Maurezzzmo

Tennis på tv:
Amelie Mauresmo - Mara Santangelo 6-1, 6-2
3.runde, Wimbledon

Jeg har aldri fått noe særlig varmt forhold til Amelie Mauresmo, selv om jeg har sett henne jevnlig siden gjennombruddet i Australien Open for åtte år siden. Hun virker sympatisk og smart, og veldig menneskelig med sine mange mentale svingninger (særlig på hjemmebane i French Open). Men Mauresmo sin tennis får meg ikke til å lene meg framover i stolen, selv når hun vinner.

Det er noe litt nølende og tillært over Mauresmo, synes jeg. I den grad en enhåndsbackhand kan være stygg, synes jeg Mauresmo sin er det. Serven er ganske effektiv, men det er ikke noen visuell snert i den, hun bare legger seg innover og slår sånn passe overbevisende. Jeg synes hun virker i overkant passiv ved nettet.

Men hun er blant verdens beste til tross for mine smaksmessige innvendinger. Mot Santangelo trengte hun ikke være i nærheten av sin beste form. Det var nok å følge Björn Borgs oppskrift: Gi motstanderen en sjanse til å bomme. Det gjorde Santangelo så snart hun hadde muligheten.

Kampens høydepunkt kom på breakball til Santangelo på stillingen 2-5 i andre sett. Santangelo slo en ekkel lav, kort volley, og Mauresmo sprintet diagonalt og flikket den på skrått over nettet for en ren vinner. Like etter var det slutt.

Sampras fikk tilbud om wildcard

Peter Bodo holder på å skrive Pete Sampras sin historie, i samarbeid med den store mannen selv. Den boka skal jeg lese.

En av fordelene med å lese Bodos egen blogg, er at det jevnlig kommer drypp fra samtalene og møtene han har med Sampras. De møttes nylig, og diskuterte naturligvis Wimbledon. Det viser seg at Sampras fikk tilbud om wildcard (et visst antall fribilletter som turneringsledelsen kan dele ut som den vil). Han takket høflig nei. Overfor Bodo forklarer han det med at han nok kunne vært i stand til å konkurrere, men ikke liker å spille mot folk for første gang. Og det ville jo blitt tilfelle, siden det er fem år siden Sampras sist spilte.

For øvrig tror ikke Sampras på alt snakket om at banene er tregere. Jeg tror han kunne blitt en god ekspertkommentator. Sampras skjønner ikke hvorfor alle spiller med så mye toppspinn på graset, for som han sier, det har liten betydning å legge inn overskru. Sampras sier gras handler om å legge press på motstanderen ved å gi dem dårlig tid. Agassi gjorde det, fordi han tok ballen så tidlig.

Hele artikkelen finner du her.

Maria Sharapova er ikke elegant

En løgn blir ikke sannere selv om den fortelles mange ganger.

NRK bruker noen minutter på Wimbledon hver kveld, og mange av reportasjene er gode. Andre faller helt i klisjegrøfta, som torsdagens innslag om Maria Sharapova. Det ble avsluttet med å fastslå at Sharapova personifiserer eleganse og stil mer enn noen andre i Wimbledon.

Jeg har sansen for Sharapova. Hun er en fighter og har en enorm vinnervilje. Men hun er ikke elegant. Tennisen hennes er hakkete og stygg. Det er ingen estetiske kvaliteter ved spillet hennes. Igjen: Ikke noe galt i være i verdenstoppen selv om hun ikke har det største talentet, tvert imot, det er imponerende.

Okei, så mener folk kanskje at hun er elegant på andre måter, altså at hun kler seg bra eller noe sånt. Det interesserer meg minimalt. Sharapova virker lite opptatt av hvordan hun ser ut på banen. Håret er i en helt vanlig hestehale, hun hadde den samme kjolen som sist, og hun virker temmelig avslappet i forhold til sitt eget utseende også utenfor banen. Det er godt gjort, når så mange hele tiden snakker om hvor stilig hun er. Jeg tror Sharapova er mye mer opptatt av å vinne kamper og tjene penger.

