Ingen kasteball

Robin Söderling er med i ATP-sluttspillet bare fordi Andy Roddick trakk seg med skade før turneringen. Ingen skulle tro at svensken er en reserveløsning slik som han har spilt til nå: Først slo han verdenstoer Nadal i strake sett (6-4, 6-4). I kveld gjorde han pigede det samme med høstens formspiller numero uno, Novak Djokovik (7-6, 6-1).

Dette betyr at Söderling er klar for semifinalen, som den første spilleren i dette sluttspillet. Ifølge rapportene var Djokovic dausliten i kampen mot Söderling. Det er vanskelig å se for seg en reprise av fjorårets sluttspill-triumf for Djokovic.

Federer sikret førsteplassen

Med seieren over Andy Murray (3-6, 6-3, 6-1) i den andre gruppekampen i ATP-sluttspillet, har Roger Federer sikret seg førsteplassen på rankingen for 2009. Det er femte året Federer klarer dette (2004-07, 2009)

Til tross for seier i begge kampene til nå, er det en tynn mulighet for at Federer ikke kommer til semifinale. Den er sånn (sitat fra ATP):

To guarantee his place in the semi-finals, Federer must avenge his US Open final defeat to del Potro, while Murray needs to beat Spain’s Verdasco and hope that Federer defeats del Potro. Debutant Verdasco also has a slight chance still to qualify for the semi-finals, but would need to defeat Murray in straight sets and hope that Federer dismisses del Potro in the same fashion.

Etter mitt hode kan Federer også komme til semifinale dersom han taper, hvis Verdasco slår Murray. Da vil Verdasco og Murray ha én seier hver, og Del Potro og Federer to.

Federer var tøff i trynet før kampen mot Murray. Jeg tipper han er meget tent før den siste kampen mot Del Potro, og kommer til å vinne revansjeoppgjøret etter US Open-finalen.

Hurra! Tiåret nærmer seg slutten, og det betyr kåringer i alle retninger!

Ah, det er herlig å ha en egen blogg og kunne lage titler som er ca. fem ganger så lange som det jeg får på trykk i det tabloide formatet.

Anyway, Yahoo har laget sin liste over de beste kampene siden 2000. Du finner den her. Jeg har ikke fått fordøyd den så nøye for å se hvilke kamper jeg savner. Førsteplassen er udiskutabel. Jo, forresten, AO-semifinalen mellom Safin og Federer i 2005 kunne gått vært med.

Et siste innlegg fra juniorturneringen i Stavanger

Tennis LIVE:
Jeppe Johansson-Holm – Denijal Karamehic 6-3, 6-3
Semifinale, Stavanger International B14

Jeg vet at ATP-sluttspillet har begynt i London. Før jeg kommer til det, må jeg få en kamp ut av notatblokka og inn i bloggen: Oppgjøret mellom svenske Jeppe Johansson-Holm (14) og norske Denijal Karamehic (14) i Stavanger sist torsdag. De spilte semifinale mot hverandre på bane 1 i tennishallen, og jeg sto ringside. Eller courtside, som det vel heter i tennisspråket.

Som med den forrige kampen jeg så i denne turneringen: Det tar noen minutter å komme over hvor fantastisk gode disse ungguttene er. Jeg så en knapp time av kampen. Jeg så knapt én hårreisende taktisk manøver. Ingen feilslag som bommet med mer enn én meter, de fleste bare med noen små centimeter. Ikke ett rammetreff. At det finnes mange som er på samme nivå i deres aldersklasse, mange til og med bedre, er en svimlende tanke. Spesielt defensivt imponerer de: Selv i pressede situasjoner tyr de aldri til gamblende villmannsslag, men får ballen tilbake med mening, som regel med god lengde.

Johansson-Holm har en enkel, men effektiv servebevegelse. Det mest iøynefallende ved spillet hans er håndleddet. Han har en særegen teknikk på begge flanker: Like før ballen kommer, fører han racketen tilbake og rapper til med en enorm snert i håndleddet. I begynnelsen tenkte jeg at han var for seint ute og at det kom til å straffe seg, men slagrytmen var som innpodet i DNA-et hans. Det er gøy å se hvordan unge spillere jobber med seg selv mellom ballvekslingene. Nordmannen ser mot tribunen (faren?) og kommer med noen utbrudd. Svensken snakker messende svensk med seg selv.

