Et nytt liv for tennisballer

Jeg har en del utbrukte tennisballer liggende. Det glitrende nettstedet diylife.com har flere tips til hva de kan brukes til.

Karlovic igjen

Ivo Karlovic er i ferd med å avslutte sin beste sesong til nå i karrieren. Han møter Federer i andre runde i Paris Masters. De spilte også i forrige uke i Basel, hvor Federer vant 7-6, 7-6. Karlovic slo Verdasco i tre sett (4-6, 6-3, 6-4) i første runde i Paris. Dersom Verdasco klarte å bryte Karlovic sin serve, kommer Federer også til å klare det. Underlaget i Paris er nok litt langsommere enn i Basel. Federer i strake, komfortable sett, tenker jeg.

Nummer sju for Federer

Jeg skrev opprinnelig at Federer har trukket seg fra denne ukens turnering i Paris, men det har han ikke. Beklager rotet, og takk for tilbakemeldingen!

Roger Federer slo Jarkko Nieminen 6-3, 6-4 i finalen i Basel, og tok med det sin sjuende turneringsseier i år. Den eneste turneringen han har igjen, er ATP-sluttspillet i Shanghai 11-18. november.

Seieren i Basel sikret samtidig Federer førsteplassen på verdensrankingen ved årsslutt. Det blir hans fjerde år på toppen. Hvis han klarer det neste år også, tror jeg han vil gjøre hva som helst for å ta 2009 også, og dermed tangere Sampras sin rekord med seks strake (93-98).

Skuffende sesongavslutning av Nadal

Rafael Nadal er verdens suverent beste på grus. Det er både hans store lykke og en liten forbannelse samtidig. Etter at grussesongen sluttet med French Open i juni - som Nadal selvsagt vant - har han vunnet én tittel. Det var den ganske betydningsløse turneringen i Stuttgart. Underlag: Grus.

Finalen i Wimbledon, der han presset Federer meget hardt, er selvsagt en kjempeprestasjon. Men på denne siden av sommeren har Nadal skuffet meg. Det gjorde han i fjor også. Det virker som han tar ut så mye krefter i første del av sesongen at han ikke klarer å holde piffen til US Open. Etter Wimbledon har ikke Nadal spilt en eneste finale, altså bortsett fra Stuttgart.

Jeg håper for Nadals del at han prøver å porsjonere kreftene mer neste år. Dersom han skal overta for Federer på toppen, må han begynne å samle mer poeng fra juli til november. Jeg er spent på hvordan trioen Federer, Nadal og Djokovic fordeler de tre øverste plassene på rankinen neste år. For det er dem det handler om nå.

Mysteriet Steve Darcis

Jeg mener jeg har brukbar oversikt over de ca. 100 beste tennisspillerne i verden på herresiden. Jeg tror jeg har hørt navnet på det fleste av dem. De siste dagene har jeg fikset og pusset på oversikten over ATP- og WTA-vinnere i år (sjekk Snacks-kategorien), og et navn har plaget meg: Steve Darcis. Han vant en turnering i Amersfoort i sommer. Jeg var på ferie da det skjedde, og fikk ikke med meg begivenheten.

Steve Darcis. Jeg har aldri noensinne hørt navnet nevnt, verken før eller senere. Er han et spøkelse? Hvor i all verden på rankingen ligger han?

Steve Darcis. Ut fra navnet gjettet jeg at han er amerikaner. Men han er fra Belgia. Noen nettsteder sier Nederland, men de mer pålitelige kildene sier Belgia, så da tror jeg på dem.

Steve Darcis. Her er det jeg har funnet ut om mannen (Google er en herlig ting): Han ble født 13.mars 1984 i Liege i Belgia. Han er 177 cm høy og veier 73 kilo, og han slår med høyre hånd.

I årets Amersfoort-turnering vant han sin første ATP-kamp noen gang, og fortsatte like godt med å vinne hele turneringen. Han måtte vinne tre kvalifiseringskamper for i det hele tatt å få spille i Amersfoort. Da han vant turneringen, var han ranket 297 på ATP-listen. Det gjør ham til en av de lavest rankede spillerne som har vunnet en turnering i ATPs historie. Rekorden har for øvrig Lleyton Hewitt, som var ranket 550 da han vant i Adelaide i 1998 (og han slo Agassi i finalen! Sykt bra).