Veien åpen for Nadal

Rafael Nadal er i ferd med å avslutte sin andrerundekamp mot Werner Eschauer (trolig første og siste gang han nevnes i denne bloggen) når jeg skriver dette. Nadal har brukt lite krefter i sine to første kamper. Hans neste motstander er Robin Söderling fra Sverige. En høy fyr som server godt, og som må satse på å knocke Nadal ut på den måten. Så snart ballen kommer i spill på det relativt trege grasdekket, har Nadal en kjempefordel.

Söderling sin seier i fire sett over den tidligere semifinalisten Grosjean er gledelig for svenskene. De har også Jonas Björkman med i neste runde. Gamlefar Björkman møter enda eldre Wayne Arthurs i neste runde - de to er til sammen 71 år gamle!

Tilbake til Nadal: Dersom han slår Söderling, venter vinneren av Youzhny og Nieminen. I utgangspunktet tror jeg Youzhny har en fair sjanse mot spanjolen. Det spørs hvor lenge han må spille mot Nieminen, som er en tålmodig og smart fyr. Youzhny var på banen i nesten fire timer mot Gilles Simon fra Frankrike, og det er ikke noe supert tegn for russeren.

Jeg tipper Nadal klarer de to neste kampene sine, og møter Tomas Berdych i kvartfinalen. Det bør bli en kanonkamp. Studer trekningen selv, hva tror du?

De største talentene

Tredjerundekampen mellom Marat Safin og Roger Federer burde vært en kamp mellom nummer én og to på rankingen. I stedet er det en kamp mellom nummer én og nummer 26. Safin har så mye talent at det nesten er en prestasjon å ligge så langt nede på ATP-listen. Etter seieren i US Open 2000 har han hatt noen glimt av storhet, men det meste har vært bortkastede år.

Men husk: Safin er den siste som har slått Federer i en Grand Slam-turnering som ikke heter French Open. Det skjedde i Australian Open 2005, da han vant hele greia. Jeg tviler på om det skjer igjen i Wimbledon, selv om Safin ikke er av den typen som trenger å spille seg i form - plutselig har han en sinnsyk dag og kan slå hvem som helst. Som Federer. Ingen av dem har tapt sett til nå.

Spådom: Federer i tre sett.

Et friskt, kortvarig pust

Nicolas Mahut ble en yndling i Artois-turneringen like før Wimbledon, hvor han slo Rafael Nadal og nådde finalen mot Andy Roddick. Der hadde han matchball, men tapte til slutt. Franskmannen kastet seg rundt nettet og spilte grastennis av typen som fikk alle nostalgikere til å få våte øyne.

Samtidig fortsatte Richard Gasquet sin nedtur før Wimbledon. Dersom jeg skulle satt penger på Gasquet eller Mahut i kampen de spilte i Wimbledons andre runde, ville jeg uten tvil satt dem på Mahut. Settsifrene ble enkle og greie: 6-4, 6-3, 6-3. Til Gasquet! Selv om han spilte strålende tennis i Queen’s, var Mahut ranket for langt nede på  ATP-listen til å få gratisbillett til Wimbledon. Han måtte kvalifisere seg inn i turneringen, og har kanskje vært i form for tidlig - i tillegg til å ha spilt veldig mye tennis de siste 14 dagene.

Statistikken fra kampen viser at Gasquet vant 93 prosent av poengene på sin førsteserve, og det er et utrolig høyt tall, selv på gras.  71 prosent på andreserven er også veldig bra, og noe sier meg at Mahut ikke hadde sin beste dag som servemottaker. Noen andre syke Gasquet-tall fra kampen er 41 vinnerslag og 15 upressede feil.

Fortsetter han sånn, kan han omsider få sitt store gjennombrudd. Kvartfinale mot Roddick bør være et realistisk mål. Gasquet har vært stemplet som det neste store i mange år, og dersom han og Djokovic får mer erfaring, bør de sammen med Rafael Nadal gjøre tennisen interessant også etter at Federer har lagt opp. Her er intervjuet med Gasquet etter seieren.

En jobb å gjøre

- Nå skal vi hjem og se på…Wimbledon!

- Nei. Ikke se på tennis i dag.