Kampen er som juniorkamper flest: To solide grunnlinjespillere uten store svakheter som gyver løs på hverandre, selvsagt med tohåndsbackhand begge to. Johansson ser ut til å spille med litt mindre margin over nettet. Det fører til at han slår mer i nettet enn nordmannen, og kommer til tider inn i kortere perioder hvor nettslagene hagler.

LTA (det britiske tennisforbundet) er hjertelig og analyserende til stede på den lille tribunen denne dagen også. De ser på en fyr som heter George på bane 2 (han heter Hedley til etternavn, finner jeg senere ut). George bruker like mye energi på å kjefte på seg selv mellom ballvekslingene som han bruker i selve ballvekslingene, og  hytter neven mot motstanderen støtt og stadig. Han er mer Hewitt enn Henman, for å si det sånn. He loves to hit bigger and bigger and bigger, sier trenerne hans presist om spillestilen, som etterhvert blir ganske vill. De driver og fyller ut et skjema som ligner på en børskurve. Jeg regner med at det er noe som brukes i analysesammenheng – noen som har peiling?

Tilbake til svensken og nordmannen: Johansson-Holm er mer stabil i grunnslagene, og bryter tidlig i andre sett. Han er litt mer kreativ enn nordmannen ved nettet, og bryter metodisk ned spillet hans.

Jeg blir ikke overrasket om jeg ser begge to på ATP-touren om sju-åtte år.

Jeg tipper Federer, Murray, Djokovic og Davydenko går videre

ATP-sluttspillet enkelt forklart: De åtte beste spillerne i 2009 deles i to grupper, hvor alle spiller mot hverandre. De to beste i hver gruppe møtes i semifinaler, og vinnerne der spiller finale. Med andre ord: Det er mulig å må semifinalen uten å vinne alle kampene i gruppespillet.

Slik er gruppene i år:

Gruppe A: Roger Federer Andy Murray Juan Martin Del Potro Fernando Verdasco

Gruppe B: Rafael Nadal Novak Djokovic Nikolay Davydenko Robin Söderling

På denne tiden av sesongen er det ikke bare nok å se på spillernes innbyrdes styrkeforhold og høstformen. Det handler like mye om hvem som er friske og ikke. Murray, Del Potro, Nadal og Söderling har alle vært skadet i høst. Kanskje kommer en eller flere av dem til å være preget av det. Kanskje er de helt friske igjen. Vi får se.

I gruppe A holder jeg Federer og Murray som favoritter. Verdasco er for dårlig på hardcourt til å gå videre herfra. Del Potro har det vært stille rundt siden seieren i US Open, og han måtte trekke seg i Paris pga ryggskade.

Djokovic er formspilleren i gruppe B. Davydenko har også vært god i høst. Söderling og Nadal er spørsmålstegnene. Matchen mellom dem blir uansett spesiell. Jeg tipper Nadal kommer til å ofre knehaser og andre kroppsdeler for å revansjere tapet mot Söderling i French Open.

Federer har førsteplassen i egne hender

Det drar seg mot ATP-sluttspill. Det store spørsmålet der er selvsagt om Federer eller Nadal kommer til å ende året som nummer én i verden. Federer har det beste utgangspunktet. ATP har lainet opp Nadals muligheter for å fravriste Federer førsteplassen:

1. If Nadal is an undefeated champion at the Barclays ATP World Tour Finals (winning all-three round-robin matches, a semi-final and final) he will earn the maximum 1,500 points. If that happens, Federer would need to either win all three round-robin matches OR reach the final to beat out Nadal for the 2009 ATP World Tour Champion title.

2. If Nadal goes 2-1 in round-robin play and wins the title he will earn 1,300 points. If that happens, Federer would need to either win two round-robin matches OR win one round-robin match and reach the final to beat out Nadal for the 2009 ATP World Tour Champion title.

3. If Nadal goes 3-0 in round-robin play, wins his semi-final but loses the final he will earn 1,000 points. If that happens, Federer would need only to win one round-robin match to beat out Nadal for the 2009 ATP World Tour Champion title.

Med andre ord: Nadal er nesten nødt til å vinne turneringen for å ha en sjanse på førsteplassen. Jeg lurer på om spanjolens kropp er i stand til det. ATP-sluttspillet er kort og intenst, og det spilles på hardcourt innendørs.

Som tidligere sagt tror jeg ikke Federer er god nok til å vinne sluttspillet i år, men jeg tror heller ikke Nadal klarer å ta førsteplassen. Djokovic er den store favoritten, basert på resultatene i høst. Så spørs det hvordan serberen takler et slikt favorittstempel.

