Ferietid - lite blogging

I morgen tidlig setter jeg i min Skoda og kjører på ferie. I bagasjen finnes mye rart, men ikke pc. Derfor blir det få oppdateringer på disse sidene i ukene framover. Wimbledon må klare seg uten mine synspunkter, men jeg håper å se mange av kampene på tv. Jeg skal tross alt ikke på villmarksferie.

Ha en god sommer!

Et lite irritasjonsmoment

Jeg slo på Agassi sin kamp i dag i begynnelsen av fjerde sett. Da viste grafikken oppe til venstre på tv-en følgende:

Pashanski	1	3
Agassi	2	3

Altså hadde Pashanski vunnet ett sett og Agassi to så langt i kampen, og det sto 3-3 i fjerde sett. Greit nok. Men hvorfor kan de ikke bare skrive settsifrene? Etter min mening er mye mer informasjon i en grafikk som denne:

Pashanski	6	2	4	3
Agassi	2	6	6	3

Da får du vite mye mer om kampen. Settsifrene forteller at Pashanski vant det første settet lett, før Agassi fant formen i andre og tredje sett. Det er sånn de gjør det i alle andre tennisturneringer jeg har sett på tv, hvorfor kan ikke Wimbledon også gjøre det?

Agassi vant forøvrig kampen. For meg så han allerede ut til å være langt inne i tennispensjonistenes rekker. Han smøg seg rundt på banen, som en langrennsløper med lite festesmurning i oppoverbakkene. Han eksploderte ikke i serven, og himlet med øynene mellom poengene. Tredje runde mot Nadal tror jeg kan bli stygt. Nadal ville elske å piske Agassi rundt på banen i amerikanerens siste opptreden.

Overlegent av Henin

Tennis på tv:
Justine Henin - Meng Yuan 6-0, 6-1
1.runde, Wimbledon

Yuan tok de tre første poengene, og så ut til å kunne bli mer enn et slakt for Henins dødelige racket. Så tok Henin de tre neste, og brøt i det første gamet. Etter dette ble kampen aldri spennende.

Den kinesiske jenta hadde ingenting å skremme Henin med. De fleste spillere i topp 100 har et eller annet talent utenom det vanlige. Jeg kan ikke skjønne hva Meng Yuan sitt er. Hun servet svakt, var treig og hadde unøyaktige grunnslag. Det er mye større nivåforskjell på verdens beste og verdens 100. beste på damesiden, enn hva tilfellet er for mennene.

Jeg spådde to blanke sett for Henin etter 3-0 i det første. Hun avga ett game. Hva dette holder til for Henin utover turneringen, er umulig å si. Til det var motstanden for svak her.

Småpent av NRK

Første runde er ofte den mest nervøse for spillerne, så da er det kanskje ikke så rart at NRK også var litt nervøse i begynnelsen av sin første Wimbledon-sending på 18 år?

Statskanalen ble lammet av Wimbledons evige fiende, regnet. Etter et drøyt sett av Federer - Gasquet begynte det å regne. Da viste NRK opptak av Clijsters - Zvonareva i stedet. Det er smart at de kommenterer på flere baner samtidig, for nettopp situasjoner som den i dag.

Regnet fortsatte å pøse ned også etter at opptaket fra damekampen var ferdig. Heldigvis har NRK tydeligvis mye i banken. Flere gode dokumentarer og intervjuer fulgte utover ettermiddagen, og glimt fra fjorårets finaler. Nydelig!

Jeg fikk et mer positivt bilde av Maria Sharapova etter å ha sett intervjuer med henne, men samtidig synes jeg hun virker en smule overmodig. Sharapova sa på pressekonferansen at hun ennå ikke var gammel nok til å dominere WTA-touren over lengre perioder. Fordi hun bare er 19 år, og ikke helt utviklet som spiller ennå.

De fleste damespillere er på sitt beste når de er rundt 20. Bare se på Graf, Seles og Williams-søstrene. Herrespillere modnes senere, men i farten kommer jeg ikke på mange damespillere som har vært bedre i midten av 20-årene enn ved slutten av tenårene. Så Maria, dette er din tid i livet. Ikke gjem deg bak unnskyldninger.

Federer og Gasquet sin kamp var imøtesett med stor forventing. Begge kan spille på gras, og begge har nylig vunnet en turnering. Men i første sett var det klasseforskjell på dem. Federer tok et tidlig brudd, og cruiset inn settet.