- Jamen tennis er jo så kjekt.

- Nei. Se på Barnas Supershow i dag.

(Husets toåring ennå ikke helt med på hva som er kult og ikke.)

Svak i trua

Tennis på tv:
Rafael Nadal - Mardy Fish  6-3, 7-6, 6-3
1. runde, Wimbledon

Selv i sine beste øyeblikk så Mardy Fish ut til å være fast bestemt på at han ikke hadde en sjanse. Fish server godt og er brukbar på gras, men klarte ikke å spille opp mot sitt beste i de avgjørende øyeblikkene.

For eksempel i det andre settets tie-break, hvor han fikk et tidlig mini-break. Nadal gjorde ingenting spesielt, han holdt ballen i  gang og lot Fish slå seg vekk. Det klarte han greit: Fire enkle forehand-feil ga Nadal settet. Og i realiteten også kampen.

Nadal spilte solid og greit. Få feil og mye press fra forehand-siden. Fish hadde mest suksess de gangene det var opp til Nadal å finne på noe, de gangene Fish slo djupt ned midt i banen. Men når de avgjørende øyeblikkene kom, ble det veldig tydelig hvem av de to som er verdenstoer, og hvem som ikke er det.

En sosial observasjon

Hvis noen finner ut at jeg er interessert i tennis, er spørsmål nummer to alltid: “Spiller du tennis selv, kanskje?”.

Ikke noe galt i det, jeg er bare litt forbauset over at det alltid er et første folk lurer på. Spør de samme menneskene flyinteresserte om de kanskje har pilotlisens selv? Hva med han som følger med på skihopp, pleier han å spenne på seg skiene og sette telemarknedslag på 120 meter? Eller folk med sykelig sterk interesse for været, de har gjerne noen vekttall i meteorologi selv?

Den andre siden av Federer

Tennis på tv:
Roger Federer - Teimuraz Geibushvili 6-3, 6-2, 6-4
1. runde, Wimbledon
Det er knapt mulig å lese en artikkel om Roger Federer uten at det blir understreket hvor elegant stilen hans er. Det er selvsagt korrekt, men en like viktig del av spillet hans er hvordan han forsvarer seg.

På graset får Federer virkelig bruk for den underskrudde backhanden sin. Den smyger seg over nettet og holder seg lavt som en marinesoldat på snikoppdrag etter spretten. Federer får mindre kudos for servereturene sine enn mange andre. Han har en stor rekkevidde på begge sider, og særlig på backhanden klarer han å nøytralisere motstanderens serve ved å sende den tilbake som en lav slice.

Teimuraz Geibashvili kommer neppe til å spille på Centercourten igjen, og var til tider nervøs. Jeg synes det tidvis virket som Federer for en stor grad ventet på at russeren skulle slå seg bort eller bli lammet av anledningen. Federer var som Sampras i Wimbledon: Han gjorde akkurat nok til å vinne. NRK sine kommentatorer var en smule skuffet. Ja, ja, Federer kan ikke gå på vannet hver gang han spiller. 33 vinnere og 13 upressede feil er en god statistikk.

I all beskjedenhet

En kjapp guide til Wimbledon-turneringen.

Motvillig inn i framtida

Det finnes mange timer tennisklipp på YouTube. Akkurat når dette skrives: 93200. Men de blir stadig færre, etter hvert som turnering etter turnering truer med søksmål mot YouTube dersom de ikke fjerner kopibeskyttet innhold.

Jeg er motstander av stjeling. Å legge ut tv-bilder uten lov, vil mange kalle å stjele fra dem som har betalt for det. I retten ville ganske sikkert argumentene holde vann, og derfor fjerner YouTube klippene. Like etter Australian Open ble de mange klippene derfra tatt bort.

Årsaken til at folk legger det ut, er enkel: Folk vil ha tennis på dataskjermene sine. Tv-dekningen av de store turneringene er svak, selv i store tennisnasjoner. Når entusiaster da legger ut høydepunkter på nettet, er det klart folk vil se.

