Hvor mange vet hvem som skal spille Davis Cup-finale ved sesongslutt? Og hvor mange bryr seg?
Landskampene i tennis er et sørgelig kapittel. Davis Cup bør ha potensiale til å bli noe større enn det er i dag. Både Davis Cup og Fed Cup (damenes variant, som om mulig er enda mer anonym) blir spilt med oppgjør gjennom hele sesongen, før finalen i november. Knallharde tennisfans klarer å følge med på det, men ikke andre.
Opplegget rundt Davis Cup er også ganske suspekt. Laget som har hjemmebane bestemmer underlaget. Russland spilte mot USA i Moskva i den ene semifinalen nettopp. De valgte selvsagt å spille på den seigeste, mest møkkete sirupsgrusen som er kjent på planeten Tellus. Alt for å hindre amerikanerne, spesielt Roddick som kom rett fra en sterk turnering i US Open. Det samme skjedde i 1995, da Sampras utrolig nok vant tre kamper på et like dårlig dekke. Mot Russland det også.
Før noen kaller meg russerfiende, vil jeg presisere at det samme skjer over hele kloden. Australia spilte mot Russland for noen år siden, på en bane som brakte tankene til potethøsten på Jæren. Det skulle være en grasbane, men det var vanskelig å se.
En løsning på underlag-spørsmålet, er å la motstanderlaget velge underlag, sånn at hjemmelaget ikke har alle fordelene.
Men den store løsningen på alt rotet er selvsagt å lage et VM i tennis. Sånn kunne det blitt spilt: - seks lag deltar, og deles opp i grupper på tre - ATP-rankingen bestemmer hvilke seks lag som skal delta i mesterskapet - hvert gruppeoppgjør består av fire singlekamper og en double-kamp - vinnerne av hver gruppe møtes til finalekamp - for et vinnerlag vil det altså bli seks singlekamper for en spiller (fire i gruppespillet og to i finalen), og det er omtrent som en Grand Slam-turnering - turneringen kunne blitt arrangert hvert tredje år, for å skape større interesse rundt den - ny arrangør hvert år
Det er selvsagt en utopi. Men jeg håper at tennisfolkene prøver å gjøre noe med de kjedelige landskampene.
(ps: Det er Russland og Argentina som skal spille finale i Davis Cup.)
En kamerat av meg kan snakke om Alex Corretja sin crossede backhand til tårene pipler fram. Nå må han gråte av andre grunner: Corretja legger opp.
Med all respekt for min Corretja-elskende kamerat, så har det ikke vært så mange fine backhander fra den kanten de siste årene. Ikke andre slag heller, for Corretja sin karriere har vært i fritt fall i noen år.
Ikke så rart, for med hans spillestil vil selv den mest veltrente kropp gi tapt til slutt. Corretja handlet - ved siden av en fin backhand - om å slite, løpe, krige og svette motstanderen i senk. Som de fleste andre spanjoler var han best på grus.
Hvordan vil Alex Corretja sin karriere bli bedømt? Jeg mener han er den beste av sin generasjons spanjoler. Carlos Moya hadde forehanden og vant French Open, og var en kort stund nummer én i verden. Albert Costa hadde en like god backhand som Corretja, og vant French Open han også.
Corretja vant aldri noen Grand Slam. Men han vant ATP-sluttspillet i 1998, hvor han blant annet slo Sampras innendørs.
Trist nok for Corretja, så er det kampene han tapte som vil bli husket. Han ble verdenskjent i 1996, da han spilte mot Pete Sampras i kvartfinalen av US Open. Det er kanskje 1990-årenes mest omtalte kamp: Sampras tok det første settet, men Corretja tok de to neste. Sampras var helt tom for krefter i det femte settet, hvor han støttet seg på racketen og kastet opp mellom to ballvekslinger. Sampras avverget Corretjas machtball da han kastet seg for å dekke en diagonal forehand ved nettet, og vant da Corretja slo en dobbeltfeil.
