Dokic prøver på nytt i Australia

Husker du noe fra 1999? Det gjør du helt sikkert. Millenniumsangsten, Y2K, Britney Spears og Christina Aguileras gjennombrudd, Solskjærs vinnermål i Champions League.

1999 ble et turbulent år i kvinnetennisen. Steffi Graf vant sin siste Grand Slam-tittel, og Amelie Mauresmo og Kim Clijsters fikk sine gjennombrudd. Det ble også året hvor en del unge jenter presenterte seg som framtidige storspillere, for så å forsvinne nesten like kjapt. Alexandra Stevenson og Mirjana Lucic spilte semifinaler i Wimbledon. Jelena Dokic fikk sitt gjennombrudd i samme turnering da hun slo Martina Hingis, og hadde også noen fine resultater de neste årene.

Men Dokic hadde personlige problemer nok til et kobbel psykologer (det største: pappa Dokic), og har de siste årene vært helt ute av bildet. Nå skal hun kjempe om en av gratisbillettene til Australian Open, som forresten har fått fine nye nettsider.

Sju spørsmål som besvares i 2008

Sesongen rykker stadig nærmere, med de første turneringene allerede på mandag, både for menn og kvinner. Her er sju ting som gjør det verdt å følge med på tennisåret 2008:

1. Klarer Roger Federer å slå Sampras sin rekord på 14 Grand Slam-titler? Dersom han har et normalt år og tar tre Grand Slam-titler, som han klarte i 2004, 2006 og 2007, vil han ha 15 etter sesongen. Jeg tror han klarer minst to. Det raskere dekket i Australian Open i 2008 er definitivt til hans fordel, og i Wimbledon er han en overveldende favoritt.

2. Hvordan blir styrkeforholdet mellom Rafael Nadal og Novak Djokovic? Nadal fortsatte i 2007 å overbevise i perioden mars-juli, hvor han sopte inn poeng i Miami, Indian Wells og selvsagt hele grussesongen. Djokovic er etablert som en like solid nummer tre i verden, og kan spille godt på alle dekker. Jeg tror han tar ytterligere innpå Nadal.

3. Kommer det flere kampfiksingskandaler?

4. Klarer Justine Henin å vinne Wimbledon? Det er den eneste Grand Slam-tittelen hun mangler, og hun har spillet til å klare det. Sammenbruddet mot Bartoli i semifinalen i 2007 viste hvor mye det betyr for henne, og at selv hun kan falle sammen i de store kampene.

5. Kommer Serena og Venus til å bli jevne toppspillere igjen, eller nøye seg med sporadisk gode resultater i de største turneringene?

6. Hvilken russerinne kommer til å klare seg best? Sharapova, Kuznetsova, Chakvetadze eller en annen?

7. Er det håp for de nedadgående karrierene til Lleyton Hewitt, Carlos Moya, Tommy Haas, Marat Safin, Juan Carlos Ferrero og Thomas Johansson? Og kommer det noe comeback fra Jennifer Capriati og Monica Seles?

ATP-tourens største sjarmør

Hvem sa at tennisferien er kjedelig? Den begynte med at Tommy Haas mente at han var blitt forgiftet i et Davis Cup-oppgjør, før den fortsatte med at Greg Norman og Chris Evert forlovet seg. Men ingenting topper nyheten om at Radek Stepanek og Nicole Vaidisova skal gifte seg.

Våkne sjeler husker kanskje at Stepanek inntil nylig var forlovet med Martina Hingis. Hun har en lang liste over tennisspillende eks-kjærester, så det er ikke overraskende at det forholdet sprakk. Mer imponerende (skremmende) er det at Stepanek går rett fra hjerteknus med Hingis for fire måneder siden til ny romanse med Vaidisova.

Stepanek er intet syn for evigheten, så han må åpenbart være en sjarmør av de helt store. Men jeg lurer på om det blir noe ekteskap. Vaidisova bare er 18 år gammel. Lett underholdning i tennisferien er det uansett.

Moskva er feil sted å ha store penger i hjemmet

Anna Chakvetadze, ranket nummer seks i verden, ble ranet på brutalt vis hjemme i Moskva. Les historien her.

Seles vurderer comeback

Hvilken aktiv kvinnespiller har flest Grand Slam-titler? Det riktige svaret er Monica Seles. Hun har riktig nok ikke vært særlig aktiv de siste årene, men nå vurderer hun comeback, ifølge LA Times. Absolutt en story å følge neste år.

De beste slagene

Tennis.com bruker ferien til å kåre de beste slagene i profftennisen siden 1968, den såkalte åpne æraen, perioden etter at Grand Slam-turneringene ble åpnet for proffspillere. (Derfor er det rart at noen av de nest beste slagene som nevnes, kommer fra spillere før denne perioden.)

