Hardt for Henin

Justine Henin har havnet i den desidert hardeste siden av US Open-trekningen. Etter å ha avgitt 3, 4 og 2 game i sine tre første kamper, begynner alvoret: Først møter hun Dinara Safina i åttendelsfinalen, seedet 15 og ingen kasteball. Så møter hun sannsynligvis Serena Williams. Henin slo Williams i både French Open og Wimbledon. Foran et oppgiret hjemmepublikum har Serena en større sjanse. Vinner Henin kvartfinalen, spiller hun sannsynligvis mot Ivanovic eller Venus Williams i semifinalen.

Store John mot store Federer

Det har vært få bomber og få kontroverser så langt i US Open. Derfor prøver amerikanerne å pumpe opp den kommende tredjerundekampen mellom Roger Federer og John Isner til noe stort.

Isner er en helt fersk amerikaner med en enorm serve. Roger Federer er verdensener. I utgangspunktet helt uspennende, med andre ord. Jeg kan ikke huske sist Federer ble servet av banen. Han får ofte racketen på ballen, og er god til å sende tilbake lave, underskrudde baller. Jeg kan ikke tro at Isner liker det, lang som han er.

Isner lever av serven sin, og hvis den ikke funker, kommer han til å tape med stygge sifre. Han kan håpe på at han selv holder serven sin greit, og klarer å ta Federer til noen tie-breaks. Kan han vinne et sett? Ja, han kan vel det. Men stort mer tror jeg ikke han kan håpe på. Jeg tipper Federer-seier 7-6, 6-3, 6-1 eller noe i den duren.

Gode punchingbager for Roddick

Andy Roddick er spådd å møte Federer i kvartfinalen, og slik trekningen er nå, bør begge være fornøyd med utviklingen. Federer får trolig prøvd seg mot servefenomenet John Isner i tredje runde, og elegante, men tannløse Richard Gasquet i åttendelsfinalen.

Roddick kommer til å slå Gimelstob som han gjorde det i Wimbledon, før han møter en argentinsk grusspesialist og så gamlingene Clement eller Johansson. Berdych i fjerde runde bør bli en skikkelig testosteron-fest. Ivo Karlovic tapte mot Clement, og jeg synes det er på tide å droppe de faste spekulasjonene om Karlovic som en outsider i Grand Slam-sammenheng. Etter at han servet Hewitt av banen i Wimbledon 2003, har det vært en del oppmerksomhet om kroaten. Men i de 12 siste Grand Slam-turneringene har han ikke kommet lenger enn andre runde.

En ustø analyse

Jeg pleier å lenke til Justin Gimelstob sin blogg med mine varmeste anbefalinger. Men det siste innlegget hans synes jeg er temmelig tullete.

Det dreier seg, som så ofte i tennisverden, om Roger Federer. Han har ingen trener, og Gimelstob mener, som så mange andre, at Federer trenger det. Gimelstob begrunner det med at Federer må gjøre endringer i spillet sitt som følge av at Novak Djokovic og Rafael Nadal er blitt bedre. “The gap is undoubtedly closing”, skriver han med gammeltestamentelig sikkerhet.

Tja. Djokovic har spilt fem ganger mot Federer det siste halvannet året. Djokovic vant den siste av dem. De fire andre vant Federer. Da de møttes i Montreal, vant Djokovic to tie-breaks (7-6, 2-6, 7-6), etter at Federer hadde settballer i egen serve i første sett. Betyr det at gapet mellom dem blir mindre, eller bare at Federer kommer til å tape kamper som alle andre? Jeg tror det siste.

Nadal tok Federer til fem sett i Wimbledon, men han vant ikke. Nadal vinner som regel når de møtes på grus, og Federer på de andre dekkene. Er det noen endring i styrkeforholdet mellom dem? Ikke som jeg kan se. Nadal spilte sin livs graskamp i Wimbledon og tapte. Federer spilte sin livs gruskamp mot Nadal i Roma i fjor, og tapte.

Men ok, la oss si at Djokovic og Nadal er blitt bedre, og at Federer må gjøre noe. Gimelstobs svar er at Federer må komme mer til nettet og avgjøre poengene der, noe han må gjøre før eller senere uansett, mener Gimelstob. Sampras ble en mer serve og volley-spiller mot slutten av karrieren. Men han hadde en bedre serve enn Federer, og grunnslagene hans ble mindre pålitelige mot slutten av karrieren. Kanskje kommer Federer også til å stole mer på serven sin i siste halvdel av karrieren. Men at han skal vinne sine framtidige Grand Slam-titler ved å pile til nettet ved alle anledninger, tror jeg ikke er svaret.