Söderling til London likevel

Andy Roddick er skadet, og kommer ikke til å spille ATP-sluttspillet i London i neste uke. Synd for Roddick, som garantert er en liten publikumsfavoritt der etter den spennende finalen mot Federer i Wimbledon. Inn kommer Robin Söderling i hans sted.

Jeg liker at det er Söderling som er første reserve, og dermed får spille minst tre kamper og casher inn store prispenger (mer detaljer i DN.se). Svensken sto for årets mest sensasjonelle resultat (seier over Nadal i French Open) og spilte jevnt med Federer i flere kamper. Dessuten er han meget god på innendørs hardcourt. Greit at det ikke var en spansk grusspesialist som var nummer ni på ATP-rankingen.

God tur, Robin!

De to puljene i ATP-sluttspillet trekkes onsdag.

Bildet: Söderling mot Djokovic i Paris, en kamp han tapte i tre sett.

Talentspeiding

Tennis LIVE:
Frederick Schaefer – Lars Johan Dahle 6-7, 7-5, 6-1
1.runde, Stavanger International B14

Lars Johan Dahle skal serve. Utgangsstillingen minner vel litt om Goran Ivanisevic?

Mange av landets beste juniorspillere er samlet i Stavanger denne uka. En del utenlandske, også. Mandag hadde jeg fri. En flittigere student ville nok brukt dagen til å lese Garman & Worse eller finstudert jamvektsregelen i norske dialekter, men jeg tok i stedet turen til tennishallen for å se på de unge racketsvingerne.

Stavanger tennishall består av åtte baner fordelt på to haller. Man kan si mye pent om hallen, men den er dårlig egnet for tilskuere. Den eneste tribunen som finnes, er 0,5 x 5 meter stor, altså mer som en liten veranda enn en tribune. Jeg ble stående der, med utsikt til bane 1 like nedenfor.

Til venstre for meg satt to damer med LTA på jakkene sine. De noterte flittig, og ved siden av dem satt to fyrer som jeg også tror hadde LTA på jakkene. Jeg grublet: Latvia har vel LAT som bokstaver? Hm, hm. Så begynte de å snakke, og da falt brikkene på plass: LTA er selvsagt Lawn Tennis Association, det britiske tennisforbundet. Det blir ikke mer erkebritisk enn det: Selv om tennis ikke har blitt spilt på lawn siden Churchills ungdomsdager (med Wimbledon som stort unntak), har britene lawn med i forbundsnavnet.

Anyway, på bane 1 rett nedenfor “tribunen” spilte to nordmenn: Frederick Schaefer (12) mot Lars Johan Dahle (13). Jeg kom inn i slutten av første sett. Dahle var den mest umiddelbare av de to; keivhendt, offensiv og med en sterk lyst til å slå forehand fra alle steder på banen. Schaefer var kjempegod på defensiven, og litt mer tålmodig. Det så lenge ut som Dahle skulle dra kampen i land. Etter det første jevne settet, begynte Schaefer å henge med hodet mot slutten av andre. Så, ut av ingenting, kastet Dahle bort en 40-15-ledelse i eget servegame mot slutten av det andre settet, og Schaefer servet det hjem. Tredje sett ble en ren formalitet for Schaefer.

Tennis er en ensom sport. Utpå banen må du selv løfte deg etter skinnet når alt går i dass. Du får ingen hjelp av lagkamerater. Jeg spurte Schaefers trener hva de trener mest på når det gjelder spillere i 12-13-årsalderen. “Teknikk”, var svaret. Det er sikkert fornuftig. Jeg håper de trener på det mentale også. Både Dahle og Schaefer hadde følelsene sine skrevet i store bokstaver i pannen. På sidelinjen fikk både flasker og ballesker gjennomgå i pausene, og baller ble sendt i taket og i bakken i frustrasjon.

Dagens beste sitat kom fra en av de andre banene i samme hall, fra en spiller som hadde truffet litt dårlig: - Tidenes dårligste backhand. Fåkk meg!