Corretja tapte finalen i French Open ´98 mot Moya, og tre år senere mot Gustavo Kuerten. Det var et av Corretjas problemer: Hvis motstanderen spilte sitt beste, var ikke Corretjas toppnivå i samme klasse.
PS: Corretja fikk sin revansje over Sampras i 2002. USA valgte selvsagt å spille på gras i Davis Cup-oppgjøret mot Spania. Sampras tok de to første settene mot Corretja, men tapte mot den gras-hatende Corretja likevel. Auda.
Ta en kikk på hjemmesidene til Davis Cup, http://www.daviscup.org/. Kanonbra.
Russland ser ut til å slå USA (som fikk et lite håp da de vant double-kampen). Argentina blir nok den andre finalisten, etter 2-0 så langt mot Australia.
Russland skal spille mot USA i semifinalen i Davis Cup denne helga. Russernes beste spiller denne og forrige sesong er Nikolai Davydenko.
Men han får ikke spille. Davydenko trakk seg fra en turnering i forrige uka pga utmattelse, og jeg tror det er smart av den russiske lagledelsen å droppe ham. De har formspilleren Youzhny i bakhånd, som kan møte Andy Roddick i et revansjeoppgjør fra semifinalen av US Open.
Mer risikabelt er det å sette Marat Safin på banen. Ikke glem at Safin er en av verdens beste på grus når han får det til. Det er bare så sjelden han viser det.
Det kan bli en merkelig, men spennende helg i Moskva. De skal spille på grus, og verken James Blake, Andy Roddick, Youzhny eller Safin har vist noe stort spill på det underlaget i det siste.
Marcos Baghdatis var helt ukjent for meg da han kom til finalen i Australian Open. Han tapte den kampen mot Federer, etter å ha rystet Federer i de to første settene.
Baghdatis tok sin første tittel da han slo Mario Ancic i Kina på søndag. Det er ikke så mange som kaller ham Super Mario lenger, selv om Ancic er godt plassert på rankingen. Ancic har stagnert litt i mine øyne.
Jeg lurer på hva som skjer videre med Baghdatis. Han har hatt mange fine resultater i år. Neste år er han en mann som alle vil slå. Det som skiller toppen fra nesten toppen, er evnen til å takle sånt press.
Som ganske fersk Mac-bruker er jeg hekta på kalenderprogrammet som følger med maskinen: iCal. En av de stiligste funksjonene er at du kan lage egne kalendere for forskjellige ting. En for jobb, en for arbeid, en for…ja hva som helst egentlig.
Du kan også laste ned kalendere som andre har laget. Hvis du vil følge med på når filmer har premiere, når det kommer dataspill du har ventet på og så videre, er det fullt mulig. Gå til http://icalshare.com/index.php?topic=tennis, der kan du hente WTA- og ATP-kalenderen. Hvis du blir lei av dem, kan de enkelt fjernes fra iCal.
Det er vanskelig å tolke russerens kampprogram annerledes. Ingen kan spille tennis hver dag, hver uke gjennom en hel sesong uten å merkes av det.
Davydenko sitt stødige spill burde være perfekt mot en så ustabil spiller som Paradorn Srichaphan. Sistnevnte har ikke hatt en stabilt god form på år og dag. Han spiller på små marginer, på samme måte som Fernando Gonzalez. Han har nok litt ekstra støtte i Asia, der han spilte mot Davydenko i dag.
Davydenko tapte. (Jeg tapte også på oddsen som følge av det, beskjedne 20 kroner.) 6-2, 2-0 ble resultatet. Davydenko klarte altså ikke å fullføre kampen. Ifølge rapportene var det pga en skulderskade og “konsentrasjonssvikt”. Når du har spilt så mye tennis i løpet av året at øynene går i kryss, er det på tide å ta en pause.
Hva er det med disse russerne og penger? Yevgeny Kafelnikov reiste jorden rundt som en gal, på jakt etter dollar. Hadde han spisset karrieren mer, kunne han endt opp med mer enn to store titler på peishylla.
Andre Agassi sin karriere er slutt. For at han ikke skal bli husket som den gamle og langsomme mannen han har vært denne sesongen, vender jeg oppmerksomheten mot finalen i US Open 1995.