For meg virker Federer betydelig mer komfortabel på graset enn grusen, og det er lett å se i slagene hans. Det er ingen nøling i grunnslagene, og for meg ser det ut som han anstrenger seg mindre for å sette fart på ballene. Det raske dekket belønner god timing, og det har Federer massevis av. Backhanden hans vekselvis sklir av graset og treffer helt nede i hjørnene, og i første sett slo han masse uanstrengte vinnere med forehanden.

De norske kommentatorene Christian Nilssen og Jan Frode Andersen var som hogget ut av publikum på turneringen: Høflige, kunnskapsrike og beherskede. Men er det lov å be om litt friskere fraspark i morgen? Jeg har ingen ønsker om Rike/Carlsen-tilstander i tennisbua, men det er lov å vise en smule entusiasme over spillet som vises, særlig i et så godt sett som det første av Federer - Gasquet. Ekspertkommentator Andersen har mye bra å komme med, det gjelder bare å skru opp volumet litt og våge seg litt mer utpå.

www.nrk.no/tennis

Overskriften er lenken til statskanalens Wimbledon-dekning. Der finner du profiler av de beste spillerne, og litt om turneringens historie.

NRK skal sende mye direkte på tv, i snitt seks timer hver dag. For den som vil se mer, går det også an.

Første sending: 13.45 mandag. Vi glær oss!

Tre spillere jeg skulle likt å se mot Nadal på grus

Det er Wimbledon-start i morgen, NRK sender og jeg gleder meg stort. Men jeg klarer ikke å bli helt ferdig med Rafael Nadal sin seier i French Open.

Spanjolen har vunnet de to siste årene, og har i samme slengen satt rekord i antall grus-seire på rad. Mange snakker allerede om Borg sin rekord med seks titler på den franske grusen. Jeg synes det er litt tidlig å snakke så langt fram for Nadal. Samtidig er han bare 20 år, og kan tangere Borg sin rekord allerede som 24-åring.

Ingen av dagens spillere har våpnene som skal til mot Nadal. Selv verdensener Federer blir avslørt på grusen, og ser nedbrutt ut så snart han entrer banen sammen med spanjolen. Men jeg skulle likt å sette Nadal i en tidsmaskin og latt ham spille mot disse tre spillerne i deres beste grus-form:

Yevgeny Kafelnikov. Vant en tittel i French Open. I motsetning til Federer spilte Kafelnikov med en nydelig tohånds-backhand. Kafelnikov på sitt beste hadde perfekt timing på grunnslagene sine. Han tok ballen i oppsprettet, og slo den dypt tilbake med lite skru. Med andre ord: Nadal sin keivhendte forehand, med tonnevis av overskru mot backhanden til en høyrehendt motstander, ville blitt nøytralisert. Kafelnikov på sitt beste var suveren til å returnere serve og var en av verdens to-tre beste volleyspillere.

Andre Agassi spiller temmelig likt Kafelnikov fra grunnlinjen, bare bedre. Agassi ble aldri plaget av tung overskru, for han hadde så god timing at ballen aldri rakk å sprette ubehagelig høyt før Agassi slo den. Som Kafelnikov har Agassi en flat, stabil backhand som Nadal neppe kunne hamret løs på. Agassi slår sine ned langs linjen uten problemer, og da havner den rett i Nadals svakere backhand-side.

Kafelnikov og Agassi sine backhander tror jeg ville fungert mot Nadal fordi de tar spanjolen ut av hans yndlingsspill, som er å lade kanonen for å slå sine overskrudde slag. Nadal har ganske omstendelig tilbakeføring på spesielt forehanden, og mot Agassi og Kafelnikov sine flate returer tror jeg Nadal hadde blitt småstresset.

Gustavo Kuerten vant tre titler i French Open (1997, 2000 og 2001), og er den spilleren jeg aller mest skulle likt å se mot Nadal. Kuerten er en grusspesialist, akkurat som Nadal. Høye baller til Kuertens backhand? Ja, kjør på. Kuerten har den beste grus-backhanden jeg har sett, han kunne slå den fra alle posisjoner uten å se anstrengt ut, i motsetning til Roger Federer. Han ville elsket å bli matet på backhanden av Nadal. I resten av spillet er de to like sterke. Nadal spiller best i forsvar av de to, Kuerten hadde en mye bedre serve.