Bortsett fra hengehode-tendensene, var det imponerende å se hvor gode de beste i denne årsklassen er. Det mest imponerende er den kontrollen de legger for dagen. Begge spilte med en kontrollert aggressivitet. Ingen vill satsing, og heller ikke defensivt safe-spill. Begge var i stand til å spille lange, velkonstruerte poeng hvor de gradvis fikk motstanderen mer og mer ut av poenget, før de satte bort den siste ballen. Og begge spillerne kunne sette vinnerslag fra hele banen når som helst, akkurat som de beste ATP-spillerne. Spillerne dømmer sine egne linjer på ungdomsnivået, og kampen mellom Schaefer og Dahle var preget av god sportsånd på den fronten.

Med en slik ballkontroll som de viste, er det ikke rart at begge holdt seg langt unna nettet. 12-åringer er ikke store, og det er lett å lobbe over dem etter passere dem ved nettet. Det skal en modig trener og en målbevisst ungdom til for å bestemme seg for å bli serve- og volleyspiller i 2009. Vedkommende ville antakelig fått mange passeringsslag forbi seg opp gjennom tenårene.

Turneringen fortsetter utover uka. Kanskje jeg stikker innom en tur før forelesning en dag.

Frederick Schaefer

Frederick Schaefer

Lars Johan Dahle

Lars Johan Dahle

Frederick Schaefer forbereder en smash

Tennis på bane 2, 3 og 4

Verdasco ble sistemann

Fernando Verdasco tok den siste sluttspillplassen, fordi Nadal slo ut Tsonga i Paris-kvartfinalen, og dermed drepte franskmannens håp om London-billett.

Listen til ATP-sluttspillet ser dermed slik ut:

Federer
Nadal
Djokovic
Murray
Roddick
Del Potro
Davydenko
Verdasco

Samtidig henger Nadal fortsatt med i Paris Masters, selv om han har hatt matchballer mot seg i to kamper. Nadal lurte seg videre fra de kampene, samtidig som Federer tapte allerede i andre runde. Sluttspillet i London kan med andre ord bli meget spennende, med Federer og Nadal i tett kamp om å ende året som verdensener.

Det forteller litt om Federers spill utenfor Grand Slam-turneringene, at han ikke har koblet et fastere grep om førsteplassen. Federer vant to GS-turneringer og spilte finale i de to andre – men har underprestert på resten av touren. Dersom Nadal tar førsteplassen i 2009, etter alle skadeproblemene (han spilte f.eks ikke Wimbledon), er det en stor prestasjon.

Nadal møter Djokovic i semifinalen i Paris. Djokovic er i god form, og jeg tror han slår Nadal. Monfils-Stepanek i den andre er helt åpen, men jeg holder en knapp på Monfils.

Men tilbake til ATP-sluttspillet: En finale mellom Federer og Nadal der, ville vært en perfekt avrunding av sesongen.

En passende avslutning

Så er Marat Safins karriere over. Russeren tapte i tre sett mot Juan Martin Del Potro i Paris Masters´ andre runde i dag, 4-6, 7-5, 4-6.

På mange måter var dette en passende avslutning for Safin. For ni år siden var han spådd å bli tennisens framtid, etter seieren mot Sampras i US Open. I dag blir Del Potro holdt fram som en kommende verdensener, etter seieren over Federer i US Open.

Safin vant enda en Grand Slam-tittel i Australian Open i 2005, men ingen etter det. Nå gir han seg, og ATP-touren er en stor attraksjon fattigere. Hvor mange spillere på touren i dag kan matche Safins CV? Federer, Nadal og Hewitt, uten tvil. Jeg kommer ikke på flere.

Fin gest av ATP å gi russeren en skikkelig avslutningsseremoni:

Maktbalansen i dametennisen

B-sluttspillet i Bali avsluttet WTA-touren 2009 sist helg. Den turneringen ble vunnet av Aravane Rezai, som med det tok sin andre turneringsseier for året.

Her er tall og statistikker fra WTA-touren 2009:

Ingen spillere vant mer enn tre turneringer i 2009. Seks spillere vant så mange:

	S.Williams	USA	Melbourne, Wimbledon, Doha
	S.Kuznetsova	RUS	Stuttgart, Paris, Beijing
	V.Azarenka	BLR	Brisbane, Memphis, Miami
	D.Safina	RUS	Roma, Madrid, Portoroz
	E.Dementieva	RUS	Auckland, Sydney, Toronto
	C.Wozniacki	DEN	Ponte Vedra Beach, Eastbourne, New Haven

Russland er den dominerende nasjonen, med 13 WTA-titler i 2009, fordelt på seks spillere. Serena og Venus Williams holder liv i USA på egen hånd. Ingen andre amerikanske jenter enn disse to vant titler i 2009. Her er landsstatistikken:

Europa ruler noe helt voldsomt. USA er som sagt Serena og Venus, de eneste som bryter opp den europeiske dominansen. Til gjengjeld vant Serena to Grand Slam-turneringer og WTA-sluttspillet. Sør-Amerika har ikke en eneste turneringsvinner i 2009 på damesiden, heller ikke Afrika. Dersom vi grupperer spillerne etter hvilken verdensdel de kommer fra, får vi denne fordelingen av de 55 turneringsvinnerne:

 

Og innen Europa er som sagt Russland den dominerende makten. Siden det er 20 år siden Muren falt i dag, tar vi en retro-vri og deler de 45 europeiske turneringsvinnerne inn etter det gamle Jernteppet. Her snakker vi tilnærmet perfekt terrorbalanse:

Er Danmark verdens beste tennisnasjon for kvinner? Målt ut fra innbyggertallet? Caroline Wozniacki vant tre titler i 2009, i et land med 5 millioner innbyggere. Kanskje overtar Belgia den rollen neste år, når Justine Henin gjør comeback.

Finalespilleren Federer var bedre før

Mange av Roger Federers rekorder kommer til å stå i årevis. Han innehar så mange rekorder at de slår hverandre i hjel. En av de mest oversette er etter min mening at Federer vant 24 strake finaler i perioden 2003-05.

Det betyr ikke at han vant 24 strake turneringer, men at han i denne perioden vant hver gang han nådde en finale. Kommer noen til å matche den? Jeg klarer ikke å se det for meg. (Det må sies at han i denne perioden ikke møtte Nadal i grusfinaler.)

Finalespilleren Federer er ikke like skarp i dag. I 2009 har han spilt disse finalene:

• Australian Open: Tapte i fem sett for Nadal.
• Madrid: Slo Nadal i to sett.
• French Open: Slo Söderling i tre sett.
• Wimbledon: Slo Roddick i fem sett.
• Cincinnati: Slo Djokovic i to sett.
• US Open: Tapte i fem sett mot Del Potro.
• Basel: Tapte i tre sett mot Djokovic.

Oppsummert: 4-3 i finaler for Federer. Etter min mening var det bare i Paris-finalen mot Söderling at Federer spilte i nærheten av sitt beste nivå i de fire Grand Slam-finalene Federer spilte i år. Snart er det ATP-slutspill, hvor Federer skal prøve å utligne Sampras/Lendls rekord med fem sluttspilltitler. Jeg håper Federer klarer å slippe seg løs der.

Men det skal Federer ha: Han taper sjelden uten en fight. Både i Melbourne (Australian Open), US Open og Basel gikk finalene til maks antall sett. Og Federer er fortsatt i stand til å vinne raskt: Tre sett mot Söderling og to mot Nadal i Madrid og Djokovic i Cincinnati.

Agassi-anmeldelsene begynner å komme

For et par dager siden fikk jeg mail fra Amazons britiske avdeling: Mitt eksemplar av Andre Agassis selvbiografi er på vei i posten. Hurra!

I mellomtiden har jeg lest en del av anmeldelsene som kommer. Her er noen lenker:

New York Times – meget kritisk.
Guardian – mer positiv.
Washington Post – ganske kjedelig anmeldelse, for å si det som det er.
Entertainment Weekly – ekstremt positiv (og overfladisk anmeldelse).

Kanskje kommer jeg til å oppdatere denne lenkesamlingen etter hvert.

Snart slutt for Safin (og litt kontrafaktisk tankevirksomhet)

Steve Tignor oppsummerer mannens karriere fint her. Bra sitat:

The Russian was No. 1 for only a brief period. That wasn’t because he didn’t want to be there longer; it was because, at some point, perhaps as soon as Lisbon, he stopped believing he belonged there.

Alle husker Safins monumentale finale mot Sampras i US Open for ni år siden. Det færre husker, er at Safin var et par poeng unna å tape tredje runde mot Sebastien Grosjean. Safin vant til slutt den kampen 7-6 (5) i femte setts tiebreak. Safin ledet den kampen 2-0 i sett, men Grosjean kom tilbake og tok de to neste.

Her er et kontrafaktisk scenario å bryne seg på: Sett at Sampras i finalen klarte å bryte Safins serve i tredje sett, når Safin skal serve for kampen. Det er ikke så usannsynlig, for Sampras hadde to breakballer. La oss si at Sampras tar det tredje settet, og hjemmepublikum begynner å lukte et comeback. Da går kampen over i fjerde sett.Ville Sampras hatt en sjanse?