I ettertid er det lett å si at dette var 90-tallets største kamp. Agassi og Sampras hadde dominert touren i året som ledet opp til finalen. Agassi vant US Open 1994 og påfølgende Australian Open 1995, hvor han slo Sampras i finalen. Sampras hadde i ´95 vunnet Wimbledon. Den som vant finalen i US Open, ville etter all sannsynlighet slutte som verdensener det året.
Agassi hadde slått Sampras solid gjennom hele sesongen, også på Sampras sine elskede hardcourt-baner i USA. Begge hadde gått problemfritt til finalen på hjemmebane i New York.
Her kommer settballen i første sett, Sampras vinner settet dersom han tar dette poenget. - Det er tidenes beste poeng, kom det gispende fra kommentatorbua der John McEnroe sat. Bedøm selv (som så ofte er ballen vanskelig å se på disse små skjermbildene, men du får et inntrykk av hva som skjer). Agassi nærmest kamera.
Pete Sampras er tidenes beste på raske dekker. Roger Federer kan bli det.
Etter gjennombruddet i Wimbledon 2003, har Federer tapt fem kamper i Grand Slam-sammenheng. To av dem mot Nadal i French Open: Federer tok bare ett sett i hver av kampene, og var altså langt fra seier.
Han tapte også for Kuerten i 2004 i samme turnering. Hvis Federer ikke vinner French Open i karrieren, tror jeg dette vil være en av hans største skuffelser. I 2004 var ikke Nadal med. FO ble vunnet av Gaston Gaudio det året.
På raske dekker har Federer bare tapt to GS-kamper siden sommeren 2003: Mot Nalbandian i US Open 2003 klarte ikke Federer å holde hodet kaldt. Han ble dratt inn i Nalbandians rytme, og kom seg aldri ut. I 2005 tapte han semifinalen i Australian Open mot Safin, en av Safins beste kamper.
I år vant Federer 3 av 4 Grand Slam-turneringer. Hvis han gjør det samme neste år, er han på andreplass av adelskalenderen bak Sampras. Selv om han “bare” skulle vinne 2 neste år, vil Sampras være innen rekkevidde. Federer er 25 år gammel, og har 4-5 gode år igjen på touren.
Jeg har ventet på at han skulle bli mett, lat eller tatt igjen av andre, men det ser ikke ut til å skje. For øyeblikket er det bare Nadal som har funnet ut av Federer. Og Nadal viste også tegn til slitasje etter Wimbledon i sommer.
Jeg må bare innrømme det: Jeg begynner å få et usunt forhold til Roger Federer. Jeg synes han er den stiligste tennisspilleren som har satt sine bein i en racket. Det var på samme måte da Sampras spilte, jeg syntes han var i en egen klasse. Det er som om begge spilte i en liga utenfor de andre, som om de har skjønt noe som resten ikke har. Se noen høydepunkter av begge to, og du vil si: “Ah, det er sånn tennis kan være”.
Nattens finale mellom Federer og Roddick ville blitt en for stor påkjenning for meg. Og den gikk litt seint. Heldigvis satt min gode venn Trond K. oppe og så på. Her er hans tekstmeldinger fra finalen:
23.19:Tiger på tribunen i finalen. Fed vant 6-2 i første.
23:57:Andy tok andre 6-4. Det blir visst en lang kveld.
00:50:Sinnsykt bra tredje sett. 7-5 til Fed.
01:20:6-1 i siste. Sinnsyk tennis av Fed. Propagandatennis. Han slo 69 vinnere og ti flere ess enn Roddick.
Har ikke skrevet noe særlig om de kommende semifinalene for menn. Litt statistikk: Roger Federer har slått sin motstander Nikolai Davydenko 7 av 7 ganger. Han har 7 seire av 7 mulige mot Mikhail Youzhny, som møter Andy Roddick i den andre semifinalen. Federer har 10 seire og 1 tap mot Roddick.