Si hva du vil, men kåringer er gøy. Så langt har nettstedet kåret beste serve (Sampras), forehand (Federer), serveretur (Connors) og backhand (Rosewall). Ganske ukontroversielle valg så langt, synes jeg. Men det virker som de har vurdert menn og kvinner under ett, og da synes jeg at beste forehand utvilsomt bør gå til Steffi Graf. Hennes forehand er det mest fryktede slaget de siste 20 årene, etter min mening. At hun klarte å slå den så hardt, så godt, så ofte og med så rar teknikk, er beundringsverdig.

Federer sin forehand er et våpen, men den har en tendens til å bryte sammen i enkelte kamper, særlig på grus. Men på alle dekker sett under ett kan Federers forehand være et ok valg. Personlig synes jeg Sampras hadde mer punch på raske dekker, for han slo så utrolig flatt. Til gjengjeld var Sampras sin forehand mindre effektiv på grus.

Kommende kategorier er vel beste volley (jeg tipper den går til McEnroe) og beste smash (Sampras).

Uansett hjelper det lite å ha de beste slagene dersom spilleren ikke klarer å bruke dem når de trengs. Beste psyke? Da er det bare å telle Grand Slam-titler og skrive ned folkene på topp: Sampras, Federer, Graf.

Bare en liten ting: At Kafelnikov verken nevnes på den lange listen over folk med gode returer eller god backhand, er latterlig.

En vanvittig Borg-rekord som var hittil ukjent for meg

Jeg har aldri vært særlig opptatt av Davis Cup, nasjonsturneringen for herrespillerne. Jeg tenkte det var på tide å oppdatere meg etter at USA vant årets turnering, som markerte avslutningen på årets sesong.

Oversikten over vinnerlag gjennom tidene finner du her. USA og Australia dominerer vinnerlisten. Finalelagene fra de siste 15 årene viser at sporten sprer seg. De aller fleste store spillere gjennom tidene har vunnet Davis Cup også. Et åpenbart unntak er Roger Federer, og Sveits mangler en spiller som kan komplettere det sveitsiske laget.

Et Davis Cup-oppgjør består av fem kamper. Først to singlekamper, deretter én i double og til slutt to nye singlekamper. Det trengs maksimalt to spillere på et Davis Cup-lag.

Jeg synes det er fascinerende med vinnerlag som har bestått av bare to spillere, senest Kroatia i 2005 med Mario Ancic og Ivan Ljubicic. Eller i 1991, da Frankrike på hjemmebane slo et USA med up and coming Pete Sampras som ankermann. Smartingene Guy Forget og Henri Leconte tok tittelen hjem for franskmennene.

Ivan Lendl og Tomas Smid vant cupen for Tsjekkoslovakia i 1980.

Aller mest oppsiktsvekende synes jeg likevel Sveriges tittel i 1975 er. Det var selvsagt Björn Borg som ledet laget. Han var 19 år. Med seg hadde han Ove Bengtson. Har du hørt om ham før? Ikke jeg heller. Bengtson tapte begge sine kamper i finalen. Borg vant sine to, i tillegg til double sammen med Bengtson.

I 1975 hadde Borg bare vunnet to Grand Slam-titler, men i finalen av Davis Cup var han helt brutal mot Kodes (som på det tidspunktet hadde tre Grand Slam-titler): 6-4, 6-2, 6-2. Borg slo Hrebec enda klarere: 6-1, 6-3, 6-0.

Wikipedia skriver dette om Borg sin Davis Cup-karriere og 1975:

Borg won two singles and one doubles rubber in the 1975 Davis Cup final as Sweden beat Czechoslovakia 3-2. With these singles wins, Borg had won 19 consecutive Davis Cup singles rubbers since 1973. That was already a record at the time. But Borg never lost another Davis Cup singles rubber, and, by the end of his career, he had stretched that winning streak to 33–a Davis Cup record that still stands.

Single rubber = singlekamp i Davis Cup-sammenheng. 33 strake seire i Davis Cup kommer aldri til å bli slått, tipper jeg.

De største klatrerne

Listen over de som klatret flest plasser på ATP-rankingen er alltid interessant lesning. Les den her. Victor Hanescu og Guillermo Canas kom tilbake fra skader. Det er verdt å merke seg at Donald Young omsider er i ferd med å oppfylle hypen. Den (fortsatt) unge amerikaneren jumpet opp 386 plasser til 98. plass. Steve Darcis hoppet også 386 plasser opp, til 88. plass.