Kuerten ca 2000 mot Nadal 2006 hadde blitt en fantastisk kamp.

Henin mot resten

Justine Henin er bare nummer tre i verden, men i mine øyne en soleklar favoritt til tittelen i Wimbledon. Jeg så henne såvidt i dag, hun spilte semifinale i Eastbourne mot Clijsters. Etter å ha kastet bort en ledelse i andre sett, kom hun sterkt tilbake i tredje sett og slo Clijsters lett.

For øyeblikket er det ingen damespillere som kan matche Henins kombinasjon av rutine, killerinstinkt og slagrepertoar.

Seksjon 1:
Se opp for: Mauresmo (1), Ivanovic (19), Safina (14), Myskina (9), Raymond, Venus Williams (6).

Mauresmo har ikke sett ut som en verdensener siden, tja, finalen i Australian Open for et halvt år siden. Safina er i hennes del av seksjonen, og bør ha gode sjanser til å komme seg videre. Venus Williams har heller ingen skremmende damer i sikte. Hun kan spille seg pent og pyntelig i form i turneringen.

Seksjon 2:
Se opp for: Sharapova (4), Peer (20), Dechy (22), Dementieva (7).

Hvis Sharapova har tenkt å ta steget videre fra sin eneste Grand Slam-tittel, nemlig Wimbledon for to år siden, er dette en god plass å begynne. De seedede spillerne her er for småkjeks å regne på gras. Dementieva kan ikke serve, Peer er fortsatt uferdig og Dechy gjør aldri noe utenom det vanlige.

Seksjon 3:
Se opp for: Schnyder (8), Sugiyama (18), Hingis (12), Henin (3).

Henin har en perfekt vei til kvartfinalen. Alicia Molik kan bli motstander i åttendelsfinalen. Er Molik helt kvitt skadene? Det virker ikke sånn for meg. Hingis kan også være fornøyd med trekningen, og en kvartfinale mellom henne og Henin virker sannsynlig.

Seksjon 4:
Se opp for: Kuznetsova (5), Sprem, Vaidisova (10), Grönefeld (13), Zvonareva, Clijsters (2).

Clijsters får Zvonareva i første runde, en spiller som vant en grasturnering i forrige uke. Klarer hun den biffen, møter hun trolig Grönefeld i åttendelsfinalen, og det kan bli tøft nok. Kuznetsova og Vaidisova kan møtes igjen i åttendelsfinalen - de spilte som kjent mot hverandre i semifinalen i French Open.

Hvis alt går som jeg spår, blir dette kvartfinalene:
Safina - Williams
Sharapova - Dememtieva
Hingis - Henin
Kuznetsova - Clijsters

Farer overalt for Federer

Uten noe mer dikkedarier, her er mine tips for utfallet av Wimbledon-turneringen for menn, etter at trekningen ble foretatt i dag.

Seksjon 1:
Se opp for: Federer (seedet 1), Gasquet, Henman, Haas (19), Berdych (13), Arthurs, Youzhny, Monfils (21), Srichaphan, Karlovic og Ancic.

Først møter Federer franske Gasquet, som slo Federer i fjor på grus. Gasquet er den engelskmennene kaller en shotmaker, altså at han på gode dager kan slå vinnerslag fra alle vinkler. Når dette skrives har Gasquet spilt seg fram til finalen i Nottingham, som er en av oppvarmingsturneringene til Wimbledon. Neste motstander for Federer blir trolig Henman. Han er gammal og over toppen, men ingen vil møte en hjemmeyndling. Berdych kan også slå de fleste hvis han har dagen.

Nei, livet er ikke enkelt for verdeneneren Federer. Hans motstander i kvartfinalen blir trolig Mario Ancic eller Ivo Karlovic. Begge kommer fra Kroatia og server godt. Trivia: Mario Ancic var den siste spilleren som slo Federer i Wimbledon, for fire år siden.

Seksjon 2:
Se opp for: Nalbandian (4), Malisse, Johansson (12), Björkman, Hrbaty (20), Blake.