Grosjean og Safin har begge fått wild card til Masters-turneringen i Paris i neste uke.

Kjempedeal for Murray

Adidas har kastet penger etter Andy Murray. Nærmere bestemt en femårskontrakt verdt 15 millioner pund. Det ser ikke ut som Adidas er spesielt plaget av finanskrisen, med andre ord. Jeg vet hvilke av skottens kvaliteter som fikk dem til å legge seg etter ham. Kan det være hans fullstendige fravær av karisma, både på og utenfor banen? Den velutviklede evnen til å skuffe når det gjelder som mest (se: Grand Slam-turneringene i 2009)?

Jeg vet lite om sponsoravtaler, hva s0m er rimelige summer og hvilke klausuler de inneholder. Men jeg regner med at Adidas ser for seg at Murray kommer til å vinne store titler de neste årene, og at deler av utbetalingene avhenger av skottens prestasjoner. De betaler neppe 141 millioner kroner for å sponse bekledeningen til en middelhavsfarer, for å si det sånn. Og de har vel også kalkulert med at det ville vært enda dyrere å signe Murray etter at han har vunnet sin første Grand Slam-turnering.

Adidas er tysk, Fred Perry (Murrays tidligere klesleverandør) er britisk. Det må vel svi litt for den britiske selvfølelsen at deres bestemann skal spille i tyske klær? Eller betyr det ingenting i dagens gjennomglobaliserte verden?

Murray spiller med Head-racket. Det ville vært et skikkelig løft for Adidas som racketleverandør å få Murray over på Adidas-racketer, men jeg tror ikke det er en del av dealen.

Murray spiller i Valencia denne uka:

Mer om Agassi-saken

Peter Bodo har selvsagt kommentert Andre Agassis dopbruk på 90-tallet. Her er det mye interessant lesning.

To søstre, to bandasjer

Jeg så det siste minuttet av finalen i WTA-sluttspillet mellom Serena og Venus i dag. Hver av dem hadde en bandasje på foten. Da Serena vant matchballen, så hun ut som en polfarer som hadde nådd endestasjonen: Mer lettelse enn synlig glede. Det er godt tennisåret slutter her. For damene, mennene skal spille i enda en måned…

Tre av kampene i sluttspillet ble vunnet fordi en spiller trakk seg med skade. Zvonareva kom inn for Safina, som spilte 10 minutter av turneringen. Så skadet Zvonareva seg, og Radwanska overtok for henne i siste kamp. Slitne, nå.

Men, å ja, det har jeg glemt å skrive om: Semifinalen mellom Venus og Jankovic var storartet! Venus vant 5-7, 6-3, 6-3. Venus var gledelig ofte ved nettet, Jankovic var gledelig offensiv og hadde sine sjanser tidlig i andre og trejde sett. En del feilslag fra begge, men mye vinnervilje og selvsagt en del teater – det var tross alt Jankovic som spilte, så vi fikk himlingen med øynene, de fortvilte øyekastene mot trenerbenken, armer i været i frustrasjon. De vanlige Jankovic-tingene, men det gjorde ingenting.

Her er bandasjesøstrene i aksjon i en doublekamp denne uka:

Parykk!

En fantastisk ingress:

Andre Agassi forteller i sin nye bok at parykken hans forstyrret ham da han tapte French Open-finalen i 1990. (VG Nett)

Before the match he prayed “not for victory, but that my hairpiece would not fall off”, siterer flere nettaviser fra boka.

Først kom avsløringen av at Andre Agassi brukte metamfetamin i karrieren. Fy og fy. Og så denne lekkasjen om…parykken. Selv millioner av dollar på kontoen og en enorm fanskare var altså ikke nok til å mildne smerten forbundet med å miste håret for Agassi. Det er mulig dette gir en dyp psykologisk innsikt i Agassi. Men akkurat nå synes jeg bare det er en utrolig underholdende historie fra livet hans, og han er tøff som tar det med.

Jeg får boka i midten av november. Gleder meg!

En rotete avslutning

Da Venus Williams tapte første kamp i WTA-sluttspillet, og så mot Serena, begynte gravskriftene over karrieren hennes å dukke opp på nettet. Men så slo hun Kuznetsova, som igjen slo Dementieva, og det sendte Venus til semifinalen likevel. Gruppespillet har sine særheter.