Darcis sin seier i Amersfoort står for meg som en større sensasjon jo mer jeg leser om den.  Det var en grusturnering. Riktig nok etter French Open, og dermed etter at de fleste har sluttet å bry seg om grus, men listen over Darcis sine motstandere er sterk: Marc Gicquel, Gilles Simon, Igor Andreev, Mikhail Youzhny og i Werner Eschauer. Dette er solide folk som kan spille på grus. Andreev har slått Nadal på grus, og den listen teller ikke mange navn. Youzhny har avgjort Davis Cup-finalen for Russland på grus og Simon og Gicquel er veletablerte top 100-spillere.

Amersfoort var nok Steve Darcis´ eneste tur innom rampelyset. Etter Mirakelet i Nederland har han spilt i to ATP-turneringer og vunnet en kamp - mot OL-mester Massu i Sopot like etter Amersfoort. Darcis er for øyeblikket ranket 113 i verden.

Karlovic var ikke noe blaff

Ivo Karlovic var helt ukjent da han servet Lleyton Hewitt ut av Wimbledon i 2003. Hewitt var tittelforsvarer det året.  Kroaten er beviset på at en enorm serve fortsatt tar deg langt i tennis.

Så langt i år har han slått 1234 ess. Det er mindre enn Goran Ivanisevic sin rekord fra 1996, men snittet er høyere: 20 ess per kamp, mot 15 for Ivanisevic. Begge er kroater, og det er også den lange staken Mario Ancic. Hva er det de dytter i barna sine i Kroatia?

Karlovic spiller akkurat nå i Basel, hvor han slo ut James Blake i andre runde. Karlovic har to titler i årets sesong, og ingen liker å spille mot ham, særlig på raske dekker.

David Nalbandian var også et ukjent navn da han spilte seg til Wimbledon-finalen i 2002. I likhet med Karlovic har han vist at han var mer enn et engangsfenomen. Han vant Masters-turneringen forrige uke i Madrid, men tapte i første runde mot Stanislas Wawrinka. Nalbandian er sjelden god i mer enn en uke om gangen.

Can´t beat the feeling (nei, det var visst Cola, det)

ATP begynt en ny kampanje for å spre tennisen til folket. Merkelappen denne gang er Feel it. For noen år siden prøvde de seg med New balls please, som ikke var spesielt vellykket. (Vedkommende som bestemte at Jan-Michael Gambill og Nicolas Lapentti passet godt på samme plakat som Roger Federer og Lleyton Hewitt, føler seg nok ikke så lur i dag.)

Et av bildene viser Roger Federer som server, med tegninger av gamle helter som en del av slagbevegelsen. Det skal kanskje være sånn, men for meg ligner Borg og Lendl mer på noe fra Buffy the Vampire Slayer enn seg selv. Døm selv.

På et annet bilde kommer det flammer bak Novak Djokovic, og en okse bak Nadal (ah, spansk okse, meget fikst). En annen plakat har hester bak Andy Roddick og ei ildkule rundt Marat Safin. Jeg synes ikke det er særlig stilig. Safin er forresten altfor dårlig til å bruke i reklameplakater. Hvis ATP må dra fram den ustabile russeren for å markedsføre passion om sporten, er de helt på tur. Safin er underholdende, men bare måtelig interessert i tennis.

Årets beste spiller heter kanskje ikke Roger Federer

Det er nok heller Justine Henin. Hun er i alle fall veldig nær å gå forbi Federer i mine øyne. I helgen vant Henin sin niende tittel for året. Federer klarte ikke å vinne turneringen i Madrid, men tapte igjen for sin tidvise bøddel Nalbandian. (Argentineren Nalbandian slo de tre øverste spillerne på vei til tittelen - Nadal, Djokovic og Federer. Sterkt. Men jeg tror både Nadal og Djokovic begynner å bli slitne nå. Nalbandian på sin side har hatt et dårlig år fram til Madrid, og er nok atskillig sultnere akkurat nå.)

