Henin legger opp!

Virkelig sensasjonelt, og helt overraskende: Justine Henin gir seg som tennisspiller. Jeg kommer med mer i kveld. Før det kan du jo lese Jon Wertheim sine tanker om saken. Fox Sports har også en melding om saken.

Jeg kan ikke huske at en verdensener har lagt opp i tennis før. Samtidig har jeg vanskelig for å tro Henin aldri kommer tilbake. Hun står for meg som en av de mest fokuserte spillerne i verdenstoppen, og jeg kan ikke huske å ha lest at hun har mange interesser utenom sporten.

Stille marsj mot toppen

Jeg har vært i Paris i pinsen, det er grunnen til at denne bloggen har vært stille noen dager. Foreløpig er det ingenting i byen som signaliserer at den snart skal arrangere en Grand Slam-turnering.

I mellomtiden har Novak Djokovic vunnet sin tredje store turnering for året, Roma Masters. Djokovic er uten tvil vinteren og vårens store spiller. Han truer både Federer og Nadal, uten at han blir geniforklart av den grunn. Det er vanskelig å feste noen spesielle kvaliteter ved Djokovic. Han er en aggressiv og solid spiller uten det artistiske som preger Federer, eller fysikken til Nadal.

Veien til Roma-pokalen var ikke spesielt vanskelig for Djokovic. Han slo ut Darcis, Andreev, Almagro, Stepanek og Wawrinka. Både Almagro og Stepanek trakk seg med skade, og Djokovic tapte sett mot Andreev og Wawrinka. Jeg tror ikke det skremmer vannet av Nadal og Federer, som begge tapte tidlig. Men ingen bryr seg om hvordan en pokal havnet i hendene på en spiller, det er sluttresultatet som teller. Og i historiebøkene kommer Djokovic til å stå som vinner av Roma-turneringen.

Nå: Hamburg.

“Etter deg, min herre.” “Nei, etter deg.” “Nei, for all del, du først.”

Tennis på tv:
Tommy Robredo - Nikolay Davydenko 4-6, 6-2, 7-6
Åttendelsfinale, Roma Masters

Dette er også lykke: Å lage seg tre knekkebrød og skru på tv-en etter leggetid, og oppdage at det er tennis der. Jeg kom inn i tredje sett, og det var en konstant kamp for å gi fra seg overtaket. Robredo tok de tre første gamene, før russeren overtok showet og tok de tre neste. På 3-3 vant Robredo et fantastisk poeng i begynnelsen, så fulgte to feil fra Davydenko og en nydelig forehandpassering fra Robredo, og et nytt break var et faktum.

Sånn fortsatte det, med stadige skifter. Robredo servet for kampen på 5-4, men klarte ikke den oppgaven. Så hadde Davydenko matchball på 6-5, som Robredo avverget med et serveess som Davydenko raust nok anerkjente selv om det var tvilsomt. Tiebreaket var mer av det samme, og sluttet typisk nok med en smash i nettet og ut fra Davydenko.

Ingen stor kamp, men grei underholdning. Romerne var tydligvis ikke så pirret over muligheten til å se verdens beste russer og den tredje beste spanjolen spille i deres egen by. Et par hundre på tribunen på kveldskampen. De satt med jakker og skjerf. Det var vel neppe mer enn 18-19 hutrende grader, regner jeg med.

Davydenko og Robredo er to spillere som kommer til å være glemt ca. 17 sekunder etter at de legger opp. Det er ingenting spennende med noen av dem, bortsett fra at kampfiksingmistanken mot Davydenko. Robredo er oppkalt etter rockmusikalen Tommy av The Who, men spillet hans er veldig lite rock´n´roll. Spanjolen ser alltid ut til å være litt seint ute, og jeg synes han mangler mye punch i slagene sine. Ingen har en så kjedelig enhåndsbackhand som Robredo.

Totti tittet fram igjen

Da jeg så på Masters-turneringen i Roma i 2003, ble publikum på et tidspunkt galne av glede fordi fotballspilleren Francisco Totti kom inn på tribunen, med sitt store hoff. Dette ser ut til å være en fast tradisjon. Dette leser jeg fra årets turnering (fra tennis.com):

Federer looked pretty good: his first serve was painting lines, and despite occasional problems overhitting when he got the look he wanted, there was never a sense of danger in the match. Canas muttered and glared his way through being routined, and the most exciting moment was the arrival of Rome’s calcio (soccer) supernova, who provoked desperate cries of “Totti! Totti!!” from kids, and their dads, all over the arena.

Holy smoke! Nadal tapte!