Etter å ha sett Blake live i Paris, kan jeg ikke skjønne annet enn at han er perfekt for gras. Han slår hardt og med lite skru, og beveger seg godt. Nalbandian er tidligere finalist. Malisse har også gode resultater på gras, og Björkman er gammal, men sterk på nettet. Thomas Johansson kan også snike seg langt av denne gjengen. Jeg setter pengene på Nalbandian og Blake til kvartfinalen.

Seksjon 3:
Se opp for: Hewitt (6), Rusedski, Safin, Gonzalez (10), Grosjean (15), Baghdatis (18), Murray, Roddick (3).

Dette er en snadder-seksjon. De to nest beste grasspillerne i verden, samme hva Wimbledon-seedingen sier (Hewitt og Roddick, mer om dem senere), gamle storheter på endeløs jakt etter form (Grosjean, Safin og Rusedski), ferske toppnavn (Murray og Baghdatis), samt Gonzalez, som har potensiale til å gjøre det godt på gras også.

Hewitt har en behagelig start på turneringen, og bør ha mye igjen tanken til en eventuell åttendelsfinale mot Rusedski/Safin/Gonzalez. Roddick har fortsatt god nok serve til å slå seg til kvartfinalen. Før den tid må han kanskje slå britenes nye kjæledegge Andy Murray, og den kampen skulle jeg gjerne sett.

Seksjon 4:
Se opp for: Ljubicic (5), Lopez, Agassi (25), Nadal (2).

Ja, jeg vet at Rafael Nadal er nummer to i verden, og det helt suverent også. Men jeg fatter ikke at han er andreseedet i turneringen. Wimbledon er den eneste av Grand Slam-turneringene som seeder uavhengig av ATP og WTA sine rankinger. Wimbledon har alltid tatt hensyn til spillernes tidligere grasresultater i seedingen. Nadal har null og niks av resultater på gras. Det aller meste av hans poeng er samlet på grus, og der spilles en helt annen tennis enn på gras. Verdens to nest beste på gras er Hewitt og Roddick. Hewitt har en seier i turneringen, og flere seire i andre grasturneringer. Roddick har vært i de to siste Wimbledon-finalene.

Anyway, Nadal kan faktisk nå kvartfinalen her, så svak er denne seksjonen. Andre Agassi står i hans vei i tredje runde. Ivan Ljubicic gjorde det godt i French Open, og med den serven bør han klare seg langt i Wimbledon også.

Mine spådommer gir disse kvartfinalene:
Federer - Ancic
Nalbandian - Blake
Hewitt - Roddick
Ljubicic - Nadal

Mats Wilanders blogg

Svenske Mats Wilander har valgt en annen tennispensjonisttilværelse enn sine landsmenn Stefan Edberg (koseliv i London) og Bjørn Borg (anonymitet). Wilander er tennisekspert for Eurosport, sist i aksjon under French Open. Han har også sin egen nettside, hvor han legger ut sine meninger.

Jeg har nettopp sett et halvtimes intervju med Wilander, hvor han er innom en rekke emner. Mest om dametennis, hvor han mener det mangler mye på taktiske evner. Særlig Vaidisova sin semifinale mot Kuznetsova blir plukket fra hverandre.

Like interessant er Wilanders beretning om den korte perioden han var trener for Marat Safin. Finalen i US Open 2000 mot Sampras er trolig den beste kampen som noen har spilt, en finale som Safin vant i strake sett. Safin har i årene etter sammenlignet alle sine kamper med denne ene kampen, hvor han spilte utenomjordisk tennis. Bare semifinalen mot Federer og finalen mot Hewitt i Australian Open 2005 var Safin tilbake i humøret.

Men altså: Les Wilanders blogg og se videoklippene her.

Sterke damer ute av dansen

Tre av de store navnene på damesiden har allerede trukket seg fra Wimbledon: Serena Williams, Lindsay Davenport og Mary Pierce. De to førstnevnte har vunnet turneringen før, men jeg tror ingen av dem kommer til å dominere sporten igjen.

Årets Wimbledon for damer har ingen klar favoritt. Venus Williams vant i fjor, men jeg tror det var mer et siste livstegn enn signalet om gjenvunnet storhet. Clijsters ser ut til å bry seg minimalt om tennis for tiden. Spesielt sjokkerende var hvor likegyldig hun svarte etter å ha tapt semifinalen i French Open. Sharapova vant i 2004, og ligger på høyt på rankingen. Likevel har hun manglet gutsen til å avgjøre de viktige kampene i tiden etter Wimbledon-triumfen. Resten av russerne? Tja, jeg har alltid sans for Kuznetsova.