Å knekke Federer-koden

Mens Martin Kolberg og resten av norsk venstreside prøver å knekke Frp-koden før høstens valg, skal 127 spillere prøve på noe nesten like vanskelig i New York: Å knekke Roger Federer-koden.

Sist gang han tapte en Grand Slam-turnering på hardcourt var i januar 2005. Det var i fem harde sett mot en Marat Safin i fantastisk form, i en kamp hvor Federer hadde matchballer. Jim Courier oppsummerte det ganske presist da han sa at han heller ville sette pengene sine på Federer enn på alle de andre 127 spillerne.

Time.com gir sine råd i en artikkel med den presise tittelen Five ways to beat Roger Federer. De fem er:
1. Godt forsvarsspill (se: Canas, Nadal).
2. Mal på Federers backhand.
3. Vis følelser.
4. Gjør det til en kjedelig kamp.
5. Tenk positivt.

Det er mye smart i disse rådene, men det er ikke nok å lykkes med bare ett av dem. En kombinasjon av godt forsvar, kverning mot Federers backhand og god innstilling er en god start. Hvem kan alt dette? Rafael Nadal, som Federer hater å spille mot.

Jeg ville lagt til et punkt 6: Spill mot Federers på av hans dårlige dager. Det er ikke så mange av dem.

Ny rekordjakt

Det var mye snakk om Björn Borgs fem Wimbledon-titler på rad, og Roger Federers mulighet til å kopiere bragden, tidligere i sommer. Nå har sveitseren sjansen til å ta sin fjerde US Open-tittel på rad. Det har ingen mann gjort før ham i moderne tid.

Tre på rad har Federer, Lendl (85-87) og McEnroe (79-81). Connors og Sampras har fem titler hver, men ingen av dem vant mer enn to på rad. Sampras klarte bare å forsvare tittelen én gang, i 1996, en turnering som inkluderte den berømte spy-kampen mot Alex Corretja. (Mer om den en annen gang. I rettferdighetens navn prøvde ikke Sampras å forsvare tittelen sin i 2003.)

Det har gått fire år siden Federer tapte i turneringen. Jeg satt oppe til langt på natt og så Federer bli frustrert og sur mot David Nalbandian. Dagen etter skulle jeg kjøre til Oslo i barnedåp, og jeg burde nok overlatt rattet til kona. Hvem andre har slått Federer i US Open? Max Mirnyi i 2002 og Juan Carlos Ferrero i 2000. Og ikke minst: Andre Agassi i 2001.

Spesielt oppgjørene mot Agassi får mange til å trekke i tvil Federer sine evner på hardcourt, sammenlignet med f.eks Sampras. Federer slo Agassi de to siste gangene de møttes i US Open (2004 og 2005), men han trengte fem sett i 2004 og fire sett i 2005. Når Federer måtte slite såpass mot en gammel Agassi, hvordan ville han da klart seg mot en ti år yngre variant, som Sampras på sin side slo ganske enkelt hver gang de møttes?

Rørende

Vi skulle ut og besøke venner i formiddag, men ble litt heftet: “Se tennis først”, sa husets yngste (2,5 år) og hentet Federer-Sampras-dvden fra hylla. Tett i halsen da, ja.

Spådommer: US Open, herreklassen

Første skritt mot å vinne en Grand Slam-turnering, er å tro at det er mulig. Roger Federer og Rafael Nadal har fratatt resten av feltet muligheten til å føle hvordan det føles å stå der med pokalen. De har delt de ti siste Grand Slam-pokalene mellom seg. Marat Safin er den siste utenom de to som har vunnet en Grand Slam-turnering, Australian Open 2005.

Novak Djokovic har begynt å yppe seg denne sesongen, og er ung og offensiv nok til å stå for en liten overraskelse. Men jeg kan likevel ikke se for meg at noen andre enn Federer vinner nå heller - i så fall fjerde år på rad.