Tennis på tv: Justine Henin - Jelena Jankovic 4-6, 6-4, 6-0 Semifinale, US Open
Jelena Jankovic hadde slått ut tre spillere som var seedet høyere enn henne, så jeg var spent på å endelig se henne i aksjon.
Hva kan jeg si? Jankovic er utradisjonell i stilen. Hun virker ganske treig, og kom ofte feil til ballen. I første sett var det likevel nok mot Henin. Jankovic overrasket Henin med angrep mot nettet. Ingen Rafter ved nettet, men det hindret i alle fall Henin i å få en skikkelig rytme i spillet.
Det minnet litt om Federer mot Nadal: Federer (Henin) med mest tennis i kroppen, men Nadal (Jankovic) som en ivrig og respektløs motstander. Da jeg forlot kampen hadde Jankovic et break i andre sett. Det var tydelig at hun gledet seg enormt over semifinaleplassen. Hver ballveksling ble etterfulgt av surt eller smilende fjes, alt etter hvordan duellen endte.
Henin på sin side var “all business”. Knapt en reaksjon. I andre sett fikk hun Jankovic til å løpe mer, og retningsforandring er ikke Jankovic sin styrke. Jankovic hadde muligheten til 5-2 i andre sett, men klarte det ikke. Da var kreftene slutt for Jankovic.
Tennis på tv: Tommy Haas - Marat Safin 4-6, 6-3, 2-6, 6-2, 7-6 Åttendelsfinale, US Open
Tommy Haas og Marat Safin kommer aldri til å vinne noen tålmodighetspris, men åttendelsfinalen mellom dem var en nytelse for alle som liker hårete tennis.
Haas var litt mer forsiktig enn Safin. Det virket noen ganger som Haas ventet på at Safin skulle gjøre feil. Safin gjør jo gjerne det. Men like ofte gikk Haas for hylende vinnerslag han også. Noen ganger med suksess, andre ganger ikke.
Kampen gikk til tie-break, og det var ikke snakk om noen høye skuldre der heller. Duell etter duell ble avgjort på spillernes offensive satsing, og ikke pysete prosentspill. Haas møter Davydenko i neste runde.
Dask på lanken til Eurosport, som satte over til begynnelsen av Federers kamp midt i femte sett. Heldigvis svitsjet de tilbake.
Det er meg. Dagen etter at jeg spådde store ting for Tommy Robredo, blir han ødelagt på det mest brutale av Mikhail Youzhny. Har ikke lest noen kamprapporter ennå (journalistene på turneringen holder vel på å skrive sin 17.artikkel om Agassi, tipper jeg).
Her er kampstatistikken. Legg merke til at Robredo hadde 9 vinnerslag og 38!!! upressede feil. Hvordan en så stødig spiller som Robredo klarer å oppnå sånne tall, forstår jeg ikke. Og like fascinerende: Youzhny hadde 16 breaksjanser, Robredo hadde 1. Robredo er ranket nummer 6 i verden, Youzhny nummer 54.
Hvor mange vet hvem som skal spille Davis Cup-finale ved sesongslutt? Og hvor mange bryr seg?
Ingen kommentarer » | 
Uncategorized | 
Permalink
Posted by Åsmund
En kamerat av meg kan snakke om Alex Corretja sin crossede backhand til tårene pipler fram. Nå må han gråte av andre grunner: Corretja legger opp.
Som ganske fersk Mac-bruker er jeg hekta på kalenderprogrammet som følger med maskinen: iCal. En av de stiligste funksjonene er at du kan lage egne kalendere for forskjellige ting. En for jobb, en for arbeid, en for…ja hva som helst egentlig.
Jeg må bare innrømme det: Jeg begynner å få et usunt forhold til Roger Federer. Jeg synes han er den stiligste tennisspilleren som har satt sine bein i en racket. Det var på samme måte da Sampras spilte, jeg syntes han var i en egen klasse. Det er som om begge spilte i en liga utenfor de andre, som om de har skjønt noe som resten ikke har. Se noen høydepunkter av begge to, og du vil si: “Ah, det er sånn tennis kan være”.