Justine Henin er den beste tennisspilleren på damesiden, samme hva rankingen sier. Spørsmålet er hvor mye French Open-seieren har slitt henne ut. Fysisk er hun neppe preget av turneringen (hun vant alle kampene i strake sett). Har hun klart å nullstille seg i hodet (hvilken herlig sportsklisje!), skal de andre få problemer. Da kan Henin bli den første side Steffi Graf som vinner French Open og Wimbledon i samme sesong.

Tennisozzy på French Open! Alt om turen!

I motsetning til resten av medie-Norge begrenset ikke tennisozzy.blogspot.com sin dekning av French Open seg til NTB og utvalgte bildeserier av kortskjørtede tennisjenter. Her er alt du bør vite om French Open 2006, brakt til deg fra vår korrespondent/redaktør i Paris, som jobbet seg gjennom et utall baguetter, opptil flere flasker mineralvann, køer, svartebørshaier og frekke inngangsvakter, alt med dette ene for øyet: Å gi deg French Open i widescreen.

(Alle fotos er tatt av meg med mitt Nikkormat FT2-kamera og ekte svart/hvitt-film. Ikke stjel dem. Vil du se dem større, klikk på dem.)

Tommy Haas prøver seg på nettet.
- Suck it all in.

Jeg pleier ikke å snakke høyt med meg selv. Når det skjer, er det sjelden på engelsk. Men her står jeg midt i Roland Garros-anlegget og kan ikke annet enn lire av meg en engelsk klisje som instruerer meg til å lagre alt jeg ser. 100 meter framme ligger Suzanne Lenglen-banen. Bak meg er centercourten (Court Philippe Chatrier), på siden av meg en iskiosk og et 20-talls boder fra diverse sponsorer. Jeg er på French Open for tredje gang, og det kiler i magen like mye som da jeg var 23.

Jeg ble hekta på tennis en maidag i 1999. Tror det var Michael Chang og Pete Sampras som spilte i en Masters-turnering seint på kvelden. Kan ikke forklare hva som skjedde, det bare sa klikk.

Noen uker senere begynte French Open. Turneringen i 1999 er en av de mest spennende som er spilt. Andre Agassi vant sin fjerde Grand Slam, og ble den første på 30 år som hadde vunnet alle de fire store turneringene. Steffi Graf slo Martina Hingis i en klassisk finale.

Allerede da var jeg inne på tanken om å reise til French Open året etter. Noen mailer til min gode venn Knut Bendik gjorde at vi ble to på turen. Første reise dit var i 2000, deretter 2001 og endelig 2006. Reis du også. Livet er kort.

Gaston Gaudio varmer opp.

Paris er bare en flybillett unna. Andre kan hjelpe deg med å finne overnatting, turistattraksjoner og billige billetter. Jeg kan gi deg mine insider-tips til selve French Open:

Stadion. Roland Garros-anlegget ligger i sørvestlige Paris, rett sør for Boulogne-skogen. Du kommer deg lettest til stadion ved å ta metroen som stanser på Porte d’Auteil-stoppet. Følg folkemengden, det tar knapt ti minutter å gå. Når du har kommet så langt, er det på tide å finne fram:

Kampbilletter. Det store hinderet på veien til tennisen på innsiden av Roland Garros-anlegget. På våre tre turer har vi prøvd å få billetter via det franske tennisforbundet (www.fft.fr) sitt system. Det første året fikk vi billetter til én dag (den regnet bort). Det andre året fikk vi ikke til noen. I år fikk vi billetter til to av fire dager vi var der. Med andre ord: Ikke regn med å få billetter fra de offisielle kanalene. Hvilket bringer oss over på:

Svartebørsen. Møtet med svartebørsen kan være overveldende. Så snart du kommer opp fra metroen blir du møtt av 10-20 svartebørsselgere. Ikke kjøp av dem. Det beste er å lage en liten plakat hvor du skriver at du trenger billetter. Skriv også hvor mange du trenger, for da forstår de som skal selge at du faktisk skal se tennis, og ikke selge den videre med fortjeneste. Vi har fått alle våre billetter på den måten. Folk flest er solidariske: Har de billetter til overs, vil de heller selge til andre tennisinteresserte i stedet for haiene. Svartebørs er en nerveprøve. Det finnes synlig politi på stedet, men de griper ikke inn i ulovlighetene. Trodde vi, helt til en av dem nappet Knut Bendiks “Cherches 2 billets”-plakat og reiv den i to. Heldigvis hadde vi tilfeldigvis en ekstra plakat liggende i en guidebok som ikke hadde vært åpnet på de fem årene som var gått siden siste tennistur. Nydelig! Husk at prisene synker kraftig når det nærmer seg kampstart klokken 11. Så er det på tide å gå inn.