Federer sine tre Grand Slam-titler er det som holder ham foran Henin. Federer vant tre av de fire Grand Slam-turneringene. Hans ene tap kom mot Nadal i finalen av French Open, og det er ingenting å skamme seg over. Henin sto over Australian Open (det var rundt skilsmissen hennes) og vant French Open og US Open. Tapet for Bartoli i Wimbledon er det ene store stygge minuset på Henin sin 2007-statistikk.

Damene har bare dilldall igjen før slutspillet i november. Herrene spiller Masters-turnering i Paris like før ATP-sluttspillet.

Tennis-x.com: Nalbandian Foils Federer to Cap Incredible Week in Madrid

Vakker bruk av verb

Jeg leser mye som jeg synes er veldig godt skrevet, litt mindre som jeg synes er kanongodt skrevet, og i noen få tilfeller leser jeg noe som er helt hinsides godt. Jeg hadde en sånn opplevelse i dag.

Verbene er grunnmuren i de aller fleste setninger. Et av de beste skriverådene jeg har lest på nettet, er rådet om å stille spørsmålstegn ved alle verbene man bruker i en tekst. (Et annet godt råd: Unngå former av verbene ha og være så langt det er mulig, og bruk bedre verb.) Kan verbet byttes ut med et annet verb som sier mer? Ta for eksempel disse setningene, hvor meningen blir mer nyansert etter hvilket verb du bruker:

Riise serverte ballen til Helstad
Riise lempet ballen til Helstad
Riise dyttet ballen til Helstad
Riise flikket ballen til Helstad
Riise pirket ballen til Helstad
Riise klarerte ballen til Helstad
osv.

Nok babbel. Meningen med denne posten var å skryte av Tennis.com sin spaltist Steve Tignor. Jeg har i mine år som tennisinteressert lest mange engelske synonymer til å løpe i diverse journalisters beskrivelse av hvordan tennisspillere beveger seg for å komme i posisjon til en ball. Men få har vært mer treffende enn Tignors beskrivelse av hvordan David Nalbandian forflytter seg. Her forteller Tignor om hvordan Nalbandian hentet inn en lobb:

I hadn’t seen him play in a while; the first shot I caught today was him scrambling back to hit an overhead from the baseline. Scrambling, of course, is the wrong word. Nalbandian doesn’t scramble; it would be beneath him. I’d forgotten how easily he gets around—he seems to materialize at the ball. And there he was again, right under the overhead, no problem.

Materialize at the ball. Er ikke det stor ordkunst, så er ingenting det. Det er en så presis definisjon at jeg ville ha brukt tre avsnitt på å si det samme. Nalbandian ser ikke spesielt rask ut, han bare er  der når ballen kommer.

Payback time

Guillermo Canas er den eneste utenom Rafael Nadal som har slått Roger Federer to ganger i år. Begge på hardcourt, i Miami og Indian Wells. Etter det har ikke Canas fått til all verden på touren, men likevel må det har vært en lettelse for Federer å vinne 6-0, 6-3 i Madrid.

Malaysia, truly Asia

Roger Federer og Pete Sampras er ikke bare tennislegender, de er også levende interessert i Malaysias kultur og historie. Faktisk så interessert at de i november reiser til landet for å kaste glans over 50-årsjubileet til Malaysia. Ja, Rafael Nadal og Richard Gasquet er faktisk også så dypt engasjert i Malaysias jubileum at de reiser nedover, for å spille en kamp før Federer og Sampras.

Naiv, jeg? Okei, så er det pengene som lokker dem. Vi er på vei til den morsomme “ferien” i tennisåret, hvor spillere som klager og bærer seg ellers i året, blir friske som aldri før, og spiller oppvisningskamper der de får best betalt.

Duellen mellom Federer og Sampras er døpt “Clash of the times”. Jeg håper ikke skaperen av det navnet fikk god betalt.