Første runde av Davis Cup er trukket

USA skal åpne borte mot Østerrike i neste års Davis Cup. Østerrikerne har som ventet valgt grus som underlag for kampen. Blake og Roddick er best på raske hardcourt-dekker. På grus har de lite å vise til.

Østerrikerne er heller ikke så spreke, med tre spillere i topp 100, ingen i nærheten av toppen. Melzer og Koubek har hatt enkelte gode resultater, og med hjemmepublikum og grusdekke kan de klare å slå amerikanerne. Selv om jeg tviler på om de klarer det. Roddick er etter hvert blitt en bunnsolid mann i Davis Cup-sammenheng, og Bryan-brødrene er tilsvarende dominante i double.

Mest spennende på papiret er Russland-Serbia på innendørsdekke i Moskva. Russerne har en brei stall av spillere som er gode på raske dekker (Youzhny, Davydenko, Safin, Tursunov, Andreev). Serberne har verdenstreer Novak Djokovic og dessuten Janko Tipsarevic, som også liker seg når det går fort.

Peru-Spania på grus er i utgangspunktet rått parti for Spania, men Davis Cup i Sør-Amerika er aldri lett. Luis Horna er god på grus.

Slik spilles første runde av elitedivisjonen 2008 (kampdatoer 8-10 februar):

Motstandere	Sted	Dekke
Russland - Serbia	Moskva	Hardcourt, innendørs
Tsjekkia - Belgia	Ostrava	Teppe, innendørs
Argentina - Storbritannia	Buenos Aires	Grus, utendørs
Israel - Sverige	Ramat Hasharon	Hardcourt, utendørs
Tyskland - Sør-Korea	Braunschweig	Grus, innendørs
Peru - Spain	Lima	Grus, utendørs
Romania - Frankrike	Sibiu	Hardcourt, innendørs
Østerrike - USA	Wien	Grus, innendørs

Sjekk ellers hele oppsettet for neste års Davis Cup, som jeg satte sammen nå i tennisferien.

En kåring uten verdi

Kåringer er en perfekt anledning til å vise sin inkompetanse. Det viser vi av og til her i Norge år vi tildeler Nobels fredspris, mens amerikanerne har perfeksjonert kunsten i sine årlige Grammy-, Oscar- og Sportsman of the year-utdelinger.

Sistnevnte deles ut av Sports Illustrated, som huser den glimrende tennisjournalisten Jon Wertheim. Men ledelsen av bladet kan ikke ha mange hjerneceller på deling. For tredje år på rad hadde de muligheten til å gi prisen Årets idrettsmann til årets suverent beste idrettsmann - Roger Federer.

Det er ikke bare jeg som mener Federer skulle hatt prisen for lengst. Federer er tre år på rad kåret til årets sportsmann i prestisjetunge Laureus Awards.

En nærmere kikk på vinnerlisten til Sports Illustrated understreker at amerikanerne har et helt annet forhold til hva som er viktig idrett enn alle andre. Amerikanerne er verdens beste år etter år. Maradona? Pele? Hvem er det? Den eneste mannlige tennisspiller som har fått prisen er Arthur Ashe, 12 år etter at han la opp, noen måneder før han døde.

Mestermøtene live på nettet

Tennisferien brukes til å spekulere på hvordan det vil gå i 2008, og små juleforberedelser.

Nylig ble de tre oppvisningskampene mellom Sampras og Federer spilt i Asia. Selv om oppvisninger i tennis har liten verdi, særlig når den ene har vært pensjonist i fem år, er det en liten godbit for alle interesserte når tidenes kanskje to største møtes.

På norsk tv var dekningen begrenset til et klipp her og et sekund der. Men nå har du faktisk mulighet til å se alle de tre kampene, på The Tennis Channel. Den minimalt omtalte oppvisningen mellom Nadal og Gasquet er også tilgjengelig.

Jeg håper redaktøren av The Tennis Channel får noe fint til jul.

God bredde, tynn topp

Svar kjapt: Hvilket land har flest spillere i topp 100 av ATP-rankingen?

Mitt umiddelbare tips er Spania. De har Nadal, Moya, Ferrer, Ferrero, Robredo og en haug ansiktsløse fyrer som slår backhanden med to hender og liker seg på grus. Og Spania har mange: 12 spillere blant de 100 beste.

Men svaret er feil. Det riktige er Frankrike. Hvor mange franske spillere kan du navnet på? Kanskje Gasquet, som er nummer åtte i verden. Og kanskje gamle Fabrice Santoro, som fortsatt henger med, og muligens gamlingene Grosjean og Clement. Franskmennene har 15 spillere i topp 100. Jeg navngir dem her, med rankingposisjonen i parentes, så kan du se hvor mange du har hørt om: Gasquet (8), Mathieu (25), Simon (29), Santoro (37), Monfils (38), Tsonga (43), Mahut (45), Grosjean (53), Clement (54), Benneteau (68), Gicquel (70), Serra (92), Llodra (93), Ascione (94) og Roger-Vasselin (97). 