Storskjermen i hjertet av tennisanlegget trekker til seg folk hele dagen.

Banene. Systemet er enkelt: French Open spilles på en rekke baner. Det vanligste er å kjøpe billett til en av de tre store arenaene. Da kan du også gå og se på de mindre banene som ligger spredt mellom de store. De tre store arenaene er

• Court Philippe Chatrier, centercourten. Tar flest tilskuere. Her er billettene dyrest, og sjansen for å få en god plass er minst. Hvis du reiser tidlig i turneringen, som absolutt er å anbefale, er ikke billettene hit mye å trakte etter. På denne banen spiller de franske hjemmehåpene, samt de toppseedede spillerne, som knuser en stakkar for et glissent publikum.
• Court Suzanne Lenglen. Nest største bane, og mye mer intim enn Chatrier-banen. Kampene er ofte jevnere og mer interessante her. Gode plasser stort sett over alt.
• Court 1. Også kjent som Okseringen. Helt rund stadion, noe som gjør at du kommer tett på spillerne samme hvor du sitter. Perfekt akustikk, og mange store navn som ikke er toppseede eller franske spiller her. Billigst billetter, og min favorittarena.

  Når du har satt deg ned, er det på tide å kikke på folkene rundt deg:

  Publikum. På tv ser det ofte glissent ut, og det er dessverre tilfellet ganske ofte. VIP-plassene står gjerne tomme, og det er sponsorene som har de beste plassene. Surt. Resten av det franske publikummet er heller ikke plagsomt tennisinteressert. På vår siste dag på tribunen hadde vi fått billetter til Suzanne Lenglen-banen. Kampene begynner 11. Men er folk på plass? Neida. De kommer valsende inn etter 3, 5, 7 eller 17 spilte game. Så sitter de en liten halvtime, før de går ut igjen. Utrolig irriterende. Når folk går, er det gjerne fordi de skal kjøpe:

  
  Is er en nødvendighet.

  Mat. Fast-fooden er bedre enn på norske sportsarrangementer. Her er ikke en ihjelkokt wienerpølse så lagt øyet kan se. Maten er typisk fransk: Baguetter, sandwicher, is, øl, mye søte ting, flaskevann og så videre. Prisene er omtrent som i Norge. Du blir forbløffet over hvor lite du trenger å spise i løpet av en normalt varm dag på tribunen (17-18 grader er perfekt for å holde forbrenningen nede). Likevel er det best å ta med seg mat inn på området, det er helt lovlig. Etter litt prøving og feiling, kom vi fram til den perfekte menyen, kjøpt på La Croissanterie i Latinerkvarteret før avreise til stadion: Croissanter (2-3 per mann), innbakte eplekaker (få dem til Norge!), fire bananer, flaskevann med sitronsmak og sjokoladecroissanter. Slafs. (Siste dag på stadion tok en sikkerhetsvakt maten min ved inngangen. “Zat is for mee? Zenk you!”, sa han da jeg passerte. To meter senere fikk jeg tilbake posen. Veri fønni, mister franskvakt.)

  
  Maria Sharapova i luftige kliv til nettet.

  Andre aktiviteter. Du er der for tennisen, men hvis det er dritvær og ingen kamper spilles, finnes det annet å gjøre. Tennismuseet ligger rett ved inngangen, og er gratis under hele turneringen. Et annet sted kan du tippe kampresultater, noe som sikret meg tre nøkkelringer i premie. Eller du kan teste hvor hardt du server, noe som alltid er en deprimerende opplevelse.