SportN skal ha ros for å vise Masters-turneringene for menn. De skal ha kritikk for å kutte midt i kamper for å vise dustesporter som ingen bryr seg om. Jeg var i begynnelsen av Nadal-Ferrero da kanalen kuttet for å vise noe annet, og lokket med at de skulle sende mer tennis på Viasat 3. Har jeg den? Gjett tre ganger.

Det var altså Juan Carlos Ferrero som slo Rafael Nadal for første gang på grus i år, 7-5, 6-1. Ferrero har hatt et middelmådig år, og jeg er spent på å lese hvordan han overmannet Nadal. Jeg lover å legge ut noen lenker til kamprapportert i løpet av kvelden.

Guardian: Nadal felled by Ferrero in Rome
Sky Sports: Nadal humbled in Rome

Det var en dårlig for de beste spanjolene, for deres nest beste, David Ferrer, tapte mot Radek Stepanek i tre sett. Han spilte finale mot Nadal i Barcelona forrige helg. Nå får begge en god hvileperiode før Hamburg-turneringen.

Sinna Maria

Lenge siden jeg har skrevet nå, er borte. Nadal vinner i Barcelona (og Sampras mener mannen får for lite oppmerksomhet, helt enig) og El Aynaoui gjør et gledelig comeback. Og Maria Sharapova er møkksur på WTA, som tvinger henne til å fotograferes i Roma. Les mer på hjemmesiden hennes, www.mariasharapova.com. Du kan til og med stemme på hva hun bør gjøre med situasjonen.

Lovlige Wimbledon-billetter

Hvis du har tenkt deg til Wimbledon og ikke tar sjansen på svartebørs, kan du stå, ligge og sove i kø. Les mer her. Det er for seint å kjøpe billetter til French Open, men svartebørsen er vanligvis en grei løsning i Paris.

Forsinket finalekommentar

Jeg fikk bare sett noen minutter av det siste settet mellom Federer og Nadal. Da vant Federer fire game på rad, til 4-0. Han utduellerte Nadal fra grunnlinjen og avgjorde ved nettet, servet godt og hadde en klar taktikk: Få Nadal bak i banen, og avgjøre med korte, krossede slag. Worked like a charm.

Da jeg kom på jobb, så jeg at han tapte det andre settet 5-7, og dermed kampen. 4-0 skal bety settet i sekken, samme om motstanderen heter Nadal og underlaget er grus. Federers problemer sitter i hodet. Det må være frustrerende at Nadal alltid (bortsett fra Hamburg-finalen i fjor) spiller så bra i disse finalene. Hadde Federer spilt på et hvilket som helst annet tidspunkt de 20 siste årene, hadde han vært multimester i French Open. Men det er hans uflaks at han er på topp samtidig som den beste grusspilleren siden Bjørn Borg.

Uansett var Monte Carlo e solid opptur for både Nadal og Federer. Nadal viste at han er tilbake for fullt, og Federer slo både Nalbandian og Djokovic på vei til finalen.

Here we go again

Tennis på tv:
Roger Federer - Novak Djokovic 6-3, 3-2 (Djokovic trakk seg med skade)
Semifinale, Monte Carlo Masters

Ny Masters-turnering på grus, og det er klart for et nytt oppgjør mellom Rafael Nadal og Roger Federer. Til å være erklært nærmest karrieremessig død for noen uker siden, er Federer absolutt i live nå. Jeg fikk bare sett de siste fem gamene, hvor Federer hadde overtaket i grunnlinjeduellene mot Djokovic.

Serberen prøvde å male i stykker Federers backhand, men det klarte han på ingen måte. BBC melder at Djokovic ga seg “after complaining of feeling dizzy”, andre steder står det at han hadde et pusteproblem. Det rimer ikke helt for meg, og det er ikke første gang at noe slikt skjer. Det rimer ikke for skribenten på tennis-x.com heller.

Federer har spilt ca 43 ganger mot Nadal nå, og vet vel hva som funker og hva som er snarveien til tap. Den sikreste veien til nederlag for Federer er hvis han blir stående og dunke grunnslag mot Nadal. Spanjolen bommer nesten aldri, og hvis han får tid til å lade kanonen, spesielt på forehandsiden, vil Federer bli presset lengre og lengre bak i banen. Sånn er det bare.

Kanskje så Federer litt på David Ferrers kamp mot Nadal. I andre sett fikk Ferrer overtaket fordi han tok kommandoen over hver duell. Han måtte ofre litt på sikkerheten, men ingen har noengang slått Nadal på grus ved å spille sikrere enn Nadal. Federer må gå for de litt risikable løsningene, og nekte Nadal den rytmen som han elsker. Det er bedre at Federer taper på egne feil, enn at han lar finalen bli en kamp på Nadals premisser. Uansett har Nadal en enorm fordel med sine overskrudde server mot Federers backhand.

