som skjer?