Seint, men godt

Årets sesong er nesten over, og hvis du er like glemsk som meg, har du sikkert glemt hvem som mange av de mindre turneringene i begynnelsen av året. Alt blir oppfrisket hvis du ser på listen over årets WTA-turneringer, med vinnere. Gå til Snacks-seksjonen.

Hjelp til reiseplanleggingen

ATP har for lengst plottet inn datoene for turneringene neste år, og nå har jeg somlet meg til å legge det inn på mine sider. Du finner lenken under Snacks-seksjonen.

Mer stor tennis i Sverige

Svenskene spilte nylig Davis Cup mot USA i Göteborg. Denne uken er det ATP-turnering i Stockholm. Ah, den som hadde vært svenske. Eller bodd på motsatt side av landet.

Regjerende mester er James Blake, og han er klar for kvartfinale mot Nieminen. De andre kvartfinalene er: Björkman-Mirnyi, Karlovic-Clement og Johansson-Ancic. Gode spillere alle mann, men de aller beste mangler. Turneringen kommer litt for sent på året, og har litt for liten prestisje til at Federer og Nadal gidder ta turen.

Listen over tidligere vinner viser litt av hva som har skjedd med Stockholm-turneringen. Ingenting galt med Srichaphan, Fish og Schalken, men de er i en klasse under Becker, Edberg, Lendl, McEnroe og Wilander.

2006 James Blake USA
2005 James Blake USA
2004 Thomas Johansson Sweden
2003  Mardy Fish USA
2002  Paradorn Srichaphan  Thailand
2001  Sjeng Schalken  The Netherlands
2000  Thomas Johansson  Sweden
1999  Thomas Enqvist  Sweden
1998  Todd Martin  USA
1997  Jonas Björkman  Sweden
1996  Thomas Enqvist  Sweden
1995  Thomas Enqvist  Sweden
1994  Boris Becker  Germany
1993  Michael Stich  Germany
1992  Goran Ivanisevic  Croatia
1991  Boris Becker  Germany
1990  Boris Becker  Germany
1989  Ivan Lendl  Czechoslovakia
1988  Boris Becker  Germany
1987  Stefan Edberg  Sweden
1986  Stefan Edberg  Sweden
1985  John McEnroe  USA
1984  John McEnroe  USA
1983  Mats Wilander  Sweden
1982  Henri Leconte  France
1981  Gene Mayer  USA
1980  Björn Borg  Sweden
1979  John McEnroe  USA
1978  John McEnroe  USA
1977  Sandy Mayer  USA
1976  Mark Cox  Great Britain
1975  Adriano Panatta  Italy
1974  Arthur Ashe  USA
1973  Tom Gorman  USA
1972  Stan Smith  USA
1971  Arthur Ashe  USA
1970  Stan Smith  USA
1969  Nicola Pilic  Yugoslavia

1984-turneringen var forresten arena for en av John McEnroes mest berømte utblåsinger, hvor han gikk løs på inventaret etter at en elendig dommer hadde ødelagt for ham. Merkelig det der, at McEnroe alltid fikk de dårligste dommerne på sine kamper. SVT intervjuet motstander Anders Järryd om episoden i fjor.

Mulighetene for en tilskuer-slam

Fredag var nok høstens beste dag så langt. Jeg hadde fri, vi reiste til Torvastad, jeg traff gamle venner og spiste store mengder hummer. For å toppe det hele: Debatten kretset etter en stund innom tennis.

Temaet var Grand Slam-turneringene, rettere sagt muligheten for å se alle sammen i løpet av ett år. Det ble tidlig klart at to forutsetninger må på plass: Tid (rettere sagt jobbfri) og penger. Nøyaktig hvor mye penger klarte vi ikke å avgjøre før samtaletemaet skiftet, men vi anslo at 100.000 må rekke ganske langt. For den summen bør det være mulig å komme seg til Melbourne, Paris, London og New York i løpet av et år, pluss hotell, lommepenger og et par dager på kamparenaene. Dersom noen der ute har lyst å sponse oss, er det bare å sende en mail. Realistisk? Nei. Men kjekt å drømme om.

Her er beretningen fra noen som fikk med seg alle de fire store turneringene i år (fra Peter Bodos blogg):
Del 1 - Del 2