Og ansettelsen av Jose Higueras ser mer og mer ut som en genistrek av Federer.

Fullstendig kollaps

Tennis på tv:
Rafael Nadal - David Ferrer 6-1, 7-5
Kvartfinale, Monte Carlo Masters

Jeg synes alltid det er ubehagelig, på grensen til smertefullt, å se tennisspillere falle sammen slik David Ferrer gjorde i det andre settet. Nadal vant det første på grunn av sitt gode spill. Han vant det andre på grunn av sitt gode navn.

Kampen begynte med en dobbeltfeil fra Ferrer. Så tok Nadal de ni (eller var det ti?) første poengene, og settet var i realiteten avgjort før det hadde begynt skikkelig.

Så bestemte Ferrer seg for å satse litt mer og risikere litt mer, og det ga umiddelbare resultater. Nadal er den spilleren som er vanskeligst å knocke ut, uansett underlag, og aller verst er det på grus. Nadal kan ikke slås ut med ett slag, det trengs flere harde, presise og flate slag i samme ballveksling for å få Nadal på etterskudd. David Ferrer i andre sett var som å se en bokser i ringen, han ga Nadal mange kroppsslag før han dro til med et knockoutslag til slutt. Jeg liker Ferrer. Han er en sliter, uten at det blir kjedelig å se på likevel. Han minner meg litt om svensken Magnus Norman, hvis noen husker ham.

Ferrer ledet 3-0, og selv om Nadal klarte å henge sånn delvis med, ledet Ferrer 5-4 da han skulle serve hjem andre sett. Nadal virket defensiv og litt motløs mot Ferrers endeløse rekke kvalitetsslag. Ferrer nådde 40-0 i egen serve, og det betyr som kjent tre settballer. I egen serve. Det er det som kalles en brukbar mulighet i underdrivelsenes land. Først kom en dobbeltfeil, og så to enkle feil, og det var deuce.

Nadal brøt tilbake til 5-5, og så gikk det fort: Ferrer spilte seg til en del fine muligheter som han kastet bort, blant annet en høy lompe som han smashet med en gang (langt ut) i stedet for å la den sprette først. Forehandene som gikk inn tidligere i settet, havnet nesten nederst i nettet. Ferrer hadde alle symptomene på en stresset mann: Han lo og smilte panisk, gestikulerte og kastet til slutt racketen.

Nadal holdt til 6-5, og brøt så han Ferrer igjen og kampen var slutt. Dette må svi for Ferrer.

Nadal mot resten

Dersom det var noen tvil, så er Rafael Nadal fortsatt the man på grus. Han har vunnet sine to kamper i Monte Carlo latterlig enkelt. I dag slo han Juan Carlos Ferrero 6-4, 6-1. I første runde fikk Mario Ancic tre game mot verdenstoeren.

Federer kom tilbake på sporet med en grei seier over Monfils, og Djokovic knuste Murray aldeles, 6-0, 6-4. Mest overraskende er at amerikaneren Sam Querrey er klar for kvartfinalen. Han har hittil slått Moya, Seppi og Gasquet, og det er tre solide grusspillere.

Dette er kvartfinalene i Monte Carlo:
Federer - Nalbandian
Djokovic - Querrey
Nadal - Ferrer
Davydenko - Andreev

Jeg er spent på om Ferrer klarer å gjøre noe mot Nadal. Han slo jo ut Nadal av US Open i fjor høst, så vidt jeg husker.

Stoppballer. Det må bety grus.

Tennis på tv:
Andy Murray - Filippo Volandri 6-4, 6-1
2. runde, Monte Carlo Masters

Litt høyere hårfeste. Litt mer kinnskjegg. Et par lite stilige solbriller. Ellers var Alex Corretja akkurat som da han forlot tennisen for noen år siden. I dag var han tilbake i Estoril som trener for Britain´s number one, Andy Murray.

Før jeg skriver noe om kampen, må jeg si noe om banedekket. Monte Carlo-turneringen sendes i 16:9-format, perfekt til mitt fortsatt ganske nye fjernsyn. Rødbrun grus, Middelhavet i bakgrunnen og tennis på mitt favorittunderlag. Jo, det var en fin kveld.

Corretja har tydeligvis sagt til Murray at han må spille mye stoppballer, og det gjorde briten så det holdt. Mange av dem var direkte mislykket. Andre fungerte bedre. Jeg husker ikke hvem som sa så treffende at stoppballer er tennisens svar på boksingens slag i magen: Ikke drepende i seg selv, men veldig utmattende når det blir gjentatt og gjentatt.