Det er tre åpenbare svakheter ved gruppespill:

1) Spillere kommer til kampene med ulike utgangspunkt. Kuznetsova spilte avslappet mot Dementieva, fordi hun ikke hadde annet enn æren å spille for. Dementieva hadde fortsatt en sjanse, og så ut som hun var preget av det.

2) Det er også en svakhet ved formatet at noen kamper kan være helt betydningsløse, for eksempel hvis to spillere med to seire hver møtes i siste gruppekamp. Det eneste som avgjøres da, er hvem de skal møte i semifinalen, og da risikerer man at spillerne “legger seg” for å få den semifinalemotstanderen de ønsker.

3) Og ikke minst: Det blir rotete når spillere må trekke seg. Dessverre er det ganske sannsynlig at det skjer, siden sluttspillet er det siste som skjer i en lang sesong, og spillerne er nærmest sluttkjørt. Safina spilte to game før hun ga seg mot Jankovic, og overlot sin plass i turneringen til Zvonareva. Så spilte Zvonareva en heroisk kamp mot Wozniacki, og etter den kampen måtte Zvonareva også (!) trekke seg pga en skadet ankel. Dermed måtte reserve nummer to, Radwanska, spille mot Azarenka i den siste gruppekampen. Den kampen vant Radwanska, og dermed er Jankovic og Wozniacki i semifinaler.

Semifinalene er Jankovic-Venus og Wozniacki-Serena. Jeg blir overrasket om ikke vi får en Williams-Williams-finale.

Zvonareva måtte som sagt trekke seg etter én kamp. Hun har med andre ord ingen hovedrolle i Doha. Men det er ikke så ofte jeg har bilder av henne her på bloggen, og jeg syntes dette var så bra, så værsågod. Sjekk den tilbakeføringen og blikket.

Utdrag fra Agassi-boka

Les her.

Åpent om semi, men ingen Safina

Kan vi håpe at Serena klarer å vinne WTA-sluttspillet? Jeg skriver håper fordi det allerede er klart at Serena kommer til å slutte året som verdensener. Det ville vært et passende punktum å vinne sluttspillet, og Serena har jo heller ikke vunnet noen andre turneringer i år enn de to Grand Slam-turneringene (Australian+Wimbledon).

Det er åpent hvem som tar den andre semifinaleplassen fra den gruppa. Dementieva har best sjanse – slår hun Kuznetsova, er plassen hennes. Taper hun, er det mer åpent, for da vil både Venus og de to russerne ha en seier og tre tap.

Serenas førsteplass ble avgjort da Safina måtte trekke seg med skade.  Jeg lurer på hvordan 2009-sesongen kommer til å prege Safina til neste år. Hun klatret til førsteplass i år, men uten å vinne en GS-turnering, og fikk mye kritikk fra blant annet Serena. Det siste halvåret har vært en katastrofe for Safina. Hun ble latterliggjort i Wimbledon-semifinalen mot Venus (tok 1 game) og spilte en elendig hardcourt-sesong i USA, med tredjerundetapet i US Open (mot Kvitova) som lavmål.

Safina har visstnok hatt vondt i ryggen i tre måneder. Det spørs om vi får se henne i Australian Open neste år. For å være ærlig, tror jeg ikke hun vil bli sterkt savnet dersom hun uteblir. Med både Clijsters og Henin tilbake, og Serena i revansjehumør etter US Open, kommer Australian Open uansett til å bli en turnering som lever. Uansett om Safina deltar eller ikke.

Bildet: Dementieva server ganske bra for tida.

Et tv-program å få med seg

Du vet at en tennisnyhet er stor når den til og med blir referert på P4-nyhetene. Jeg var innom Europris på Storhaug i går (handleliste: tegneark, limstift og stoppeklokke) da kanalen kringkastet nyhetene om Andre Agassis metamfetamin-bruk på 90-tallet.

Jeg synes det er bra at Agassi forteller om hva narkotikaen gav ham. Det er en grunn til at folk bruker narkotika, selv om de kjenner alle farene:

A tidal wave of euphoria that sweeps away every negative thought in my head. I’ve never felt so alive, so hopeful—and I’ve never felt such energy.