Vil du se tennis på nettet på andre, og mer lovlige steder enn YouTube, må du ta til takke med noen små frimerker på turneringenes hjemmesider. Hvis du da er så heldig å ha riktig programvare og operativsystem som lar deg få se det. ATP gir folk muligheten til å se på Masters-turneringene dersom de betaler, men det forutsetter at du har Internet Explorer med noen programtillegg. Med andre ord: Tennisfilm på nettet er en innvikla ting.

Tennis har et stort markedsføringsproblem. Folk utenfor den innerste sirkelen forbinder det med høye hatter, sjusifrede årslønner, ei russisk jente de ikke husker navnet på, Björn Borg og John McEnroe.

Jeg har vært på det franske tennisforbundets museum i Paris. Der har de, blant mye annet, 4400 timer digitaliserte klipp, søkbart og fint. Tenk det! Wimbledon har et museum også, jeg tipper det er enda bedre enn det franske. Her er en idé: Hva med å legge arkivmaterialet på nettet? Det finnes noen som er sprø nok til å ville se høydepunktene fra Bruguera-Courier i 1993, ja til og med kanskje betale noen slanter i året for å ha tilgang til alle juvelene som finnes.

Sånn som det er i dag, tvinges folk til YouTube, mens opphavsfolkene sier som barna i sandkassen: “Det er mmmminnnn!”. Ja, det er de som har rett på det. Men slik gamle tennisklipp blir voktet i dag, minner det mest om en kjip millionær som har alle kunstverkene sine innelåst i kjelleren, i stedet for å vise dem til (et betalende) publikum. Som ikke vil annet enn å se på dem. Og som igjen blir enda mer interessert i å se på tv-sendingene fra dagens turneringer.

Hypen som døde

Donald Young skulle bli den neste store amerikanske stjerna, men sånn har det ikke gått. New York Times har en eksellent artikkel om 17-åringen. (NYT krever gratis registrering.)

Ironisk nok

For to dager siden skreiv Justin Gimelstob en artikkel om Andy Roddick, som han mente var en klar kandidat til Wimbledon-tittelen. Gjett hvem som møtes i første runde?

Wimbledon, dameklassen - mine spådommer

Dameklassen i Wimbledon har flere spenningsmomenter enn herreklassen i år, hvor det store spørsmålet er om Roger Federer klarer å vinnne for femte år på rad. Samtidig pleier ikke damekampene å bli interessante før det nærmer seg kvartfinaler. På herresiden kan folk som Karlovic, Guccione og Mirnyi ha ekstreme servedager og blåse store navn av banen. Damene server ikke så godt, så det er veldig små sjanser for store sensasjoner. Vinner Henin for første gang, og fullfører sin karriere-Grand Slam? Er det liv i Venus fortsatt? Er Serena i form? Er Sharapova i stand til å slå de beste? Hva med Jankovic?

1.kvartal

Se opp for: Henin (1), Schnyder (15), Molik, Serena Williams (7). Synd: For andre turnering på rad kan Henin og Serena møtes allerede i kvartfinalen. De er verdens beste spillere på sitt beste, men rankingen til Serena er så lav at en av dem må ut i kvarten. Jeg tror Serena vinner den duellen. Resten av folkene her er listefyll.

2.kvartal

Se opp for: Jankovic (3), Peer (16), Hingis (9), Chakvetadze (8). Jankovic har lite å være redd for. Hingis kan kanskje lure seg til kvartfinale, dersom hun er skadefri. Ellers en grå avdeling.

3.kvartal

Se opp for: Ivanovic (6), Vaidisova (14), Mauresmo (4). Ivanovic og Mauresmo prøver å riste av seg skuffelser fra French Open. Vaidisova har stagnert litt i år. Både hun og Ivanovic har tungt nok spill til å komme langt. I alle fall til kvartfinale. Mauresmo er som alltid et spørsmålstegn, men jeg tror hun kommer til å gjøre en god turnering.

4.kvartal

Se opp for: Kuznetsova (5), Venus Williams (23), Sharapova (4). Ikke la deg lure av 23-tallet. Venus Williams kan vinne denne turneringen. Da må hun slå Sharapova allerede i åttendelsfinalen, og sannsynligvis Kuznetsova i kvartfinalen.