To spørsmål går igjen hver gang jeg forteller at jeg har vært, eller skal reise for å se tennis. Svarene kommer her, du kan anse dette som en liten FAQ i den store:
Spørsmål: “Du får vel vondt i nakken, da?” (underforstått: av å vri hodet fra side til side i ballvekslingene). Ah, urklisjeen. Hvis du ser noen komme ut fra en tenniskamp med vondt i nakken, kan du gå ut fra at vedkommende er steinrik. De beste setene er dyrest, og som regel gitt til sponsorer. Det er disse som må påføre seg selv milde whiplasher for å følge ballens rute. Vi andre som sitter lenger unna på langsidene har ikke slike problemer. Dessuten er det en grunn til at tennis på tv vises fra bak den ene kortsiden: Det er ganske enkelt det beste stedet å se tennis fra. Jeg har sett flest kamper fra kortsidene, og først da skjønner du hvor gode disse folkene er.

Spørsmål: “Sitter alle helt musestille og bare klapper når et poeng er vunnet?” Nei, de gjør ikke det. Denne forestillingen tror jeg stammer fra Wimbledon-sendingene, hvor publikum er atskillig mer frisert enn i Paris. Du kan snakke midt i ballvekslingen. Du kan snike deg ned en seterad, og du kan spise i det serven går. Du kan egentlig gjøre hva du vil, så lenge du er en smule diskret. Mellom poengene kan du oppføre deg som på fotballkamp, hvis du føler for det. Franskmennene kommer til å elske deg.

Elena Dementieva forsvant fortere enn ventet. Sur her.

Mest, best og verst av det vi så i år:

Mest imponerende oppvisning: James Blake sin respektløse kverking av Nicolas Almagro. Egentlig rått parti i favør grusspesialist Almagro, men han var sjanseløs mot Blake sine kanoner denne dagen.

Beste kamp: Dinara Safina sin seier i tre sett over Maria Sharapova. Muskeltennis på sitt beste, og en underdog som aldri ga opp.

Gledeligste gjensyn: Martina Hingis. Selv når hun tapte poeng og games, så hun ut til å glede seg mer over å spille tennis enn noen gang.

Verste forbannelse: Torsdagen, da jeg var alene. Regnavbrudd i mer enn to timer. Denne dagen hadde jeg faktisk fått billett til gjennom det offisielle billettkontoret. Det samme hadde jeg en dag i 2000, også den dagen regnet det i bøttevis.

Mest irriterende: Karolina Sprem pustet kort, trippet rundt, fiklet med håret og hoppet litt mer på stedet for hver gang hun serve mot Venus Williams. Move over, Mary Pierce, det er en ny dille-dronning i byen!

Hyggeligste overraskelse: Lleyton Hewitt var på grensen til blid i kampen mot Doimik Hrbaty. Moden nå, Lleyton.

Folk overalt.

I alt fikk vi med oss 16 kamper, 17 hvis du regner med fem minutters avslutning av kampen mellom Juan Monaco og Ivan Ljubicic (det gjør ikke jeg). Dette var kampene vi så i år, klikk på lenkene for å lese mine rapporter:

Benneteau - Baghdatis (2.runde)

Dechy - Castano (2.runde)

Blake - Almagro (2.runde)

Hingis - Ondraskova (3.runde)

Sharapova - Molik (3.runde)

Myskina - Ivanovic (3.runde)

V.Williams - Sprem (3.runde)

Dementieva - Peer (3.runde)

Djokovic - Haas (3.runde)

Berdych - Kiefer (3.runde)

Robredo - Dlouhy (3.runde)

Hewitt - Hrbaty (3.runde)

Davydenko - Gaudio (Åttendelsfinale)

Safina - Sharapova (Åttendelsfinale)

Clijsters - Hantuchova (Åttendelsfinale)

Nalbandian - Vassallo Arquello (Åttendelsfinale)

Full konsentrasjon fra Maria Sharapova og fem dommere før serven kommer over nettet

Dette var tredje gang jeg og Knut Bendik så på French Open. Her er beretningene fra tidligere turer:

French Open 2000

French Open 2001 (”To tennismenn rider igjen”)

French Open 2001 - bilder

Kort prosess

Tennis LIVE:
Tomas Berdych - Nicolas Kiefer 6-1, Kiefer trakk seg
3.runde, French Open
Court 1, Roland Garros

Tomas Berdych har vært på min “hold øye med”-liste siden han slo ut Federer fra OL i 2004. I fjor spilte han jevnt med Agassi i US Open, og når dette skrives har han bekreftet potensialet med å nå Halle-finalen på gras.