God bredde, men bare Gasquet i toppen. Monfils burde ha utviklet seg mer på dette stadiet i karrieren. Han ble sterkt hypet for noen år siden, uten at han foreløpig er noen stor stjerne. Kampstatistikken hans for 2007 er et beskjedent 21-21, ingen titler, én finale i en mindre turnering (Poertschach) og to semifinaler i mindre turneringer (Washington og Bucuresti).

Jeg kommer tilbake om noen dager med en oversikt over topp 100 i verden ved årsskiftet, med nasjonsstatistikk og det hele.

Enmannsangrep i 2009?

La oss skru klokken ett år fram, og si at det er desember 2008. Roger Federer har sannsynligvis tangert eller gått forbi Pete Sampras sine 14 Grand Slam-titler. Hvilke utfordringer gjenstår? French Open, selvsagt, med mindre han klarer det neste år.

Og en ting til: Davis Cup. Det er den eneste konkurransen i tennis hvor det spiller noen rolle hvor du kommer fra. Et godt lag kan gå videre selv om en av spillerne svikter. Roger Federers ulempe er at han er den soleklart beste spilleren på Sveits. Svikter han en kamp, taper Sveits sannsynligvis oppgjøret.

Samtidig er det en utfordring jeg tror pirrer Federer, og lite ville vært en klarere bekreftelse på autoritet: Å vinne en nasjonsturnering nesten på egen hånd. Federer er favoritt mot alle spillere på alle dekker. Det eneste unntaket jeg vil gjøre, er mot Nadal på grus.

Men hva er sjansen for å møte Spania? Og dersom Sveits skulle spilt mot Spania på hjemmebane, hadde sveitserne selv valgt dekke, og det ville trolig blitt et raskt innendørsdekke. Altså gode sjanser for å vinne.

Davis Cup består av to singlekamper, deretter en doublekamp og to singlekamper til slutt. Finalelagene spiller tre runder før de når finalen, altså fire kamper totalt. For Federer ville det betydd totalt åtte ekstra kamper i året, pluss eventuelt doublekamper i Davis Cup. Det høres ikke mye ut, men det ville garantert spilt inn på sveitserens sesongplanlegging.

Akkurat nå tror jeg han er så fiksert på Sampras sine Grand Slam-titler at han lar Davis Cup ligge i 2008. Dessuten klarte ikke Sveits å kvalifisere seg til øverste nivå for neste sesong. Klarer de det i 2008, hadde det vært stilig om Federer prøvde seg på et enmannsangrep mot hele verden i 2009.

Gode Davis Cup-oppsummeringer

Som forventet tok Bryan-brødrene seg av doublekampen mot Andreev/Davydenko, ga dermed USA en avgjørende 3-0-ledelse. Etter å ha lest Steve Tignor sin eksellente rapport, ble jeg veldig nysgjerrig på Igor Andreev. Jeg husker at han i 2005 var den siste som slo Rafael Nadal på grus før Nadal begynte sin to år lange seiersrekke på underlaget.

Jon Wertheim (Sports Illustrated) er som alltid verdt å lese, og han oppsummerer Davis Cup-finalen på sin måte.

Dermed er all meningsfull tennis for i år unnagjort. Men det er ikke lenge til neste sesong - sjekk terminlistene for ATP- og WTA-tourene.

Blake og Roddick henter hjem cupen

USA vant de to første oppgjørene i Davis Cup-finalen mot Russland. Roddick slo Tursunov og Blake slo Youzhny. Amerikanerne spiller på hjemmebane i Portland (som var sentral i mitt Ticket to ride-nederlag i går kveld), og trenger bare vinner en av de tre siste kampene for å ta hjem pokalen. De har ikke hatt den siden 1995, da Pete Sampras sto for en av tidenes bragder borte mot nettopp Russland.

Dersom amerikanerne klarer å rote vekk dette, skal jeg personlig krysse russergrensen på ski og dra sørover til Moskva for å gratulere dem. Russerne stiller med et lag i oppløsning. Davydenko er deres beste spiller, men ble droppet av treneren like før første kamp. Safin er som alltid en løs kanon. I sin beste form kunne han slått både Roddick og Blake, og ingen vet helt når Safin er i form og ikke. Det spiller uansett ingen rolle her, for Safin er ikke med på turen til Portland.

Akkurat nå spiller brødrene Bryan mot Andreev og Davydenko.

Les ellers de gode rapportene fra hedersmennene Steve Tignor og Peter Bodo hos Tennis.com.