Jeg kom inn i kampen på 4-2 til Murray i første sett. Så brøt Volandri (han som slo Federer i Roma i fjor) tilbake, og det sto 4-4. Murray holdt igjen til 5-4. Så hadde Volandri 40-15 i egen serve, da Murray gjorde et overraskende nettangrep som ga gevinst. Deretter måtte Murray rygge langt tilbake i egen forehandside, og slo en nydelig passering ned langs linjen. Noen poeng senere tok han settet, og i andre sett var Volandri helt elendig.

Murray får en skikkelig test i neste runde: Novak Djokovic.

BBC: Murray-Volandri as it happened

Nytt finaletap for Blake

James Blake tapte hegens finale i Houston mot gode gamle Marcel Granollers-Pujol (forsøk på spøk). Spanjolen er ranket 54 i verden, og hadde aldri vunnet en ATP-tittel før kampen mot Blake i USA. Lesere med god hukommelse husker kanskje at Blake tapte finalen mot den enda mer ukjente Kei Nishikori tidligere i vinter.

Tapet i Houston er ikke like ille for Blake, for han er en middels grusspiller. Likevel er det rart at han ikke klarer å slå disse lavtrankede spillerne. Blake har vist stor mental styrke i Davis Cup i det siste, men klarer tydeligvis ikke å dra selvtilliten med seg til finalene i singleturneringene.

Har i min nordmørske langhelg også registrert at Federer vant i Estoril, mot et riktignok elendig felt, og med Davydenko skadet i finalen. Men en seier er en seier. Blir spennende å se om Nadal kommer til å dominere like kraftig på grusen som i fjor.

Federer har fått trener

Overskriften tilsier at jeg er verdens minst oppdaterte mann, for det har vært kjent en stund nå at Roger Federer og Jose Higueras jobber sammen denne uken i Estoril. Jeg er usikker på hvor lenge og hvor omfattende samarbeidet blir.

Higueras er en meget god trener på grus, og jobbet sammen med Jim Courier da han vant French Open i 1991-92. (Et lite sidespor: Courier sine fire Grand Slam-titler er litt urettferdig oversett i ettertid, synes jeg. Han vant dem i en av de sterkeste periodene i herretennisen. Edberg, Becker, Sampras, Agassi, Stich, Chang og til dels Lendl var alle i nærheten av sine beste år på tiden hvor arbeidsmannen Courier vant sine fire titler (FO 91-92, AO 92-93)).

Federer er på jakt etter selvtillit og en turneringsseier, og det er derfor han spiller i Estoril, Portugal. Første runde mot Rochus var ikke spesielt overbevisende, men Federer henger med fortsatt. Jeg tror han blir bedre og bedre utover grussesongen. I Wimbledon vil han være favoritt nesten samme hvordan året hans er fram til da.

Jeg tror Nadal vinner French Open for fjerde gang på rad. Husk: Han er i sine tre år i turneringen aldri blitt testet i fem sett. Så god har han vært. Nadal har aldri tapt en kamp i French Open. Det er litt av en statistikk.

Les Peter Bodo sine tanker om saken. Det er 30 år siden hans bok om livet på veien i tennisåret 1978 kom ut, hvor blant annet Higueras nevnes. Interessant lesning. En virkelig anti-Federer i sin tid, høres det ut som:

The Spaniard cannot match Panatta’s elegance; his service motion is studied and downright unathletic. He prepares for his forehand with a baroque, looping backswing; his style suggests that he is impersonating a world-class player, but his steadiness and accuracy are uncanny. All Higueras lacks is that vital spark of genius that the deity breathes into the most attractive players.

Første på grus for Sharapova

I skyggen av Davis Cup har Maria Sharapova vunnet sin tredje turnering for året, og den første noen gang på grus for henne. Outsider for French Open? Nja. Jeg vet ikke om hun er i stand til å vinne sju kamper på rad på grusen. Det er flere som kan slå henne ut på grusen, og Sharapova sitt høyrisikospill er mindre egnet for grus.

Sharapova sine kamper i Amelia Island-turneringen viser en rekke rufsete kamper på vei mot pokalen:

Barbora Strycova: 6-1, 6-3
Anabel Medina Garrigues (15): 7-6 (7-3), 5-7, 7-6 (7-1)
Alona Bondarenko (10): 6-7 (9-11), 6-3, 6-2
Lindsay Davenport (16): walkover
Dominika Cibulkova: 7-6 (9-7), 6-3

Uansett: Turneringen viser at Sharapova har en vinnervilje som ingen andre matcher på WTA-touren.