1. kvartal
Se opp for: Federer (1), Isner, Young, Gasquet (13), Berdych (9), Karlovic (32), Roddick (5). Federer får en silkestart, med to kvalifiseringsspillere i de to første kampene. Deretter kan han møte servekometen Isner, og muligens Gasquet i åttendelsfinalen. Roddick har mange poeng å forsvare her, og kan få det tøft i åttendelsfinalen mot Berdych.

Til kvartfinale: Federer og Roddick.

2. kvartal
Se opp for: Davydenko (4), Almagro (28), Canas (14), Haas (10), Blake (6), Baghdatis (18). Davydenko bør klare en kvartfinaleplass her, for motstanden i hans nærmiljø er ikke sprek. Blake og Haas kan møtes i åttendelsfinalen, i en kamp som garantert vil bli en treff og bom-forestilling.

Til kvartfinale: Davydenko og Blake.

3. kvartal
Se opp for: Youzhny (11), Hewitt (16), Djokovic (3). Øverste del av tredje kvartal er preget av grusspesialister, og Youzhny bør følge opp den fine innsatsen fra i fjor mot slik motstand. Hewitt og Djokovic kommer til å gjøre opp om den andre kvartfinaleplassen. Jo lenger kamp, dess bedre for Hewitt.

Til kvartfinale: Youzhny og Hewitt.

4. kvartal
Se opp for: Gonzalez (7), Safin (25), Ljubicic (12), Ferrer (15), Malisse, Nadal (2). En brukbar trekning for Nadal. Jeg tipper han møter enten Malisse eller Ferrer i åttendelsfinalen, og begge er overkommelige så lenge Nadals kropp er intakt. Jeg er usikker på hvem han møter i kvartfinalen, men jeg satser friskt på at Marat Safin finner tilbake til gammel form for noen uker.

Til kvartfinale: Safin og Nadal

Og som alltid, les Jon Wertheim i Sports Illustrated sin analyse av trekningen.

Kamp om de siste plassene

Det kan skrives tjukke bøker om alle markedsføringstabbene som tennisorganisasjonene har gjort. En av de største var å satse hardt på Champions Race på begynnelsen av 2000-tallet. Det ble gjort fordi folk ikke skjønte hvordan en spiller som var i dårlig form, plutselig kunne bli nummer én på verdensrankingen. Mest berømt er Kafelnikovs åtte (?) tap på rad da han var nummer én våren 1999.

Champions Race er antall poeng spillerne har samlet siden begynnelsen av kalenderåret. Den som vinner årets første turnering, blir altså nummer én på racet, men det betyr fint lite i den store sammenhengen.  Når sesongen nærmer seg slutten, blir CR mer reelt. De åtte beste spiller i hver sesong spiller i ATP-sluttspillet.

Nadal og Federer er i en klasse for seg på ranking-poengene i 2007. Djokovic og Roddick virker også sikre. Da gjenstår fire plasser, som for øyeblikket er disse: Davydenko, Gonzalez, Ferrer, Ljubicic. Men det er veldig tett bak dem. Jeg tror folk som Hewitt, Youzhny og Blake kan blande seg inn nå mot slutten av sesongen, ja kanskje også Berdych. Det er mange poeng å hente for dem som kan spille på raske dekker, og det kan alle disse fire.

Viktigst: US Open og Masters-turneringene i Madrid og Paris.

50

Roger Federer vant sin 50.tittel i helga, og har selvtillit før US Open. En rekord han aldri kommer til å slå, er Jimmy Connors sine 109 turneringsseire.

Slik er lista over flest titler gjennom tidene for menn:

109: Jimmy Connors
94: Ivan Lendl
77: John McEnroe
64: Pete Sampras
62: Guillermo Vilas
61: Björn Borg
60: Andre Agassi
53: Ilie Nastase
50: Roger Federer

Hvis jeg skal tippe, tror jeg han ender et sted mellom Sampras og McEnroe. Nå er Federer 26. La oss si at han spiller til 2012, som han tidligere har sagt. Det blir fem sesonger til. Jeg tviler på om han klarer mer enn fire titler i snitt på de årene. Til sammen skulle det bli ca 70 titler.

Uansett er ikke antall turneringsseire spesielt viktig for ettermælet til tennisspillere. Grand Slam-turneringer teller soleklart mest.

Federer kan knappe innpå

Geniene i ATP sørger tre ganger i året for at Masters-turneringer blir presset helt inntil hverandre. Nå går sesongen mot slutten, og spillerne har mindre overskudd. Nadal har trukket seg med skade, Djokovic er utslått av Moya og Roddick tapte for Ferrer.