Nyheten har helt satt WTA-sluttspillet i skyggen, men Agassi selv har ikke gitt noen uttalelser ennå. Det skal han gjøre til anerkjente 60 minutes 8.november. TV2 sender 60 minutes i Norge, så intervjuet med Agassi kommer vel uka etter på norske skjermer. Det skal jeg se! I dag bestilte jeg forresten Agassis selvbiografi fra Amazon.

Times Online har samlet en del sitater om Agassi-saken. Jeg likte dette, selv om jeg ikke er helt enig:

This is not courage. If Agassi is so honest and courageous he would have come out then and there, admit to his hard drug use, face the consequences and go on. This is like robbing a bank, then writing about it later from Brazil.

Agassi tok dop

Et raskt steg til siden for WTA-sluttspillet som pågår akkurat nå: Andre Agassis selvbiografi kommer 9.november, og det drypper allerede godbiter derfra. Agassi skriver at han brukte dopet crystal meth i 1997 (noen som har en norsk oversettelse?), og løy ATP rett i trynet da han ble tatt for doping.

Dette skjedde i 1997, Agassis svarteste år rent sportslig. Det var da han falt til 141 i verden. Ville han funnet kreftene til sitt gedigne comeback dersom han hadde blitt suspendert for doping? I think not.

Jeg er forresten overrasket over at dette ikke kom ut i media da det skjedde. Ganske mange i ATP-systemet må ha visst om dette. Det er også overraskende at Agassi hadde en assistent som brukte dopet jevnlig.

En hard gruppe og en Mikke Mus-gruppe

WTA-sluttspillet har komme bardus på meg, selv om det har stått på kalenderen i hele år. Jeg får skylde på…demens (litt tidlig i alder av 33 år, men pytt.)

WTA- og ATP-sluttspillene utmerker seg ved å ha gruppespill før semifinalene. Fire spillere i hver gruppe, hvor alle møter alle og de to beste går til semifinale. Det betyr at spillere kan gå videre selv om de taper en kamp. (Sampras vant for eksempel ATP-sluttspillet fem ganger, og tapte alltid en kamp i innledningen hver gang.)

Sluttspillet går nok en gang i (ironi-advarsel!) tennismetropolen Doha i Qatar, dette landet som har satt så dype spor i tennishistorien med sin lange rekke av storspillere, og en tenniskultur som ligger djupt i folkesjela (ironi slutt). Ut fra tv-bildene å dømme, er intimsonen veldig stor i Doha, for det er ca. 10 meter mellom hver tilskuer. Eller kanskje det ikke finnes flere tennisinteresserte der.

Trekningen har ført til en ekstremt hard gruppe og en lallende enkel gruppe. Den harde: Venus, Serena, Kuznetsova og Dementieva. Den andre: Safina, Wozniacki, Jankovic og Azarenka. Dersom sluttspillvinneren kommer fra den andre gruppen, vil det overraske meg sterkt.

Til nå i kveld har jeg sett alltid like spreke Dementieva slå Venus i tre harde sett. Akkurat nå spiller Kuznetsova mot Serena, og tidligere i kveld vant Azarenka mot Jankovic. Jeg er spent på om Wozniacki har krefter igjen etter en lang sesong.

Her er jentene i festantrekk før alvoret begynte. Hva er egentlig poenget med sånne fotosjuts? Å vise at de ikke går i tennisklær hele døgnet?

Søkeordet: har mats wilander vunnet french open i tennis

Jeg kan som sagt se hvilke søk som sender folk fra Google, Kvasir eller tennisgudene vet hvor til denne bloggen. Og for at folk skal få svar på akkurat det de lurer på, svarer jeg på søkefrasene av og til. I dag: har mats wilander vunnet french open i tennis.

Svaret er JA. Vi kan ta det skjematisk:

År	Finalist	Settsifre	Fun facts
1982	G.Vilas	1-6, 7-6, 6-0, 6-4	Wilander var 17 år og 9 måneder, og på dette tidspunktet den yngste vinner av en Grand Slam-turnering i historien. Slo i sine fire siste kamper i turneringen spillere ranket nummer 3, 9, 6 og 4 i verden.
1985	I.Lendl	3-6, 6-4, 6-2, 6-2	Wilander første turneringsseier dette året. Slo McEnroe i semifinalen. Tapte finalen mot Lendl i samme turnering i 1987.
1988	H.Leconte	7-5, 6-2, 6-1	Leconte servet for det første settet, men ble brutt. Wilander slo 97 prosent førsteserver (!) i kampen. Wilander vant tre av fire GS-turneringer i 1988, noe bare Federer har klart siden.