Mot erkeusympatiske Nicolas Kifer rakk han såvidt å bli svett. Etter å ha tatt det første settet 6-1, sa Kiefer takk for seg på grunn av en skade. Berdych rakk å vise noe av det han kan, som er å slå hardt og flatt fra alle kanter av banen. Jeg blir overrasket hvis Berdych ikke når en Slam-finale i løpet av karrieren, mest sannsynlig på hardcourt.

Fotballspiller i trøbbel

Tennis LIVE:
Tommy Robredo - Lukas Dlouhy 6-1, 6-4, 6-2
3.runde, French Open
Court 1, Roland Garros

- En typisk venstreback.

Det var den samstemte dommen fra de to norske ekspertkommentatorene på rad 7 etter å ha kastet et blikk på Lukas Dlouhy. Tsjekkeren ser ikke ut som noen tennisspiller. Han er tett, firkantet og med usedvanlig kraftige bein.

Tommy Robredo er mindre fysisk skremmende. På tennisbanen er han likevel mer enn de fleste klarer å holde følge med på grus. Selv har jeg aldri likt Robredo noe særlig, det er noe veikt over spillet hans, han virker på meg som en flittig juniorspiller som spiller med de store guttene.

Robredo fikk en grei treningsøkt mot Dlouhy, som var et forglemmelig bekjentskap. Til tross for overkjøringen han fikk av Robredo, bør tsjekkeren være fornøyd med innsatsen: Han vant sine to første kamper i årets French Open, etter å ha tapt samtlige 11 han hadde spilt tidligere i 2006. Respekt!

Alt er tilgitt, Lleyton!

Tennis LIVE:
Lleyton Hewitt - Dominik Hrbaty 7-6, 6-2, 6-2
3.runde, French Open
Court 1, Roland Garros

Det er få spillere jeg har mislikt sterkere enn Lleyton Hewitt. Det kjedelige defensive spillet. Arrogansen på banen. Primadonnanykkene utenfor.

Mot Hrbaty var det få spor av den gamle, eller rettere sagt unge, Hewitt. Borte var “in your face”-holdningene han hadde før. I stedet nøyde han seg med å ta hånd om Hrbaty på en klinisk måte. Hrbaty var i semifinalen i denne turneringen i 1999. Det til tross for at han ikke er noen typisk grusspiller. Hrbaty er en type spiller som Hewitt elsker å møte: Han slår flatt, forutsigbart og gjør mye feil.

Det er gøy å følge med på servemåleren under kampene. Hewitt servet like hardt som Hrbaty, men bruker halvparten så mye energi. Hrbaty kaster ballen tre meter opp, Hewitt har en mer økonomisk bevegelse.

På tribunen satt Hewitts nydelige kone, Bec Cartwright, og koste seg over ektemannens innsats. Hewitts nye liv har roet ham ned. Kanskje har det også temmet spillet hans noe, for karrieren har vært sakte nedadgående en stund nå. En fin kamp på Court 1 var det uansett.

Haas på nedadgående

Tennis LIVE:
Novak Djokovic - Tommy Haas 7-5, 6-1, 7-6
3.runde, French Open
Court 1, Roland Garros

Legendariske Nick Bollettieri (Wikipedia-artikkel) har sagt at Tommy Haas (2 er det største talentet han har jobbet med. Bollettieri har hjulpet folk som Monica Seles og Andre Agassi, og jeg kan ikke skjønne at Haas har mer tennis i seg enn de to (som til sammen har 17 Grand Slam-titler).

Anyway, det er noen år siden Haas ble ansett som ung og lovende. Han er i siste fase av tennislivet sitt, og har egentlig ingen store meritter å se tilbake på. Haas er en temmelig enkel spiller, og går fort sur. Mot Djokovic så han i begynnelsen ut som den sterkeste. Han tok en 3-0-ledelse med små problemer, før Djokovic fikk senket skuldrene.

Djokovic holdt strupetak på Haas resten av kampen. Haas klarte sjelden å ta initiativet i duellene. Mot slutten av tredje sett viste Haas tegn til kommando, uten at det førte til mer enn en forlengelse av kampen.

En skuffende exit for Haas, og jeg lurer på hvor lenge han kommer til å spille. Den dagen han slutter, kommer jeg til å savne backhanden hans, men lite annet.