Den eneste gjenlevende av de aller beste er Roger Federer, som i kveld spiller kvartfinale mot ikke spesielt farlige Nicolas Almagro. De seks andre spillerne bør heller ikke ha en sjanse mot sveitseren. Kanskje faller Federer for fristelsen til å tape før finalen, for å spare krefter til US Open. Men jeg tviler egentlig litt på det. Han får en ukes pause mellom Cincinnati og New York.

Seier i Cincinnati (et navn det er lett å feilskrive) vil bety at han nesten går forbi Nadal i ATP-racet, som beregner poengene så langt i år. Resten av året spilles på hardcourt og innendørsdekker, og der skal Federer være sterkere. Men det er gøy at det er kamp om førsteplassen på rankingen lenger enn det pleier i en sesong. Det beste hadde vært om alt ble avgjort i ATP-sluttspillet i november.

Au da

Rafael Nadal har trukket seg fra første runde i Cincinnati, etter 6-7, 1-4 mot Juan Monaco. Han klaget på smerter i høyre kne og venstre håndledd. Det gir rom for Roger Federer og Novak Djokovic til å spise innpå Nadals ledelse i ATP-racet for denne sesongen.

Nadal har visstnok hatt vondt i kneet siden Wimbledon-finalen i juli. Da lurer jeg på hvorfor han valgte å spille en fjotte-turnering på grus i Stuttgart midt på sommeren, i stedet for å spare seg til hardcourt-alvoret i USA.

Tynn amerikansk rekruttering

Hvem blir den neste amerikanske mannen som vinner US Open? Andy Roddick vant sist, i 2003. Han var i finalen senest i fjor, men ser mer og mer ut som en has-been. Da Roddick slo gjennom i 2001, var det med et enkelt, men effektivt spill: Verdens hardeste server og en monster-forehand.

Nå har det gåt fire år siden hans eneste Grand Slam-tittel, og Roddick klarer ikke lenger å knocke ut de beste spillerne på den måten. Roddick har alltid vært best på hardcourt. Til nå i år har han tapt i strake sett mot både Federer (AO), Nadal (Indian Wells) og Djokovic (Montreal) på hardcourt. Roddick må sannsynligvis slå to av disse for å vinne US Open igjen. Dessuten er ikke Roddick så bunnsolid mot de dårligere spillerne som han var før.

James Blake vant en tittel tidlig i år (Sydney), men har spilt svakt etter det. Blake blir 28 år i desember. Få spillere har vært så gamle når de tok sin første Grand Slam-tittel. I farten kommer jeg bare på Andrez Gomez (French Open 1990).

Neste amerikaner på ATP-rankingen er Mardy Fish (51) og deretter Vince Spadea (58). De har vært med i årevis, og aldri oppnåd noe særlig.

Mitt tips: Williams-søstrene redder dagen for de amerikanske fargene.

Mer snacks

Hvem har vunnet Masters-turneringene til nå i år, og hvor spilles den siste? Når spilles ATP-sluttspillet, og hvor var det Tomy Robredo vant sin hittil eneste tittel i sesongen? Hvor mange titler har den spanske ungfolen Rafael Nadal klart å skrape sammen så langt i år, og hvor mange titler har Andy Roddick?

Svar? Ta en kikk på årets ATP-turneringer.

Så var de tre

Novak Djokovics seier over Roger Federer markerer at tennisen har fått ei ny stjerne. Og det var på tide. Djokovic slo Roddick, Nadal og Federer i sine tre siste kamper i Montreal, og et klarere bevis på hardcourt-kvalitet finner du ikke.

For dem som tror Djokovic er et blaff, så er han ikke det. Han vant Masters-turneringen i Miami, og spilte semifinale i French Open, og nå altså en Masters-tittel til. For Federer og Nadal betyr det at de har nok en spiller å se opp for som utfordrer til verdenstoppen. Forfriskende, for det er mer spennende med en trekamp enn en tvekamp.

Forresten: Federer har én Masters-tittel så langt i 2007. Nadal og Djokovic har to. Dersom Federer ikke vinner US Open, bør han håpe at verken Nadal eller Djokovic gjør det. Ellers kan hans tilsynelatende uendelige rekke av uker som nummer én gå mot slutten om ikke så lenge.